Mobbing

[Gjest Ellisiv]

Nå har jeg nettopp sittet og sett på et tv-program om mobbing.

(Det vekket en del vonde følelser, siden jeg ble mobbet selv i flere år når jeg var yngre.)

Jeg fikk lyst til å gjøre noe for barn og ungdom som blir mobbet. Og jeg fikk dårlig samvittighet for å ha prøvd å "glemme" det som skjedde med meg.

Flere foreldre har opplevd at barnet deres har tatt selvmord som en følge av mye mobbing i skolen.

Mobbing ER ikke uskyldig småkrangel mellom barn og unge- det er en utrolig destruktiv adferd som gang på gang belønnes ved at mobberne slipper unna med det de gjør. De voksne vet ikke hvordan de skal angripe saken.

Jeg opplevde selv at lærerne var i villrede over hva de skulle gjøre med saken, og endte opp med å snu ryggen til og late som om de ikke visste.

Det var fortvilende. Det er fortvilende.

Hva kan man gjøre for å prøve å stoppe mobbingen, da?

Bondevikregjeringens forsett om å stoppe all mobbing før den og den datoen er etter min mening feil måte å gjøre det på, dette er noe som ikke kan knipes av på et blunk. Men et sted må man begynne.

Hvem sitt ansvar er det å passe på barna så de ikke blir mobbet? Hva med ungene som mobber, hva skal vi gjøre med dem?

[Pip]

Personlig tror jeg det viktigste man kan gjøre for å hindre mobbing blandt barn og unge, er at vi voksne lærer oss å oppføre oss mot hverandre! Det fins ikke noe mindre mobbing i voksenverden enn blandt de unge - noen former for mobbing er til og med underholdning i beste sendetid på tv... Da hjelper det ikke mye med fine forsetter i partiprogrammene nei... (Det er ingen som hører på hva du sier, hvis du gjør det motsatte!)

Dette ble kanskje rotete, men poenget mitt er at ansvaret ligger ikke på noen enkeltpersoner alene - lærerne, foreldrene til de verste mobberne etc. Det ligger på oss alle!

[MarianneE]

Var det Dr.Phil du så på?

Jeg så på det nemelig, og det var om mobbing.

Jeg satt igjen med de samme tankene som deg, siden jeg ble mobbet igjennom hele ungdomsskolen.

Bondevik er på jordet når han sier at mobbing skal bort i løpet av et par år. Han aner ikke hva han snakker om der!

[Gjest Tex]

Bondevik er på jordet ...

[Gjest Kira]

Mobbing blir det aldri slutt på uansett. Det er enkeltes hverdag - det å gjennomgå mobbing. Mobbing er også "usynlig". Behøver ikke vises til andre, enn personen som blir mobbet. Har ei venninne som var ganske rund på barneskolen. Hun satt ved siden av meg i klasserommet. Og en gutt satt foran oss. Han gjorde masse grimaser til henne, tegnet henne som en rund kul, og ga den til henne. Hun ble lei seg, hun var litt mer tilbakeholden, tok til seg alt som andre sa, og gjorde mot henne. Vi gikk til rektor. Gadd hun å gjøre noe? Nei, ikke en dritt!

Læreren til denne jenta mobbet henne også. Men denne jenta orket ikke mer, hun stoppet å spise, og da hun først begynte å spise, kastet hun det opp igjen senere. Hun ble tynnere og tynnere. Ble sykelig tynn, ble lagt inn på sykehus. Der lå hun lenge, for å få i seg den næringen hun trengte. Jenta var 8-9 år, og slanket seg. Fikk en spiseforstyrrelse. Ei jente, evt. en gutt i den alderen har ingen _rett_ til å slanke seg - ikke i det hele tatt! Det er SYKT!

Jeg har hatt flere venninner som har dødd av anoreksi, vi kunne ikke hjelpe dem før det var for sent, alt for sent ...

Kanskje ikke så dumt å tenke seg om både en og to ganger før man sier noe dumt, som kan såre andre. Det kan forbli ett sår langt inne.

Nei, jeg mener man skal respekte andre for den de er!

