Hvor lenge bør man være sammen

[Gjest AnonymBruker]

Hei, jeg er en jente på 22 år. Er sammen med en gutt på 25. Vi har vært sammen i 4 mnd. Så forholdet er ganske nytt. Men vi har det fantastisk sammen. Og vi begge ønsker oss barn. Jeg har ett barn på 2,5 år fra før. Jeg og kjæresten min har allerede snakket om temaet "barn" og vi ønsker ikke at sønnen min skal bli for stor før han får søsken. Jeg vet at det er for tidlig å planlegge barn nå, men hvor lenge mener dere at vi bør vente? Jeg har som sagt "brent meg" en gang tidligere, og neste gang jeg får barn skal det være med den mannen jeg skal dele resten av livet med. Jeg tror, vet det høres naivt ut, men jeg tror absolutt at denne gutten jeg er sammen med er Mr, Right for meg!

Hva tenker dere om dette?

[Papierschere]

Jeg tror ikke det er mulig å si hvor lenge dere bør vente. Dette er noe dere må kjenne på helt selv. Finne ut når dere selv føler at tiden er inne.

Men siden forholdet er såpass nytt som det er, ville jeg ventet til jeg var ganske sikker på forholdet.

Men som sagt må dere vurdere dette på egenhånd. Snakke litt mer om temaet, og kanskje snakke litt om forholdet, slik at du ikke risikere å bli alene mamma med to barn fra forskjellige forhold.

[Fluffe]

1-2 år mener ihvertfall jeg. man kan være nyforelska og 10000 % sikker på at forholde kommer til å vare livet ut selv etter 4 månder, men fakta er vell hvor mye kjenner man personen etter bare 4 månder. bør man ikke faktisk bli kjent med hverandre før man får ett barn som kommer til å ta myyyyye tid?

[Gjest AnonymBruker]

Det er umulig synes jeg, å mene noe generelt om det der. Vi var ikke sammen vi, da jeg ble gravid. Han var egentlig bare en kjekk ONS en festlig laurdagskveld... Men så fikk jeg tlfnr, og syntes jeg måtte ringe å si det da jeg fant ut jeg var gravid, i og med at jeg ikke ville ta abort. Og han fikk et lite sjokk, summet seg og slo seg sammen med den gravide han overhodet ikke kjente!

Og nå er det 15 år siden, og vi har fått 2 barn til! Ikke noen dans på roser, men det tror jeg ikke noe samliv er. Veien ble til mens vi gikk sammen.

Mens min søster er lykkelig 2-barnsmor med sin første kjæreste. De ble sammen i 2.gym, og hun har vel aldri kunnet se for seg andre enn ham som far til sine barn. Veien ble til mens de gikk sammen også... ;-)

[einna]

Det er vel ikke noe fasitsvar..

Men jeg synes at dere burde være over den første forelskelsen, og ha bodd sammen lenge nok til å oppdage de mindre perfekte sidene med hverandre.

Jeg ville også sett nøye på forholdet mellom kjæresten og barnet.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg vil si dere burde ha vært sammen hvertfall to år.

Men så mener jeg jo også at dere burde vært gift først...

[finkel]

Jeg synes fire måneder er litt i minste laget, men samtidig fins det ikke noe fasitsvar på dette. Selvfølgelig "vet man mer" dersom man har vært gjennom oppturer og nedturer i tidligere forhold, og jeg mener da at man står sterkere (og klokere) i neste forhold siden man vet litt hva som kan vente en. Jeg mener derfor at man umulig kan sette en spesifikk grense - et halvt år sammen for fjortenåringer er noe annet enn et halvt år for noen mer modne som har vært gjennom samboerskap og evt. har barn fra før.

Jeg synes tipset om at man bør ha kommet over den verste nyforelskelsen, nok til å klare å se de mindre perfekte sidene ved hverandre, var bra!

Endret 6. mai 2010 av finkel

[Djungelvrål]

Jeg vil si dere burde ha vært sammen hvertfall to år.

Men så mener jeg jo også at dere burde vært gift først...

Hæ!! Hvorfor må man gifte seg først? Det er så utrolig avlegs og takk for det.. Mener uansett at 4 mnd (!) er utrolig kort tid å i det hele tatt begynne å tenke på å få barn.. Du vil vel ikke bli alenemor til 2 barn med to forskjellige fedre??

[Eliisa]

Du har jo et barn fra før av, så du vet jo hvordan et barn forandrer et forhold. Hadde det vært meg, så hadde jeg nok ventet litt til før jeg planla noe slikt. Jeg hadde vært så nervøs for å bli alene med to små barn.. Har en venninne som er der nå og hun sliter virkelig. Hun elsker barna sine, men hun er helt utslitt - både fysisk og psykisk.

