Jeg lærer av mine foreldres feil

[Gjest ts]

Helt siden jeg var liten har pappa slått meg når han blir kjempe sint. Jeg har blitt vandt til sånt.For bare noen dager siden danska han til meg i ansiktet. Mamma ser det selv, men nekter for at han slår meg.

Jeg har verdens snilleste foreldre når de ikke er sure, de gjør alt for meg. Hjelper meg med lekser, gir meg penger når jeg trenger det, henter meg hvis de har mulighet til det. Med det er sinne dems som er problemet. De kan kalle meg det styggeste de finner på og sammenligner meg med vennene mine. "Hun gjør datt og datt men du blabla" Så skriker hele tia, mens de sier de stygge ordene til meg. Det ødelegger meg psykisk, jeg føler jeg ikke er god nok og at de heller vil bytte meg ut med noen av vennene mine.

Jeg har også fortalt om forskjellige problemer jeg har med meg selv som dårlig selvtillit og tvangstanker. Men de vil vist ikke gjøre noe med det som å la meg gå til psykolog. Når de er sinte truer de meg med at jeg burde innlegges på psykratisk avdeling osv. Det virker som de mener psykolg er negativt, og jeg lider bare mer og mer med meg selv. Når jeg sagt til de at jeg vil ha profosjonell hjelp så sier de bare at jeg har sett formye om sånt på tv.

Jeg har ikke blitt noe skadet i psykisk av at pappa slår meg, det gjør bare vondt. Og jeg er litt mere redd han når han er sur. Men det er orda jeg har blitt "skadet av".

Jeg vet en ting, og det er at jeg lærer hva som foreldrene mine gjør galt som og hva de gjør som godt. Jeg skal være like snill som de når det gjelder å hjelpe med lekser og andre hyggerlige ting, men jeg skal ikke gjøre den samme feilen som de, nemelig å si stygge ting og bruke vold når jeg blir sur. Jeg kommer alltid til å høre etter når mitt fremtidige barn forteller noe til meg, og hjelpe så godt jeg kan. Jeg skal takle alle dårlige situasjoner med å prate normalt med mitt barn istedenfor å kjefte å bruke vold.

Deilig å få det ut.

[Gjest ts]

men jeg skal ikke gjøre den samme feilen som de som å si stygge ting og bruke vold når jeg blir sur*

[Gjest AnonymBruker]

Den som tyr til vold har tapt! Ingen vinner på å slå uansett hva man blir sint for.

Du skriver også at de er veldig snille noen ganger. Har du prøvd å ta det opp da? Benytte sjansen når humøret er på topp.

Hvor gammel er du? Er det ikke noen på skolen du kan snakke med?

[Gjest AnonymBruker]

Hei!

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Det var nesten som å lese om meg. Slik har/hadde jeg det også. Du må prate med en voksen person du stoler på. Fortell de hvordan du har det. Gjerne helsesøster eller lignende. Jeg gjorde ikke dette, og jeg må få poengtere at jeg sliter den dag i dag med følelsen av å aldri strekke til.. Aldri være god nok. Det kommer til syne i forhold til kjæreste, resten av familien, jobb, venner..over heile linja..

Samtidig som min usikkerhet kommer til syne i mange situasjoner... og det går utover de jeg er mest glad i.

Jeg er snart 30 år, og ting slipper altså ikke taket. At mine foreldre fortalte meg at jeg aldri kunne ditt og aldri kom til å klare datt.. De kalte/kaller meg håpløs. Sammenlignet meg med gud og enhver...Noen kunne jeg aldri måle meg med, og mine beste venner får også det glatte lag... Fikk senest idag en e-post fra min mor som fortalte meg hvor landet ligger.

Ironisk nok har jeg en mastergrad i et godt emne, med over B i snitt fra universitetet. Jeg vet jeg er god nok, men de negative tankene tar altså over....

Det sliter på meg, og jeg føler daglig at livet er en kamp. Jeg har ikke kommet meg til å snakke med psykolog enda, for det blir for mye vondt å bearbeide. Jeg føler at mine foreldre har voldet meg så mye smerte at jeg ikke er klar til å snakke ut med de om det. Fortelle de nøyaktig hvor mye skade de har gjort. Jeg har forsøkt mange ganger å fortelle de hva jeg føler, men det ser ikke ut til at de forstår det.

Du burde for all del skaffe deg hjelp. Ikke gjør som meg... Få noen å snakke med. Kanskje dere kan forsøke å komme i dialog før det er for seint? Du sier foreldrene dine har mange gode kvaliteter. Det har mine også. Kanskje det er derfor jeg har latt ting skure å gå?

[usynlig]

hei før følte jeg det litt som dag, bare mye mildere. når faren blir ble sur pleide han å gi meg "ris", så hardt at jeg fikk båmerker, og vondt i ettertid. dessuten har han sagt "fuck you" til meg flere ganger da jeg var liten. på den tiden skjønte jeg ikkenoe av det, men i ettertid har det såret meg veldig.

dette spørs jo litt hvor gammel du er, men du kan jo oppsøke sosiallæreren på skolen, som igjen kan gi ddeg kontakt med en psykolog, uten at foreldrene dine vet om det?

andre ting som kan hjelpe er å skrive dagbok. funker for noen. som du skrev på slutten; godt å få det ut (eller noe lignende ). kunne være godt å få det ut i en dagbok.

[usynlig]

hei før følte jeg det litt som dag, bare mye mildere. når faren blir ble sur pleide han å gi meg "ris", så hardt at jeg fikk båmerker, og vondt i ettertid. dessuten har han sagt "fuck you" til meg flere ganger da jeg var liten. på den tiden skjønte jeg ikkenoe av det, men i ettertid har det såret meg veldig.

dette spørs jo litt hvor gammel du er, men du kan jo oppsøke sosiallæreren på skolen, som igjen kan gi ddeg kontakt med en psykolog, uten at foreldrene dine vet om det?

andre ting som kan hjelpe er å skrive dagbok. funker for noen. som du skrev på slutten; godt å få det ut (eller noe lignende ). kunne være godt å få det ut i en dagbok.