Kommunikasjon

[Steinar40]

Nei, men det er alltid nyttig å prøve å se saken fra flere sider.

Mannen har en tendens til å gi råd ut i fra sitt ståsted, uten engang å vurdere om saken kan ses på fra flere sider.

Jeg opplever kvinner som flinkere til å innta motsatt ståsted for å belyse saken fra flere sider.

Så du mener altså at kvinner er mer objektive og at menn er mer subjektive.

Hvorfor det da, tror du?

En mulig teori er selvfølgelig at mannen gir andre råd utifra hva som vil være fordelaktig for ham selv.

[Gjest gjestdeluxe]

En mulig teori er selvfølgelig at mannen gir andre råd utifra hva som vil være fordelaktig for ham selv.

Trodde vi kvinner gjorde det samme jeg...

[Gjest Rosemor]

Så du mener altså at kvinner er mer objektive og at menn er mer subjektive.

Hvorfor det da, tror du?

Nei, mannen er ikke nødvendigvis mer subjektive, men de har veldig ofte mer konkret "her og nå-holdning" i sin tankegang, mens en kvinne oftere vil tenke "hvis-om-atte-dersom-atte"...

La meg ta ett eksempel, som ikke går på kommunikasjon, men på forskjellig tankegang:

En gruppe barn skulle ut på tur med 4 menn som ledsagere. Det var noen mørke skyer i horisonten, og været hadde vært ustabilt tidligere på dagen, men der og da skinte solen, og det var godt og varmt.

De tok derfor beslutningen om at barna kunne gå uten jakke, og uten regntøy i bakhånd.

Hadde en kvinne vært med som ledsager hadde hun mest sannsynlig tenkt på at været hadde vært ustabilt, at det var noen mørke skyer i horisonten, og sørget for at barna hadde med seg jakke og regntøy.

Endret 24. april 2010 av Rosemor

[Steinar40]

Trodde vi kvinner gjorde det samme jeg...

Tja, det forekommer sikkert også at kvinner gjør det samme. Men da blir det jo veldig dårlige råd å få i hvert fall.

Aldri smart å spørre en person om råd hvis denne personen har egeninteresse i saken.

Da er personen aldri objektiv.

[Cata]

Vi lufter tankene våre fordi de blir veldig mye klarere når vi sier dem høyt.

Jeg kommer i hvertfall ofte frem til løsninger av meg selv bare ved at jeg snakker om problemet. (Det er derfor vi liker menn som er gode lyttere, de avbryter ikke prosessen med sine egne dårlige løsninger.. )

Den signerer jeg. Jobber sammen med menn og ser det der fenomenet jevnlig. Uansett hva jeg gjør så har en av gutta en "bedre" løsning (uansett hvor idiotisk den i realiteten måtte være). Det virker som om det er konkurranse mellom gutta om å komme med den beste løsningen, selv om det allerede foreligger en som er mer praktisk.

(Nei, jeg sier ikke at jeg alltid har rett, men i en god del av tilfellene så har jeg minst like rett løsning på et problem som mange av alternativene gutta foreslår.)

[Gjest gjestdeluxe]

Aldri smart å spørre en person om råd hvis denne personen har egeninteresse i saken.

Da er personen aldri objektiv.

Sant nok.

Samtidig kan man, som mann eller kvinne, spørre personen som gir de råd, om hva deres hensikt er, ved å gi akkurat det rådet. Man tar jo ikke blindt i mot alt av råd (og følger det) fra hvem som helst, og selv med den mest betrodde person kan man alltids stille seg spørsmålet hva hensikten til personen er ved å gi akkurat det rådet: egeninteresser er ofte med. Man tar jo avgjørelsen selv til slutt.

[Steinar40]

Nei, mannen er ikke nødvendigvis mer subjektive, men de har veldig ofte mer konkret "her og nå-holdning" i sin tankegang, mens en kvinne oftere vil tenke "hvis-om-atte-dersom-atte"...

La meg ta ett eksempel, som ikke går på kommunikasjon, men på forskjellig tankegang:

En gruppe barn skulle ut på tur med 4 menn som ledsagere. Det var noen mørke skyer i horisonten, og været hadde vært ustabilt tidligere på dagen, men der og da skinte solen, og det var godt og varmt.

