Jeg liker IKKE stefaren min!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg skal prøve å gjøre dette innlegget ikke alt for langt.

Jeg er en jente på 16år som ikke kommer overrens med min stefar. Jeg liker han ikke og kommer mest sannsynlig ikke til å gjøre det heller. Mamma og pappa skilte seg for 1 år og noen månder siden. Det tok jeg veldig tungt og har lisom ikke kommet helt over det enda. Det tok ikke lang tid før mamma fant seg en ny flamme. Alle i familien min reagerte på hvor kort tid det tok. Er hun kommet seg over han allerde? Å stakkars pappa var helt sønderknust over at mamma hadde funnet seg ny kjæreste. Det tok heller ikke lang tid før denne fremmende mannen flyttet inn med oss. (oss det er da jeg ,mamma, lillebroren min på 9) Jeg synes det var sååå ubehagelig at denne mannen jeg overhode ikke kjente skulle bo sammen med oss. For meg og min bror var han en fremmend person.

Da han først flyttet inn synes jeg han tok seg til rette med en gang og følte seg sikkelig husvarm litt for fort. Han oppførte seg som han eide hele huset og trodde han kunne sjefe oss rundt. Dette er ikke hans hus! Synes det ble for dumt at en fremmend mann skal bosse meg rundt i mitt hjem! Hvem er det han tror han er? Han har også et veldig stort temperamagn (skrev sikkert det ordet feil men men..) hvis f.eks broren min ikke har ryddet ting inn i oppvaskmaskinnen osv blir han drit sur og står å skriker til broren min. Han banner også foran han. Broren min blir redd og tørr ikke å si noe tilbake. Jeg har sagt til han at han skal slutte med det men da sier han bare at han har rett til å gjøre som han vil fordi han er voksen og han vet mye bedre enn meg. Han kan også kjefte på meg hvis jeg tar med kjæresten min hjem uten å si noe til han. En gang da mamma ikke var hjemme kom jeg hjem med han etter skolen (jeg hadde spurt mamma og hun sa jeg fikk lov) så tok han å kastet han ut siden jeg ikke hadde spurt han om lov. Jeg sa jeg hadde fått lov av mamma men det hjalp ikke.

En anna ting er det at jeg føler jeg har mistet mamma på en måte:( Før hun ble sammen med han gikk vi mye sammen ut på kafe og shopping. Vi gikk mye sammen på fritiden. Nå har hun aldri tid til meg. Hun går sammen med han 24/7. Hvis jeg spør om vi kan finne på ting sammen, sier hun alltid at **** MÅ være med for han er familie Han er å ekstremt sjalu av seg og tåler ikke at mamma går ut uten han. Hun får så vidt lov til å gå på butikken uten han.. Det er helt sykt. Han må være med hun overalt

Denne mannen har også en datter på 15år som er sikkelig bitch! unnskyld meg men jeg synes det. Hun er hos oss annenvær uke og behandler meg dårlig. Hun går hele tiden inn på rommet mitt å tar klær,sko,sminke osv av meg. Uten å spørr. Jeg har sagt hun kan låne ting av meg hvis hun bare spørr.- Men hun spørr ikke. Hun bare valser inn på rommet mitt å roter i klesskapet mitt. Hun er også manipulerendes og er så snill og uskyldig foran mamma og han. Han ser på henne som en engel. Perfekt. Han sier alltid hvor bra og flott hun er. Han skryter av hennes gode karakterer på skolen. Og sier hun burde hjelpe meg med skole arbeidet siden jeg ikke får 6 og 5. Han omtaler henne som en perfekt person. Men når de snur ryggen til blir hun slem og motbydelig. Hun driver å sier til broren min at jeg er så dum og teit og at jeg burde slanke meg. Hun kan si ting til han som: Gå å spark søstra eller slå hun med bladet. Hun får han også til å lage stygge tegninger av meg som super feit. Virker som hun prøver å få han imot meg. Jeg har tatt det opp med foreldrene våre men stefaren min tror ikke på et ord jeg sier. Han sier jeg er sjalu på henne. Mamma er forvirret og vet ikke hvem hun skal tror på. "stesøstra" mi er så falsk og klarer å spille så utrolig uskyldig foran di! ÅÅhh blir gal!!!!!