[Gjest Coolaid]

Har selv blitt mobbet gjennom barne og ungdomskolen, så jeg vet hvordan et er........Heldigvis er jeg kommet noenlunde ut av det, men det har resultert i at man er preget og sliter med ting i voksen alder. Det jeg etterlyser er en anti-mobbe lov som gjør mobberne til lovbrytere. Denne skulle gjelde for alle slik at man måtte stå til ansvar for slike handlinger. Tror en slik lov hadde bidratt til at barn og ungdom i skolealder hadde forstått hvor alvorlig dette er. Barn og unge har ikke rettsvern når det gjelder mobbing. Dersom voksne hadde blitt utsatt for den type mobbing som barn blir utsatt for i dag ville det blitt en politi sak. Hvorfor er barn mere verdiløse enn voksne?.....

[Gjest Anonymous]

Jeg hadde en lærer som mobbet.

Mitt svake fag var matte. Grudde meg til hver time, i tilfelle jeg måtte opp og regne på tavlen.

Du kan ta deg f... på at han tok meg tidlig i timen.....sa ikke noe. Jeg måtte stå der og prøve og løse oppgaven.

Ikke klarte jeg det, men sto der til timen var slutt.

Klarte aldri det faget noe mere.

[Lillemy144]

Mobbing er noe dritt, hvilket jeg selv opplever nå til dags. jeg er bare 14 år og har LEEENGE igjen før jeg kan kvitte meg med mobberne.

Mobbing foregår for det meste enten på grunnav utseende og penger. og tabber så klart. nå er jeg ikke så veldig "blond", og det er synd for jeg har aldri sett en som er "blond" bli så mye mobbet som en brunette.

Foreldrene mine har ikke mye penger, og i 7. klasse Mente de andre at jeg var lesbisk. det er jeg jo ikke helt... men likevel litt... eheheh... skjønner ?

Mobbing er noe dritt, ja, og jeg vet om et par stykker som har skadet seg selv på grunn av mobbing. Jeg føler med alle dere som har mistet folkm til kampen om popularitet, eller nesten har mistet dere selv.

drittunger som mobber gjør det når ikke de voksne ser det, og spiller uskyldige når de gjør.

for noen drittunger.

mobbing er fælt, og jeg tenkte på å ta selvmord fordi jeg ble mobbet så mye, og hva gjorde mamma da det endelig var over, og jeg var trygg? INGENTING som hjalp! hun gjorde det nesten like ille for meg igjen!

Mobbing suger. :evil:

[Gjest Coolaid]

Mobbing er et problem som voksne bør ta seg av. Håper at du har en voksen som du stoler på, og du kan prate med. Jeg kan fremdeles ikke huske en lykkelig skoledag pga mobbing...........men det kan gå to veier, enten så gir du deg, eller så blir du bare sterkere av motgangen.

Send meg gjerne en beskjed dersom du vil prate om dette. Ellers kan jeg anbefale deg på det sterkeste at du ringer Røde kors telefonen for barn og ungdom, den er åpen alle hverdager mellom 1400-2000. Man kan heller ikke se på telefonregningen at du har ringt. Tlf er 800 333 21. Klem til deg.

[Diva]

Voksne og lærere / omsorgspersoner, tar alt for lett på mobbing.

Jeg fikk ofte høre at "men det er jo bare tull,- lat som om du ikke tar deg nær av det!" Og så brydde de seg ikke mer. DET var reaksjonene på mobbing dengang.

Jeg ble selv mobbet på både barne og ungdomsskolen og jeg er fremdeles litt bitter og føler meg sår.

Det er for jævlig å lese at det er så mange barn som blir mobbet til døde. De fleste av tilfellene, så er det faktisk mobberen(e) som får sydd puter under armene. DET suger!

[Gjest the imp]

Det er utrolig hvor blinde en del lærere er for hva som foregår i klasserommet. Jeg opplevde å bli mobbet ra 1. klasse og helt fram til og med 9. klasse. Mobbingen kunne også foregå i timene, men oppfattet lærerene det?

