Vanskeligst å være gutte- eller jentemamma?

[Gjest Abelone]

Hva er deres mening eller erfaring? Er det vanskeligere å være jentemamma enn guttemamma? Jeg tenker på at som kvinne er du rollemodell for din jente, du kan jo ikke være det samme for din sønn... Han har faren sin og menn som direkte modell... Eller? Hva tenker dere om dette?

[Gjest Mayamor]

Jeg har selv en gutt og kan vel bare svare for min egen del...

Men jeg tror at det kommer ann på lynnet til barnet...

Om barnet er

* sinna eller blid...

* tålmodig eller utålmodig...

* rastløs eller rolig...

* om barnet er jentete eller guttete...

Sånn generelt sett tror jeg

* jenter er mer sytete enn gutter...

* jenter er flinkere å hjelpe til

* jenter er mer opptatt av klær

* jenter er roligere enn gutter

* jenter blir tidligere moden enn gutter

* gutter er tøffere enn jenter...

* gutter ikke er langsure...

* gutter er mer rotete enn jenter

* gutter er mer støyende enn jenter

Jeg tror nok at de fleste jenter ønsker seg en datter til å dolle opp...

Og at de fleste gutter ønsker seg en sønn som kan bli bedre enn dem selv...

Etter min søster fikk et fødselsskadet barn - ønsker jeg meg bare et friskt barn...

Rart hvordan ting forandrer seg...

Nå vet jeg at jeg venter en gutt denne gangen også.

Har sagt at jeg ønsker meg 3 barn.

Blir neste gutt også - så er det likevell stopp...

Alt i alt tror jeg at en kan få flere barn med ulik personlighet

- akkurat som typer debattanter her inne...

Mayamor

[Gjest Madam Felle]

Jeg har alltid ønsket meg gutter, og har fått tre herlige gutter som er vidt forskjellige. vet jo ikke hvordan det er å ha en jente, men det var mitt største mareritt å få en jente tenkte tilbake på meg selv som tenåring stakkars min mor og de, må tro jeg har beklaget meg i ettertid

Som sagt er mine sønner veldig forskjellig, og bra er det

den ene er rolig og avbalansert, men liker ikke å ta ansvar verken for skole eller noe annet, surer en liten stund på rommet sitt så er det over.

Den andre er rolig, men langsur, kan sure i mange timer

den tredje er høyt og lavt, skikkelig gutt som jeg bruker å si. sitter ikke stille et sekund om det ikke er noe som fenger han der og da. Blir rasende og flyr i taket, men kommer fort ned igjen.

Ikke alltid like enkelt å behandle dem individuelt, men prøver så godt jeg kan

jeg var alene med barn i 7 år før jeg traff min kjære, og det er bare eldstemann som har kontakt med faren. har ikke alltid vært lett å være både mor og far, men tror jeg har klart det ganske bra :blunke: tror du kan være rollemodell for dine barn enten det er gutter eller jenter, for det er hvordan og hva du gjør det til som spiller en rolle. jeg har vært med mine barn på fotballbanen, spilt bowling ol som de har ønsket. men ser at en mannsperson kan være til god hjelp med mye også. Men igjen kommer det an på personene, tror det finnes dårlige rollemodeller som menn, og som kvinner, og alt er opp til hver og en tro jeg i alle fall

Koser meg med mine sønner, og håper at min søster får en liten datter, for hun venter barn. Vil veldig gjerne ha jente inn i familien, men vil ikke ha det selv

[Gjest Anonymous]

Det er kanskje synd å si det, men min eks ønsket seg bare en sønn. Det fikk han da også. Jeg lurer av og til på om han hadde vært så gjenstridig mot meg om vi hadde fått en datter sammen... Han sier at det selvsagt er viktig for en gutt å ha en far, og at jeg derfor ikke betyr så mye. Mener at jeg bare kan flytte, få meg flere barn med en ny mann, for han vil jo aldri kunne få flere.. :o

Selv må jeg vel også innrømme at jeg kanskje er litt lettet over å ha fått en gutt..Tror jeg ville vært et dårlig forbilde for en datter...hmm.. :-? Og av en eller annen merkelig grunn liker jeg faktisk bedre gutter. De er mere rett på sak, ujålete. Selv småjenter i barnehagen i dag oppfører seg jo som små damer, doller seg opp, smisker og står i..De legger liksom så utrolig godt merke til deg, blir nesten redd jeg. Men barn er vel like ulike som alle andre, uansett kjønn. Kunne kanskje trengt en datter for å få et annet syn.

Jeg likte da heller ikke småbarn i det hele tatt før. (Likte heller ikke hunder før jeg fikk det selv)Så det har vel noe med å føle seg trygg.

Men likevel; jeg kunne gjerne tenke meg flere barn da!

Jaja, dette var kanskje ikke akkurat det du spurte om, men bare noen tanker fra meg.

[Quinden]

Jeg har en av hver i tenårene, og jeg syns faktisk det er like greit begge deler. Jenta har kanskje mer temperement, men det frisker bare opp, forskjellene har egentlig ikke med kjønnet å gjøre her i huset, heller medfødte forskjeller, lynne etc. Men nå er jenta 3 år yngre enn sin bror, det kan være at jenta er mye mer nøye med klær og utseende, men han er bare opptatt av om klærne er rene. Forskjell vil det vel alltid være, men bank i bordet, så er det en fornøyelse å være mor til dem begge. Men vet, at mine venninner som regel har mer "problemer" med sine døtre enn sønner, men akkurat det gjelder ikke for mitt vedkommende.