Jeg har veldig lyst til å flytte inn til pappa. Men mamma sier jeg ikke får lov. Jeg kommer verken overrens med stefar og dattra. Dattra hans bare plager vettet ut av meg. Hun har også baksnakket meg til alle vennene sine.

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Bare gleder meg til jeg blir 18 og kan flytte ut. Slipper jeg å se de så ofte. Digg.

(neste månde skal vi 5 til syden i 2 uker,gjett om jeg gleder meg da??)

Fra fortvilet jente på 16år.......

[Gjest Gjest]

Din mor har ikke rett til å forby deg å flytte til din far. Du bør snakke med faren din om dette og få ham til å ta det opp med din mor. De kan gå via familiekontoret, eller han kan skaffe seg en advokat og ta en fordelingssak direkte. Det blir neppe noe større problem ettersom du er mer enn gammel nok til å bli hørt i en slik sak.

[Gjest Bianca26]

Jeg skal prøve å gjøre dette innlegget ikke alt for langt.

Jeg er en jente på 16år som ikke kommer overrens med min stefar. Jeg liker han ikke og kommer mest sannsynlig ikke til å gjøre det heller. Mamma og pappa skilte seg for 1 år og noen månder siden. Det tok jeg veldig tungt og har lisom ikke kommet helt over det enda. Det tok ikke lang tid før mamma fant seg en ny flamme. Alle i familien min reagerte på hvor kort tid det tok. Er hun kommet seg over han allerde? Å stakkars pappa var helt sønderknust over at mamma hadde funnet seg ny kjæreste. Det tok heller ikke lang tid før denne fremmende mannen flyttet inn med oss. (oss det er da jeg ,mamma, lillebroren min på 9) Jeg synes det var sååå ubehagelig at denne mannen jeg overhode ikke kjente skulle bo sammen med oss. For meg og min bror var han en fremmend person.

Da han først flyttet inn synes jeg han tok seg til rette med en gang og følte seg sikkelig husvarm litt for fort. Han oppførte seg som han eide hele huset og trodde han kunne sjefe oss rundt. Dette er ikke hans hus! Synes det ble for dumt at en fremmend mann skal bosse meg rundt i mitt hjem! Hvem er det han tror han er? Han har også et veldig stort temperamagn (skrev sikkert det ordet feil men men..) hvis f.eks broren min ikke har ryddet ting inn i oppvaskmaskinnen osv blir han drit sur og står å skriker til broren min. Han banner også foran han. Broren min blir redd og tørr ikke å si noe tilbake. Jeg har sagt til han at han skal slutte med det men da sier han bare at han har rett til å gjøre som han vil fordi han er voksen og han vet mye bedre enn meg. Han kan også kjefte på meg hvis jeg tar med kjæresten min hjem uten å si noe til han. En gang da mamma ikke var hjemme kom jeg hjem med han etter skolen (jeg hadde spurt mamma og hun sa jeg fikk lov) så tok han å kastet han ut siden jeg ikke hadde spurt han om lov. Jeg sa jeg hadde fått lov av mamma men det hjalp ikke.

En anna ting er det at jeg føler jeg har mistet mamma på en måte:( Før hun ble sammen med han gikk vi mye sammen ut på kafe og shopping. Vi gikk mye sammen på fritiden. Nå har hun aldri tid til meg. Hun går sammen med han 24/7. Hvis jeg spør om vi kan finne på ting sammen, sier hun alltid at **** MÅ være med for han er familie Han er å ekstremt sjalu av seg og tåler ikke at mamma går ut uten han. Hun får så vidt lov til å gå på butikken uten han.. Det er helt sykt. Han må være med hun overalt

