Ufrivillig gravid

[Gjest AnonymBruker]

Hei..

I dag morges fant jeg ut at jeg er gravid.. Det kan ikke skje nå, og jeg vet med meg selv at jeg må ta abort, det er mest rettferdig for barnet også. Besluttningen er helt grusom! og jeg har grått helt siden jeg fant det ut, for samtidig som jeg tenker abort så vil jeg bare verne om barnet som kroppen min forbereder seg på! Jeg føler meg så forvirra og stygg!

Jeg har så mye jeg lurer på, og håper dere kan svare meg..

Hva jeg kan forvente de neste ukene om jeg tar abort?

Hvilken aborttype vil dere anbefale?

Kan jeg få psykologisk hjelp etter ingrepet?

Må jeg ta gynekologisk undersøkelse hos legen før jeg bestiller abort?

Hvis jeg har sopp, må denne behandles før evt kirurgisk abort?

[Gjest AnonymBruker]

Er det tidlig i svangerskapet så utføres prinsipielt medisinsk abort, dvs at du først får tabletter som stanser fosterutviklingen, og så kommer til sykehuset et par dager etterpå hvor du da inntar en annen type medisin som gjør at kroppen støter ut fosteret. Kirurgisk abort utføres hvis du er mellom ni og 12 uker på vei.

med. abort er ubehagelig, men hvor vondt det er varierer utrolig fra jente til jente. Jeg synes det var som en skikkelig kraftig mens, men fikk smertestillende og kunne bruke lystgass ved behov (noe jeg ikke hadde). Sykepleierene var fantastiske, og både trøstet og snakket med meg, da jeg måtte gjøre dette alene. Legene var derimot helt idiotiske, og ga meg lite info. De fortjente ikke lønna si.

Du kan få hjelp gjennom støtteorganisasjoner og Amathea tilbyr profesjonell hjelp både før og etter inngrepet. Bruk evt partner, hvis dere er sammen om dette, eller en god venninne/mor/søster. Bare det at noen vet, og jeg kunne øse ut om alt, var en helt enorm hjelp for meg. Tror ikke jeg hadde klart meg uten min mor som ventil og sjelevenn.

Nå i etteritd så er det sårt å tenke på, men ikke anger, mer ettertanke. Det hadde blitt ekstremt urettferdig for en evt unge å bli født inn i den situasjonen jeg var i, og økonomisk hadde jeg ikke hatt sjangs. Barn fortjener at begge parter ønker det av hele sitt hjerte, ikek bare halvveis av og fordi abort blir for vanskelig.

Ikke hør på de som ikke har gjennomgått en provosert abort selv, for de aner ikke hva det er eller hvordan det føles, de har absolutt null peil, men de gir deg gjerne råd og formaninger om hva som er "riktig". Dvs riktig for dem, ikke for deg. Og når du ser på hvor mange uønskede barn det er i verden, samt hvor mange som blir født inn i ødelagte forhold med foreldre/mødre som sliter og er avhengig av alle andre.....helt uakseptabelt for meg når ungen ikke var ønsket av begge, fullt og helt.

Ta valget, og stå for det. Ikke se deg tilbake, eller vakle mellom valgene. Bestem deg, gjennomfør det (uansett utfall), og se videre. Som min mor så godt sa; det er alltid mulig å komme seg etter en tøff opplevelse. Det er innstillingen din på forhånd som avgjør hvor "lett" det blir i ettertid, og at du viser deg selv at dine valg kan du stå for.

Lykke til

[Fluffe]

Jeg vil bare ønske deg lykke til

[Ahurorah]

Jeg lurer litt på hvor gammel du er?

Lykke til.

[Bringebærjenta]

Jeg tok selv abort for en stund siden. Jeg forstår hvor vanskelig dette er for deg. Jeg fikk selv velge hva slags aborttype jeg ville ta og er virkelig glad for at jeg tok kirurgisk abort. Jeg var 7-8 uker på vei. Jeg ble bare trillet inn på et rom, sovnet og våknet da alt var over. Andre jeg har snakket med som har tatt medisinsk abort snakker om hvor forferdelig det er å ta slike medisiner og være bevisst når kroppen støter ut fosteret. Smertene kan bli voldsomme og det psykiske kan falle helt sammen. Men hva som er rett for deg kan bare du tenke deg til.

