Kommunikasjon

[Steinar40]

Generaliserer du utifra den kvinnen du er sammen med? Etter hva jeg har forstått, har du ikke omgang med andre kvinner på noen som helst måte. Så hvordan kan du vite noe om kvinners natur? Det er sjelden jeg lar meg irritere, men dine bastante oppfatninger og meninger provoserer meg. Kvinner er også mennesker på lik linje med menn!

Ja, kvinner og menn er mennesker som kan ha litt vanskelig for å forstå hverandre.

Og dette er temaet for denne tråden

[kissmequick]

Jeg har ingen problemer med å kommunisere med mannlige kollegaer og venner, ei heller min næreste mannlige venn, som jeg kan snakke med alt om.

Grunnen til det er vel at det ikke er følelser inne I bildet, med nære venner kan vi snakke om følelser, ja, men vi har ikke følelser for hverandre, på den måten..

Min kjæreste derimot, der kan kommunikasjon være vanskelig til tider.. vi bor I forskjellige land, vi er også til tider svært forskjellige typer. Jeg måtte tvinge meg selv til å akseptere at når han fx sa: 'det er ikke noe galt, jeg har bare ikke lyst til å prate akkurat nå' så var det faktisk det han mente.. hadde en venn sagt dette ville jeg ikke tenkt på det engang, men når det var en kjæreste så åpnet det for analysering til de grader..

Jeg kan løpe rundt og tro at han begynner å bli lei av meg, mens han ikke tror han trenger å si noe, hadde han ikke elsket meg så hadde han Jo ikke blitt I forholdet...

Vi har blitt flinkere til langdistansetingen med tiden, men jeg må fortsatt ta meg selv I nakken til tider, og jeg er sikker på at det gjør han og.. vi har få problemer når vi møtes da, å kunne se hverandre når man snakker er den beste måten å unngå misforståelser og usikkerhet.

Når det er sagt, (skriver på tlf så sorry hvis dette blir surrete) jeg tror det er følelse-delen som skaper kommunikasjonssvikt.. man kommer så nær ett annet menneske at det er vanskelig å huske at vi tenker ulikt. Tror ikke lesbiske eller homofile har det merkbart lettere bare ford de er samme kjønn.. jeg har kvinnelige kolleger med en helt annen tankegang enn min, og mannlige venner som jeg stadig blir forundret over at vi tenker helt likt..

Hadde spart mye telefontvil hadde min kjære vært likere meg inni hodet, men så er det sånn, at det er han jeg vil ha, og meg han vil ha, og da får man det til å funke. Jeg har ikke lyst til å være sammen med en annen utgave av meg heller..

[Gjest Prøvekandidat]

Ja, men på meg virker det uselvstendig. Dårlig selvtillit. Må liksom ha godkjennelse av venninnene. Er det grunnen?

For noen er det sikkert sånn, men for andre er det bare en hjelp til å rydde tankene og få innspill og deretter gjøre opp sin egen mening. Jeg syns gjestedeluxe hadde en god sammenligning der om jobb og høringer. Det handler ikke om godkjennelse av venninner men om å få hjelp til å se saken fra flere sider, og kanskje får man et ahaøyeblikk. Jeg tar mine egne avgjørelser til slutt og den må ikke støttes av andre.

[Steinar40]

For noen er det sikkert sånn, men for andre er det bare en hjelp til å rydde tankene og få innspill og deretter gjøre opp sin egen mening. Jeg syns gjestedeluxe hadde en god sammenligning der om jobb og høringer. Det handler ikke om godkjennelse av venninner men om å få hjelp til å se saken fra flere sider, og kanskje får man et ahaøyeblikk. Jeg tar mine egne avgjørelser til slutt og den må ikke støttes av andre.

Jeg er nok noe annerledes ser jeg. Jeg tenker mye selv og vil helst ikke blande andre inn i "problematikken".

Dermed ender det fort opp i at jeg bare utbasunerer hva jeg har tenkt og at sånn er det.

Jeg tror faktisk at dette er en relativt typisk ur-oppførsel for mange menn.

Altså, at dette er mitt naturlige instinkt å være sånn. Men det betyr ikke at jeg ikke kan tilpasse min oppførsel innen rimelighetens grenser, og bli mer inkluderende.

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg er nok noe annerledes ser jeg. Jeg tenker mye selv og vil helst ikke blande andre inn i "problematikken".

Dermed ender det fort opp i at jeg bare utbasunerer hva jeg har tenkt og at sånn er det.