Denne mannen har også en datter på 15år som er sikkelig bitch! unnskyld meg men jeg synes det. Hun er hos oss annenvær uke og behandler meg dårlig. Hun går hele tiden inn på rommet mitt å tar klær,sko,sminke osv av meg. Uten å spørr. Jeg har sagt hun kan låne ting av meg hvis hun bare spørr.- Men hun spørr ikke. Hun bare valser inn på rommet mitt å roter i klesskapet mitt. Hun er også manipulerendes og er så snill og uskyldig foran mamma og han. Han ser på henne som en engel. Perfekt. Han sier alltid hvor bra og flott hun er. Han skryter av hennes gode karakterer på skolen. Og sier hun burde hjelpe meg med skole arbeidet siden jeg ikke får 6 og 5. Han omtaler henne som en perfekt person. Men når de snur ryggen til blir hun slem og motbydelig. Hun driver å sier til broren min at jeg er så dum og teit og at jeg burde slanke meg. Hun kan si ting til han som: Gå å spark søstra eller slå hun med bladet. Hun får han også til å lage stygge tegninger av meg som super feit. Virker som hun prøver å få han imot meg. Jeg har tatt det opp med foreldrene våre men stefaren min tror ikke på et ord jeg sier. Han sier jeg er sjalu på henne. Mamma er forvirret og vet ikke hvem hun skal tror på. "stesøstra" mi er så falsk og klarer å spille så utrolig uskyldig foran di! ÅÅhh blir gal!!!!!

Jeg har veldig lyst til å flytte inn til pappa. Men mamma sier jeg ikke får lov. Jeg kommer verken overrens med stefar og dattra. Dattra hans bare plager vettet ut av meg. Hun har også baksnakket meg til alle vennene sine.

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Bare gleder meg til jeg blir 18 og kan flytte ut. Slipper jeg å se de så ofte. Digg.

(neste månde skal vi 5 til syden i 2 uker,gjett om jeg gleder meg da??)

Fra fortvilet jente på 16år.......

Huff du høres nesten ut som virkelighetens askepott, med en ond stefar og en ond stesøster. Begge høres sjuke ut i hodet

Men du har din fulle rett til å flytte til faren din om du vil. Du er 16 år. Jeg tror 12 år er grensa for at man kan bestemme hvem av foreldrene du vil bo hos..

Iallefall. Snakk med faren din om dette. Du kan ikke ha det sånn.

[Gjest Lena 20]

Siden du er såpass gammel kan ikke mora di nekte deg i å flytte. Jeg skjønner godt at du vil flytte inn til din far. Kan ikke være noe gøy å bo med slike folk:s

Da jeg var mindre bodde jeg med en stebror som var litt sånn som din stesøster. Veldig god skuespiller ovenfor våre foreldre men da de snudde ryggen til ble han sikkelig dritsekk mot meg. Mora hans trodde alltid det beste om han. At han aldri gjorde noe galt. At han var så søt og snill.

Jeg foreslår du tar en prat med din far,så ordner det seg sikkert

[Havbris]

Moren din kan ikke nekte deg å flytte til faren din, hvis det er det du ønsker. Du er gammel nok til å "ha krav på" å bli hørt i en såpass alvorlig sak som dette. Du må snakke med faren din, være dønn ærlig på hvordan du opplever denne situasjonen, og be han hjelpe deg. Så får han ta dette videre med moren din.

Lykke til, håper det ordner seg til det bedre for deg!

[Frøken Smilla]

Etter fylte 16 har du lov til å bestemme selv hvem du vil bo hos, og også til en viss grad bestemme samvær med den forelderen du ikke bor "full tid" hos. Snakk med faren din, så hjelper han deg helt sikkert!

For øvrig minner den første delen av beskrivelsen din av stefaren din skremmende mye om min stefar. Nå er jeg godt voksen og har et godt forhold til ham i dag, men da jeg var på din alder gikk det "noen kuler varmt". Han hadde et temperament ut av en annen verden, og det var rett og slett et helvete å bo under samme tak som ham. For min del "løsnet" det ikke før jeg var 21 og min mor kom til å overhøre hvordan han snakket til meg når han var uenig i noe jeg hadde gjort. Det endte blant annet med at han fikk beskjed om at han hadde to valg: enten flytte, eller slutte å behandle meg som dritt. Han tok seg kraftig sammen, fikk hjelp til å kontrollere temperamentet sitt, og i dag har vi som sagt et godt forhold.

Ønsker deg lykke til! Håper det ordner seg for både deg og broren din

[Ananasen]

Hvis du er 16 kan du selv velge hvor du skal bo. Grensa er, som flere har sagt her, 12 år.

[Gjest kriwin]

Hvis du er 16 år skal det ifølge loven legges STOR vekt på hvor du vil bo. Hvis far ønsker at du skal bo hos han må mor ha svært gode kort på hånden for at ditt ønske ikke skal tas hensyn til.

