Svigermor som barnevakt

[Trollmamma]

Si meg, mener virkelig mannen din at denne slitne damen med alle plagene og særegenhetene ivaretar datteren deres sine behov tilfredstillende?!Treffer hun andre barn i løpet av dagen eller er hun bare sammen med bestemor?

Hvorfor mener han at barnehage er traumatiserende for 1-åringer?

[Disturbed]

Huffameg!

Jeg synes du skal sette deg ned å tenke nøye igjennom om du tror det kan ha noen som helst negativ virkning på barna dine at svigermor bor hos dere (!), at du blir stresset og ukomfortabel i ditt eget hjem, at tenåringene dine får ufortjent mye kritikk av en person som sannsynligvis ikke kjennner dem ordentlig, og at mannen din og du ikke har kommet til enighet om hvor dere skal gjøre av ettåringen mens dere er på jobb og skole.

Jeg mener nemlig at dette kommer til å ha veldig negativ virkning på barna dine etterhvert, for jeg tror du kommer til å bli mer og mer stresset, misfornøyd og ukomfortabel.

Og mht utsagnet om at barnehage er traumatiserende for små barn: mine to som startet i barnehage som knapt ettåringer, er ikke blitt traumatisert; og jeg jobber med en haug ettåringer i barnehage, og kan med hånden på hjertet si at traumatiserte barn har jeg aldri sett noe til etter snart 15 års barnehagekarriere, snarere tvert imot! Rundt meg har jeg daglig småtasser som stortrives, som har stor glede av hverandre, som utvikler seg normalt og med store skritt og som får en tilpasset hverdag på alle måter av personal som har mye erfaring med og kunnskap om så små barn.

Jeg tror imidlertid at ettåringen deres kan bli tilnærmet traumatisert av at din svigermor bor hos dere. Ikke fordi hun ikke er skikket til å passe sitt eget barnebarn, men fordi hun bidrar direkte til at du som mor ikke har det bra og dermed bidrar til stress og ubalanse hos barnet. Over langen vil jeg tro dette er mer skadelig for barnet deres enn å begynne tidlig i barnehage slik at dere får hverdagslogistikken til å gå opp.

Let på nettet etter god dokumentasjon, få med mannen på besøk til barnehager i nærområdet; gi ham svar på noe av skepsisen hans slik at dere får barnet i barnehage, og dermed får tilbake et stabilt liv.

[Gjest AnonymBruker]

Etter å ha lest innlegget ditt, så sitter jeg igjen med spørsmålet jeg. Hva traumatiserer din ettåring og dine store barn mest, barnehage eller svigermor?

Jeg vet hvertfall at jeg aldri hadde latt mine barn, store eller små, opplevd et slikt hjemmemiljø som dere har nå.

Barn skal ikke kritiseres for alt de gjør. De skal ikke oppleve at andre kommer inn og rakker konstant ned på deres foreldre. De skal ikke oppleve å gå på tå i sitt eget hjem.

Og hva tror du dette gjør med forholdet mellom deg og din mann til slutt? Jeg vil nesten tro at deres forhold kan få en stygg ripe som kanskje ikke lar seg reparere.

Tenk gjennom hva som er viktig for deg. Er dine barn og ditt forhold til din mann viktigst? Ja da må du få skaffet alternativt pass.

Mine to har gått i barnehage fra permisjonsslutt (10 mnd) og er i dag to velfungerende, trygge barn i skolealder. De setter skoene sine rett innenfor døra, de spiser hvor mye de vil til middag og de er som alle unger flest

[Norbertine]

Jeg synes det er merkelig å si at en ettåring blir traumatisert av barnehage, da har vi utrolig mange traumatiserte barn i landet. Og Norge har i tillegg en av de lengste permisjonene i verden, veldig mange barn i verden og voksne som ble født da vi hadde kortere permisjon burde jo da være svært alvorlig traumatiserte.

Jeg vil mene at det er bedre å bli passet på av en snill, erfaren fremmed enn av en kritiserende, sur bestemor, som i tillegg gjør mor, far og søsken stresset, slitne og lei seg, og lager dårlig stemning hjemme.

Hvis ungen er drøyt ett år nå blir hun i tillegg nærmere ett og et halvt i august. Dagmamma koster gjerne rundt 5500 kroner, altså barnehage + kontantstøtte, og går dermed rimelig opp i opp med barnehage.

[Eliisa]

Etter å ha lest innlegget ditt, så sitter jeg igjen med spørsmålet jeg. Hva traumatiserer din ettåring og dine store barn mest, barnehage eller svigermor?

Amen.

Jeg hadde gledelig sendt datteren min på halvannet år i barnehagen, fremfor å ha kaos og en uhyggelig stemning hjemme konstant. Hvordan tar mannen din og de eldre barna alt dette?