På ungdomsskolen flyttet en av dem som var verst mot meg, uten at ting ble noe bedre, men han fikk komme på besøk til klassen. Under ett av disse besøkene var han med i gymtimen da vi gikk på skøyter, gutten dyttet meg med vilje og jeg fikk brist i håndleddet, noe han syntes var utrolig festlig. Da faren min tok opp dette med lærerene og de dagen etter tok det opp med meg klarte de å si at de ikke hadde merket noe til mobbingen og at det var jo så fint miljø i klassen vår. De lurte til og med på om jeg ikke hadde overreagert litt kanskje, og at gutten ikke hadde ment å få meg til å falle. De hadde gitt beskjed om at han ikke var ønsket på besøk da, men det virket ikke akkurat som om de helt trodde på meg.

Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan lærere kan være så ignorante som dem vi hadde, spesielt på ungdomsskolen. De stolte blindt på det lærerene fra barneskolen sa om at miljøet i klassen vår var så bra. Jeg ble mobbet i timene, en lærer kommenterte det så vidt, og gutten som mobbet meg sa at han hadde "rett" til å mobbe meg fordi jeg var naboen hans..... Ble det tatt opp noe mer? Neida, læreren bare lot det være.

Det er vanskelig å vite hva man kan gjøre med mobbing. Tror det må til en endring i holdningen til mange voksne. Alt for mange voksne bryr seg ikke om at barna deres mobber, barna deres mener jo selvsagt ikke noe vondt med det, litt må man jo tåle fra barn osv. Så lenge foreldre har den holdningen, og lærere enten ikke gjør noe med mobbingen eller skal "straffe" mobberne tror jeg ikke ting blir bedre. Problemet må snakkes om, følges opp nøye og barn som blir mobbet må tas alvorlig. Det er ikke den som mobber som kan si om h*n mobber eller ikke, det er den som mobbes.

[Gjest Coolaid]

Kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Ille nok at man hadde store deler av klassen mot seg, men lærerne gjorde ingenting for å bedre situiasjonen. Lærerne var vel på en måte delaktig i det som skjedde når de ikke gjorde noe med det. Trist at mobbeofferet blir sett på som "problemet" i stedet for mobberen. Pleier å være sånn. Flott innlegg av the imp.

[Anglofil]

Nå har jeg nettopp sittet og sett på et tv-program om mobbing.

(Det vekket en del vonde følelser, siden jeg ble mobbet selv i flere år når jeg var yngre.)

Jeg fikk lyst til å gjøre noe for barn og ungdom som blir mobbet. Og jeg fikk dårlig samvittighet for å ha prøvd å "glemme" det som skjedde med meg.

Flere foreldre har opplevd at barnet deres har tatt selvmord som en følge av mye mobbing i skolen.

Mobbing ER ikke uskyldig småkrangel mellom barn og unge- det er en utrolig destruktiv adferd som gang på gang belønnes ved at mobberne slipper unna med det de gjør. De voksne vet ikke hvordan de skal angripe saken.

Jeg opplevde selv at lærerne var i villrede over hva de skulle gjøre med saken, og endte opp med å snu ryggen til og late som om de ikke visste.

Det var fortvilende. Det er fortvilende.

Hva kan man gjøre for å prøve å stoppe mobbingen, da?

Bondevikregjeringens forsett om å stoppe all mobbing før den og den datoen er etter min mening feil måte å gjøre det på, dette er noe som ikke kan knipes av på et blunk. Men et sted må man begynne.

Hvem sitt ansvar er det å passe på barna så de ikke blir mobbet? Hva med ungene som mobber, hva skal vi gjøre med dem?

Hei hei!

Selv ble jeg også mobbet i gjennom hele barneskolen(er i dag nesten 17 år.).Det var en vond tid,der jeg kom gråtende hjem hver eneste dag. Som jeg har sagt tideligere så var det karaten som redda meg.Ett nytt miljø og nye venner ga meg en grunnleggende og fin start,da jeg begynte i 8.klasse.Jeg ble mer selvsikker og troen på meg selv ble sterkere og sterkere.