" § 31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd

Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner. "

[Gjest AnonymBruker]

TS her. takk for mange gode råd:)

Jeg har snakket mamma om dette men hun sier jeg overreagerer og at jeg må gi han sjanse. Bli bedre kjent med han. Vel jeg vil ikke bli kjent med han! Nå har ikke mamma vært tilstede da han har kjeftet på jeg og broren min for at vi ikke har ryddet opp etter oss osv (dattra hans for ALDRI kjeft) så jeg tror ikke hun helt er klar over hvordan han behandler oss når hun er borte pga jobben. Tror han får henne til å tro at vi bare lyver. Jeg har gråt flere kvelder og bedt om at mamma og pappa skal bli sammen igjen, men det skjer nok ikke

For å si det sånn jeg er mer hos pappa enn det jeg er hjemme. Pga stefaren og stesøstra mi. Noen ganger bare orker jeg ikke å være her. Jeg har ikke snakket med pappa om å flytte inn til han. Har bare hatt tanken lisom. Problemet med å bo hos pappa er jo skoleveien. Det blir for langt å gå og går få busser. Jeg pleier nå å sitte på med pappa når han skal på jobb men han har fått ny jobb tid sånn at han begynner 7 istedenfor 8. Men dette er nok et problem vi kanskje kan få løst på en eller anna måte.

[Gjest Bianca26]

TS her. takk for mange gode råd:)

Jeg har snakket mamma om dette men hun sier jeg overreagerer og at jeg må gi han sjanse. Bli bedre kjent med han. Vel jeg vil ikke bli kjent med han! Nå har ikke mamma vært tilstede da han har kjeftet på jeg og broren min for at vi ikke har ryddet opp etter oss osv (dattra hans for ALDRI kjeft) så jeg tror ikke hun helt er klar over hvordan han behandler oss når hun er borte pga jobben. Tror han får henne til å tro at vi bare lyver. Jeg har gråt flere kvelder og bedt om at mamma og pappa skal bli sammen igjen, men det skjer nok ikke

For å si det sånn jeg er mer hos pappa enn det jeg er hjemme. Pga stefaren og stesøstra mi. Noen ganger bare orker jeg ikke å være her. Jeg har ikke snakket med pappa om å flytte inn til han. Har bare hatt tanken lisom. Problemet med å bo hos pappa er jo skoleveien. Det blir for langt å gå og går få busser. Jeg pleier nå å sitte på med pappa når han skal på jobb men han har fått ny jobb tid sånn at han begynner 7 istedenfor 8. Men dette er nok et problem vi kanskje kan få løst på en eller anna måte.

Det skal sikkert løse seg.

[Gjest Linda sofie]

Herregud hun stesøstra de virker utrolig frekk! Bare går inn på rommet ditt å tar ting uten å spørr?? Virker ikke som hun eier no folkesikk nei. Jeg hadde ikke funnet meg i at min stesøster skulle holde på sånn. Verste er foreldre som tror barna sine aldri gjør noe galt og er engler. Som andre sier så må du snakke med faren din. Tror du vil få det mye bedre å bo sammen med han.

[Gjest AnonymBruker]

Dette høres fryktelig vanskelig ut. Jeg synes du skal prøve å snakke med faren din. Og når det gjelder datteren til stefaren din: tenk på at dette sikkert er vanskelig for henne også. Hun har også blitt dratt inn i dette forholdet og inn i et fremmed hjem. Det er ingen unnskyldning til å oppføre seg som en "bitch" som du sier, men hun er bare 15 år, hun også.

Kanskje du kunne skrevet et brev til moren din og forklart hvordan du føler det?

[Gjest <3]

Hvis du er 16 år skal det ifølge loven legges STOR vekt på hvor du vil bo. Hvis far ønsker at du skal bo hos han må mor ha svært gode kort på hånden for at ditt ønske ikke skal tas hensyn til.

" § 31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd

Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner. "

Når barnet er 15 år kan det bestemme helt og holdent hvor det vil bo! Mor har ingen ting hun skulle ha sagt.

Men for øvrig, stemmer resterende angående grenser.

[felgen]

Her er noen forslag:

1. Begynn å låse døren til rommet ditt. Hvis du ikke har nøkkel, så er det som regel standarder på innedør-låser, så serienummeret går det an å finne.