Føler masse med deg og ønsker deg lykke til!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg tok medisinsk abort for en del år siden, og var veldig glad for det valget. Godt å være bevisst under prosessen. Ja, det er smertefullt, og jeg vil ikke anbefale å ta en medisinsk abort hjemme i stedenfor som poliklinisk pasient, men jeg fikk så mye smertestillende jeg ønsket, og timene før utdrivingen satte skikkelig i gang ble tilbragt enten i sykehussenga eller i sofaen på venterommet med ei god bok og musikk på øret. Jeg var den eneste som tok medisinsk abort den dagen og var dermed den siste som ble tildelt sengeplass siden resten skulle i narkose. Jeg var den første som ble utskrevet. Helt smertefri (smertene "slapp" idet aborten var gjennomført og jeg begynte å blø friskt blod) og med litt mat i magen ble jeg skrevet ut tidlig ettermiddag mens de aller fleste som hadde tatt kirurgisk abort fortsatt lå på overvåkninga. Var tilbake på universitetet dagen etter, blødde en litt kraftig mens og det var det. Ingen komplikasjoner i etterkant, hverken fysisk eller psykisk.

[Helen]

Tråden er ryddet.

Helen, mod.

[Gjest AnonymBruker]

Takk For gode svar folkens! For hun som lurte så er jeg 21 år.

Jeg har gått igjennom selveste helvetet i dag, og jeg har bestemt meg for abort.. Hver gang jeg har snakket om saken med de som støtter meg, har jeg ikke klart å fullføre en settning pga jeg bare begynner å gråte. Så når inngrepsdagen kommer blir nok følelsene enda sterkere, fader.. jeg hater dette jeg har hatt tendenser til depresjon før, og jeg føler meg på randen nå.

Noen flere spm:

Jeg går ikke godt sammen med fastlegen min, og vil helst ikke at hun ska ta gynekølogisk udersøkelse på meg, jeg orker heller ikke å vise meg så sår ovenfor henne. Kan jeg da dra til en privat gynekolog å få undersøkelsen og søknaden der?

når jeg får time, kan sjefen min nekte meg fri da? (har skjedd før, og at han vil vite grunnen)

[Gjest AnonymBruker]

Takk For gode svar folkens! For hun som lurte så er jeg 21 år.

Jeg har gått igjennom selveste helvetet i dag, og jeg har bestemt meg for abort.. Hver gang jeg har snakket om saken med de som støtter meg, har jeg ikke klart å fullføre en settning pga jeg bare begynner å gråte. Så når inngrepsdagen kommer blir nok følelsene enda sterkere, fader.. jeg hater dette jeg har hatt tendenser til depresjon før, og jeg føler meg på randen nå.

Noen flere spm:

Jeg går ikke godt sammen med fastlegen min, og vil helst ikke at hun ska ta gynekølogisk udersøkelse på meg, jeg orker heller ikke å vise meg så sår ovenfor henne. Kan jeg da dra til en privat gynekolog å få undersøkelsen og søknaden der?

når jeg får time, kan sjefen min nekte meg fri da? (har skjedd før, og at han vil vite grunnen)

Det så ut som jeg har tatt abort før, det stemmer ikke. Bare dårlig formulering.

[Gjest AnonymBruker]

Du må ta blodprøve og en GU må utføres. Blodprøven for å sjekke hvilken blodtype du er, samt fp en referanseverdi på Hcg (hormonnivå). Ved GU så må det bekreftes at du faktisk er gravid og sånn ca i hvilken uke du har kommet, og dette gjøres greit og smertfritt vha ultralyd. Ikke noe å grue seg for i det hele tatt. Jeg valgte å ikke vte i hvilken uke jeg var i, men fikk beskjed om at det såpass tidlig kun ble utført med.abort.