Min klasseforstander som jeg hadde gjennom alle de 6 årene jeg gikk på barneskolen,var en fantastisk person,det samme også med mine foreldre.De snudde aldri ryggen til,min klasseforstander hadde mange lange og fine samtaler med både meg og foreldrene mine.Hun tok i ett tak og prøvde å stoppe det.Hun jobbet aktivt for at alle skulle trives i klassen.

Men jeg opplevde at dette ikke var nok.Holdningene til de rundt "offrene" må også forandres,det kan ikke tvinges på dem,de må selv også se hvor galt de handler og lære selv fra barnsben av å akseptere andre.Men mange barn er usikre,en parten blir mobbere,en part blir offere og de andre er enten brikker/med sammensvorne eller støttespillere for de svake.(Grove trekk).Selv hadde jeg faktisk aldri mangel på venner,det var bare i utgangspunktet bare 2 personer som mobbet.2 for mange....

Man kan ikke sette en frist på når mobbing vil ta slutt,det kan bli bedre,men jeg tror det aldri kan forsvinne.

Nå går jeg andre året på vgs,og i grunn svært skuffet.Selve skolen,lærerene og fagene er jeg fornøyd med,men miljøet er ikke akkurat spesielt å si på i klassen.Jeg går på en skole som blir regnet som "vestkanten" på østkanten i Oslo.Elevene her er vokst opp i helt forskjellig miljø enn meg,der tildels rikdom og luksus råder.Har ingen problemer med det,jeg kommer uansett fra en familie der jeg aldri har manglet noe,verken kjærlighet eller på det materielle.Det er bare det at jentene,det er synd å si det,er fryktelige slemme!Det jeg ble ferdig med i 1.klasse er ikke de ferdig med enda!Faktisk har det aldri vært i min natur å holde på som de gjør.Baksnakking og drittslenging er ikke ukjent,det går i sport der!Jeg er lei av det.Og min nye venninne i parallellklassen blir selv mobbet,men vi støtter hverandre.Jeg bryr meg i grunn ikke lenger,jeg er sterk nok til å takle det,jeg har strykedrikk å gå på.Jeg synes faktisk det er verre når andre blir mobbet enn meg selv,jeg føler både medfølelse og sinne ovenfor mobberne.

Det som er skuffende er at en av mine beste venner fra ungdomsskolen har snudd fullstendig 360 grader om og slutter seg til disse "kule" jentene,bare for å bli mer populær.Jeg har blitt mindre populær og ikke spesielt godt likt av jentene,etter at guttene i klassen,som regnes for å være veldig kule og deilige ,ville ha meg som elevrådsrepresentant for klassen for 1 år siden.Og jeg hadde ikke nominert meg selv,det var DERES forslag.Det var en ære for meg,en krenkelse for den mest utadvende og rapkjefta jenta i klassen,som ikke engang ble vararepresentant.Jeg føler ingen seier over henne,jeg ønsker ikke å vinne eller tape.Det som er så synd er at jeg ønsker at alle bare venner,for jeg hater uvennskap.Men disse jentene kan være jævlige,og ønsker å drite meg ut for en hver pris!Det som jeg syns er tåpelig,er at de enda ikke har skjønt at jeg ikke bryr meg!Jeg har mange venner utenfor skolen og skolen å støtte meg på,ellers vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag.

Men selvom jeg ikke bryr meg,handler det om trivsel på skolen.Jeg ønsker å kunne slippe fiendligheten,som er slitsom når man skal ha de forskjellige fagene.

Man kan jo spørre seg hvorfor jeg ikke valgte bort skolen i år,men faktum er at utenom det "stortives" jeg,det er bare så synd at folk ønsker å anstrenge seg så mye for å ødelegge.Det er selvsagt et tap,å gå inn i en tid som er helt lik bareskoletiden,men fullstendig forskjellig fra den fantastiske ungdomskoletiden.

Klemz fra:

[OppNed]

Fyflate, for et tema...

Mobbing er det mest ynkelig, det verste, det vondeste som er.

