Til dere med depresjon

[Gjest Gre]

Hvordan mestrer dere depresjonen og angsten alene.jeg har slitt med dette i litt over ti år,og etter å ha prøvd flere behandlingsformer uten å bli bedre begynner jeg å miste motet.forstår at jeg må gjøre jobben selv,men er litt rådvill i forhold til å finne noe som fungerer.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg gikk på Zoloft i noen år, men etterhvert følte jeg at det ble helt feil, siden jeg ble så likegyldig til alt. Det som virker for meg er å akseptere at jeg er deprimert. Før prøvde jeg å skyve det unna. Alt inni meg skrek "Dette klarer jeg ikke. Jeg vil ikke være deprimert nå. Jeg må stoppe dette!"... Nå er det mer slik at jeg sier til meg selv "Ok, jeg kjenner at depresjonen er på vei, men det er greit. Det kommer til å være jævlig, men jeg skal takle det, og det blir bedre etterhvert!"

Etter at jeg begynte å tenke slik har depresjonsperiodene blitt både kortere og lettere å håndtere. Fortsatt utrolig vondt og vanskelig, men ingenting i forhold til slik det var da jeg forsøkte å fortrenge det. Jeg jobber mye med å tenke på hvorfor jeg er deprimert. Av og til finner jeg ingen grunn, mens andre ganger kan jeg relatere det til ting som stress, familieproblemer eller årstid. Du må tørre å kjenne på de vonde følelsene for å kunne forstå og til en viss grad kontrollere. Anbefaler også mosjon og frisk luft. Trenger ikke være snakk om noe mer enn å tvinge deg selv til å gå en 15 minutters tur hver dag. Man kan ikke bare ta seg sammen og bli kvitt depresjon, men man kan jobbe aktivt for å begrense i hvor stor grad man skal la det påvirke seg. Energilampe kan også gi god effekt, men ikke bruk den for lenge om gangen, da kan du få problemer med å sove.

Angsten kan være en ond sirkel der man ender opp med å gå rundt med angst for å få angst. Eksponering og det å forsone seg med ting er vel egentlig det eneste som hjelper. Er du redd for døden så hjelper det ikke å skyve tanken unna. Det ligger bare der og maler i underbevisstheten uansett. Da må du rett og slett tenke på at vi alle skal dø, og det er ingenting vi kan få gjort fra eller til. Døden er like naturlig som fødsel, og ikke noe vi trenger å frykte. Dette var faktisk det jeg hadde mest angst for selv, men nå har jeg slått meg til ro med det. Jeg kan fortsatt kjenne tilløp til angst om jeg f.eks får plutselige smerter i venstrearmen, men da prøver jeg først å tenke på grunner til at det kan gjøre vondt. Har jeg trent litt? Løftet tungt? Det trenger ikke være verre enn som så Så tenker jeg på at det selvsagt er fult mulig at jeg kan falle død om der og da, men jeg erkjenner at det er utenfor min kontroll og at sånn får det bare være. Det bryter aldri ut i full angst lenger, og etter en 10 minutters tid har jeg roet meg helt ned. Det hjelper jo også litt å tenke på alle de gangene jeg har hatt panikk for å dø, kontra hvor mange ganger jeg faktisk har falt død om

Når det gjelder ting som å være redd for å ringe noen/ta telefonen så bør du ikke tenke at målet ditt skal være at du er 100% komfortabel med å snakke i telefon. Målet bør være at du skal klare å gjennomføre det selv om det er ubehagelig. Alt trenger ikke være gøy og lett, og det er fort gjort at man blir skuffet når man føler at man ikke har gjort noe bra nok. Begynn i det små. Er du redd for folkemengder så trenger du ikke dra rett på konsert på Valle Hovin. Start heller med en tur på den lokale matbutikken, eller til og med kiosken om det er lettere. Jeg velger å ikke anbefale "lykkepiller" i mitt innlegg, men for noen er det virkelig noe som trengs. Hvis du føler for å fortelle mer konkret om hva som plager deg kommer jeg gjerne med tips om ting som kan fungere.