Du fortjener å kunne slappe av i dit eget hjem. Sønnen din fortjener å spise deg mett og den yngste datteren din fortjener en lykkelig og glad familie. Hvem vet, kanskje hun stortrives i barnehagen med de andre barna?

Gutten min på 9 mnd var med min tante i barnehagen på fredag (hun jobber der). Han hadde elsket, virkelig elsket det. Han er veldig fascinert av andre barn og hadde storkost seg med sangene og lekene. Han starter i barnehage når han er 1 år og jeg har ingen tanker om at han får noen traumer av dette (vet det ikke er sånn for alle). Tror derimot han hadde fått det om jeg hadde blitt kritisert av svigermor konstant, at det var dårlig stemning hjemme, at jeg var utslitt.

[¤Linda¤]

Jeg mener at hvis mannen din kan nekte at barnet går i barnehagen, så kan du nekte at moren hans bor hos dere! Dette hørtes virkelig ikke greitt ut! Han må jo skjønne at det er vanskelig å ha svigermor boende hos seg (spesielt henne). Det er noe HELT annet enn å ha sin egen mor boende hos seg!

Enig

[Gjest AnonymBruker]

Har du og din mann besøkt barnehagen for å se hvordan de minste har det der?

[Gjest AnonymBruker]

Herlighet! Barn, spesielt gutter på 12 år spiser mye! En ste-bestemor skal bare holde kjeft om slikt! Stakkars de store barna dine, de blir sikkert helt ødelagt av denne kvinnemenneske.

Kast henne ut!

[Gjest AnonymBruker]

Hei, dette går ikke i lengden!

Jeg føler virkelig med deg! Vi har også svigermor som dagmamma, men hun bor heldigvis i nærheten og legger seg ikke bort i oppdragelse og husarbeid. Da hadde jeg tørna... :-S

Det du må tenke på, er at det er STOR forskjell på et barn på 1, og et barn på 1 1/2! Jeg kunne aldri hatt min lille, utrygge jente på 1 år i barnehage, men da hun ble 1 1/2 følte jeg at hun virkelig hadde hatt godt av det. Så det som kan virke litt skremmende nå i april, vil kunne virke mye bedre i august.

Sånn som dere har det nå, går det i allefall ikke ann å ha det.

Jeg tror du og mannen din bør ringe til barnehagen barnet har fått plass på, og be om et møte. Fortell gjerne ped.leder på avdelinga at mannen din er skeptisk, og at dere vil vite litt om hvordan hverdagen til 1-åringene på avdelinga er. Forhåpentligvis vil mannen din se at 1-åringene stortrives, og han vil føle at det er trygt også.

Han er jo tross alt pappan til barnet, og underlig nok kan selv fedre føle seg usikre på om barnet har det godt nok. :gjeiper:

Du må ta en ny alvorsprat med svigermor, og så får vi håpe at dere alle klarer å leve med situasjonen fram til sommerferien.

12-åringer har ikke godt av å høre at de spiser for mye, og en travel familie på 5 må få slenge sko og sekker akkurat der det passer dem!

Men husk, jobb MED mannen din, ikke MOT ham! Prat med ham, inngå kompromisser, ikke krangle til at du får viljen din. Det er like viktig at han er fornøyd med barnets hverdag, som at du er det.

Lykke til, TS!

[Gjest AnonymBruker]

Herregud!

Ja det var ille da du fortalte om den generelle tilstanden, men a si at det er vel bare aa avlive katten deres!? Det er DERES husdyr, hun har da ikke respekt!

Hadde det vaert min svigermor som sa jeg burde avlive katten fordi HUN ikke liker det sa skulle hun ha hoert det godt!

Kjenner jeg ble sint...

[Katah]

Ang barnehage: vår yngste datter begynte i barnehagen da hun var 1 år, og hun stortrivdes fra første stund. Jeg er også student med deltidsjobb, og har derfor hatt anledning til å levere sent + hente tidlig, dere har jo en glimrende anledning til å ha korte barnehagedager om dere mener det er best.

Jeg hadde ikke hatt et slikt menneske i mitt hjem, barnevakt eller ikke. Jeg hadde først forsøkt å ta en alvorlig prat med henne. Sagt at jeg ikke aksepterte sure kommentarer angående spisevanene til ungene, at jeg setter stor pris på at hun vil passe barnet men at når hun bor i deres hus får hun finne seg i at dere har det som dere har det. Hvis den samtalen ikke hadde ført noe steds hen hadde jeg sagt til mannen at hun må ut, for å ha henne der går ut over både humør og potensielt forholdet på sikt.

[Gjest P]

Enig med katha.

