Blir snart gal.. ;)

[MasterCB]

Du er ihvertfall ikke alene.

Jeg kjente meg en god del igjen når jeg leste ditt innlegg her.

Så kanskje det hjelper å høre noen ord fra en som er i samme båt som deg?

Jeg er 26, har vært singel i... ca 4 år nå tror jeg det blir.

(Å huske datoer er jeg håpløs på.)

Har også prøvd "nettdating" (bli kjent med folk fra div. chattesider osv) men det har aldri fungert, alle jeg har møtt har faktisk likt meg godt, sier at jeg er utrolig snill, omtenksom og kjærlig, men jeg har ikke likt dem like mye tilbake dessverre, jeg vil ikke begynne på et forhold jeg ikke har tro på at vil fungere på sikt. Ting tar tid.

Jeg har få venner (ingen venninner), og av vennene mine igjen så har ingen venninner igjen. Og ikke liker jeg å gå ut på byen og møte folk, og ikke liker jeg å gå opp til fremmede/nye mennesker og snakke med dem, ta initiativet liksom, jeg er nokså sjenert ovenfor jenter, selv om jeg egentlig ikke ser grunnen til det, men slik er jeg blitt fordi jeg har så godt som vokst opp uten venninner. Men jeg er ikke sur for det om.

Jeg er vel mere en lytter enn en som snakker. Blir jeg snakket av ei jente (sjeldent, da jeg ikke har venninner i noen av vennekretsene mine) og hun og meg er på samme "nivå" som meg (felles personlighet/interesser eller lignende), da åpner jeg lettere opp for da kan jeg lettere være meg selv. Og en skal være seg selv så godt som mulig, det å være en "annen person" når en blir kjent med andre kan bli en ond sirkel på sikt.

Så eneste/beste måten for meg er som deg, å møte nye folk via Internett, jeg syns det er mye lettere å møte jenter på denne måten. Og det er lettere å gjøre denne "finne seg en potensiell kjærest" prosessen via et medium en er trygg på, enn å tvinge seg selv til å gjøre det på den "vanlige" måten. (Sette seg i situasjoner en ikke føler seg komfortabel i, f.eks gå ut på byen og møte masse nye mennesker på en dansebar, når en selv verken liker å menges med mange ukjente mennesker, og ikke liker å danse, da blir en mere sjenert og utrygg på både seg selv og situasjonen en er i, ihvertfall for min del. Jeg går til psykolog for tiden for å finne ut hvorfor jeg er den jeg er, og hva jeg egentlig er osv siden jeg ikke er et "vanlig A4 menneske" .)

Det som har hjulpet meg godt er å godta at jeg er den jeg er, føltes bedre etter jeg klarte det, enn å gjøre som jeg gjorde før, tenke at jeg blir alene hele livet og at "ingen" vil ha meg. En graver bare sin egen grav på den måten føler jeg. For det ER mennesker der ute som vil ha meg, deg også, så ikke gi opp, og ikke stress med det.

Tar bare litt god tid å møte andre mennesker som en kan dele livet med. Det er vel bedre å ta seg litt tid å finne seg en ordentlig en/ei, enn å finne seg den "første og beste" en kommer over, mener nå jeg på ihvertfall. Så jeg tar den tiden jeg trenger for å finne "den rette".

Selv om vi nå begge nærmer oss det store 30-tallet, så er det som andre sier, at det er forventet av "alle" andre rundt en selv at en skal ha familie eller ha samboer innen den tid og ditt og datt.

Men vil du være et "A4" menneske slik som alle andre og leve opp til andres forventninger?

(Og stresse med å oppnå dette siden "klokken tikker".)

Eller vil du være deg selv og ta livet litt mere med ro? (Så godt det er mulig da.)

Men du prøver ihvertfall å gjøre noe med dette (å finne seg kjæreste), det er 100% bedre å prøve å gjøre noe med det selv enn å bare sitte hjemme og tenke negative tanker. (Selv om du har pause med nettdating nå, som trengs av og til, men etter XX antall avslag, så blir det en endelig en som blir den rette for deg. Da blir det verdt alt slitet en har gått igjennom. )

Men det er bare å gjøre det beste ut av det, jeg har heldigvis for min del nok av å gjøre i fritiden min, og trives i mitt eget selskap med mine egne interesser. Selv om jeg syns det er veldig ofte er tomt å ikke ha ei jente ved sin side, så klarer jeg meg.

Så på sikt så regner jeg med at jeg kommer over ei søt jente som forstår meg, og som passer i armkroken min.

Det har mye å si med tankegangen en har på hvordan en føler seg, så positiv tankegang hjelper godt. Det er noen her inne som har kommentert innlegget ditt, og støtter deg/prøver å hjelpe deg. Så håper (og regner med) at det folk flest skriver her inne hjelper deg på en eller annen måte.

"Den som venter på noe godt venter ei forgjeves" heter jo et ordtak, men som Nemi sier (Nemi fra tegneseriebladet. ), eller, jeg kan ikke sitere henne, men hun hadde en stripe med noe slikt som dette: "En får ikke det en fortjener, en får det en tar."

Noe slikt var det tror jeg. Selv om du fortjener en kjæreste, som med mange andre, så vil det ikke komme en kjæreste fra det tomme intet sånn helt uten videre, litt egen innsats må en ha, og det har du.

Men siden det er litt motgang for deg på dette området nå for tiden, så ta deg en liten pause, ikke tenk så mye på dette og stress, fokuser på alle dine eksamen/prøver osv.

Så kan du forsiktig prøve deg igjen etter du er ferdig med skolemaset, ta et stort problem om gangen.