Dette høres kanskje naivt ut, men for min del så har jeg valgt å begynne med mine egne unger. Har kjørt en aktiv, repetert greie på dem fra de var helt små. Forsøker å lære dem om dette, lære dem at det å være den som IKKE mobber er det samme som å være den som har styrke.

Hadde en episode i vinter, hvor jeg hadde sluppet dem av utenfor skolegården. Og så noen unger som drev og herpet med en annen, en gutt som jeg vet er og har vært utsatt for mobbing pga utseendet sitt blant annet. En typisk outsider. Og det sa *klikk* inni hodet mitt. Freste ut av bilen i en helsikes fart, og parkerte disse drittungene så det ble månelyst. En av dem var tøffere enn de andre, og opponerte lenge, helt til han bare slukøret gav seg, etter at jeg hadde gått rett inn i ansiktet hans og hersket litt, drog frem en penn og ba ham ramse opp navn på foreldre, telefonnr etc...

Ungene mine var helt lamslåtte, men de snakker enda om det. Hvor tøft de syntes dette var etc. Jeg tror dette virker, hittil så har de vist en veldig bevisst holdning til dette som har med mobbing å gjøre.

Og en ting vet jeg, de vet det også. Hvis jeg griper dem i noe slikt, så skal det bli en pinlig dag for dem. Ingen kjære mor. Skal hale dem hjem til mobbeofferet, og de skal få stå skolerett både ovenfor ungen og foreldrene.

Dette er så alvorlig, at det krever alvorlige virkemidler.

Tror den eneste måten vi greier å få bukt med dette, er å gi dem det fra barnsben av.

Og...ikke minst, så kan vi tenke over hvaforslags lørdagsunderholdning vi voksne sitter og gapskratter av... Fader, enkelte underholdningsartister burde blitt tatt av skjermen.

Blir helt matt, når jeg hører ellers voksne folk snakke om OJ og andre's humor som befriende, ufarliggjørende og veldig allright teknikk å løsne på slipsknuter på. Bullshit! Det er mobbing, rett og slett. Latterliggjøring av andres sider. Ynkelig, er det. Og det finnes ikke gøy, enkelt og greit.

[Mathias]

Synes heller ikke denne harde, urbake humoren er noe morsom jeg....

Det som imidlertid er litt intr. er at vi på undersøkelser ser at mobberne også veldig ofte blir mobbet selv...

Det er også ofte grunner til at de hevder seg på denne måten... Men man uanset ha nulltolleranse for mobbing! Og der er vi inne på skolens rolle... der må de slutte å forstå ihjel mobberne (selv om det er grunner som sakt)..

[Gjest Ellisiv]

Mmhm. Når jeg tok dette opp med lærerne mine, fikk jeg bare beskjed om at "mobberen var skilsmissebarn og hadde det nok ikke så greit hjemme." Jeg skulle bare ikke bry meg om henne.

Hvor lett var DET da, når hun fulgte etter meg overalt, og ventet på å slå ned på meg og alt jeg gjorde med syrlige, frekke og sårende kommentarer? Og det nesten hver eneste dag gjennom hele ungdomsskolen?

Det er ikke den som blir mobbet som må gjøre noe, for det er jammen ikke lett, om ikke umulig. Greit at vi voksne kan forstå bakgrunn for mobbingen, men hva hjelper det et lite barn som får hverdagen sin ødelagt, og likevel ikke forstår hvorfor hun blir utsatt for dette?

Et barn har ikke ressurser til å stoppe mobbing.

Det er lett for meg å tenke NÅ hva jeg burde og skulle ha gjort, men nå er jeg jo voksen. Da visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre.

Flott Maiken, engasjerte foreldre liker jeg. Fortsett sånn.

[Gjest Ellisiv]

men det har resultert i at man er preget og sliter med ting i voksen alder. ....

Jeg har heldigvis ikke slitt med ting i voksen alder eller blitt preget som følge av mobbingen. Det eneste jeg har fått ut av det er litt mer mental styrke og et ønske om å hindre at andre får sin hverdag ødelagt av en eller flere mobbere.

[OppNed]

Ja, det kan du banne på, Ellisiv.