Etterpå er det en del papirer som må underskrives (du bekrefter at aborten er ditt eget valg, og at du forstår risikoene ved kir/med. abort). Det var egentlig det verste for min del, fordi vaget jeg hadde tatt ble på en måte "rippet opp i", ved at de på klinikken måtte stille alle spørsmålene igjen og papirene igjen etter det. Selv om sykehusopplevelsen ikke var trivelig, så var det mye bedre når valget først var tatt og alt underskrevet. Da hadde jeg noe å forholde meg til, istedenfor å kjempe fram og tilbake og rasjonalisere alt mulig hele tiden. Først da kunne jeg jobbe fremover og ikke rundt og rundt, men det var kanskje bare meg

Ja, du må nok via en lege, som igjen henviser deg til klinikk. Om h*n er privat eller kommunal spiller ingen rolle, det er opp til deg

Arbeidsgiver har ingen rett til å vite hvorfor, og du kan evt spørre om sykemelding i noen ekstra dager. Jeg hadde ikke begynt i ny jobb da jeg gjennomgikk dette, men det var utrolig godt å ha noen dager å komme seg på. Etter det så ville jeg gå tilbake til normalen så fort som mulig.

[Bringebærjenta]

Jeg ringte ullevål sykehus, gynekologisk undersøkelse ble gjort der og papirer ble underskrevet der. Trengte ikke gå igjennom en fastlege. Måtte også ta blodprøver, men på kvinneavdelingen på sykehuset ordnet de alt og var veldig imøtekommende.

[Gjest gjestdeluxe]

når jeg får time, kan sjefen min nekte meg fri da? (har skjedd før, og at han vil vite grunnen)

Du må jo ikke fortelle folk alt i detalj. Sjefen din behøver ikke å vite mer enn at du skal til legen/sykehuset, og at det er helt nødvendig. Mer detaljer enn det må du ikke si!

Om du "må" på sykehuset fordi du er i en "prosess" kan ikke arbeidsgvier nekte deg fri. Du må forberede din leder på litt fravær, slik at h*n vet om det.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har tatt medisinsk abort, og synes det var helt greit. Kan ikke huske at jeg hadde noen smerter, og jeg så ikke så mye til disse blodklumpene og alt slik som "alle" snakker om.

Tok aborten på Ullevål og var innom der og tok GU, og hadde også samtaler med en jordmor/psykolog der. Det var veldig greit.

Du får en sykemelding, og det kan ikke arbeidsgiver nekte deg.

Lykke til!

[Gjest AnonymBruker]

Igjen, takk for fine svar vet ikke hva jeg skulle gjort uten dette forumet nå..

Jeg ringer gynekologisk avdelig på sykehuset i min kommune i dag.. Håper de tar forundersøkelse der så jeg slipper fastlegen!

Til siste post: hvor langt var du på vei? om jeg kan spørre da..

[Gjest AnonymBruker]

De på sykehuset var kjempegreie og sa jeg bare kunne komme på onsdag mellom 10 og 15, samme når Så da var det bare sjefen som skapte seg. Det var visst veldig vaskelig å gi meg fri. Herremin, får så lyst til å si grunnen, sånn at det ikke blir noe spørsmål om jeg får gå eller ikke..

eneste muligheteten jeg ser er å ta en sykedag fordet om det virker suspekt

[Gjest AnonymBruker]

Nå må jeg bare få ut dette!

Var på sykehuset i går og tok undersøkelsene og fikk avtale om abort..

Det første som slo meg når jeg skulle melde meg i resepsjonen var at føden, barneavdelingen og gyn var på samme område. Det ble for mye for meg når høygravide par satt lykkelige sammen på venteværelse. Jeg begynte å gråte med en gang dette slo meg. Min mor som var med taklet heldigvis situasjonen og snakket for meg.

De jeg snakket med før undersøkelsen var veldig forståelsesfulle og milde,

men da jeg skulle igjennom undersøkelsen var saken en helt annen..

Jeg ble henvist til et rom hvor det satt en overlege, en sykesøster og tre studenter, JA STUNDENTER!

Alle skulle hilse på meg selv om jeg sto der å hulket og ikke fikk frem et ord.. Helst ville jeg ikke ha flere enn nødvendig tilstede under dette møtet, men jeg klarte ikke si ifra.

Overlegen var veldig krass ovenfor meg, hun brydde seg ikke om at jeg satt der og grein. Jeg merket med en gang at dette var en samlebånds prosedyre, alt gikk veldig for og det var ikke spørsmål om følelser.

GU var heller ikke godt, jeg hadde aldri tatt en gu før og denne brutale introduseringen er ganske ekkel å tenke tilbake på.. der satt jeg i stolen men FEM personer som fulgte med!

