Jeg liker IKKE stefaren min!

[Gjest -L-]

Dette må være en utrolig vanskelig situasjon og være i. Eg tenker at du burde snakke med faren din å få flyttet ut fordi det er best for deg. Når det kommer til stesøsteren din og stjeling kan du kanskje låse døren til rommet ditt?, og eller skaffe hengelås du kan henge på skapet ditt(Det er ikkje ment humoristisk). Samtidig lurer eg litt på hvordan du føler at broren din takler dette? Du er over 12 og kan flytte om du vil, men han er 9 år og er stuck med fyren. Føler du noe ansvar ovenfor broren din om å ikkje la han være igjen?

[Hapzen]

Hei. Jeg synes du bør gjøre som andre sier her inne: Snakk med din far!

Ellers så hadde besteveninna mi noenlunde samme problem. Det tok desverre 5 år før mora hennes så hvilket svin den nye kjæresten hennes var og da hadde besteveninna mi allerede flyttet ut og brutt kontakten. Nå angrer moren hennes bitter og prøver desperat å fikse forholdet med henne igjen, men det er ikke så lett.

Noen damer virker rett og slett redd for å bli gammel og alene og da tar de det første og beste.... veninnen min fikk ihvertfall ungdomstiden sin ødelagt og det unner jeg ingen.

[Gjest Solo]

Lurer på hvordan datteren til stefaren har det.

Må være tøft å bo annenhver uke i et fremmed hjem under de forholdene som beskrives her.

[Suzy]

Jeg syns Anna hadde et veldig godt innlegg og at du bør ta kontakt med familievernklontoret. Det går helt sikkert an å få hjelp til å rydde opp i denne situasjonen om alle parter er innstilt på det.

Det at stefaren din oppfører seg annerledes mot deg og broren din når moren deres ikke er der, syns jeg er trist. Kanskje skjønner ikke moren din helt at det er slik, så kanskje du skulle forsøke å ta opp at han kjefter/skriker - evt filme det om du kan - så kan du spille det av for moren din i ettertid?

Jeg syns du skal snakke skikkelig med moren din. Forsøk å skrive ned det du vil si og ta opp med henne og beskriv hvordan du har det. Ikke anklag, men beskriv og jeg vil tro moren din tar deg på alvor.

Håper dette løser seg.

I mellomtiden kan du snakke med faren din og høre om det er muligheter for deg å bo der.

[Gjest AnonymBruker]

Lurer på hvordan datteren til stefaren har det.

Må være tøft å bo annenhver uke i et fremmed hjem under de forholdene som beskrives her.

Ja men hun gjør ikke situasjonen noe bedre ved å oppføre seg som en super bitch og respektløst! Er det noen det er synd på her så er det ts. Dette er virkelig stefamilien fra helvete.

[Gjest Solo]

Ja men hun gjør ikke situasjonen noe bedre ved å oppføre seg som en super bitch og respektløst! Er det noen det er synd på her så er det ts. Dette er virkelig stefamilien fra helvete.

Det kan hende du har rett, det kan hende du har feil.

En sak har som regel minst to sider og minst to sett med "sannheter". Vi har hørt den ene siden men det gir ikke nødvendigvis noe riktig bilde. Ingen som har tenåringsdøtre her?

[Suzy]

En sak har som regel minst to sider og minst to sett med "sannheter". Vi har hørt den ene siden men det gir ikke nødvendigvis noe riktig bilde. Ingen som har tenåringsdøtre her?

Jo jeg har og jeg har vært gjennom noe av det samme som skisseres her - ikke alt riktignok - og jeg har gitt mitt råd til TS.

Det spiller forsåvidt ikke noen rolle hvem det er mest synd på eller hva som er mest sant - poenget er å få endret situasjonen så den blir bra for alle.

[Gjest Solo]

Det spiller forsåvidt ikke noen rolle hvem det er mest synd på eller hva som er mest sant - poenget er å få endret situasjonen så den blir bra for alle.

Absolutt!

Alle parter føler nok missnøye med situasjonen og alle parter må antakelig forandre seg på enkelte punkter.

[Suzy]

Absolutt!

Alle parter føler nok missnøye med situasjonen og alle parter må antakelig forandre seg på enkelte punkter.

Jepp!