Men som sagt tidligere i tråden, alt kan jo gå

[Gjest Spinell]

Hæ!! Hvorfor må man gifte seg først? Det er så utrolig avlegs og takk for det.. Mener uansett at 4 mnd (!) er utrolig kort tid å i det hele tatt begynne å tenke på å få barn.. Du vil vel ikke bli alenemor til 2 barn med to forskjellige fedre??

Utrolig at folk har sterkere sperrer mot å gifte seg med hverandre enn å få barn sammen

Ellers: enig med deg! Etter fire måneder er man fremdeles nyforelsket og blind for hverandres mindre gode sider. Etter min mening bør man i alle fall ha bodd sammen et år før man begynner å tenke på å lage barn. Dette er mye viktigere enn at aldersforskjellen mellom søsknene blir "riktig".

[estrella]

4 mnd er definitivt for kort spør du meg. Minst 2 år ville jeg ha sagt, men det er meg.

[Helen]

Siden tråden sporet av pga diskusjonen ang. det å gifte seg før man får barn valgte jeg å dele tråden. Her er link til den nye tråden.

Spørsmål ang. moderingen kan tas på ris & ros.

Helen, mod.

Endret 6. mai 2010 av Helen

[Asteria]

Det er bare dere som vet når dere er klar for å få barn. Personlig synes jeg man bør bo sammen og oppleve litt sammen før man får barn.. Det er jo aldri noen garanti om man har vært sammen i 4 mndr eller 4 år.. så dette med tid blir litt feil for meg.. Men man bør kjenne hverandre godt nok, og forholdet må være klar for det.. etter min mening..

Lykke til

[Nuith]

Synes man bør ha bodd sammen i minst ett år.

[Gjest Iah]

Jeg synes at man bør ha bodd sammen en god stund og at den første forelskelsen har lagt seg, slik at man ikke lenger har de rosa brillene på når det gjelder partneren. De fleste forhold er rosenrøde de første månedene og forskjellene og utfordringene kommer tydeligere frem etter som tiden går.

[LetThemEatCake]

Känns det rätt så är det säkert rätt. Bor ni tillsammans nu? Det är ju steg 1 i så fall. Men även om det känns helt rätt så bör ni kanske vänta ett år eller så i alla fall. Jag tänker att man borde ha gått igenom vår, sommar, höst och vinter minst en gång innan man bestämmer sig för att skaffa barn ihop. Man vet ju aldrig vad som dyker upp! Men det här är ju bara en säkerhetsåtgärd.

[Gjest Gjest]

Siden jeg bestemte meg for å gifte meg etter 5 mnd og ble gravid etter 8 mnd, og fortsatt er like lykkelig gift, så mener jeg at ingen andre enn dere kan vite når dere er klare for barn. Min mann hadde også barn fra før, men uansett hvor stor klisje dette er, så var han "den rette", hehe.. Har aldri angret på valget vi tok

[Jade]

Klart man kan gifte seg etter 5 mnd og bli gravid etter 8 mnd og faktisk ha funnet den rette. Sånn sett kan man jo gifte seg og bli gravid første kvelden/natten. Men problemet er at man ikke vet på forhånd om det er den rette. Det vet man gjerne ikke etter 10 år heller. Men det er ihvertfall mer sjans å vite etter 1-2 år enn etter 4 mnd, om dette bare er noe forbigående overfladisk, eller om det er noe som kan vare igjennom de tunge dagene også.

[momo]

Jeg synes man bør ha bodd sammen minst ett år, dette for å se hvordan man fungerer sammen i hverdagen og være ute av den værste forelskelsen.

[Gjest Gjest]

Klart man kan gifte seg etter 5 mnd og bli gravid etter 8 mnd og faktisk ha funnet den rette. Sånn sett kan man jo gifte seg og bli gravid første kvelden/natten. Men problemet er at man ikke vet på forhånd om det er den rette. Det vet man gjerne ikke etter 10 år heller. Men det er ihvertfall mer sjans å vite etter 1-2 år enn etter 4 mnd, om dette bare er noe forbigående overfladisk, eller om det er noe som kan vare igjennom de tunge dagene også.

Jeg tror bare det at dersom noen virkelig føler for at NÅ er de klare, så spiller dette liten eller ingen rolle. Jeg var i et langvarig forhold før jeg møtte mannen min, men ble liksom aldri klar for barn, mens da jeg møtte "mannen i mitt liv" så ble jeg da, som sagt, gravid etter 8 mnd. Jeg tror ikke det spiller så stor rolle hvor lenge man tenker man bør vente, for dette er noe man vet best og føler best på selv

Jeg er i utgangspunktet enig i at det er smart å vente, og har alltid vært av den oppfatning også. Men da jeg traff mannen min i en alder av 28 år, så var all den slags tanker borte