De tok derfor beslutningen om at barna kunne gå uten jakke, og uten regntøy i bakhånd.

Hadde en kvinne vært med som ledsager hadde hun mest sannsynlig tenkt på at været hadde vært ustabilt, at det var noen mørke skyer i horisonten, og sørget for at barna hadde med seg jakke og regntøy.

Ja, jeg må bare innrømme at jeg er litt sånn som disse mennene selv

[Steinar40]

Sant nok.

Samtidig kan man, som mann eller kvinne, spørre personen som gir de råd, om hva deres hensikt er, ved å gi akkurat det rådet. Man tar jo ikke blindt i mot alt av råd (og følger det) fra hvem som helst, og selv med den mest betrodde person kan man alltids stille seg spørsmålet hva hensikten til personen er ved å gi akkurat det rådet: egeninteresser er ofte med. Man tar jo avgjørelsen selv til slutt.

Ja, hvis man har et sunt forhold til sitt "selv", så tar man en subjektiv avgjørelse selv.

Men uansett, så er det veldig viktig å rådføre seg med de rette menneskene, og kunne vurdere deres objektivitet.

Endret 24. april 2010 av Steinar40

[Gjest KateW]

Du VET jeg er sikker på at du er mann

Jeg har skjønt det BM

[Gjest KateW]

Ja, jeg skal ikke si deg imot jeg. Antar du vet det best selv.

Antar jeg vet hva best selv?

[Steinar40]

Antar jeg vet hva best selv?

At du faktisk er som du beskriver deg selv, og at du altså ikke er mann som BM påstår

[Nikken]

Personlig mener jeg den største forskjellen på menn og kvinner innenfor kommunikasjon, er subkommunikasjon.

Avhengig av hvilke forskere du spør, vil de si deg at mellom 60-99% av kommunikasjonen mellom mennesker ikke er ved bruk av språk. Kroppsspråk, tonalitet og tankegangen - eller for å oppsummere: utstrålingen - er det viktigste.

Menn bruker hovedsaklig en mer logisk tankegang enn kvinner: "1+1 er 2", osv. Kvinner fokuserer mer på følelser: "dette føles rett, derfor er det rett" osv.

Kvinner er, i utgangspunktet, 3-4 ganger bedre enn menn til å oppfatte slike subtile signaler. Derfor er det mange misforståelser. Et enkelt eksempel:

Mann: "Hei kjære, guttene inviterte meg ut på fotballpuben, så jeg lurte på om vi kunne avlyse den romantiske middagen du har jobbet på i fire timer?"

Kvinne: "*sukk* Bare gå kjære"

Mannen har "fått lov" i ordenes betydning, men om man hadde sett på kroppsspråket, tviler jeg på at det ville sagt det samme. Mannens logiske hjerne har fått lov, kvinnens emosjonelle hjerne har sagt nei (på en "snill" måte).

Dette baserer seg på gjennomsnitt, og det finnes selvfølgelig unntak. Jeg er faktisk et godt unntak, da jeg bruker den emosjonelle delen av hjernen mer enn den logiske. Elsker også å filosofere om livet, eller bare preike sjit over en kaffekopp.

[Steinar40]

Personlig mener jeg den største forskjellen på menn og kvinner innenfor kommunikasjon, er subkommunikasjon.

Avhengig av hvilke forskere du spør, vil de si deg at mellom 60-99% av kommunikasjonen mellom mennesker ikke er ved bruk av språk. Kroppsspråk, tonalitet og tankegangen - eller for å oppsummere: utstrålingen - er det viktigste.

Menn bruker hovedsaklig en mer logisk tankegang enn kvinner: "1+1 er 2", osv. Kvinner fokuserer mer på følelser: "dette føles rett, derfor er det rett" osv.

Kvinner er, i utgangspunktet, 3-4 ganger bedre enn menn til å oppfatte slike subtile signaler. Derfor er det mange misforståelser. Et enkelt eksempel:

Mann: "Hei kjære, guttene inviterte meg ut på fotballpuben, så jeg lurte på om vi kunne avlyse den romantiske middagen du har jobbet på i fire timer?"

Kvinne: "*sukk* Bare gå kjære"

Mannen har "fått lov" i ordenes betydning, men om man hadde sett på kroppsspråket, tviler jeg på at det ville sagt det samme. Mannens logiske hjerne har fått lov, kvinnens emosjonelle hjerne har sagt nei (på en "snill" måte).

