Superkvinner

[Kaktus]

Vi kvinner skal i dag helst ha en karriere, en familie, pleie kjærligheten til kjæreste/samboer/ektefelle, ha et velstelt hjem og følge med på interiør, organisere fritid for familien og spennende ferier, følge med på mote og være velkledd, bruke tid på hudpleie og stelle godt med oss selv, følge med på nyhetene, lese gode bøker, ha oversikt over økonomien, pleie tid med venninner, trene, lage sunn og spennende mat, gå jevnlig til frisøren, være spennende i senga, ha egne hobbyer, følge opp bursdager og merkedager blant familie og venner, være engasjert i lokalmiljøet osv. osv.

Har en god venninne som nylig gikk på veggen fordi hun skulle rekke alt og klare alt og døgnet hadde rett og slett ikke mange nok timer. Hun skulle gi alt og alle 110% - men glemte seg selv oppi det hele...

Har du tid til å nyte det som er bra i livet ditt – eller er det slik at du som mange andre konstant går med dårlig samvittighet for at du ikke rekker alt det du burde rekke, og hele tiden føler at du er "på hæla"? At du rett og slett ikke strekker til?

[Titti72]

Jeg har nå lært meg hva som er viktig, etter mye om og men...

1. prioritet er min 11-åring. Jeg har full oversikt over hvor hun er, hennes venninder, og hennes liv. Jeg følger opp med kjøring/henting, fotballkamper og cup-er, og div. andre hobbier.

2. prioritet er kjæresten min og meg (samboere) jeg passer på å ha masse kvalitetstid med han der vi er kjærester og ikke foreldre.

3. prioritet mamma og sønnen min (pusen) + meg selv.

Aller sist etter venninder, jobb og annet kommer vasking!!

Jeg har det alltid ryddig, for det gjør jeg automatisk, men vask av tøy/hus skjer på torsdager, og litt på fredagen.

Jeg prioriterer ikke en vaskebøtte forran noe! T.o.m. naboene kommer før den. Ganske deilig i grunn...

[Gjest lmari]

Kjenner meg godt igjen i det, ja. Enda jeg ikke har barn, og bare en liten leilighet å holde i orden... Likevel er det noe med det å rekke alt, være velstelt og pen, veltrent og sprek, samtidig som du skal lage både god og riktig mat, ryddig og ren leilighet som også skal være lekker og veldesignet, mange venner som du skal treffe så ofte som mulig og gjøre alle mulige hippe ting med. Og så gjelder det å være samfunnsmessig oppdatert, engasjert og intelligent. Og kjærester er et kapittel for seg selv.. Helst skal man også ha reist alene rundt jorda en par-tre ganger, og når du kommer hjem skal du helst gjøre lynkarriere... Tror jeg kunne fortsatt i det uendelige, jeg...

Etter en del ettertanke rundt dette, har jeg kommet fram til at vi selv må ta ansvar for å fjerne litt av dette presset. Jeg har brukt mye tid på å komme fram til hva som er viktig for meg, hva jeg har lyst til å bruke tid på. Og så gjør jeg det. Og står for det når jeg snakker med venninner. Prøver i hvert fall så godt jeg kan...

Derfor er det så godt å se hva du skriver, Titti72. Virker som du har tenkt endel og nå er knallhard på å prioritere det DU vil bruke tiden og livet ditt på. Da får jo livet også mer mening, ikke sant??

Jeg prioriterer ikke en vaskebøtte forran noe!

Åh, så deilig å se!!!!

Mari Midtstigen (modell og journalist) skrev en gang en kronikk om 20-årskrisa. At det var minst like vanskelig å være 20 som å være 40, fordi du hadde så stort press om å være vellykket hele tiden... Tror hun hadde mye rett i det, jeg!!

[*Lavendel*]

Har du tid til å nyte det som er bra i livet ditt – eller er det slik at du som mange andre konstant går med dårlig samvittighet for at du ikke rekker alt det du burde rekke, og hele tiden føler at du er "på hæla"? At du rett og slett ikke strekker til?

....så får vi se hvor lenge det går....

[Gjest Hulderjenta]

 Har du tid til å nyte det som er bra i livet ditt – eller er det slik at du som mange andre konstant går med dårlig samvittighet for at du ikke rekker alt det du burde rekke

Jeg har ikke barn, men har mer enn nok som foregår i mitt liv med samboer, nærmeste familie, venninner, full jobb, svigers og annet. Jeg har etter hvert begynt å lære meg at jeg teller jeg også - at jeg har bare ett liv og at jeg må ta hensyn til hva jeg ønsker/tåler/trenger/har godt av/ikke vil. Og det er ikke verst etter å ALLTID ha vært en som setter andre før meg selv! Men jeg har lært etter å ha gått på et par vegger med et smell...

Men reingjøringspress?? Det føler jeg heldigvis ikke! Det er klart det er trivelig å ha det ryddig og rent hjemme, men er jeg sliten så utsetter jeg den vaskingen! Og heldigvis er jeg ikke alene om huspliktene!

