cornflake_girl Skrevet 22. mars 2012 #61 Skrevet 22. mars 2012 (endret) *dobbel Endret 22. mars 2012 av cornflake_girl
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2012 #62 Skrevet 22. mars 2012 Poenget er vel nettopp det at disse som går på uførtrygd og ønsker å studere ØNSKER å på sikt kunne bidra i samfunnet! Og de fortjener gratis studie og tilrettelegging, mens andre må betale for det selv? Ønsker en å bidra så får en skaffe seg en jobb og jobbe seg opp derfra. 1
Moscato Skrevet 22. mars 2012 #63 Skrevet 22. mars 2012 På min arbeidsplass er det flere som har mer eller mindre tilrettelegging med støtte fra NAV, dette er et sykehus. Selvsagt blir det en ekstra belastning for arbeidsgiver. Men disse menneskene viser i allefall vilje til å ta del i samfunnet og gjøre noe for å forbedre sin situasjon, de har min fulle respekt. Så det argumentet biter ikke på. Forøvrig er det ingen som blir friske av å flyte rundt i samfunnet med sølvskje i kjeften og puter under armene. Uføretrygd burde forbeholdes de som faktisk trenger det, ikke de som synes det passer dem best. Snyltere som det derimot er snakk om her, f.eks får slette studielånet (les litt lengre opp) gjør meg kvalm! Men då driv dei jo framleis og "snyltar på dine skattepengar", som var det du var så innihelvete imot. Studier er jo òg noko ein tek seg til for å betre situasjonen. 1
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2012 #64 Skrevet 22. mars 2012 Men då driv dei jo framleis og "snyltar på dine skattepengar", som var det du var så innihelvete imot. Studier er jo òg noko ein tek seg til for å betre situasjonen. Jeg ville ikke si det. De som stiller på jobb deltar. De andre skummer fløten av samfunnet, helt utrolig at det er mulig. 1
Silisium Skrevet 22. mars 2012 #65 Skrevet 22. mars 2012 Signerer! At man ikke har rett til noe støtte fra NAV som student, er så feil som man kan få det. Nav har flere tilbud til studenter, deriblant noe av dette SMS, Studier med støtte (oppfølgingsprogram for mennesker med psykiske lidelser) http://www.nav.no/Helse/Arbeid+og+psykisk+helse/Tiltak+og+tilbud/Studier+med+st%C3%B8tte.187390.cms Hjelpemidler, tilrettelegging og ergonomiske tiltak.... http://www.nav.no/Helse/Hjelpemidler/For+voksne/Utdanning Hvis du er under 26 år, er det en hovedregel at man ikke får støtte til utdanning. Men hvis utdanningsdituasjonen avviker særdeles fra andre studenters, kan man få innvilget støtte under utdanning i inntil tre år, selv om man er under 26 år. http://www.ungefunksjonshemmede.no/rettighetsportalen/utdanning2/videregaaende-skole/oekonomisk-stoette-til-videregaaende-utdanning/stoette-fra-nav-arbeidsavklaringspenger Vil også legge til at mange som får støtte til studier innvilget, ikke kan arbeide hundre prosent etter endt utdanning. Med en arbeidsprosent på f.eks. 50, vil man være verre stilt til å betjene studielån. I tillegg er det ikke alle som kan jobbe utenom studier, slik friske er i stand til å velge. Er studiet krevende, ok. Men som frisk har man valg til å jobbe helger ol. Å studere vil gagne samfunnet på sikt. En får kommet videre, og har mulighet for å ha en mer sikker jobb, der en kan ha en framtid. Uten utdannelse havner man gjerne i en jobb som er tyngre (butikkjobb, service), og man får ikke utfordret ens intellekt, interesser og evner. Men en jobb som oppfyller dette (slik jeg ser det), blir man lengre i jobben, har økt trivsel og får jobbet med det man har kunnskap og interesse for. 1
Krizztine Skrevet 21. juli 2016 #66 Skrevet 21. juli 2016 (endret) Alle dere som beskylder oss på trygd for snylting og latskap, tror dere virkelig at det er Så enkelt??? Tydeligvis bare masse onde mennesker her som gjør narr av de som sliter og prøver å bli hørt. Det er veldig firkantet å antyde at uføre og de som går på arbeidsavklaringspenger ikke Vil jobbe, skjønner dere "oppegående" tøffe folk at vi virkelig Ikke Klarer det? Det er ikke bare bare å ha en psykisk diagnose, historikk med flere innleggelser/psykoser/mani/depresjon. Det gjør oss annerledes enn alle andre og vi vet det! Dere som skriver alt dette negative som jeg har vært vitne til her mangler vel rett og slett vanlig empati og har null forståelse for det som faller litt utenfor de typiske A4 rammene som alle burde passe til i samfunnet. Man ønsker å få til ting og har ressurser, også kommer sånne som dere og stigmatiserer. Vi er like mye verdt og burde også få muligheter. Mennesker med ekstra utfordringer(jeg faller nok dessveree under den kategorien) kan også få til ting, selv om vi ikke klarer å stå i de mest slitsomme og faktisk angstskapende jobbene som kan tilbys ukvalifiserte søkere der ute. Jeg har prøvd å være servitør, stå i butikk, jobbe i barnehage, på restaurant, asylmottak osv... Klarte ikke jobben i lengden pga blant annet angst, ting fungerte rett og slett ikke. Nå blir jeg vurdert for uførertrygd og kommer mest sannsynlig til å få det(er 29 år) Jeg vil ikke gi opp livet mitt selv om jeg ikke klarer å jobbe i de minst betalte og mest slitsomme yrkene vi har. De siste TI årene har jeg vært ut og inn av psykiatrien, med veldig tunge perioder og lysere tider når jeg har vært mer i stand til å klare ting. Jeg har ikke ment å kaste bort livet mitt, men min diagnose(schizoaffektiv lidelse) har bremset opp min utvikling i mange år. Det er først nå at jeg tar ferdig fag fra videregående gjennom voksenopplæring og vurderer å søke om høyere utdannelse etter at jeg er ferdig med det dette året her( noe jeg forhåpentligvis kommer til å bli) Er det Feil av meg å motta penger fra nav, burde jeg leve ute og nesten vært tigger som jeg har vært nødt til i perioder av livet mitt når jeg har vært psykotisk fordi jeg har så mye kaos i hodet mitt som detjeg har? Det er vel ifølge enkelte som har skrevet her inne nesten en "forbrytelse" å være psykisk syk også??? Det skremmer meg å lese svarene som folk skriver her, men jeg skjønner selvfølgelig at alle bare tenker på seg og sitt. Det er en Grunn til at uføretrygd blir innvilget og man får ikke dokumentasjon på sykdom fra lege bare ved å be om det. Tusenvis av mennesker utdanner seg til å jobbe med psykisk syke og prøver å oppmuntre oss som sliter, er det ikke fint at jeg også ønsker å bidra og gjøre det samme for andre når jeg blir flinkere og mer sikker på meg selv i alt jeg gjør? Ønsker å muligens bli vernepleier og håper at jeg kommer til å få støtte til det etter hvert, tanken på at jeg kan bli til noe i fremtiden er det som holder motet mitt oppe i en ellers meningsløs og vanskelig hverdag. Drømmen er å bli som alle andre igjen, tjene sine egne penger og trives på jobb. Passe inn... Med utdannelse har jeg nok mye større muligheter til å gjøre det. Er det ikke fint å streve etter!? Endret 21. juli 2016 av Krizztine 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå