Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Kan ikke skjønne at dette skal være lov egentlig. Som student har man jo overhodet ikke rett til hjelp fra NAV.

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvis det er snakk om høyskolestudier eller universitetsutdanning, så synes jeg ikke det skulle være greit at man starter opp på dette mens man er uføretrygdet (100%). Er man uføretrygdet så er det fordi man ikke er frisk nok til å jobbe. Og studier er likestilt med jobb i forhold til uføregrad, så vidt jeg vet..

Om t.s. for eksempel er 50% uføretrygdet og har lyst å bruke den friske 50% sin til studier, så er jo det fint :).

Dette var bare min ukvalifiserte mening om temaet. De eneste som kan svare på om dette er praktisk mulig er vel Nav.

  • Liker 1
Skrevet (endret)

Kan ikke skjønne at dette skal være lov egentlig. Som student har man jo overhodet ikke rett til hjelp fra NAV.

Feil. Da jeg ble sjuk under utdanning, fikk jeg etter 20 ukers sjukemelding samme rettigheter som en arbeidende får etter 52(?) uker. Altså, jeg fikk mulighet til å begynne på rehabiliteringspenger.

Den stønaden finnes ikke lenger, nå heter jo alt arbeidsavklaringspenger. En kjapp titt på nav.no viser dette:

"Du kan også få arbeidsavklaringspenger hvis du som student har behov for aktiv behandling for å gjenoppta studier og du ikke har rett til stipend under sykdom fra Lånekassen."

Studenter har heldigvis også rettigheter, noe annet ville vært tåpelig.

Endret av Jumpforjoy
Gjest AnonymBruker
Skrevet

Feil. Da jeg ble sjuk under utdanning, fikk jeg etter 20 ukers sjukemelding samme rettigheter som en arbeidende får etter 52(?) uker. Altså, jeg fikk mulighet til å begynne på rehabiliteringspenger.

Den stønaden finnes ikke lenger, nå heter jo alt arbeidsavklaringspenger. En kjapp titt på nav.no viser dette:

"Du kan også få arbeidsavklaringspenger hvis du som student har behov for aktiv behandling for å gjenoppta studier og du ikke har rett til stipend under sykdom fra Lånekassen."

Studenter har heldigvis også rettigheter, noe annet ville vært tåpelig.

Dette er en veldig spesiell situasjon, og gjelder overhode ikke alle, iallefall hvis man ikke allerede var student. Hvis trådstarter har rett til stipend og lån fra Lånekassen blir h*n nok henvist dit ganske kvikt.

Skrevet

Dette er en veldig spesiell situasjon, og gjelder overhode ikke alle, iallefall hvis man ikke allerede var student. Hvis trådstarter har rett til stipend og lån fra Lånekassen blir h*n nok henvist dit ganske kvikt.

Nei, selvsagt gjelder det ikke alle. Og det er noe annet om man i utgangspunktet ikke er student, som er tilfellet med trådstarter. Men jeg svarte på kommentaren om at man som student ikke hadde rett til hjelp fra Nav. Dette er feil, og jeg syntes det var greit å si ifra. Det er mye feilinformasjon ute og går, så om jeg kan rette opp noe, så gjør jeg like gjerne det. (:

Gjest Venelite
Skrevet (endret)

Kan ikke skjønne at dette skal være lov egentlig. Som student har man jo overhodet ikke rett til hjelp fra NAV.

Dette spørs så veldig på situasjonen du er i og fremtidsutsikter, det fins også mange måter en kan studere på. Jeg skal studere selv og kommer til å motta penger så lenge til jeg ser hvor mye mer jeg klarer, pga sterke konsentrasjonsvansker og diagnoser jeg har kan jeg ikke gjøre begge deler samtidig. Jeg kan ikke studere pluss bruke resten av dagen på å jobbe da jeg vil ende opp med å ikke komme noen vei fordi jeg vil mest sannsynlig til å stoppe opp, som har hendt flere ganger før.

