Gå til innhold

Bekreftelse


Steinar40

Anbefalte innlegg

Bekfreftelse fra det annet kjønn er hyggelig det, og jeg tror ikke det gjelder bare kvinner. Mannen min syntes det var hyggelig at andre kvinner likte han, men verken han eller jeg dro ned buksa og kastet oss over den som ga oss bekreftelsen av den grunn. Det er hyggelig å føle seg attraktiv. :)

Og jeg syns også det er hyggelig å få bekreftelse på at jeg duger i jobben min, selv om jeg egentlig vet det. Få høre at jeg er en god kollega, god leder osv.

Bekreftelse er en positiv oppmerksomhet og det er så mye lettere å gi negativ oppmerksomhet så jeg liker at folk gir hverandre bekreftelser i hverdagen, det betyr at vi ser hverandre. Og bekreftelse er like viktig inni et forhold som utenfor syns jeg.

Steinar, du virker så redd for å miste kontrollen, kom ikke og fortell meg at du ikke bryr deg om at en dame syns du er kjekk eller få ros fra sjefen din for godt utført arbeide. Slipp dem innpå deg, og jeg tror ikke du vil angre. :)

Jeg vil selvfølgelig heller ha ros enn ris :)

På den annen side skal man hverken få ros eller ris uten å fortjene det først.

Endret av Steinar40
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hva slags bekreftelse® er viktig å få føler du?

Hvor viktig er det egentlig?

Og hvorfor?

Viktig å få alle former for bekreftelse på alle områder - kjærlighet, jobb osv.

På de fleste områder er det vel veldig viktig. Det er vel viktig som en rettesnor i forhold til sin subjektive oppfatellse av hva slags person en er. F.eks. vanskelig å opprettholde et selvbilde hvor man anser seg som snill/hyggelig og likende, om en har null venner, ikke inviteres i festlige lag, eller at folk generelt ikke viser noen interesse for en i ulike sosiale settinger.

På kjærlighetsplanet kan man vanskelig oppretholde troen på at man utseendemessig er kjekk og personlighetsmessig attraktiv, om den eneste som syns det "tydeligvis" er en selv.

Så en rettesnor, en korreksjon til eget selvbedrag og desilusjon.

Endret av kristian82
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er viktig å skille mellom to ting: selvtillit og selvfølelse.

Jeg personlig har høy selvtillit, men lav selvfølelse. Det suger, men jeg prøver å jobbe med det ved å skifte tankemønster. Det som er trist, er at jeg har ikke noen grunn til å ha det.. Men ytre påkjenninger som familie, venner og skole, har bare forsterket denne lave selvfølelsen. Alt kom på en gang liksom. Hvis noen har lest/hørt om boka The Secret, sier de noe om at følelsene gjenspeiler tankene du tenker. Ergo, hvis man tenker negative tanker, forsterker det dårlige følelser. Min konklusjon er; hvis man tenker negativt, blir du åpen for flere negative tanker som vips! Får deg inn i en ond sirkel. Nå skal det sies at jeg er en positiv person, men jeg merker at de periodene jeg har hatt det mest kjipt, er når jeg selv tenker på livet / og ting som har skjedd på en dum måte, istedenfor å tenke at jeg lærer av dette, osv.

EN liten ting til!

Når man får oppmerksomhet av det andre kjønn, får man en rask bekreftelse på at du er likt, - noe som er deilig der og da, men hjelper ikke på selvfølelsen i lengden.

"People just need to change the way they look at things." ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er viktig å skille mellom to ting: selvtillit og selvfølelse.

Jeg personlig har høy selvtillit, men lav selvfølelse. Det suger, men jeg prøver å jobbe med det ved å skifte tankemønster. Det som er trist, er at jeg har ikke noen grunn til å ha det.. Men ytre påkjenninger som familie, venner og skole, har bare forsterket denne lave selvfølelsen. Alt kom på en gang liksom. Hvis noen har lest/hørt om boka The Secret, sier de noe om at følelsene gjenspeiler tankene du tenker. Ergo, hvis man tenker negative tanker, forsterker det dårlige følelser. Min konklusjon er; hvis man tenker negativt, blir du åpen for flere negative tanker som vips! Får deg inn i en ond sirkel. Nå skal det sies at jeg er en positiv person, men jeg merker at de periodene jeg har hatt det mest kjipt, er når jeg selv tenker på livet / og ting som har skjedd på en dum måte, istedenfor å tenke at jeg lærer av dette, osv.

EN liten ting til!

Når man får oppmerksomhet av det andre kjønn, får man en rask bekreftelse på at du er likt, - noe som er deilig der og da, men hjelper ikke på selvfølelsen i lengden.

"People just need to change the way they look at things." ;-)

Hvordan mener du at du har høy selvtillit?

Har du noe eksempel på et område der du har dårlig selvfølelse men høy selvtillit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonymBruker

Hva slags bekreftelse® er viktig å få føler du?

Hvor viktig er det egentlig?

Og hvorfor?

Er kvinne og har ikke et stort behov for bekreftelse, med unntak fra min samboer og hans svigerfamilie. Jeg ønsker jo å tilhøre i deres familie. De er mennesker jeg skal leve med lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eurodice

Er kvinne og har ikke et stort behov for bekreftelse, med unntak fra min samboer og hans svigerfamilie. Jeg ønsker jo å tilhøre i deres familie. De er mennesker jeg skal leve med lenge.

Du mener vel hans familie, går jeg utifra :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvordan mener du at du har høy selvtillit?

Har du noe eksempel på et område der du har dårlig selvfølelse men høy selvtillit?

Når det gjelder skole eller gutter f.eks.