Derfor blir det litt trist med alle sånne "fy faen for en bitch" og "han høres ikke normal ut"-ytringer som kommer i denne tråden. Det er måter å løse ting på, men uten å selv være i situasjonen er det veldig vanskelig å stille seg til doms over andres reaksjonsmønstre.

[Gjest Solo]

Jepp!

Derfor blir det litt trist med alle sånne "fy faen for en bitch" og "han høres ikke normal ut"-ytringer som kommer i denne tråden. Det er måter å løse ting på, men uten å selv være i situasjonen er det veldig vanskelig å stille seg til doms over andres reaksjonsmønstre.

Helt enig, det eneste man oppnår er å støtte opp under et virkelighetsbilde som ikke nødvendigvis er riktig.

[Gjest hare]

Jeg skal prøve å gjøre dette innlegget ikke alt for langt.

Jeg er en jente på 16år som ikke kommer overrens med min stefar. Jeg liker han ikke og kommer mest sannsynlig ikke til å gjøre det heller. Mamma og pappa skilte seg for 1 år og noen månder siden. Det tok jeg veldig tungt og har lisom ikke kommet helt over det enda. Det tok ikke lang tid før mamma fant seg en ny flamme. Alle i familien min reagerte på hvor kort tid det tok. Er hun kommet seg over han allerde? Å stakkars pappa var helt sønderknust over at mamma hadde funnet seg ny kjæreste. Det tok heller ikke lang tid før denne fremmende mannen flyttet inn med oss. (oss det er da jeg ,mamma, lillebroren min på 9) Jeg synes det var sååå ubehagelig at denne mannen jeg overhode ikke kjente skulle bo sammen med oss. For meg og min bror var han en fremmend person.

Da han først flyttet inn synes jeg han tok seg til rette med en gang og følte seg sikkelig husvarm litt for fort. Han oppførte seg som han eide hele huset og trodde han kunne sjefe oss rundt. Dette er ikke hans hus! Synes det ble for dumt at en fremmend mann skal bosse meg rundt i mitt hjem! Hvem er det han tror han er? Han har også et veldig stort temperamagn (skrev sikkert det ordet feil men men..) hvis f.eks broren min ikke har ryddet ting inn i oppvaskmaskinnen osv blir han drit sur og står å skriker til broren min. Han banner også foran han. Broren min blir redd og tørr ikke å si noe tilbake. Jeg har sagt til han at han skal slutte med det men da sier han bare at han har rett til å gjøre som han vil fordi han er voksen og han vet mye bedre enn meg. Han kan også kjefte på meg hvis jeg tar med kjæresten min hjem uten å si noe til han. En gang da mamma ikke var hjemme kom jeg hjem med han etter skolen (jeg hadde spurt mamma og hun sa jeg fikk lov) så tok han å kastet han ut siden jeg ikke hadde spurt han om lov. Jeg sa jeg hadde fått lov av mamma men det hjalp ikke.

En anna ting er det at jeg føler jeg har mistet mamma på en måte:( Før hun ble sammen med han gikk vi mye sammen ut på kafe og shopping. Vi gikk mye sammen på fritiden. Nå har hun aldri tid til meg. Hun går sammen med han 24/7. Hvis jeg spør om vi kan finne på ting sammen, sier hun alltid at **** MÅ være med for han er familie Han er å ekstremt sjalu av seg og tåler ikke at mamma går ut uten han. Hun får så vidt lov til å gå på butikken uten han.. Det er helt sykt. Han må være med hun overalt

Denne mannen har også en datter på 15år som er sikkelig bitch! unnskyld meg men jeg synes det. Hun er hos oss annenvær uke og behandler meg dårlig. Hun går hele tiden inn på rommet mitt å tar klær,sko,sminke osv av meg. Uten å spørr. Jeg har sagt hun kan låne ting av meg hvis hun bare spørr.- Men hun spørr ikke. Hun bare valser inn på rommet mitt å roter i klesskapet mitt. Hun er også manipulerendes og er så snill og uskyldig foran mamma og han. Han ser på henne som en engel. Perfekt. Han sier alltid hvor bra og flott hun er. Han skryter av hennes gode karakterer på skolen. Og sier hun burde hjelpe meg med skole arbeidet siden jeg ikke får 6 og 5. Han omtaler henne som en perfekt person. Men når de snur ryggen til blir hun slem og motbydelig. Hun driver å sier til broren min at jeg er så dum og teit og at jeg burde slanke meg. Hun kan si ting til han som: Gå å spark søstra eller slå hun med bladet. Hun får han også til å lage stygge tegninger av meg som super feit. Virker som hun prøver å få han imot meg. Jeg har tatt det opp med foreldrene våre men stefaren min tror ikke på et ord jeg sier. Han sier jeg er sjalu på henne. Mamma er forvirret og vet ikke hvem hun skal tror på. "stesøstra" mi er så falsk og klarer å spille så utrolig uskyldig foran di! ÅÅhh blir gal!!!!!