Folk har veldig fort for å dømme synes jeg. Om TS vil ta en utdannelse og konsentrere seg om den synes jeg det er fint, da har han/hun tatt et valg om å komme seg videre i livet. Folk misforstår ofte mange som mottar fra NAV, det handler ikke om at man får fordi man ikke klarer noenting som helst, det er sjeldent ihvertfall, men at man har BEGRENSEDE evner på disse områdene i forhold til "normale" folk, av mange mange forskjellige grunner som man må sette seg inn i for å forstå. TS kunne tatt en jobb men ville ikke da få tatt noe utdannelse for å ta et eksempel, og da føler man ikke at man kommer så mye lengre i livet. dessuten har "vi" "trygdefolka" ofte gått igjennom en hel del som har gjort at man må sette utdannelse og jobb på vent, så jeg skjønner ikke hvorfor vi liksom ikke skal fortjene å prøve å komme noe sted i livet og faktisk ta i bruk de mulighetene vi har fått fra NAV som kan hjelpe oss å kanksje få en utdannelse vi vil ha som "alle andre"!! Det handler faktisk mye om livskvalitet. Er ikke det noe alle vil ha?

Bare en generell tankevekker til alle

Endret av Venelite
Gjest AnonymBruker
Skrevet

Om TS vil ta en utdannelse og konsentrere seg om den synes jeg det er fint, da har han/hun tatt et valg om å komme seg videre i livet.

Og det er gjerne da man henvender seg av den fantastiske institusjonen vi har her i Norge, den som kalles Statens lånekasse for utdanning :)

  • Liker 2
Gjest Venelite
Skrevet (endret)

Og det er gjerne da man henvender seg av den fantastiske institusjonen vi har her i Norge, den som kalles Statens lånekasse for utdanning :)

Det kan man også gjøre hvis det er det rette for en. Nå har ikke jeg satt meg inn i akkurat det der siden jeg skal ta videregående fag og har ungdomsrett så betaler ikke for utdanning. Og jeg har arbeidsavklaringspenger og det fungerer for meg da jeg ikke kan jobbe ved siden av.

Endret av Venelite
Gjest AnonymBruker
Skrevet

Er du pianist og kutter av deg alle fingrene - blir du uføretrygdet - helt forferdelig både fysisk og psykisk. Da du først en psykolog og så en omskolering, for ikke å visne bort som uføretrygdet. Jeg forslår noe av det samme innen showbiz - f.eks. et kurs som hallodame! For samfunnet og den enkelte er en passiv tilværelse som uføretrygdet drepen. Syns NAV kan spandere et kurs som hallodame med den betingelsen at dersom du ikke fullfører, må du betale studiet selv!!!

Skrevet

Og det er gjerne da man henvender seg av den fantastiske institusjonen vi har her i Norge, den som kalles Statens lånekasse for utdanning :)

I utgangspunktet, ja. Men i noen tilfeller kan man ha brukt opp retten sin til å få stipend og lån. Hvis det er pga. sjukdom, så er Nav ofte veien å gå.

  • Liker 1
Skrevet

Jeg hiver meg ikke inn diskusjonen rundt hvorvidt det er moralsk rett eller ikke å gi uføretrygdede tillatelse til å studere samtidig som de beholder sin uføre-status, men svarer konkret på TS`s spørsmål: Ja, etter alt jeg vet er det fullt lovlig for uføretrygdede å studere. Selvsagt må du kontakte NAV først, og informere dem om det, men de inndrar(dersom de eksemplene jeg har sett er representative)aldri trygden grunnet studier: De anser det som helt fint at man ønsker å gjøre noe, og presser en ikke til hverken det ene eller det andre.

Skrevet

Sånn jeg har fortstått det er det når man går på det som før het yrkesrettet attføring, som nå er AAP, at man kan studere med støtte fra nav. Dette nettopp fordi det skal være yrkesrettet.

Så om jeg ikke tar helt feil er du da ikke lenger "ufør" og de kan sette deg på AAP i stedet, men da med hensikt i at du skal jobbe etter endt studie.

Jeg har nettopp gått gjennom en evighetslang prosess med nav for å finne det rette studiet (går på AAP) fordi de gjorde seg helt ekstremt vanskelige på hvilke studier de ville gi støtte til, fordi det skulle være hensiktsmessig, dvs at det skulle føre til høvelig arbeid. En annen forutsetning var så klart at jeg ikke kunne skaffe meg høvelig arbeid uten en utdanning. Men dette tok meg altså et helt år å få gjennom, så jeg ville blitt overrasket om uføre kunne ta studier bare "på gøy"? :forvirra:

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Jeg trodde dog at når man får varig uførestryg, så er man varig ufør, altså "for alltid" for syk til normal jobb eller studier. Mulig man kan bli frisk alikevel?

Det kommer an på grunnen til den varige uføretrygden.

Om man f.eks får riktige medisiner, arbeidsplass som tilrettelegger osv.

Mange uføre som vil ut i jobb igjen, men ingen som vil ansette for man er en "usikker" arbeidstaker med hensyn til fravær, arbeidsevne osv.

Derfor er det bra at noen uføre vil studer, kanskje for en dag å komme ut i jobb igjen eller for sin egen skyld.

Virker som om at mange mener at så lenge man er uføretrygdet bør man rett og slett holde senga.

Anbefaler TS til å kontakte NAV å høre.

Og lykke til med studiene :)

Hilsen varig ufør på 32

  • 3 måneder senere...
Skrevet

Det er en GIGANTISK forskjell på å studere, der de eneste konsekvensene er for deg selv, i forhold til i arbeidslivet der man har et ansvar ovenfor mange mennesker (uansett). Det sies ingenting om grunnlaget for arbeidsuførheten i tråden, heller ikke om hva slags studie, så det blir på et åpent plan. Og "nytte for seg i samfunnet" gjøres bedre med å utdanne seg, utvikle seg og bidra på de måter man kan, enn at folk her skal gjøre dette til noe så banalt som at 'kan du ikke arbeide, kan du ikke bidra', det er en snever tankegang, hemmende for både individer og for hele samfunnet.

Folk klager gjerne over at mennesker som ikke kan delta i arbeidslivet bare sitter der og mottar (våre å så dyrebare skatte)penger. Men skulle du sett, om de IKKE har lyst til å bare sitte der, men utvikle seg og forbli en ressursperson i samfunnet, jobb eller ikke, er det søren meg galt det og.

I mine øyne burde denne tråden vært fyllt av mennesker som sa at å så bra at du vil fortsette å utvikle deg selv om du kanskje ikke gjør det for å få arbeid. Vi lever i en tidsalder der den eneste ressurs er arbeid. Og med det menes ikke ordbokdefinisjonen, men der du tjener penger som du skatter av. Vi utnytter minimalt av de menneskelige ressursene som er rundt oss, gamle som kan ta vare på andre gamle, unge som kan ta vare på andre unge, syke som kan ta vare på andre syke. Dette er en ressurs som vi fortsatt kan ta i bruk uten å forandre NAV-reformer eller legge om velferdsordninger, men fordi det faktisk finnes en VILJE til det blant mennesker som er satt på et bidrag og ikke blir gitt muligheten til å kunne bidra.

Så, om noen er syke/uføre, kortvarig eller langvarig, om noen PÅ TROSS AV DET vil fortsette å utvikle seg selv og sine ressurser gjennom utdanning, frivillighjelp eller andre ting man, i manges øyne ikke burde orke, kan gjennføre: SUPERT! Om du har viljen burde samfunnet rundt legge til rette for det, ikke si "hysj, nei, kan du ikke jobbe kan du ingenting". Konstruktivt for individene og samfunnet.

Skulle ønske du var Nav-konsulenten min...

Jeg har fått valget mellom å "være normal og ta opp lån som alle andre" eller "fortsette å få penger fra oss og være i arbeidstrening".

Burde ikke klage, men når jeg etter 10 år i systemet, hvorav flere av dem fullstendig ute av stand til å jobbe - men likevel prøvd å jobbe litt, ta noen få fag etc. Ofte uten at jeg burde ha klart det i det hele tatt... og nå endelig har funnet ut av hva jeg vil bli, det er praktisk rettet og jeg er sikret jobb. Er kjempegira! Men så får jeg null støtte fra Nav... :(

Hatt alvorlig anoreksi i mange år, andre psykiske problemer, vært innlagt mange ganger, vært døden nær pga. hjerteproblemer, har varige skader osv. Jeg gikk ut av vgs. med toppkarakterer, jeg har passet barn og hjulpet familien, gjort praktiske ting, skrevet litt for en avis, vært leksehjelp for naboene, hjulpet til litt her og der i en familiebedrift, tatt et emne på universitet, begynt på studier flere ganger osv. Jeg har aldri hatt en fast jobb fordi det ikke har vært mulig, men det er ikke det samme som at jeg ikke har ønsket det! Finnes begrensninger. Det halve året jeg samlet noen studiepoeng var jeg så dårlig at jeg nesten ikke klarte å gå og fikk i utgangspunktet bevegelsesforbud av legen. Likevel gjennomførte jeg. Ikke skryt, men prøver å gi et eksempel.

Jeg har masse venner, jeg har vært med i forskningsprosjekter hvor jeg scorer høyt både intellektuelt, praktisk og sosialt, jeg er ikke lat eller uvillig til å jobbe. Men det er begrensninger. Jeg må ha ting litt tilrettelagt for at det skal gå. For meg vil det ikke være noe motiverende å gå på et kurs gjennom Nav bare for å komme ut i jobb, fordi en jobb ikke er det samme som at man er "frisk". Det vil ikke motivere meg noe som helst å gjøre noe som er helt dødfødt eller får meg til å føle meg enda mer verdiløs enn jeg allerede er. Ergo vil jeg bli dårligere og havne på null.

Jeg syns ikke jeg er utakknemlig. Veldig glad for støtte og behandling jeg har fått!! Men også veldig glad for all støtte jeg får fra de rundt meg i at det finnes muligheter, jeg har så mange ressurser jeg kan og burde bruke. Til tross for. Jeg trenger ikke å godta en tilværelse som trygda, eller godta å havne på en verna bedrift bare fordi det evnt. vil gavne samfunnet. Vil det være bra for samfunnet at jeg jobber via Nav resten av liver, fremfor å få meg en utdannelse og en jobb jeg liker, klarer og trives i - uten noen form for støtte av Nav?

Som student vil jeg ha 1200 kr å leve på etter faste utgifter. Det går jo ikke. Men jeg VIL studere og jeg vil IKKE gå på trygd. Kan ikke jobbe ved siden av, må ha tilrettelagte studier etc.

Med det alternativet Nav har gitt meg nå, blir det som om det lønner seg for meg rent økonomisk å fortsette å gå på trygd fordi jeg er sikret penger. Mens det jeg vil er å ta en treårig utdannelse fordi det gir meg masse motivasjon og livslyst, en sikker økonomi, helt uavhengig av Nav, om tre år.

Å studere er ikke det samme som å jobbe. Jeg er ikke ute etter full støtte fra Nav heller. Men nok til at jeg kan klare meg med studielån og litt fra dem - til mat og strøm, medisinske utgifter etc. uten å føle at økonomien er et spøkelse som ødelegger hverdagen min. Mitt problem er ikke latskap eller at jeg vil ligge på sofaen og få betalt for det. Jeg VIL ut i arbeid, men ikke gjennom et kurs fra Nav for å havne på Rimi. Hadde det vært noe jeg ville hadde det vært greit. Men jeg vil studere noe som gir meg lyst til å leve, noe som sikrer meg en jobb jeg vil trives i - og som vil bidra i samfunnet. Det blir bra den dagen jeg får jobb og kan betale skatten min på ordentlig vis! Hvis det skjer, da...

Syns Nav er rare. "Tiltaket" mitt på AAP (midlertidig/ung ufør for min del) har vært å være i behandling. Punktum. Og det har jeg gjort. Masse behandling. Og kommet noen vei. Begynte på studier nå, selv uten å vite hvordan det blir med penger.