1. Jeg har troen på meg selv, og vet jeg har evner til å gjøre det bra. Men nå for tiden går det ikke helt glatt for seg på skolen. Grunner som mangel på motivasjon osv. Jeg er ganske selvkritisk, så blir oppgitt over at jeg ikke yter mitt beste, når det faktisk er det jeg vil. Men klarer liksom ikke det akkurat nå. Ergo- høy selvtillit ( fordi jeg vet jeg kan hvis jeg vil-bare jeg kommer meg ut av denne dårlige perioden), men lav selvfølelse ( siden jeg ikke klarer det akkurat nå, selv om jeg har lyst)

2. Jeg vet jeg har gutte-tekket ( og at jeg kunne fått meg en kjæreste), men føler stadig vekk at jeg aldri kommer til å finne meg en kjæreste som passer akkurat meg 100%, som jeg blir forelsket i og kan elske. Og nå har det gått så langt at jeg spekulerer på om det er noe jeg gjør feil, eller om jeg bare er kresen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder skole eller gutter f.eks.

1. Jeg har troen på meg selv, og vet jeg har evner til å gjøre det bra. Men nå for tiden går det ikke helt glatt for seg på skolen. Grunner som mangel på motivasjon osv. Jeg er ganske selvkritisk, så blir oppgitt over at jeg ikke yter mitt beste, når det faktisk er det jeg vil. Men klarer liksom ikke det akkurat nå. Ergo- høy selvtillit ( fordi jeg vet jeg kan hvis jeg vil-bare jeg kommer meg ut av denne dårlige perioden), men lav selvfølelse ( siden jeg ikke klarer det akkurat nå, selv om jeg har lyst)

2. Jeg vet jeg har gutte-tekket ( og at jeg kunne fått meg en kjæreste), men føler stadig vekk at jeg aldri kommer til å finne meg en kjæreste som passer akkurat meg 100%, som jeg blir forelsket i og kan elske. Og nå har det gått så langt at jeg spekulerer på om det er noe jeg gjør feil, eller om jeg bare er kresen.

Okay, jeg ser hva du mener :)

Når det gjelder dette med å finne en som passer akkurat deg 100%, så er nok dette helt urealistisk. En slik gutt/mann finnes rett og slett ikke i virkeligheten.

Det er mulig å føle det slik i en forelskelsens rus, men dette er en illusjon, og vil aldri stemme når man ser litt klarere igjen.

Du er derfor smart hvis du prøver å innse at alle mennesker har feil og mangler - inklusive deg selv - men at man er bra nok allikevel. Bare det ikke blir altfor store feil og mangler da selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, jeg ser hva du mener :)

Når det gjelder dette med å finne en som passer akkurat deg 100%, så er nok dette helt urealistisk. En slik gutt/mann finnes rett og slett ikke i virkeligheten.

Det er mulig å føle det slik i en forelskelsens rus, men dette er en illusjon, og vil aldri stemme når man ser litt klarere igjen.

Du er derfor smart hvis du prøver å innse at alle mennesker har feil og mangler - inklusive deg selv - men at man er bra nok allikevel. Bare det ikke blir altfor store feil og mangler da selvfølgelig.

Jeg er bevisst på at alle har feiler og mangler, tro meg. Der er jeg ikke kresen. Men av og til føler jeg at det bare er jeg som har alle feilene, mens den andre parten ikke har noen. -med tanke på ulik livserfaring. Jeg har opplevd en del, så blir kanskje vanskelig for mange å forstå. Spesielt siden jeg ikke er den beste til å "åpne" meg. Tar alltid lang tid for meg å stole på en person, så hvis en gutt viser at han er glad i meg, trekker jeg meg tilbake. For så og (i siste liten) skjønne at det faktisk er han jeg liker, og det er først da jeg klarer å åpne meg for han. Dessverre skjer dette litt for sent... HVER gang. Tror de føler seg ditsjet, og at stoltheten deres blir borte. Jeg vet egentlig ikke helt hva som skjer... Jeg er en komplisert person, som gjør mye feil. Men det er bare fordi jeg er redd for å bli såret at jeg liksom ikke skal BRY MEG. Sender ut mixede signaler rett og slett. Jeg tar avstand fra de jeg liker. Det er helt på tryne..

Endret av kirsebæret
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er bevisst på at alle har feiler og mangler, tro meg. Der er jeg ikke kresen. Men av og til føler jeg at det bare er jeg som har alle feilene, mens den andre parten ikke har noen. -med tanke på ulik livserfaring. Jeg har opplevd en del, så blir kanskje vanskelig for mange å forstå. Spesielt siden jeg ikke er den beste til å "åpne" meg. Tar alltid lang tid for meg å stole på en person, så hvis en gutt viser at han er glad i meg, trekker jeg meg tilbake. For så og (i siste liten) skjønne at det faktisk er han jeg liker, og det er først da jeg klarer å åpne meg for han. Dessverre skjer dette litt for sent... HVER gang. Tror de føler seg ditsjet, og at stoltheten deres blir borte. Jeg vet egentlig ikke helt hva som skjer... Jeg er en komplisert person, som gjør mye feil. Men det er bare fordi jeg er redd for å bli såret at jeg liksom ikke skal BRY MEG. Sender ut mixede signaler rett og slett. Jeg tar avstand fra de jeg liker. Det er helt på tryne..

Nei, det er ikke spesielt morsomt å møte veggen i lengden. Men ellers er det smart å bruke tid på å bli godt kjente og til å stole på et annet menneske. Sånt tar tid. Det må man bare regne med.

Men det kan nok være lurt å prøve å ikke trekke seg helt tilbake, men heller gå sakte fremover, og kommunisere dette. Gi litt og få litt igjen, gi litt mer ... osv.

Så lenge man får noe igjen, så bør det bli lettere etterhvert. Forutsatt at man passer i sammen selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...