Jeg har veldig lyst til å flytte inn til pappa. Men mamma sier jeg ikke får lov. Jeg kommer verken overrens med stefar og dattra. Dattra hans bare plager vettet ut av meg. Hun har også baksnakket meg til alle vennene sine.

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Bare gleder meg til jeg blir 18 og kan flytte ut. Slipper jeg å se de så ofte. Digg.

(neste månde skal vi 5 til syden i 2 uker,gjett om jeg gleder meg da??)

Fra fortvilet jente på 16år.......

hvis det jeg har understreket i ts sitt innlegg, at han er kontrollerende stemmer, så er dette faktisk en sak for familiekontoret og vel så det.

det hjelper ikke lillebror noe at storesøster flytter ut dersom lillebror må være hjemme med denne mannen alene.

jeg ville først tatt en prat med far alene. be han sette av tid til samtale, og snakk alvorlig med ham.

ikke legg ut om alt på en gang, ta det viktigste først: nemlig at du/dere mistrives stort.

spør far om det er en mulighet for at dere begge kan flytte til ham. forklar at du forstår det er et stort skritt, og at du vet det ikke "bare er å flytte". (omsorgsrett osv.)

dersom far ikke har anledning til å overta hovedomsorg, så må du spørre ham om videre råd - hva synes han du skal gjøre da?

disse rådene gir jeg kun dersom det faktisk stemmer at han har en slik atferd som du forteller - og at det er så ille som du sier mer enn noen veldig få ganger.

du må prøve å skille mellom: hva er sorg over samlivsbruddet til dine foreldre, og hva er det du ikke takler med din mors samboer?

er situasjonen like ille for både deg og din lillebror, eller holder det at du flytter ut alene?

det høres nok ut som din mor underkaster seg denne mannen totalt dersom hun ikke "har tid" til deg lengre, og hun lar seg kontrollere.

stor klem til deg!

kanskje du kan vise innlegget ditt til din far, og din mor - og la dem begge vite at nå kommer du til å forsøke å finne en løsning på dette problemet.

men igjen: ikke sett igang en stor prosess med andre en foreldrene dine dersom du egentlig bare er irritert "akkurat nå". prøv å se nøytralt på sitnuasjonen, og om denne samboeren er såpass ille som du synes når du skrev innlegget.

[Aurora M.]

Hei TS.

Det er mye jeg kunne ha skrevet, men må gjøre det kort nå (dårlig tid).

For det første er det klart for meg at moren din er veldig forelsket i denne mannen. Og når man er det, mister man dessverre lett noe av gangsynet. Det er ingen unnskyldning, slett ikke når man har to barn som burde komme i første rekke, men det er en forklaring..

Det ligger også mye sorg og frustrasjon under hos deg fordi foreldrene dine er skilt, og det er helt normalt! Du skal tillate deg selv å kjenne på de følelsene!

Videre er det ikke noen god situasjon du har havnet i, og det er fullt forståelig at du reagerer som du gjør. MEN, du har en stor styrke du må bruke nå: Du er flink til å ordlegge deg skriftlig. Bruk det! Sett deg ned i ro og mak og skriv et brev til moren din, der du forteller akkurat hvordan du opplever ting. Alt fra hvordan stefaren din snakker til deg og broren din, hva stesøsteren din gjør, og ikke minst hva du føler oppi det hele! Du kan bruke noe av det du har skrevet her.