Jeg tror faktisk at dette er en relativt typisk ur-oppførsel for mange menn.

Du foretrekker å ikke slippe til andres innspill og inkludere de nære, selv om du til slutt kan ta beslutningen? Du føler ikke at du på denne måten overkjører andre?

Endret 23. april 2010 av gjestdeluxe

[Steinar40]

Jeg har ingen problemer med å kommunisere med mannlige kollegaer og venner, ei heller min næreste mannlige venn, som jeg kan snakke med alt om.

Grunnen til det er vel at det ikke er følelser inne I bildet, med nære venner kan vi snakke om følelser, ja, men vi har ikke følelser for hverandre, på den måten..

Min kjæreste derimot, der kan kommunikasjon være vanskelig til tider.. vi bor I forskjellige land, vi er også til tider svært forskjellige typer.

Okay, så du mener da altså at det er følelsene som skaper de største kommunikasjonsproblemene i parforholdet? Og det at man er litt for ulike?

Endret 23. april 2010 av Steinar40

[Steinar40]

Du foretrekker å ikke slippe til andres innspill og inkludere de nære, selv om du til slutt kan ta beslutningen? Du føler ikke at du på denne måten overkjører andre?

Det jeg sier er at jeg tenker mye selv og derfor som oftest har en løsning og en mening.

Men det jeg mente med å inkludere, var nettopp for ikke å overkjøre andre.

Og det er ikke alltid like lett å ta en beslutning selv, når man ikke er alene.

Det kommer også an på hva det dreier seg om. Jeg har ikke like stor interesse for alt og dermed like sterke meninger om dette.

Endret 23. april 2010 av Steinar40

[kissmequick]

Okay, så du mener da altså at det er følelsene som skaper de største kommunikasjonsproblemene i parforholdet? Og det at man er litt for ulike?

Ja, egentlig:) man lærer seg fint å samarbeide med ulike typer I jobbsammenheng, eller iallefall de fleste.. men når man er kjærester blir det så nært, mange tanker som aldri ville vært ett tema kommer opp. For meg er det lett å bli usikker på om han virkelig vil, siden hadde jeg oppført meg som han ville jeg ment det avvisende, selv om han ikke ser hvor jeg kommer fra I det hele tatt.. dårlig forklart kanskje, men når man er så nær hverandre på så mange plan, så er det for lett å tenke at man ressonerer likt også..

Men jeg ville ikke, hadde det vært ett valg, at kjæresten min skulle tenkt likere meg.. jeg liker det at jeg må ta meg selv I nakken, han holder meg I sjakk, jeg kan ikke få han til å gjøre noe, og det vil jeg ikke ha heller..

Yup, han tenker annerledes enn meg, men jeg trenger faktisk noen til å ikke forstå alle de snirklene tankene mine lager, slik at jeg kan stoppe opp og hoppe på rett spor igjen..

[Gjest KateW]

Jeg er nok noe annerledes ser jeg. Jeg tenker mye selv og vil helst ikke blande andre inn i "problematikken".

Dermed ender det fort opp i at jeg bare utbasunerer hva jeg har tenkt og at sånn er det.

Jeg tror faktisk at dette er en relativt typisk ur-oppførsel for mange menn.

Altså, at dette er mitt naturlige instinkt å være sånn. Men det betyr ikke at jeg ikke kan tilpasse min oppførsel innen rimelighetens grenser, og bli mer inkluderende.

Vel, slik løser jeg i all hovedsak problemer selv, er jeg man da? Urmann?

[Steinar40]

Ja, egentlig:) man lærer seg fint å samarbeide med ulike typer I jobbsammenheng, eller iallefall de fleste.. men når man er kjærester blir det så nært, mange tanker som aldri ville vært ett tema kommer opp. For meg er det lett å bli usikker på om han virkelig vil, siden hadde jeg oppført meg som han ville jeg ment det avvisende, selv om han ikke ser hvor jeg kommer fra I det hele tatt.. dårlig forklart kanskje, men når man er så nær hverandre på så mange plan, så er det for lett å tenke at man ressonerer likt også..

Men jeg ville ikke, hadde det vært ett valg, at kjæresten min skulle tenkt likere meg.. jeg liker det at jeg må ta meg selv I nakken, han holder meg I sjakk, jeg kan ikke få han til å gjøre noe, og det vil jeg ikke ha heller..