Jeg skal fremdeles gå i helt lik behandling. Omfattende i 3.linje tjeneste. Eneste forskjellen er at jeg skal studere i tillegg. Jeg er fremdeles syk, jeg trenger fremdeles hjelp, jeg tar den imot og bruker den virkelig - men jeg vil jo gjøre noe også! Ikke bare ligge på sofaen og synes synd på meg selv. Nå kan jeg det fordi jeg er bedre.

Det kan virke ambisiøst at jeg skal studere samtidig som jeg har lege, fysioterapi og psykiatrisk behandling på spesialistnivå flere ganger i uken. Men skal jeg KUN gå i behandling? Det er nødt til å være en kombinasjon for å holde motivasjonen min oppe, helsa mi i orden og samtidig føle at jeg lever et liv, får brukt hjernen min og virkelig komme meg videre.

Ja, jeg klager nok. Nav har gjort mye bra for meg i de periodene jeg har vært for syk til å gjøre noe som helst. Mens når jeg ikke er døende lenger, virkelig vil og er motivert for å komme meg videre, da er det full stopp? I fjor på denne tiden var jeg i ferd med å dø, et år senere har jeg startet opp med noe og er glad for å leve!

Kanskje ordner det seg. Alle rundt meg sier det egentlig ikke er noe spørsmål at Nav ikke skal støtte meg. Det er en selvfølge. Kanskje jeg bare har vært uheldig med den nye saksbehandleren min.

Syns det er trist å lese fordommene her inne. Å være frisk = være i stand til å jobbe. Være syk = ikke klare noe. Og om man evnt. mottar ytelser fra Nav og er hjemme uten å "gjøre noe fornuftig" så er man lat...

Det er som hjemme. Hvor nabodama hintet til moren min hele tiden om at jeg jo "var ute på ting. Kino og slikt. Og at jeg hadde fine klær. Jeg klarte masse! Hvor mye får hun i måneden?". Men det hun ikke så var alle gangene jeg lå og gråt, de gangene jeg hadde hjertekramper, de gangene jeg ikke kom meg ut av senge, de gangene jeg ville ta mitt eget liv fordi alt var meningsløst - spesielt fordi jeg nettopp lå hjemme uten å foreta meg noe fornuftig.

Kanskje det er fordommer mot psykiske sykdommer i det hele tatt. Eller uvitenhet. Jeg har ikke valgt det her. Det er årsaker til at jeg har blitt syk, og det vil være årsaker til at jeg evnt. fortsetter å være det i 12 år til, men da vil det kanskje ha en sammenheng med at jeg aldri fikk lov til å prøve noe annet enn å være syk. Når alternativet er å leve på en tusenlapp for å gjøre noe jeg har lyst til som kan føre til at jeg blir bedre...

Uff... sorry. Måtte bare ut. Helt avsporet.

TS: FLOTT at du vil gjøre noe!! Jeg vet ærlig talt ikke om det går an eller ei. For min del går det åpenbart ikke. Men kanskje det finnes en løsning for deg. Ta kontakt med dem og hør. Det er i hvert fall ikke lurt å starte opp med noe uten å klargjøre det med dem først. Da kan man få betale for det senere... Lykke til!!!

Skrevet

Trådstarter, jeg tror jeg ville vært forsiktig med å spørre NAV rett ut. Jeg vet om uføretrygdede som NAV hele tiden prøver å prakke på studier som kan skaffe dem jobb og jeg antar at de ikke bare vil godta at du kan studere det du vil, men faktisk stille krav til at det skal skaffe deg en jobb i ettertid. Husk at man ofte ikke blir uføretrygdet til evig tid. Trygden kan tas fra deg (har jeg i alle fall fått sterkt inntrykk av) dersom NAV mistenker at du kan komme ut i jobb.

Selv var jeg sykemeldt over en viss periode og nevnte for legen at jeg kunne tenkt meg å gå på et kurs i litteratur i privat regi. Ikke noe annet enn å lese bøker og snakke om det etterpå. Kurs ville legen helst ikke vite om fordi det kunne minne om jobb.