2. Fortell faren din hvordan ting er, og si til han at du kunne tenke deg å bo sammen med han. Skolevei osv løser seg, det syns jeg ikke du skal tenke på i første omgang.

3. Fortell stefaren din at du som nesten voksen nekter å forholde deg til en annen voksen som skriker til deg. Han har ingen omsorgsplikt el. overfor deg. Jeg reagerer litt på at han nekter deg å ha med kjæresten hjem, det er jo definitivt ikke hans bord. Det syns jeg du skal la han få høre neste gang. Det er også uansvarlig av han å skrike til en liten gutt på ni år, noe som både din mor og biologiske far burde få greie på.

4. Fortell din mor at du syns du mister henne, og at den gamle moren din er borte. Det kommer ikke til å være noe hyggelig for henne å høre, men hun kan ikke bare forsvare stefaren din til enhver tid.

5. Krev forandring. Hvis ikke stikker du til far. Det kan ikke fortsette på denne måten.

[Gjest AnonymBruker]

Dere burde sette dere ned alle samme nå snakke. Fortell til din stefar og dattra hans at du ikke liker åssen de behandler deg på. Og at hun må respektere at du ikke liker at hun roter i tinga dine. (noe som er forstårlig) Du må også snakke med pappan din om situasjonen. Vet han åssen du har det hjemme vil han nok at du skal flytte inn hos han. Man skal jo trives i sitt eget hjem. Å nå trives ikke du i det hele tatt. Det er ikke okey at en voksen mann skriker og banner til en liten gutt på bare 9 år! Tror ikke pappan din vil like at en fremmend mann behandler sønnen sin på den måten. Jeg hadde ikke likt det i hvert fall. Mora di må få opp øynene og se hvordan han behandler deg og broren din på. Prøv å snakk med mora di igjen. Få henne til å forstå eller la pappan din snakke med henne....

[Chiyo]

Personlig ville jeg flytta til pappa, men om det ikke går må du gå virkelig inn for å forbedre din egen situasjon.

Lås døren til rommet ditt og få gjerne en ekstra lås som du kan montere selv. For å være helt bombe sikker på at ste-bitchen ikke kommer seg inn på rommet ditt.

Finn noe drit på ste-søster. Bruk det. Hvis ting er som det sier hjelper ikke det å være den bedre personen. Dette er krig. Men vær diskret.. du vil ikke at de skal alle tro at du er den slemme.

Stakkars jente jeg blir trist på dine vegne. Tror det fins mange familie-filmer om temaet. Kanskje du kan se på dem og finne tips om hvordan du skal jage ste-monster ut av familien. Om han er så slem som du sier ville ikke jeg gitt han en sjanse heller.

[Gjest AnonymBruker]

Finn noe drit på ste-søster. Bruk det. Hvis ting er som det sier hjelper ikke det å være den bedre personen. Dette er krig. Men vær diskret.. du vil ikke at de skal alle tro at du er den slemme.

Stakkars jente jeg blir trist på dine vegne. Tror det fins mange familie-filmer om temaet. Kanskje du kan se på dem og finne tips om hvordan du skal jage ste-monster ut av familien. Om han er så slem som du sier ville ikke jeg gitt han en sjanse heller.

Ærlig talt, hva er dette for slags råd? Mener du alvor? Livet er ikke som på film. Det nytter ikke med utpressing. Stesøsteren er faktisk bare 15 år og har det sikkert heller ikke så greit. Her er det kun kommunikasjon som kan hjelpe. Tviler på at TS skrev inn her for å underholde oss slik at vi kan dra frem popcorn-smilyen.

[Gjest AnonymBruker]

Yntes innlegget til TS viser en jente i en sårbar alder sim er bitter og lei seg for at foreldrene er skilt, og i alle fall at moren har funnet en ny mann. Sikker på at hun ikke har gitt verken mannen elelr datteren hans en sjangs i havet til å like de, men bestemt seg på forhånd at dette skal jeg ikke godta. Sikkert forståelig i den alderen og samtitidig syntes jeg at det er for tidlig å la en annen mann flytte inn, men det er ikke opp til andre enn moren å bestemme. Og at faren skulle bli "sønderknust" over at moren finner seg en ny mann. De er da vitterlig skilt, og det er noe han absolutt ikke har noe med...Vi hører en bitter jente sitt syn på saken, som jeg vil tro innlegget hennes vil være farget av..Sorry du er 16 år, oppfør deg litt voksent og prøv å godta at foreldrene dine er skilt, og at de kommer til å fortsette med det. Det hadde vært mye bedre for deg (og broren din) om du prøver å komme overens med mannen og datteren hans.