Si til din svigermor at selv om du er takknemlig for at hun vil passe datteren din, er hun nødt til å følge deres høflighetsergler i deres hjem. Disse er kanskje ikke de samme som hun hadde i sitt hjem, men så er hun heller ikke i sitt eget hjem nå. Hos dere er det ikke lov til å kritisere unger for hvordan eller hvor mye de spiser, all kritikk for oppførslene til ungene skal komme fra foreldrene deres, og som GJEST i deres hus er hun et dårlig eksempel for deres barn.

Si at du er klar over at hun ofrer mye for dere, og at hvis hun ønsker å slippe dette er det bare å si fra. Hvis hun ikke klarer å følge deres regler i deres hus må dere dessverre finne andre løsninger for datteren deres, av hensyn til ungene.

Ang katten har hun ett valg: Bruke medisiner eller tåle plagene. Katten skal ha tilgang til huset og familien, svigermors rom unntatt.

For å sitere svigermoren din: Det gjelder å være BESTEMT nok. Tåler ikke svigermor det, er dere kvitt henne og kan velge mellom barnehage eller dagmamma. Å la mannen ta enda et års permisjon er kanskje ikke noen god løsning, han skal vel helst komme seg i arbeid og begynne å bidra snart.

[Gjest AnneShirley]

Er det virkelig fremdeles noen som mener denne situasjonen er bedre enn barnehage? Dette høres da helt uholdbart ut. Hvor ille mener dere egentlig at det er å sende en ettåring i barnehage?

[Rosenrød]

Dette er jo helt uholdbart! Enig med hun over som skrev at her må du være BESTEMT!

[Pooo]

dette hadde jeg ikke funnet meg i. er det noen mulighet for at dere kan komme til en løsning? jeg har god erfaring med små barn i barnehage da jeg selv vokste opp i en. min mor driver familiebarnehage hjemme. familiebarnehager er ofte små barnehager, altså ikke for mange barn. dette kan du sjekke når du søker. min erfaring med familiebarnehager er at barna blir som søsken. de vokser opp sammen og har barn på sin egen alder rundt seg. i tillegg er det veldig trygt å ha barna i små barnehager. de har voksne som kjenner dem godt og man får ofte et godt forhold også til familien deres. jeg sier ofte at jeg har 3 helsøsken og en haug halv søsken. selv om jeg selv ikke gikk i barnehagen så var de der når jeg kom hjem fra skolen, jeg fikk være med på turer, passe dem mens mamma fant frukt/mat. familiebarnehager er helt trygt for små barn. jeg er selv enig i at kommunale barnehager ofte kan virke litt skummelt. ellers har du jo muligheten til å finne en dagmamma? det kan også hjelpe.

[Gjest TS]

TS Igjen her. Orker ikke logge meg inn.

Nei, det er klart denne situasjonen ikke er bedre enn en barnehage. Jeg er vel sant å si helt klar for å sende henne i barnehagen, jeg. Alt for å slippe denne situasjonen, og jeg skjønner jo, som en over her skriver, at det er stor forskjell på en unge på 1 år og en på 1.5. Jeg har sant å si ikke FÅTT barnehageplass ennå, bare søkt.

Håper jeg får, for jeg kommer til å kjempe gjennom at det blir barnehage. Jeg mener ikke barnehager er noe helt forferdelig, jeg bare hadde ønsket å ha henne hjemme litt lenger enn ett år.

Hun sammenligner også forholdet de to eldste har til den minste, og har flere ganger påpekt at "jada, x(babyen) er jo glad i xx(eldstemann), men det er noe HELT SPESIELT med xxx (midterste barn) Altså at babyen er mer glad i den ene søskenen sin.

Noe som den andre søskenen blir rett og slett lei seg for, det kan jeg se på ham... Hun mener at "det er så åpenbart å se at det ville være dumt å ikke kommentere det"

Irriterer meg at hun MÅ si det, selv om jeg har sagt at hun IKKE skal si sånt. Hvorfor må man sette ord på det? Bare sånn at 12-åringen skal føle seg litt mindre elsket av babyen? Hva i alle dager er vitsen med det? Hun har en greie på at hun MÅ si alt hun tenker, og bare er helt uutholdelig belærende.

Til og med hva gjelder MIN 12-åring som jeg har kjent i 12 år og hun har truffet sporadisk i 2 år, hun skal altså belære meg om hva som er best for ham å høre.

Kjenner jeg blir sint inni meg nå...Skulle ønske jeg slapp å ha henne i huset mitt en eneste dag til, men så MÅ jeg på jobb...

Sukk.

[livesen]

jeg synes du skulle vise mannen din denne tråden, så får han jo se hvor lenge han tror dette holder .

Jeg synes det er helt uakseptabelt at du skal finne deg i dette p.g.a hans prinsipper . dersom det er han som står på prinsippene får han ta konsekvensene og, ikke skyve de over på deg og de to andre barna .

Endret 26. april 2010 av livesen