Interressant det Lasse skriver (Juggenaut...bruker bare Lasse, jeg :blunke: ) også. Om skolens rolle.

De henger jo ikke sammen heller da, holdningene mener jeg. Vet mange (de fleste?) barneskoler kjører Steg-for-steg nå. Et program som skal fokusere på dette med samlek, empati, forståelse, høflighet, toleranse etc.

Tror dere dette programmet er for snilt? At det ville vært bedre å kjørt en enda sterkere fokus? Hvor ord som straff etc kanskje smyger seg inn igjen? Snakker ikke om fysisk straff dah, men straff kan være mye.

Men dette krever ressurser. Har ofte tenkt tanken på at det kunne vært en ide å ta ut mobberen fra flokken, latt vedkommede blitt outsideren, latt ungen være den som fikk smake på det å være uttafor. Forbud mot lek, f.eks. Site inne i friminutter etc...

Det som er verst med dette, er jo at mobberens foreldre ofte kommer på banen og skal ha seg frabedt denslags beskyldninger mot sin unge :o Hva gjør man med slike folk da? Vanskelig greier, dette. Folk er gjerne redde for ubehag med andre voksne etc.

Og enkelte voksne innser ikke at de kan ha gjort feil, at deres unge kan ha gjort noe galt. Hva med et slags avtaleverk kanskje? Hvor foreldre signerer ut en eller annen slags avtale, hvor de går med på at skolen kan iverksette slike og sånne tiltak, vurdert på grunnlag av skjønn, der hvor deres barn utøver utilbørlig eller uempatisk oppførsel?

Det finnes jo slike vern i arbeidslivet? Både i hovedavtalen og ofte i diverse særavtaler. Hvorfor er dette greit, men på skolen så skal alt være fri flyt?

Kunne vært ok å sett noen meninger om dette...

[Manon]

Synes Maiken sier veldig mye fornuftig her.

Jeg ble også mye mobbet på barneskolen, på ungdomsskolen ble det litt bedre. Det er mye lettere for meg i dag og se tilbake og tenke at jeg kunne svart dem på den og den måten... Men hva hjelper vel det nå?

Jeg har slitt veldig med selvfølelsen og har vært veldig redd for ikke å bli akseptert. Har vært veldig sjenert og tenkt at nye mennesker jeg møter ikke har noen interesse av å bli kjent med meg. Mange ganger har jeg i stedet blitt tatt for å være overlegen og arrogant, mens jeg faktisk var så sjenert at jeg nesten ikke turte løfte blikket…

Jeg bruker fremdeles kanskje litt lang tid før jeg virkelig tør å åpne meg for mennesker, men det får heller være.

Synes det er litt gøy at jeg i dag har en ganske utadvendt jobb hvor jeg snakker med og møter nye mennesker hele tiden – og gjør det veldig bra!

[Summerprincess]

Jeg syns at lærerne skulle hatt plikt til å snakke om mobbing allerede i 1 klasse. At læreren gjør alt for at klassen får et godt miljø. Husker da jeg var så liten og gikk på barneskolen, hadde vi hemmelig venn.

Det betydde at man skulle være snill og gjøre noe for sin hemmelige venn. Så når fredagen kom skulle vi gjette hvem som var den hemmelige vennen. Husker også vi hadde en ring hvor vi satt samlet. I ringen snakket vi om løst og fast men også andre ting. Da fikk vi besjed om å si noe pent/positivt om en i klassen. Så alle ble nevnt.

Ellers syns jeg også foreldre har stort ansvar. Slike ting burde bli tatt opp på foreldremøter. Viktig å få til et godt samarbeid. Viktig at de også engasjerer seg og er gode forbilder og lærer barna gode holdninger. At det snakkes mye om at barna skal være snille mot hverandre. At ingen skal bli holdt utenfor. At alle er like mye verdt.

Og at om man er vitne til at noen mobber andre barn, skal man gripe inn og ikke bare se på. Men få med seg flest mulig og forsvare den som blir mobbet. Lære at når man griper inn så er man med på å stoppe slik mobbing.