Jeg forstår at du ønsker å studere og utvikle deg selv, samtidig som jeg ser at utdannelse også er en jobb. I alle fall de utdannelsene hvor man skal ta eksamen. Dette er hardt arbeid å studere mot noe og skulle prestere. NAV vil si at da kan du jobbe og så henger trygden i en tynn tråd.

Skrevet

Sånn jeg har fortstått det er det når man går på det som før het yrkesrettet attføring, som nå er AAP, at man kan studere med støtte fra nav. Dette nettopp fordi det skal være yrkesrettet.

Så om jeg ikke tar helt feil er du da ikke lenger "ufør" og de kan sette deg på AAP i stedet, men da med hensikt i at du skal jobbe etter endt studie.

Jeg har nettopp gått gjennom en evighetslang prosess med nav for å finne det rette studiet (går på AAP) fordi de gjorde seg helt ekstremt vanskelige på hvilke studier de ville gi støtte til, fordi det skulle være hensiktsmessig, dvs at det skulle føre til høvelig arbeid. En annen forutsetning var så klart at jeg ikke kunne skaffe meg høvelig arbeid uten en utdanning. Men dette tok meg altså et helt år å få gjennom, så jeg ville blitt overrasket om uføre kunne ta studier bare "på gøy"? :forvirra:

Kjipt å høre at du har hatt det vanskelig i forhold til dette med utdanning, men det sier ikke nødvendigvis noe om hva uføretrygdede kan og ikke kan gjøre. Jeg har også AAP og får dekket utdannelsen av NAV. Det var ikke problematisk i det hele tatt. Jeg tok kontakt med NAV allerede når jeg fikk det som den gangen het noe med rehabilitering. Jeg hadde et brev fra legen om at han ikke anbefalte ta jeg gikk tilbake i samme type jobb og tok kontakt for å høre om det var greit at jeg tok noen fag som privatist for å se om jeg kunne klare en lengre utdannelse. NAV var utelukkende positive, og når jeg gikk over på tidligere attføring hadde vi et møte hvor jeg fikk legge frem en slags plan for hva jeg så for meg at jeg skulle gjøre videre. Vi ble enig om en kort praksisperiode for å teste ut at det virkelig var det yrket jeg ville ha og at jeg kunne klare det. Det gikk fint, og NAV så også at det er en utdanning med gode muligheter for jobb. Jeg fikk altså innvilget utdannelsen i løpet av kort tid og uten noen form for problemer. Jeg fikk derimot mye ros for å ha tatt iniativ og være engasjert i å finne muligheter for å komme meg videre. Poenget er at man kan være både heldig og uheldig i møte med NAV og verken min eller din historie sier egentlig noe om hvordan NAV stiller seg til at uføretrygdede tar iniativ til å studere. Det kan være at de, som i mitt tilfelle, ser på det som en mulighet for personen. Jeg var syk og under behandling når jeg begynte å studere som privatist med NAVs "velsignelse" og møtte ikke annet enn positive tilbakemeldinger for at jeg ville prøve. Det kan være at TS opplever det samme..

(Bare for å ha sagt det, når jeg studerte som orivatist leste jeg hjemme, jeg gikk ikke på skole. NAV begynte altså ikke å betale noe for utdannelse før jeg var over på Attføring.)

Skrevet

Jeg har ingen ekspertise på NAV og studier, så dette er min personlige synsing.

Om studier ved siden av varig uføretrygd er OK eller ikke vil jeg si avhenger litt av hva som er grunnlaget for uføret, samt omfanget og målsetningen for studiet.

