Hvor lenge bør man være sammen

[I.am.me]

Det er ingen fasitsvar på hvor lenge man bør være sammen før en får barn. Men det er jo selvsagt en fordel at man har kommet seg fra forelska-fasen til forhold-fasen, at man er klar over ens feil og mangler, og er på det punktet i livet hvor begge kan se seg selv med hverandre om 20 år.

Siden du har et barn fra før vet du jo hva du går til, og da er det egentlig unødvendig å komme med leksa om hvor vanskelig det er å ha barn, o.l. Det bare veldig viktig at kjæresten din også forstår det, dersom han ikke har barn fra før. Du bør jo absolutt se om han er en god reservefar for din sønn på 2,5 år. Er han det, er han sikkert god farsmateriale, og det er jo en fordel.

Mange som får barn ved et "uhell" holder jo sammen lengre enn de som får barn som er planlagt.., så det er jo strengt tatt ikke et stort problem.

[lillemy8808]

Der hiver jeg inn min egenskapte teori. Jeg oppfordrer alle til å tenke over dette her - og se rundt seg på alle de kjenner. Et enormt flertall av alle mine bekjentskaper og deres bekjentskaper osv, har dette stemt for. alle jeg forteller om teorien, begynner å regne litt og tenke seg om, og jo, der stemmer det og på et flertall.

Alle jeg kjenner som har ventet over 5 år med å få barn (noen få 4 år da), er sammen idag, og virker veldig lykkelige.

Alle jeg kjenner som IKKE ventet over 5 år, men gjerne begynte å ruge etter 1 år eller noe, de er IKKE sammen idag. Dette gjelder både venner/slekts foreldre, som har gått fra hverandre etter kanskje 15-20 år, og de som har fått unge, og igrunn gått fra hverandre før ungene har rukket å begynne på skolen.

Aller størst sjanse for at det brytes opp er å få to stykk FØR 5 år (i noen tilfeller, to stykk før 6 år også, men det er jo ikke mye så forskjell på 5 og 6 år, et år er igrunn liten tid om man tenker seg om). Der fant vi INGEN som faktisk er sammen idag, eller som er sammen og krangler som gale høns, og vi ikke fatter HVORFOR ikke bare finner seg nye partnere med engang.. altså, ikke lykkelig.

Jeg er ung nå, jeg har god tid. Men uansett, skulle tiden renne ut, så står jeg fremdeles på 5 år. Jeg tror helt på den teorien, for jeg ser hvor mange som får den til å klaffe for seg og sine bekjentskaper. Helt seriøst - alle jeg prater med den om, finner ut at den stemmer for et flertall av sine bekjentskaper igjen.

[Gjest Gjest]

Der hiver jeg inn min egenskapte teori. Jeg oppfordrer alle til å tenke over dette her - og se rundt seg på alle de kjenner. Et enormt flertall av alle mine bekjentskaper og deres bekjentskaper osv, har dette stemt for. alle jeg forteller om teorien, begynner å regne litt og tenke seg om, og jo, der stemmer det og på et flertall.

Alle jeg kjenner som har ventet over 5 år med å få barn (noen få 4 år da), er sammen idag, og virker veldig lykkelige.

Alle jeg kjenner som IKKE ventet over 5 år, men gjerne begynte å ruge etter 1 år eller noe, de er IKKE sammen idag. Dette gjelder både venner/slekts foreldre, som har gått fra hverandre etter kanskje 15-20 år, og de som har fått unge, og igrunn gått fra hverandre før ungene har rukket å begynne på skolen.

Aller størst sjanse for at det brytes opp er å få to stykk FØR 5 år (i noen tilfeller, to stykk før 6 år også, men det er jo ikke mye så forskjell på 5 og 6 år, et år er igrunn liten tid om man tenker seg om). Der fant vi INGEN som faktisk er sammen idag, eller som er sammen og krangler som gale høns, og vi ikke fatter HVORFOR ikke bare finner seg nye partnere med engang.. altså, ikke lykkelig.

Jeg er ung nå, jeg har god tid. Men uansett, skulle tiden renne ut, så står jeg fremdeles på 5 år. Jeg tror helt på den teorien, for jeg ser hvor mange som får den til å klaffe for seg og sine bekjentskaper. Helt seriøst - alle jeg prater med den om, finner ut at den stemmer for et flertall av sine bekjentskaper igjen.

hmm.. i såfall vil alle mine 4 søsken, mine foreldre, svigerinne + de aller fleste av mine venner og meg selv, splitte opp. Huffda!