Etter alt dette satt legen opp time for aborten, jeg la merke til at det sto "medisinsk abort" noe jeg ikke på noen måte vil ha, jeg hadde heller ikke fått noen info om de forskjellige typene abort, alt jeg vet har jeg lest på nett. Jeg sa til legen at jeg helst ikke ville ta en medisinsk abort, fordi jeg er redd for den psykiske påkjennelsen med å være såpass tilstede under prosessen.

Hun spurte med et håvmodig blikk, jaha, hvilken metode er det du vil ha da? (ehh.. den andre metoden kansje? kirurgisk liksom)

Der og da var jeg så vekke at jeg ikke huska hva den andre metoden kaltes, man trenger ikke være ekkel av den grunn! Det virket som om hun ikke likte det at jeg ikke ville være tilstede under aborten, hun sa noe sånn som: ja, så du vil at andre skal ordne opp for deg mens du sover og ikke merker noen ting?

Da forstod jeg hva jeg hadde kommet bort i, en abortmotstander.. Jeg tok meg sammen og sa betsemt at jeg visste at i Norge kan man selv bestemme hvilken abortmetode man vil ha, og at jeg krevde kirurgisk metode. Dette gikk heldigvis i boks, og jeg har nå fått time til KIRURGISK abort.. Håper ikke jeg er like uheldig inngrepsdagen

[Gjest AnonymBruker]

Med dette lurer jeg på hvorfor personellet kviet seg sånn til å sette opp time til kirurgisk abort.

De sa ikke grunnen, vil dere si det er flere komplikasjoner med en Kir.abort? eller er det pengene det står på?

[Gjest AnonymBruker]

Med dette lurer jeg på hvorfor personellet kviet seg sånn til å sette opp time til kirurgisk abort.

De sa ikke grunnen, vil dere si det er flere komplikasjoner med en Kir.abort? eller er det pengene det står på?

At du må i narkose er en risikofaktor, så det er sikkert derfor de foretrekker medisinsk, uten at jeg skal si det sikkert.

Egentlig er det slik at legen plikter til å informere om begge metodene, og så kan du ta valget derfra.. Ille at hun ikke gjorde det.

[Gjest AnonymBruker]

Det var synd at du opplevde denne dama som uvennlig og dømmende. Personell som jobber på gyn avd har ingen rett til å ytre sine personlige meninger om abort, og kan sådan miste jobben hvis de prøver å påvrike deg med sin reigiøse/personlige overbevisning. At de medisinsk har et ansvar for å informere deg om alternativene og risikoene er noe helt annet.

Jeg fikk ikke noe valg, da jeg oppdaget det så tidlig (før sjuende uke, så da ble det kun tilbudt med.ab her). Risikoen er mye mindre ved med.ab enn ved kir.ab. Kir.ab gir større infeksjonsrisiko, det er en liten sjanse for at uterus kan perforeres og at du kan reagere på anestesien. Derfor anbefales med.ab, fordi det ikke er et invasivt inngrep.

Ja, jeg er nok litt enig i at kir.ab blir for "lettvint" (sier ikke at du, TS, tenker slik), og at jen del enter bare vil ha det unnagjort og glemme hele greia. Har man sex, så skal man også ta det fulle ansvaret for det, om det så viser seg at løsningen blir ubehagelig for deg personlig, både fysisk og psykisk.

Uansett, lykke til, og håper alt går griet på dagen

[Gjest AnonymBruker]

Jeg må bare si det igjen. Jeg er evig glad for at jeg slapp å ta medisinsk abort, så jeg håper det går greit for deg også.

Da jeg skulle ta GU før aborten ble avtelt så var det en mann og en dame i rommet. Hun informerte om at han var student og at han ville ta undersøkelsen på meg. Jeg sa klart ifra at jeg ville ha en kvinne som lege fordi jeg har vært igjennom en voldtekt, men de overhørte meg. De sa at det kunne jeg ikke bestemme selv. Så studenten begynte og det var utrolig vondt. Han fikk det ikke til så hun måtte overta. Makan til tull...

På selve dagen var de som engler, dit jeg kom. De var rolige, trøstende og gjorde alt de kunne for at jeg skulle ha det bra. Jeg fikk kvalmestillende, og beroligende, så jeg hadde det helt ok. Da alt var over var jeg så trist, men også så lettet for at det hadde gått bra og at jeg slapp å få barn med det monsteret selv om barnet selvsagt var uskyldig...