Det var en tråd her inne for en tid tilbake som handlet om vanskelighetene med å få en tilpasset jobb dersom man sliter med en typisk uforutsigbar sykdom. Type MS, Crohns etc. Det er ikke så greit å få noen til å ansette deg dersom de ikke vet om du kan jobbe tre timer eller tre dager i uka. Mange med slike sykdommer har vansker med å komme inn i det ordinære arbeidsmarkedet, selv om de kan ha gode perioder hvor de er minst like effektive som alle andre. Jeg ser ikke hvorfor dennne gruppen ikke skal få bruke de gode periodene sine til studier, uten at nav skal komme ta fra dem livsgrunnlaget av den grunn. Så lenge det er lite håp om noen gang å kunne stå i vanlig arbeid selv i gode perioder, bør da disse menneskene selv få lov til å fylle de gode periodene med mening. Kanskje kan det komme andre til gode også, gjennom frivillig arbeid (som ikke krever fast oppmøte) etc.

Er usikker på om alle typer studier bør være åpne for denne gruppen dog. Nå er det neppe så mange uføretrygdede som ser seg i stand til å studere til lege, arkitekt, veterinær etc. uansett, men jeg vil vel si at profesjonsstudier bør være utelukket. Rett og slett fordi de er uforholdsmessig kostbare dersom de ferdigutdannede kun skal bruke dem til selvutvikling- og fordi disse studentene da vil ta plassen til andre som med større sannsynlighet ville fullført og endt opp med å praktisere yrket sitt. Åpne studier syns jeg imidlertid godt kan være åpne også for dem som ikke har tenkt å bruke faget sitt i yrkessammenheng.

Uføretrygdede som har en reell sjanse til å komme ut i yrkeslivet igjen bør få hjelp dersom dette kun er mulig gjennom utdanning, og studielån ikke er tilstrekkelig/ikke tilgjengelig. Men jeg er enig i at NAV bør være strenge på hva slags utdanninger de gir støtte til i disse tilfellene. Målet her må være at den uføre på sikt ikke skal være avhengig av offentlige overføringer.

  • Liker 1
Skrevet

Jeg vet ikke så mye om den delen, annet enn om det er videregående skole (f.eks yrkesfag)så mister en uføretrygden fordi skoleplassen er subsidiert og det er beregnet at en søker stipend/lån. Høyere utdanning vet jeg ikke noe om.

Skrevet

Man må også huske på at svært mange uføre mennesker har fått utbetalt store forsikringer - vet ikke hvordan det stiller seg hvis man plutselig er istand til å jobbe allikevel.

Skrevet

Jeg er på AAP, og jeg får dekket 3 års utdannelse av NAV. Dvs, jeg får penger til bøker hvert av de 3 årene, penger til mnd.kort for 10 mnd hvert av de 3 årene, jeg får 100 000 kr som kan fordeles som jeg vil på de 3 årene(dvs, det skal dekke eksamensavg og diverse andre skoleavgifter. F.eks om man velger å gå på en privatskole så dekker dette det), og jeg får utbetalt AAP penger hver mnd disse 3 årene, og de kutter ikke pengene før jeg kan stå på egne ben.

Har man vært sykmeldt 1 år, så kommer man over på rehabilitering 1år og deretter på attføring 1 år. Etter dette søkte jeg om 3 års yrkesrettet attføring, noe jeg nesten fikk innvilget på dagen. Dette har visst gått over til å hete AAP. Jeg får iallfall AAP penger. Etter disse 3 årene har jeg fortsatt noen år til å studere, siden jeg har valgt et langt studium. Så etter de 3 årene må jeg søke studielån og finne meg en jobb og klare meg selv. Dette ser jeg virkelig frem til :)

Til TS.

Når man er på uføretrygd, men blir bra igjen, så kan man få hjelp til å komme i en jobb eller begynne å studere. Hensikten med NAV er å få folk i jobb eller studie, slik at de kan ta vare på seg selv. Ser mye misunnelse som er ute å går, men skjønner ikke at noen kan være missunnelig på noen som er syke fysisk/psykisk? Og det å få hjelp av NAV er ikke noe som alltid er så lett? Ingen vil bli syke. Jeg er drittlei av å være syk. Jeg skulle ønske jeg var frisk og kunne leve normale liv som vennene mine. I stedenfor har jeg måttet gå en annen vei, som har vært litt tung å gå.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...