[Gjesten]

Der hiver jeg inn min egenskapte teori. Jeg oppfordrer alle til å tenke over dette her - og se rundt seg på alle de kjenner. Et enormt flertall av alle mine bekjentskaper og deres bekjentskaper osv, har dette stemt for. alle jeg forteller om teorien, begynner å regne litt og tenke seg om, og jo, der stemmer det og på et flertall.

Alle jeg kjenner som har ventet over 5 år med å få barn (noen få 4 år da), er sammen idag, og virker veldig lykkelige.

Alle jeg kjenner som IKKE ventet over 5 år, men gjerne begynte å ruge etter 1 år eller noe, de er IKKE sammen idag. Dette gjelder både venner/slekts foreldre, som har gått fra hverandre etter kanskje 15-20 år, og de som har fått unge, og igrunn gått fra hverandre før ungene har rukket å begynne på skolen.

Aller størst sjanse for at det brytes opp er å få to stykk FØR 5 år (i noen tilfeller, to stykk før 6 år også, men det er jo ikke mye så forskjell på 5 og 6 år, et år er igrunn liten tid om man tenker seg om). Der fant vi INGEN som faktisk er sammen idag, eller som er sammen og krangler som gale høns, og vi ikke fatter HVORFOR ikke bare finner seg nye partnere med engang.. altså, ikke lykkelig.

Jeg er ung nå, jeg har god tid. Men uansett, skulle tiden renne ut, så står jeg fremdeles på 5 år. Jeg tror helt på den teorien, for jeg ser hvor mange som får den til å klaffe for seg og sine bekjentskaper. Helt seriøst - alle jeg prater med den om, finner ut at den stemmer for et flertall av sine bekjentskaper igjen.

Beklager å sprekke boblen din, men mine foreldre fikk min bror før de hadde vært sammen i 5 år, og de har nå vært lykkelig gift i 25.

[einna]

Hvorfor akkurat 5 år?

Jeg kan tro at iallefall 3-4 år er logisk da, fordi jeg har hørt så mye om treårskrisen, der folk er over nyforelskelsen og må ta stilling til om dette faktisk skal være "it".

Selv er vi på 2,5 nå, og merker faktisk at det stemmer litt (kan ha noe med at vi er blitt samboere også da). Tenker at jeg personlig ikke ville fått barn før vi har vært sammen i minst 3,5 - 4 år, men dette har også mye med livssituasjonen vår å gjøre.

Foreldrene mine var forresten gift og hadde vært sammen i ca 8 år før de fikk barn. De er skilt.

[I.am.me]

Det er ingen garanti for at man holder sammen uansett hvor lenge man venter før man får barn. Det viktige er bare å vite hvem faren til barnet er, og om han kommer til å bli en god far.

[Butterball]

Det er ingen garanti for at man holder sammen uansett hvor lenge man venter før man får barn. Det viktige er bare å vite hvem faren til barnet er, og om han kommer til å bli en god far.

Veldig enig i dette!

Jeg syns det er merkelig at folk fokuserer så voldsomt på hvor lenge man har vært sammen og hvor mye penger man har på bok, når det viktigste i bunn og grunn er ens personlige egenskaper. Man kan være så godt gift og stinn av gryn man bare vil, men fortsatt være en dårlig forelder. Samtidig kan man ha lav inntekt og være alenemor, og alikevel ta bedre vare på barnet sitt enn de fleste andre.

[Gjest AnonymBruker]

Veldig enig i dette!

Jeg syns det er merkelig at folk fokuserer så voldsomt på hvor lenge man har vært sammen og hvor mye penger man har på bok, når det viktigste i bunn og grunn er ens personlige egenskaper. Man kan være så godt gift og stinn av gryn man bare vil, men fortsatt være en dårlig forelder. Samtidig kan man ha lav inntekt og være alenemor, og alikevel ta bedre vare på barnet sitt enn de fleste andre.

skal man ha barn bør man ha råd til å ha ungen og ikke utnytte norge for å få mest mulig penger av skattepenga.

og det er en fordel at foreldrenne kjenner hverandre også

[I.am.me]

skal man ha barn bør man ha råd til å ha ungen og ikke utnytte norge for å få mest mulig penger av skattepenga.