[Chiyo]

Ærlig talt, hva er dette for slags råd? Mener du alvor? Livet er ikke som på film. Det nytter ikke med utpressing. Stesøsteren er faktisk bare 15 år og har det sikkert heller ikke så greit. Her er det kun kommunikasjon som kan hjelpe. Tviler på at TS skrev inn her for å underholde oss slik at vi kan dra frem popcorn-smilyen.

Halo våkn opp og lukt på blomstene. Stefar tar seg alt for tilrette. Han skulle tatt det litt mer med ro. Selv om han bor hos dem betyr ikke at han skal bare få lov til å sjefe og kjefte på barna til samboer. Jeg skjønner at TS er fortvilet. Stefar hun ikke kjenner som kjefter på henne for små ting og monster stesøster som tar ting.

Okay kanskje litt dårlig råd jeg var trøtt og irritabel da jeg skrev det, men jeg tror ikke vanlig kommunikasjon hjelper i dette tilfellet. Seriously. Jeg tror ikke mamman til TS har tenkt nøye igjennom dette. Jeg sier ikke at dama ikke skal få være lykkelig, men hun gikk ganske for fra en mann til en annen. Det virker som om hun er en person som ikke kan være alene og at hun derfor ikke bryr seg om at barna ikke liker hennes nye kjære.

Hvis jeg var TS ville jeg flyttet til far selv om det gjør det litt mer komplisert med å komme seg til skolen. Hun er 16 kanskje en moped ville gjort susen. Det brukte jeg til skolen da jeg var 16.

TS: Om du ikke vil bo hos mamma kan ikke hun tvinge deg til det. I Norge kan du fra du er 12 år gammel bestemme selv om du vil bo hos mor eller far. Hun kan ikke si: DU FÅR IKKE LOV! Du bestemmer og ikke få dårlig samvittighet. Det er deg som er det viktigste. Du skal ikke måtte bo hos henne hvis det gjør henne ulykkelig.

[Gjest AnonymBruker]

Yntes innlegget til TS viser en jente i en sårbar alder sim er bitter og lei seg for at foreldrene er skilt, og i alle fall at moren har funnet en ny mann. Sikker på at hun ikke har gitt verken mannen elelr datteren hans en sjangs i havet til å like de, men bestemt seg på forhånd at dette skal jeg ikke godta. Sikkert forståelig i den alderen og samtitidig syntes jeg at det er for tidlig å la en annen mann flytte inn, men det er ikke opp til andre enn moren å bestemme. Og at faren skulle bli "sønderknust" over at moren finner seg en ny mann. De er da vitterlig skilt, og det er noe han absolutt ikke har noe med...Vi hører en bitter jente sitt syn på saken, som jeg vil tro innlegget hennes vil være farget av..Sorry du er 16 år, oppfør deg litt voksent og prøv å godta at foreldrene dine er skilt, og at de kommer til å fortsette med det. Det hadde vært mye bedre for deg (og broren din) om du prøver å komme overens med mannen og datteren hans.

TS her: jeg må le litt av innlegget ditt

For det første så er ikke hovedproblemt at mamma har funnet seg en ny mann. Det er måten han og dattra hans behandler meg på! Ja jeg likte ikke at hun fant seg en ny mann så fort. Men hadde han vært snill og okey kunne jeg ha gitt han en sjanse. Og dattra hans. hadde du likt hvis din nye stesøster bare gikk inn på rommet ditt uten lov og bare tok det hun ville ha? At hun snakker drit om deg til din egen bror? Hadde du likt å bli kontrollert av en mann som tror han eier huset og tror han har rett til å kjefte på meg og min bror helt uten grunn? Kall meg gjerne lite voksen og be meg om å vokse op MEN jeg takler ikke å bli behandla så respektløst av både han og dattra hans. Pappa har all grunn til å bli sønderknust når mamma(som han har elsket siden de gikk på videregående) finner seg en ny kjæreste så fort og lar han flytte inn i huset pappa har bodd i over 15 år.