På den måten får du forklart deg helt uten avbrytelser og at det ender i ordkløveri, og det er større sjanse for at du faktisk når inn til henne. Husk også å legge vekt på det at du sier, at du opplever at du har "mistet henne", og hva det får deg til å føle. Prøv å ikke komme med direkte anklager, men simpelten beskriv det fra DIN side. Så gir du det til henne, og ber henne ta seg god til til å lese det. Gi henne noen dager, ikke forvent et under over natten.

Hvis det likevel ikke skulle nå fram, så ta en kopi, og gi det samme til faren din. Jeg synes også du skal vektlegge hvordan broren din har det. Jeg tror du er sterk og har bein i nesa, så du vil nok klare deg bra, men jeg er nok mer bekymret for en 9-åring oppi dette. Det er forvirrende nok at foreldrene skilles og en skal forholde seg til helt ny familie, om han ikke i tillegg skal oppleve at stesøster setter han opp mot deg og rakker ned på deg (som han nok er veldig glad i!). Så selv om broren din ikke i bunn og grunn er ditt ansvar, så ville jeg nok holdt litt øye med han i tiden framover.

Jeg tror egentlig at både du, broren din og stesøster sliter på hvert deres vis, men at det gir seg forskjellige uttrykk. Kanskje du kunne prøve å nærme deg henne litt med å spørre hvordan HUN opplever situasjonen? Min tanke er at hun er sjalu på deg og broren din fordi dere er to mens hun er alene, og at hun derfor prøver å komme mellom dere på den måten hun gjør.

Prøv å skriv et brev til moren din, ta event. kopi og gi det til faren din. Kommer du ingen vei med det, så ring familievernkontoret og be om å få komme å snakke med dem. Lykke til! Dette fikser du!

[Gjest Anonym]

Jeg har ikke lest hva alle andre har svart, men jeg vil alikevl si noe

Jeg synes innlegget ditt er veldig flott skrevet.

Det virker som du greier å se ting litt utenifra uten å gå helt fra vettet

eller anklage folk for å være slemme, dumme osv.

Jeg synes du kan si eller skrive det du har sagt her til din mor.

Jeg veit ikke om du har overdrevet i innlegget ditt, men det høres ut som

du blir utsatt for mobbing fra stesøster, maktmisbruk fra din stefar og

som at du mister moren din. Dette er veldig trist! Dette er noe du burde fortelle noen.

Du har ikke ansvar for noe av dette selv. Du er et barn som behøver å bli passet på.

Og så vil jeg si at etter du har fylt 12 år har du rett til å ha innvirkning på hvor du kan bo.

Men det er lurt å ta det opp en gang det ikke er amper tone eller krangling.

Prøv å ta det opp en gang det er rolig.

Hvis du bare snakker om hvor vondt du har det når du eller moren din er opprørt

kan det fort virke som du bare krangler.

Lykke til!

[Gjest AnonymBruker]

TS her: jeg og broren min satte oss ned med mamma igår( passa på at stefar ikke var hjemme, ville ikke ha han med i samtalen der og da) Vi fortalte henne åssen han hadde oppført seg mot oss (igjen) mens hun ikke var til stedet. Først bare lo hun og sa at han aldri kunne ha gjort noe sånt og at hun var lei at disse anklagelsene. Men etter å ha vært dønn seriøs med henne om det, begynte hun å tvile litt på han og ble veldig usikker. Hun viste ikke hva hun skulle tro. For foran henne er han såå snill og god mot oss. Sikkelig falsk. Men så fort hun er vekke blir han sikkelig ond. Så jeg kan på en måte skjønne at hun ikke vil tro han har behandlet oss på den måten. Å det er ikke det at jeg prøver desperat på å få mamma til å dumpe han men jeg synes hun må få vite åssen han har vært mot oss. Han er ikke så perfekt som hun tror.

Da han kom hjem tok mamma å konfontrerte han med det. Dessverre å sa han at aldri hadde gjort sånt?? Han sa at han hadde blitt litt små irritert når vi ikke hadde ryddet opp etter oss å sånn men han hadde aldri ropt eller bannet til oss. Midt under samtalen kom min onde stesøster hjem og forsvarte faren med å si at vi bare kom på løgner sånn at mamma skulle slå opp med han. Så nå er det liksom jeg og min bror sin versjon mot han og stesøstra mi sin versjon. Jeg syns det er så teit at mamma ikke tror oss. At hun heller vil tro på denne mannen som er helt gal Han har jo hypnotisert mamma helt. Akkurat nå vil jeg bare pakke alle tinga mine å dra til pappa. Å ta med lillebroen min selvfølgelig. Så kan mamma være sammen med den personen hun bryr seg mest om.