og det er en fordel at foreldrenne kjenner hverandre også

Selvfølgelig er det en fordel, men det er ikke alltid mulig. Noen ganger skjer "uhell", og det har vist seg at de som har disse "uhellene" ofte holder sammen like lenge som de som har planlagt et barn. I dagens samfunn er det vel strengtatt ikke nødvendig for mor og far til barnet å være gift/samboere. Min foreldre var aldri gift, de var sammen i 10(?) år, og når jeg var 5 gikk de fra hverandre. Det er det beste som har skjedd meg. Jeg har to hjem, to store flotte familier, to av alt egentlig. Dobbelt så mange jeg kan falle tilbake på når jeg trenger hjelp, dobbelt så mange julegaver, dobbelt så mange gleder i livet.

[I.am.me]

skal man ha barn bør man ha råd til å ha ungen og ikke utnytte norge for å få mest mulig penger av skattepenga.

og det er en fordel at foreldrenne kjenner hverandre også

Selvfølgelig er det en fordel, men det er ikke alltid mulig. Noen ganger skjer "uhell", og det har vist seg at de som har disse "uhellene" ofte holder sammen like lenge som de som har planlagt et barn. I dagens samfunn er det vel strengtatt ikke nødvendig for mor og far til barnet å være gift/samboere. Min foreldre var aldri gift, de var sammen i 10(?) år, og når jeg var 5 gikk de fra hverandre. Det er det beste som har skjedd meg. Jeg har to hjem, to store flotte familier, to av alt egentlig. Dobbelt så mange jeg kan falle tilbake på når jeg trenger hjelp, dobbelt så mange julegaver, dobbelt så mange gleder i livet.

[Butterball]

skal man ha barn bør man ha råd til å ha ungen og ikke utnytte norge for å få mest mulig penger av skattepenga.

og det er en fordel at foreldrenne kjenner hverandre også

Ja, det var selvfølgelig akkurat sånn jeg mente det

Det jeg mener er at man klarer seg på lav inntekt. Med lav inntekt mener jeg at man TRENGER ikke 600 000 i året for at et barn skal ha det bra. Det finnes en mellomting mellom å drite penger og å snylte på andre.

Når det kommer til at foreldrene skal kjenne hverandre så må man SELVFØLGELIG det før man planlegger barn! Hvis du leser innlegget mitt en gang til ser du at jeg vektlegger personlige egenskaper, og hvordan i all verden skal man klare å vurdere noe sånt uten å kjenne personen man får barn med?

(Note to self: Kverrulantsikre alle fremtidige innlegg)

[asterix]

Der hiver jeg inn min egenskapte teori. Jeg oppfordrer alle til å tenke over dette her - og se rundt seg på alle de kjenner. Et enormt flertall av alle mine bekjentskaper og deres bekjentskaper osv, har dette stemt for. alle jeg forteller om teorien, begynner å regne litt og tenke seg om, og jo, der stemmer det og på et flertall.

Alle jeg kjenner som har ventet over 5 år med å få barn (noen få 4 år da), er sammen idag, og virker veldig lykkelige.

Alle jeg kjenner som IKKE ventet over 5 år, men gjerne begynte å ruge etter 1 år eller noe, de er IKKE sammen idag. Dette gjelder både venner/slekts foreldre, som har gått fra hverandre etter kanskje 15-20 år, og de som har fått unge, og igrunn gått fra hverandre før ungene har rukket å begynne på skolen.

Aller størst sjanse for at det brytes opp er å få to stykk FØR 5 år (i noen tilfeller, to stykk før 6 år også, men det er jo ikke mye så forskjell på 5 og 6 år, et år er igrunn liten tid om man tenker seg om). Der fant vi INGEN som faktisk er sammen idag, eller som er sammen og krangler som gale høns, og vi ikke fatter HVORFOR ikke bare finner seg nye partnere med engang.. altså, ikke lykkelig.

Jeg er ung nå, jeg har god tid. Men uansett, skulle tiden renne ut, så står jeg fremdeles på 5 år. Jeg tror helt på den teorien, for jeg ser hvor mange som får den til å klaffe for seg og sine bekjentskaper. Helt seriøst - alle jeg prater med den om, finner ut at den stemmer for et flertall av sine bekjentskaper igjen.

Hmmm? Vi fikk førstemann litt over et år etter at vi traff hverandre første gang og hadde 3 barn før vi hadde vært sammen i 6 år. Gikk helt utmerket det.