Hvordan finne kjærligheten til seg selv?

[Fredagslunch]

Etter å ha fått rådet "Lær å elske deg selv, så vil andre elske deg", starter jeg nå dette emnet.

Altså:

Hvordan skal man lære å elske seg selv?

Tror nok at jeg er en person som er født usikker. Usikker på om mennesker liker meg, vil være sammen med meg. Usikker på om det er greit å si "hei" til mennesker jeg ikke egentlig kjenner så godt. Usikker på om det er greit å gå bort til han søte fyren i baren.

Ok, det trengs ikke så mye mer forklaring her.

Jeg er ute etter tips til å få bedre selvtillit, lære å elske meg selv.

Har så lyst til å føle meg verdt å elske for "han fyren" som jeg grenseløst beundrer og er forelska i.

[Suzy]

Grunnleggende usikkerhet er det vanskelig å endre selvsagt, men hva med å begynne å legge merke til hvordan du virker på andre. Når du smiler til noen - så smiler de tilbake (ikke sant?). Når du gjør noe hyggelig så responderer de postivt, sier du hei så svarer de aller fleste, ikke sant?

En venninne av meg sier bestandig "fake it 'til you make it" og det er mye sant i det. Når du vet at du kan påvirke andres syn på deg ved å opptre positivt, så skjønner du at veien er kort videre. Når du later som du er fantastisk og trygg, ja så fremstår du som fantastisk og trygg og alle ser deg som fantastisk og trygg - og du blir behandlet deretter. Dermed skaper du en god sirkel og du begynner etterhvert å føle deg fantastisk og trygg - og glad i deg selv.

Kanskje litt rotete fremstilt, men du skjønenr sikkert hva jeg mener

[Strenge Frk.Gerd]

Det finnes mange veier dit. Et kjappt søk om emnet gir mange tips, som "vær god mot deg selv", "Gjør noe positivt for deg selv", "tenk positive tanker om deg selv når du ser deg selv i speilet" "gi deg selv skryt!" osv osv.

Men man kan stille spørsmålet, hva vil det si å elske seg selv?

Det er klart at forholdet til deg selv er noe av det viktigste du har. Så, hvem er du? Kjenner du deg selv?

Jeg tror at litt av det å elske seg selv handler om å...

...Ikke skade seg selv- altså, ikke la seg utslette for andres egoistiske behov (f.eks i destruktive forhold eller vennskap ).. og annen form for destruktiv selvskading som kan ha mange former. Vite sin egen "limit" og grenser.

...Være sin egen "beste venn", komme med konstruktiv og objektiv kritikk når det trengs, en runde med skryt når det er aktuellt, kommunisere med seg selv på et dypere nivå og være klar over behov, drømmer, ønsker og det en vil oppnå- være bevisst på det som gjør en glad og det som ikke gjør en glad, og jobbe for å oppnå en god balanse.

Når det gjelder å bli likt i forhold til andre. Vi er alle individer, og dermed unike, det er et faktum. Mange følger et visst system mtp på status, nivåer, verdimålinger i hytt og pine. Saken er den, man er ikke fantastisk på alle mulige områder som eksisterer, ingen er det. Alle du møter, ALLE, har sine svake sider og sine sterke sider, alle er forskjellige. De fleste er usikre på et eller annet område.

Det handler å vite at man har noe å tilby mange, kanskje ikke alle, men mange mennesker vil føle at du har noe å tilføre livenes deres ved å være deg, og sannsynligvis har de noe å tilføre deg til gjengjeld fordi de er seg. Noen vil kanskje ikke forstå deg, fordi de er annerledes enn deg, tenker annerledes enn deg- slikt kan føre til misliking.. de innser dermed ikke din verdi fordi de ikke forstår. Spørsmålet er om man skal legge seg opp i slikt når det forekommer, ettersom man kan ikke gjøre alle til lags her i verden. Liker man seg selv er slikt enklere å overse.

Når det gjelder menn man beundrer.. beundring kan være et utslag av spenning ovenfor en person man ikke kjenner så godt, nyskjerrighet, ønske om å bli bedre kjent med vedkommende, at de har en evne man selv ikke har osv. Det er ikke noe negativt i seg selv, så lenge det ikke går dithen at man tenker at man er selv verdiløs fordi den fyren ikke umiddelbart kastet seg i dine armer. Kan være han egentlig ikke er en så god match som man trodde i utgangspunktet, kan være hans styrker er kun utenpå, kan være ditt, kan være datt.. ja det er mange faktorer som spiller inn..

[Steinar40]

Det beste er å prøve å akseptere at man ikke er perfekt, at man aldri blir perfekt, og at det ikke er nødvendig å være perfekt heller.

Man får bare prøve å akseptere seg selv med de styrker og de svakheter man har, og gjøre det beste ut av det.

Hva andre mener, skal bety minst mulig for ditt eget syn på deg selv.