Dette baserer seg på gjennomsnitt, og det finnes selvfølgelig unntak. Jeg er faktisk et godt unntak, da jeg bruker den emosjonelle delen av hjernen mer enn den logiske. Elsker også å filosofere om livet, eller bare preike sjit over en kaffekopp.

Du er et sånt unntak som prøvekjører bruktbiler eller kvinnfolk?

[Nikken]

Du er et sånt unntak som prøvekjører bruktbiler eller kvinnfolk?

Hva jeg har svart i andre tråder har ingenting med hva jeg svarer her. Hold små hersketeknikker for deg selv, takk

[Gjest -L-]

Ja, det er vel den vanlige oppfattelsen.

Men jeg tenker på begrepet logikk. Dette er vel også egentlig bare en slags følelse?

Altså at man føler at noe virker logisk. Man vet jo aldri om det var "riktig" før etterpå.

Mange innbiller seg at man er et rasjonelt dyr, men det stemmer aldri. Vi er alle styrt av følelser, det er bare snakk om i hvilken grad man har en slags kontroll over dem selv.

Logikk er muligens bare en følelse av at en situasjon ikke er uklar - altså at den er logisk.

For mye følelser gjør ofte en situasjon uklar og forvirret.

Eg ser ikkje på logikk som noe følelse. Følelesen ligger i grunn, så bruker eg logikk til å resonere meg fram til om den er rasjonell eller irrasjonell. På den måten handler eg etter logikk selv om det allerede ligger en følelse i grunnen.

[Gjest -L-]

Personlig mener jeg den største forskjellen på menn og kvinner innenfor kommunikasjon, er subkommunikasjon.

Avhengig av hvilke forskere du spør, vil de si deg at mellom 60-99% av kommunikasjonen mellom mennesker ikke er ved bruk av språk. Kroppsspråk, tonalitet og tankegangen - eller for å oppsummere: utstrålingen - er det viktigste.

Menn bruker hovedsaklig en mer logisk tankegang enn kvinner: "1+1 er 2", osv. Kvinner fokuserer mer på følelser: "dette føles rett, derfor er det rett" osv.

Kvinner er, i utgangspunktet, 3-4 ganger bedre enn menn til å oppfatte slike subtile signaler. Derfor er det mange misforståelser. Et enkelt eksempel:

Mann: "Hei kjære, guttene inviterte meg ut på fotballpuben, så jeg lurte på om vi kunne avlyse den romantiske middagen du har jobbet på i fire timer?"

Kvinne: "*sukk* Bare gå kjære"

Mannen har "fått lov" i ordenes betydning, men om man hadde sett på kroppsspråket, tviler jeg på at det ville sagt det samme. Mannens logiske hjerne har fått lov, kvinnens emosjonelle hjerne har sagt nei (på en "snill" måte).

Dette baserer seg på gjennomsnitt, og det finnes selvfølgelig unntak. Jeg er faktisk et godt unntak, da jeg bruker den emosjonelle delen av hjernen mer enn den logiske. Elsker også å filosofere om livet, eller bare preike sjit over en kaffekopp.

Eg har samme oppfatning som deg på denne. Damer kommuniserer kanskje ikkje mer med kroppspråket, men er som du sier bedre til å lese kroppspråk etc. Eg vil påstå det er mer en 3-4 ganger bedre, 10 høres mer riktig ut i mitt hodet xD. Hinting er også et kommunikasjons middel damer bruker betydelig mer enn menn.

Et klassisk eksempel er:

Mannen: Har du det bra?

Damen: Ja. (men vil gjerne at han skal vise at han bryr med å grave litt mer)

De aller fleste menn ville stoppet når de hørte ja.

[Nikken]

Eg har samme oppfatning som deg på denne. Damer kommuniserer kanskje ikkje mer med kroppspråket, men er som du sier bedre til å lese kroppspråk etc. Eg vil påstå det er mer en 3-4 ganger bedre, 10 høres mer riktig ut i mitt hodet xD.r med å grave litt mer)

De aller fleste menn ville stoppet når de hørte ja.