Yup, han tenker annerledes enn meg, men jeg trenger faktisk noen til å ikke forstå alle de snirklene tankene mine lager, slik at jeg kan stoppe opp og hoppe på rett spor igjen..

Du har rett i at ikke alle er like enkle å samarbeide med på jobben heller hehe

Og det kan sikkert bli for mye filosofering også, hvis begge er av den typen.

[Steinar40]

Vel, slik løser jeg i all hovedsak problemer selv, er jeg man da? Urmann?

Tja, det kan du bare vite selv

Men det kan vel være visse indikasjoner på at du ikke er den helt arketypiske kvinnen, slik som jeg forestiller meg henne å være. Men i dagens samfunn er det nok ikke akkurat så veldig mange som er det heller.

[Gjest Prøvekandidat]

Tja, det kan du bare vite selv

Men det kan vel være visse indikasjoner på at du ikke er den helt arketypiske kvinnen, slik som jeg forestiller meg henne å være. Men i dagens samfunn er det nok ikke akkurat så veldig mange som er det heller.

Nei, du kan nok ha rett i det, men vi er ganske greie likevel.

[Gjest KateW]

Tja, det kan du bare vite selv

Men det kan vel være visse indikasjoner på at du ikke er den helt arketypiske kvinnen, slik som jeg forestiller meg henne å være. Men i dagens samfunn er det nok ikke akkurat så veldig mange som er det heller.

Nettopp, kjære Steinar, og i tillegg er jeg ultrafeminin. Så muligens du bør vurdere å stoppe med generaliseringen din, og alle over en kam? Vi er ulike.

[Steinar40]

Nettopp, kjære Steinar, og i tillegg er jeg ultrafeminin. Så muligens du bør vurdere å stoppe med generaliseringen din, og alle over en kam? Vi er ulike.

Ja, men kan du bake kaker? hehe

[Gjest KateW]

Jeg kan bake kaker og lage mat, skifte dekk og legge gulv, gråte og banne, løse problemer logisk uten følelser involver, og være lettrørt.

Og jeg kjenner menn som er akkurat slik, og kvinner som ABSOLUTT ikke er slik.

[Steinar40]

Jeg kan bake kaker og lage mat, skifte dekk og legge gulv, gråte og banne, løse problemer logisk uten følelser involver, og være lettrørt.

Og jeg kjenner menn som er akkurat slik, og kvinner som ABSOLUTT ikke er slik.

Ja, jeg skal ikke si deg imot jeg. Antar du vet det best selv.

[Gjest brutal_mann]

Vel, slik løser jeg i all hovedsak problemer selv, er jeg man da? Urmann?

Du VET jeg er sikker på at du er mann

[Gjest -L-]

Eg mener no at kommunikasjons evnene er inviduelt for begge kjønn og kommer ann på personen. Dog beslutningene og meningene som tas er gjerne formet på forskjellig bakgrunn. Menn på et generelt basis heller mer til logikk enn følelser når beslutninger/meninger tas/formes, i motsetning til damer for eksempel.

[Steinar40]

Eg mener no at kommunikasjons evnene er inviduelt for begge kjønn og kommer ann på personen. Dog beslutningene og meningene som tas er gjerne formet på forskjellig bakgrunn. Menn på et generelt basis heller mer til logikk enn følelser når beslutninger/meninger tas/formes, i motsetning til damer for eksempel.

Ja, det er vel den vanlige oppfattelsen.

Men jeg tenker på begrepet logikk. Dette er vel også egentlig bare en slags følelse?

Altså at man føler at noe virker logisk. Man vet jo aldri om det var "riktig" før etterpå.

Mange innbiller seg at man er et rasjonelt dyr, men det stemmer aldri. Vi er alle styrt av følelser, det er bare snakk om i hvilken grad man har en slags kontroll over dem selv.

Logikk er muligens bare en følelse av at en situasjon ikke er uklar - altså at den er logisk.

For mye følelser gjør ofte en situasjon uklar og forvirret.

Endret 24. april 2010 av Steinar40

[Gjest Rosemor]

Ja, men på meg virker det uselvstendig. Dårlig selvtillit. Må liksom ha godkjennelse av venninnene. Er det grunnen?

Nei, men det er alltid nyttig å prøve å se saken fra flere sider.

Mannen har en tendens til å gi råd ut i fra sitt ståsted, uten engang å vurdere om saken kan ses på fra flere sider.

Jeg opplever kvinner som flinkere til å innta motsatt ståsted for å belyse saken fra flere sider.