Hva gjør en dersom en ikke liker barnas venner?

[Gjest Mayamor]

Jeg har pratet med guttens far uten at det nyttet...

Det jeg ønsker er et hjem hvor gutten min føler han kan ta med seg venner hjem.

For jeg tror at det nytter jeg godt av senere i tenårene...

Kommer nok til å være ekstra på vakt når det gjelder gutten min framover.

Kan ikke bare skylde på dårlig innflytelse heller...

Må lære ham å ta egne beslutninger.

Pratet med gutten min i går kveld...

Han var enig i det jeg sa- men prøvde å skylde på vennen sin.

Han forstod at det var han selv som hadde stjelt pengene og løpt over veien og derfor måtte ta ansvar og motta kjeft. Han lovet å skjerpe seg fordi han ville ikke ha husarrest flere ganger...

Det er nok ikke siste gangen vi kommer til å diskutere en slik opplevelse.

Men kanskje det hjalp...?

Iallefall i går...

Tusen hjertelig for alle innspill...

Mayamor

[Gjest Anonymous]

Når det er snakk om så små barn så syns jeg det er på tide at du tar opp problemet med hans foreldre.

Hadde samme problemet da sønn var 14 år. Han hadde en kompis som jeg så en utvikling hos som ikke var bra.

Jeg satte meg ned med sønn og sa at jeg trodde det var uheldig at de var sammen så mye nå.. Han var mye i trøbbel ol. Forklarte hva som kom til å skj. Var vanskelig for de var gode venner. Han så det til slutt selv og kuttet han ut.

Om du møter 0 forståelse fra far til en liten gutt, prøv mor..

Om du ser en negativ utvikling...kansje det hjelper med å snakke med klassestyrer? Da selvsagt etter å ha prøvd foreldre.

[Titti72]

Litt motsatt men måtte bare skrive det.

Jeg snakket med moren til en jente her i nabolaget. Hun skrøt sånn over sin egen datter, og kritiserte andre jentunger/foreldre.

Sannheten er at hennes datter der dritfrekk, og de andre jentene er ikke så glad i å leke med henne fordi hun setter dem i ekle situasjoner med drittslenging til eldre barn.

Jeg har prøvd å fortelle dette til jentas mor men det benektet hun på det sterkeste, og da var det ALLE andre som var ille, for hun hadde snakket med sin datter og hun lovte på tro og ære at hun ikke sa ord som hore, fitte, drittkjerring osv.

Jeg har selv hørt henne si det, tatt en prat med henne om det, men det benekter hun for sin mor. Hva gjør man da? Jenta fremstiller meg som en løgner når hun benekter at dette har skjedd. Jeg har valgt å overse det. Hører jeg de ordene igjen, så er ikke det mitt problem.

Det kan jo tenkes at noen av dere som har skrevet et innlegg her er som denne jentas mor, og tar alle historier for god fisk.

Unger er flinke til å fortelle "sin" versjon av en hendelse, så de da kommer godt ut av det.

Mulig jeg får noen her på "nakken" nå, men måtte bare skrive dette.

[Gjest Mayamor]

Har faktisk tenkt samme tanken,Titti72...

Jeg hadde satt pris på om andre hadde fortalt meg hvordan de opplever min gutt framfor at jeg tror han er en engel...

Men denne saken gjelder at jeg ble kalt drittkjerring...

Ikke noe rykter etc - men en faktisk hendelse...

Jeg tror heller ikke min gutt er bedre enn gjennomsnittet - men er litt usikker på hvordan håndtere at han er blitt større og tar egne valg etc...

Alle innspill mottas med takk...

Mayamor

[Titti72]

Ang. denne jenta så spurte jeg min datter hva hun syntes om henne, positivt og negativt. Og brukte de svarene til å illustrere hva vi ønsker av en venn og hvilke venner vi ikke ønsker oss.

Hun skjønte at ved å være sammenmed/stå sammen med en som slenger med leppa, så blir hun automatisk "skyldig" hun også.

Samme med mobbing. Lot henne tenke litt selv på dette og ba henne ta et standpunkt/sette grenser ovenfor denne jenta når de leker sammen. Tror mange ganger det er best hvis barna selv sier til hverandre, når de er alene, at sånn vil jeg ikke at du skal gjøre og at dette er ikke så lurt.

Jenta oppfører seg bedre nå hos oss og i lek ute med min datter, men slenger fortsatt krast med leppa til andre.

Si ifra på en hyggelig måte til gutten når dere to er alene, og at hvis han ikke kan følge dine regler, nei så får han heller ikke komme til dere eller leke med din sønn.

Verdt et forsøk. Men må sikker følges opp. Hadde en anen jente her i nabolaget, som var skikkelig tøff, jeg snakket med henne rolig og hyggelig, og fant ut at hun var "tøff i maska" for å få voksenkontakt. Vi snakker sammen mange ganger i uka, og jeg tar meg tid til å spørre om ting, følge opp det hun sa forrige gang osv. hver gang vi møtes. (på vei til bilen/butikken/skolen/foran huset)

[Gjest sexysadie]

Det er jo bestandig de andre barna d er noe galt med og ikke ens egne.....

[Gjest gjesta]

Det er jo bestandig de andre barna d er noe galt med og ikke ens egne.....

Vet du, Saxysadie, - noen ganger kan man faktisk se en situasjon slik den er selv om ens egne barn er involvert. Det er nemlig sånn i den virkelige foreldre verdenen, at noen barn er frekkere enn andre. Det er også sånn at man da blir en smule frustrert og lurer på hvordan man skal gripe situasjonen.

[Gjest Mayamor]

Det er jo bestandig de andre barna d er noe galt med og ikke ens egne.....

Du får meg til å le du, SS.

* ikke har du barn...

* gravide, fæle venninner - det har du...

* mene ting som har blitt skrevet tidligere - gjør du

* lese innleggene godt - gjør du ikke

Med det samme lurer jeg på en annen ting...

Er det fælere med skrikende skrift...?

Ja det var visst det...

Mayamor

[Gjest sexysadie]

[Gjest Starya]

Sønnen min hadde en kompis med noe adferdsproblemer. Han kunne finne på å si og gjøre ting som både voksne og barn reagerte negativt på. Ofte ville han dra med seg sønnen min på diverse, noen ganger ble sønnen min med for å unngå krangel. Det endte med at sønnen min kuttet kontakten med denne gutten selv, han orket ikke å bli satt i situasjoner der han enten kom i konflikt med "kompisen", eller måtte være med på ting han visste var galt.

[Gjest Mayamor]

Jeg håper sønnen min finner ut av ting også - slik som din sønn, Starya...

Det sies at hver alder har sin sjarme og sine problem...

Merker det etterhvert ja...

Mayamor

[Titti72]