Forskjellige bøker på kroppsspråk, og diverse artikler, sier som regel mellom 3-4 ganger bedre. Kvinner bruker også opptil 16 deler av hjernen når de skal kommunisere noe - mens menn bruker opptil 7.

Dette er fakta presentert til meg på diverse selgerkurs, bøker om kroppsspråk osv. Nå har jeg trent så mye på området at jeg overgår de fleste kvinner, men dette kun når jeg konsentrerer meg om det - ellers er jeg fullstendig blind på området.

[Optimist40]

GENERALISERING :

Som det nevnes her er ikke menn alltid så flinke til å lese kroppsspråk.

F. eks

Mannen: Sier noe nedsettende eller kjefter

Kvinnen: Blir lei seg, men gråter ikke, men hele holdningen viser at hun ikke har det bra

Mannen repliserer: Er du sur nå da? – altså det er det han ”ser” eller antar at hun er. Han tenker ikke tanken engang på at hun kan bli lei seg så lenge hun ikke gråter – og menn liker ikke at kvinner gråter.

Kvinnen: Nei jeg er lei meg

Mannen: ?

Dette er selvfølgelig ikke en opplest og vedtatt sannhet. Tror faktisk mange kvinner er like dårlige i en slik setting. Skulle mannen bli lei seg om situasjonen var motsatt er jeg ikke overbevis om at kvinnen heller ville sett at manne var lei seg. Dessverre er det alt for mange mennesker som i parforhold søker bevisst eller ubevisst å ”ramme” partneren sin når kommunikasjonen svikter. De evner ikke å sette seg selv i den andres sted, ønsker det ikke heller kan det synes som mange ganger.

Ta den klassiske, kvinnen hakker på mannen settingen. Hvor mange har ikke vært i den situasjonen eller bivånet den fra sidelinjen når de har vært sammen med vennepar? Hva får en kvinne til å tro at kommunikasjon med partneren blir bra av hakking? En hver person, kvinne som mann, liker ikke å bli snakket nedsettende til. For det er det den er denne hakkingen, nedsettende….

Som det ble påpekt her tidligere er kommunikasjonsproblemene størst i nære relasjoner kontra i vennskap. Vi har større respekt og forståelse for våre venner og kollegaer enn for den vi har mest kjær. Følelser er ikke rasjonelle og spiller oss derfor litt ut på sidelinja dersom vi ikke er på vakt. Hvis begge parter i et parforhold har den andres beste i tankene og ikke minst tar seg bryderiet med å lære sin partner å kjenne, søke å finne hva den andres behov er, ja generelt ha et inderlig ønske om å gi av hele seg, isteden for å være opptatt av hva man selv kan få, tror jeg man er godt på vei til å få forholdet til å fungere. Men klart begge må ha denne genuine interessen for å forstå den andre. Man må være to for tango. Og dette har ingen ting med å være like å gjøre, bare man deler samme vilje til å ville forstå.

Kommunikasjon har ingenting med kjønn å gjøre i den grad at alle mennesker er forskjellige. Jeg har mannlige venner som kan finne på å si til meg at de aldri har snakket med noen på den måten de kan snakke med meg. Og venninner som ikke skjønner filla av min tankemåte. Mange kvinner snakker bedre med menn enn med kvinner og motsatt, dette kan ha noe med at det finnes kvinner som ikke orker den der ”rundt og rundt” uten å komme til poenget type snakkingen som en del kvinner bedriver. MEN dette er individuelt.

Endret 28. april 2010 av Optimist40

[Gjest KateW]

At du faktisk er som du beskriver deg selv, og at du altså ikke er mann som BM påstår

Du får spørre BM hvorfor han tror jeg er mann da, vet du. Så kanskje du lærer noe.

[Steinar40]

Eg ser ikkje på logikk som noe følelse. Følelesen ligger i grunn, så bruker eg logikk til å resonere meg fram til om den er rasjonell eller irrasjonell. På den måten handler eg etter logikk selv om det allerede ligger en følelse i grunnen.

Forsåvidt. Men det som er logikk/logisk for deg, kan være den reneste galskap for andre

Så jeg tror fortsatt at "logikk" bare er en følelse - kan ikke forstå hva annet det skulle være, da alt vi tenker egentlig er kjemiske reaksjoner i hjernen som skaper en følelse.

Muligens kan man skille litt mellom nedarvede instinkter og egenproduserte følelser.