Og jeg henger meg på det et par andre allerede har sagt: Jeg kommer ALDRI til å prioritere vaskebøtten forran NOE!

[MarianneE]

Etter en del ettertanke rundt dette' date=' har jeg kommet fram til at vi selv må ta ansvar for å fjerne litt av dette presset. Jeg har brukt mye tid på å komme fram til hva som er viktig for meg, hva jeg har lyst til å bruke tid på. Og så gjør jeg det. Og står for det når jeg snakker med venninner. Prøver i hvert fall så godt jeg kan... [/quote']

Gud bedre så enig jeg er!!

Uff....selv uten barn er jeg en av disse som MÅ være en slik en.

Ikke fordi jeg selv vil, men fordi jeg føler at det forventes av meg.

Men, jeg er så lei!! Lei av og føle at andre prakker på meg deres mening om meg og mitt liv!

Orker ikke ha det slik mer!

[Bertha]

Det er så enkelt å være enig - men langt verre å leve ut meningene sine i praksis.

Helt ubevisst følger man strømmen og gir etter for press fra andre fordi det er jo sånn det "skal" være. Eller så lar man seg blende av de andre slik de fremstiller seg selv på overflaten.

Hvorfor er vi så innmari opptatt av å alltid være perfekte utad? Man kunne like gjerne henge en plakat rundt halsen hvor det sto "Jeg er en forbannet løgner". For alle vet jo innerst inne at livet består av både gode og dårlige sider, vonde og fine opplevelser.

Lykken er et øyeblikks opplevelse, ikke en vedvarende tilstand. Det er jo nettopp disse kontrastene som skaper lykken!

Noen sa en gang til meg at man skal prøve å konsentrere seg om de personer og de gjøremål som gir positivt påfyll. Og rett og slett gi blaffen i de tingene som suger kraften ut av en stakkars skrott. Og få bukt med den dårlige samvittigheten.

Det går faktisk an i praksis, men det forutsetter litt trening. Og evnen til å gi litt blaffen. Jeg har selv lært, the very hard way. Men det er ennå langt igjen, desverre....

[Gjest Kinga]

Det er forsåvidt ikke rart at utbrenthet er den nye folkesykdommen.

Det som er så rart, er at det nesten er in å være overarbeidet. Er man ekte kvinne hvis man ikke stresser - og samtidig er klar over at man faktisk streber etter uoppnåelige mål?

*leser til eksamen og lakker neglene samtidig*

[Gjest Poirot]

Jeg prioriterer ikke rydding og vasking.

Men når man leser tråder her inne om hvor ofte folk vasker, støvsuger osv er det helt tydelig at mange bruker myyye tid på dette, blir eks irriterte hvis ikke folk sier ifra før de kommer på besøk så man ikke får ryddet. Har inntrykk av at mange bruker mye tid, men sier til andre at de ikke gjør det fordi de prioriterer viktigere ting. Hvilket skaper enda større press på resten, fordi de tror andre er ryddige av natur...

[Gjest -Starya]

Jeg prioriterer ikke rydding og vasking.  

Men når man leser tråder her inne om hvor ofte folk vasker, støvsuger osv er det helt tydelig at mange bruker myyye tid på dette, blir eks irriterte hvis ikke folk sier ifra før de kommer på besøk så man ikke får ryddet.

Der har du meg. Pokker ta hvis jeg ikke får forvarsel!

Men: det skyldes jo nettopp det at denslags IKKE er prioritert hos meg til daglig.

[MarianneE]

Der har du meg. Pokker ta hvis jeg ikke får forvarsel!

:

Der er jeg, og!

Får så og si aldri forvarsel, noe svigermor har fått oppleve gang på gang.

Er nervøs for og ha rot i tillfellet vi får besøk. Hvor teit er ikke det????

[*Lavendel*]

For Guds skyld, INGEN må komme UANMELDT hjem til meg.....nei og nei....ikke godt å vite om vi finner veien inn til stua, hvis ikke jeg får ryddet først.....

[Nala]

Ai ai ai, som jeg kjenner meg igjen. Særlig har jeg merket dette etter at jeg begynte i full jobb igjen etter fødselspermisjon. Det endte med at jeg og mannen satte oss ned og fant fram til hvordan vi skal organisere ettermiddagene og kveldene våre.

Det viktigste er at vi skal kose oss sammen med veslejenta på ettermiddagen. Vi har så få timer sammen når hun er hos dagmamma og vi på jobb, så det gjelder å nyte de timene vi har.

Videre er vi blitt flinkere til å ha det jevnt ryddig. Ikke sånn at vi stresser med det, men at vi feks rydder av etter et måltid med en gang, setter på vaskemaskinen før skittentøyskurven flyter over osv. Og ikke minst har vi fått oss vaskehjelp sånn at vi slipper å tenke på den kjedelige husvasken

Videre er det viktig at vi begge føler at vi kan gjøre ting på egenhånd også. At vi tar vare på både felles og egne venner.

Nå håper vi bare at det funker for oss utover høsten. Alle disse planene, mener jeg. Planene om å ta tida tilbake og å gjøre det man vil med tida si.