søsken, bare biologiske?

[Gjest Anonymous]

Sett at to mennesker med hvert sitt barn blir sammen mens barna er små, flytter sammen, gifter seg og får barn sammen...

Hva kaller dere særkullsbarna?

Vi kaller dem søsken, de vokser opp sammen, blir behandlet som søsken, har samme regler, både foreldre og reserveforeldre har og tar ansvar og plikter i forhold til barna alt etter hvem det passer for der og da.

Hva mener dere, er det feil å kalle dem søsken?

Jeg mener at følelsene kommer foran biologien i denne sammenhengen :o

Hilsen enebarn :cry:

[Barbie]

Hvis de har vokst opp sammen fra de var små,så ville jeg kalt dem søsken.

Om de er biologiske eller ikke,tror jeg ikke betyr så mye.

[Labella]

Jeg mener det er riktig å kalle disse barna søsken. Følelsene er det viktigste, ikke biologi.

[Gjest Anonymous]

:D

Jeg er sikker på at de ser på hverandre som søsken.

Lytt til barna og la dem avgjøre hvordan DE føler det.

:D La Guapa

[Gjest Nightwish]

Jeg har bare stebrødre og halvbrødre og dette er de verste ordene jeg vet om. De er brødrene mine om de er bare halve eller ingenting, det desidert verste vi vet om hvis vi sier bror eller søster er at noen korrigerer dette til ste eller halv og vi har ikke engang vokst opp sammen.

[Gjest Anonymous]

Jeg tror det er veldig individuelt hvordan man føler det.

Jeg har halvsøsken som er en generasjon eldre, og naturlig nok ikke har vokst opp med meg. Kaller dem likevel helsøsken. Har også en stedatter som etterhvert vil få bror/ søster, og vil jeg absolutt gi henne følelsen av at de er hennes helsøsken, og ikke noe annet.

På samme måte har noen barn behov for å kalle stemoren sin 'mamma' når de er hjemme hos pappan. Og det syns jeg de skal få lov til. Det er da så mye å forholde seg til, om man ikke skal gjøre det enda mer komplisert. Barn vil helst ha "one happy family" de, og det er ikke lett for tiden...

Men det er jo bare min mening da!

La Flaca

[Gjest Anonymous]

Takker for innspill :D

Det er en glede å høre at vi ikke er helt på jordet i denne saken :oops:

Men det er ikke alle som er enige, mamman til min manns barn steiler når vi kaller ungene søsken. Hun har gjort det klart for barnet at dette ikke er akseptabelt, noe vi mener skaper en indre konflikt og avstansfølelse for barnet.

Hun mener at det er biologien som gjelder under alle forhold, derfor er våre felles barn halvsøsken med hennes og min manns barn :cry:

Vi har ikke gjort dette til noen stor greie, og det var tilfeldig at hun fikk høre at vi omtalte dem som søsken, vi oppfordrer ikke til konflikt.

Men hun ble mildt sakt rasende og ga beskjed muntlig og i brevs form at dette ikke kom på tale, mitt barn var på ingen måte en del av hennes barns biologiske familie :evil:

Hva gjør man da?

Hilsen enebarn :cry:

[Gjest Qlio]

Hør på barna.

Her praktiserer vi kun ordet søster, min manns eks, stedatters mor, ville at vi skulle kale vårt barn og deres barn for halvsøster. Dette godtok ikke vi, for stedatter er verdens stolteste storesøster og gjør ingenting halvveis.... på godt og vondt! :blunke:

[Gjest Anonymous]

Til Qlio:

Skaper dette forvirrelse for barnet? Eller holder mamman sitt ønske utenfor datterens ører?

Enebarn

[PrinsesseGullhår]

Jeg har vokst opp med sosken som verken har samme mor eller far som meg.

Jeg har alltid omtalt dem som mine sosken og de har kalt mamma og pappa, mamma og pappa. Jeg er absolutt like glad i dem som om de skulle vaert "ekte" !!

Blodsbaand har ingenting aa si naar det gjelder kjaerlighet.. absolutt ingenting!

[Pusekatt]

Men hun ble mildt sakt rasende og ga beskjed muntlig og i brevs form at dette ikke kom på tale, mitt barn var på ingen måte en del av hennes barns biologiske familie :evil:  

Hva gjør man da?  

Såvidt jeg skjønner er det din mann som har hovedomsorgen for barnet de to har sammen (siden du snakker i første innlegget om at de vokser opp sammen)?

Jeg vil si at det er naturlig å kalle de søsken. De skal jo tross alt vokse opp sammen, ha samme regler og grenser, og helst bli behandlet med like mye respekt og kjærlighet. Jeg ville nok gitt pent beng i hva barnemoren mente om den saken. Hun er vel muligens redd for at hennes posisjon som mamma skal bli truet (i.e. at du blir mamma for det som rent teknisk ikke er ditt barn)?

Og for å være litt lite konstruktiv; hvis 'hennes barns biologiske familie' er så forbanna viktig for henne (moren altså), burde hun vel kanskje sørget for å opprettholde det som en familie.......

[AUF]

Jeg vil kalle det søsken.

Jeg blir en slik familie nå :D Mine og hans barn, og snart også kanskje våre...

[Gjest Anonymous]

Til pusekatt:

Nei, min mann har ikke hovedomsorgen, "bare" foreldreansvar og samvær, barnet vokser med andre ord opp i to hjem

Men du har allikevell rett i at jeg truer morens posisjon, men bare i hennes fantasi.

For meg er det normalt å ha en foreldrerolle i forhold til barnet under samvær, barna kan ikke bare forholde seg til biologiske foreldre, det ville blitt unødvendig mas og skapt avstand.

enebarn

[Gjest c75]

Jeg har nettopp møtt min bror. Vi har ikke visst om hverandre før den senere tid men han er da fortsatt broren min,ikke sant!? :blunke:

Vi har fått kjempe god kontakt og når jeg snakker om han så sier jeg ; "broren min" og jeg vet han omtaler meg som søtster...

[Gjest Tex]

Folk er ikke halve, det er ikke søsken heller. Mine to er visstnok halvsøsken har jeg hørt, men ikke pokker om det er noe jeg går og tenker på....

[Gjest Qlio]

Til Qlio:

Skaper dette forvirrelse for barnet? Eller holder mamman sitt ønske utenfor datterens ører?

Enebarn

Jeg tror og håper at mor ikke er så "slem" mot sin datter, og at hun respekterer datterens (og barnets fars) ønske om å ikke være halvsøster men storesøster.