[Gjest Solo]

Jeg er stefar selv og vet at jeg forandrer meg avhengig av om mor er tilstede eller ikke.

Er mor tilstede er det som regel hun som "passer på barna" Med det mener jeg at det som oftest er hun som maser om de ikke rydder av bordet, slenger jakka på gulvet i gangen osv.

Da oppfattes jeg kanskje som snill og grei...

Når mor ikke er tilstede tar jeg over rollen med å "passe på". Barn (og ungdom) er som regel vant til morens måte å mase på og de legger ikke så mye vekt på masinga, men gjør som de de får beskjed om.

Når jeg derimot (med mørk mer ukjent og strengere stemme) gir beskjed om at ikke jakka skal ligge i gangen eller at de ikke er ferdig med å rydde av bordet selv om tallerknene er på kjøkkenet reagerer barna.

Så ja jeg oppfører meg annerledes når mor ikke er tilstede og barna reagerer på det. De reagerer mindre nå enn før.

Før gjorde barna en del sammen med mor. Nå er jeg stort sett med og barna reagerte på det i begynnelsen, men egentlig er det ingen endring. Det er FAMILIEN som gjør ting sammen, akurat som tidligere men nå er FAMILIEN litt større.

Men mor har også litt tid sammen med døtrene, jeg tid sammen med barna og jeg har også tid sammen med mor alene. Det siste tok det litt tid før hun eldste aksepterte.

[Gjest AnonymBruker]

Han stefaren din høres ut som en dritsekk. Feigt gjort av han å lyve til moren deres om at han ikke kjefter og skriker til dere:S

Vil du flytte inn til din far så gjør det! Du får det nok bedre der

[Gunner]

Vet du hva, jeg synes du bør vise det du har skrevet her til moren din. Det virker som om dere konkurerer om din mors oppmerksomhet. Jeg synes virkelig ikke at stefaren din har rett til å kjefte slik du forklarer, det er bare skadelig for barn og unge og lite lærenyttig. Forelskelse gjør også voksne blind, men for at en familie skal ha det bra så må alle har det bra og det tror jeg din mor innser om du lar henne lese dette innlegget ditt. Har du mobil kan du jo (irritere stefar litt slik at du får frem noe av hans urimelige reaksjonsmåte) eller vente til neste gang og ta opp all den kjeften du får på mobilen for deretter å spille det av for din mor. Da håper jeg stefaren din kommer til å bli satt på plass og få en annen tone etterhvert.

[Gjest luzylue]

Høres ut som en utrolig vanskelig situasjon du er i og det er trist å høre om.

Jeg forstår veldig godt at du reagerer på at han skriker og banner til dere. Det er mulig han bare prøver å ta over den rollen som moren deres vanligvis har, fordi hun er borte.

Men samtidig så kan det lett misforstås, spesielt når dere ikke kjenner hverandre så godt ennå.

Dere burde fått sjansen til å bli kjent med hverandre og tid til å venne dere til så mye forandringer på kort tid.

[Gjest Anonym]

Herregud. Jeg skjønner deg helt klart og tydelig men tro meg jeg vet ossen du har det. Jeg fyller 11 12 desember og stefaren min har gjort livet mitt helt annerledes han drikker har sex med mamma hele tida og røyker minst 20 røyker om dagen. Han banner hvert femte sekund og kjefter på meg og lillebroren min (5år) fordi vi har det gøy tror han vet alt og er så rar bare fordi beste vennen min (11) forklarte om en film han hadde sett den var litt blodig og litt sånn skrekkfilm på en måte stefaren min sier: UFF AV MEG ???!! Han ser på filmer som motorsag masakeren fritt vilt og sånt jeg er lei av at han skal være så idiot!!! Samme med den lille gnomen (stebroren min) som også går og tar ting fra meg som telefonen og sånt en gang også prøvde han og liksom suge/ronke meg jeg vil også veldig gjerne flytte til pappa men har sett man må være 12 så jeg må gjennom et år til

[I Grosny]

slettet

Endret 5. november 2011 av I Grosny