Nå skrev jeg veldig mye rart i dette innlegget, en god del mere enn jeg hadde planlagt. :/

(Tror faktisk jeg skrev altfor mye..)

Så det er godt mulig jeg ikke gir helt mening med det jeg ville frem til når jeg begynte å skrive og sette alt opp, eller kanskje motsier meg selv?

Men uansett, jeg prøvde ihvertfall.

Håper dette hjalp deg litt med din nåværende livssituasjon.

[Gjest brutal_mann]

Vi trenger flere kvinner som Ulvemor!

[Thess84]

Du er ihvertfall ikke alene.

Jeg kjente meg en god del igjen når jeg leste ditt innlegg her.

Så kanskje det hjelper å høre noen ord fra en som er i samme båt som deg?

Jeg er 26, har vært singel i... ca 4 år nå tror jeg det blir.

(Å huske datoer er jeg håpløs på.)

Har også prøvd "nettdating" (bli kjent med folk fra div. chattesider osv) men det har aldri fungert, alle jeg har møtt har faktisk likt meg godt, sier at jeg er utrolig snill, omtenksom og kjærlig, men jeg har ikke likt dem like mye tilbake dessverre, jeg vil ikke begynne på et forhold jeg ikke har tro på at vil fungere på sikt. Ting tar tid.

Jeg har få venner (ingen venninner), og av vennene mine igjen så har ingen venninner igjen. Og ikke liker jeg å gå ut på byen og møte folk, og ikke liker jeg å gå opp til fremmede/nye mennesker og snakke med dem, ta initiativet liksom, jeg er nokså sjenert ovenfor jenter, selv om jeg egentlig ikke ser grunnen til det, men slik er jeg blitt fordi jeg har så godt som vokst opp uten venninner. Men jeg er ikke sur for det om.

Jeg er vel mere en lytter enn en som snakker. Blir jeg snakket av ei jente (sjeldent, da jeg ikke har venninner i noen av vennekretsene mine) og hun og meg er på samme "nivå" som meg (felles personlighet/interesser eller lignende), da åpner jeg lettere opp for da kan jeg lettere være meg selv. Og en skal være seg selv så godt som mulig, det å være en "annen person" når en blir kjent med andre kan bli en ond sirkel på sikt.

Så eneste/beste måten for meg er som deg, å møte nye folk via Internett, jeg syns det er mye lettere å møte jenter på denne måten. Og det er lettere å gjøre denne "finne seg en potensiell kjærest" prosessen via et medium en er trygg på, enn å tvinge seg selv til å gjøre det på den "vanlige" måten. (Sette seg i situasjoner en ikke føler seg komfortabel i, f.eks gå ut på byen og møte masse nye mennesker på en dansebar, når en selv verken liker å menges med mange ukjente mennesker, og ikke liker å danse, da blir en mere sjenert og utrygg på både seg selv og situasjonen en er i, ihvertfall for min del. Jeg går til psykolog for tiden for å finne ut hvorfor jeg er den jeg er, og hva jeg egentlig er osv siden jeg ikke er et "vanlig A4 menneske" .)

Det som har hjulpet meg godt er å godta at jeg er den jeg er, føltes bedre etter jeg klarte det, enn å gjøre som jeg gjorde før, tenke at jeg blir alene hele livet og at "ingen" vil ha meg. En graver bare sin egen grav på den måten føler jeg. For det ER mennesker der ute som vil ha meg, deg også, så ikke gi opp, og ikke stress med det.

Tar bare litt god tid å møte andre mennesker som en kan dele livet med. Det er vel bedre å ta seg litt tid å finne seg en ordentlig en/ei, enn å finne seg den "første og beste" en kommer over, mener nå jeg på ihvertfall. Så jeg tar den tiden jeg trenger for å finne "den rette".

Selv om vi nå begge nærmer oss det store 30-tallet, så er det som andre sier, at det er forventet av "alle" andre rundt en selv at en skal ha familie eller ha samboer innen den tid og ditt og datt.

Men vil du være et "A4" menneske slik som alle andre og leve opp til andres forventninger?

(Og stresse med å oppnå dette siden "klokken tikker".)

Eller vil du være deg selv og ta livet litt mere med ro? (Så godt det er mulig da.)

Men du prøver ihvertfall å gjøre noe med dette (å finne seg kjæreste), det er 100% bedre å prøve å gjøre noe med det selv enn å bare sitte hjemme og tenke negative tanker. (Selv om du har pause med nettdating nå, som trengs av og til, men etter XX antall avslag, så blir det en endelig en som blir den rette for deg. Da blir det verdt alt slitet en har gått igjennom. )

Men det er bare å gjøre det beste ut av det, jeg har heldigvis for min del nok av å gjøre i fritiden min, og trives i mitt eget selskap med mine egne interesser. Selv om jeg syns det er veldig ofte er tomt å ikke ha ei jente ved sin side, så klarer jeg meg.

Så på sikt så regner jeg med at jeg kommer over ei søt jente som forstår meg, og som passer i armkroken min.

Det har mye å si med tankegangen en har på hvordan en føler seg, så positiv tankegang hjelper godt. Det er noen her inne som har kommentert innlegget ditt, og støtter deg/prøver å hjelpe deg. Så håper (og regner med) at det folk flest skriver her inne hjelper deg på en eller annen måte.

"Den som venter på noe godt venter ei forgjeves" heter jo et ordtak, men som Nemi sier (Nemi fra tegneseriebladet. ), eller, jeg kan ikke sitere henne, men hun hadde en stripe med noe slikt som dette: "En får ikke det en fortjener, en får det en tar."

Noe slikt var det tror jeg. Selv om du fortjener en kjæreste, som med mange andre, så vil det ikke komme en kjæreste fra det tomme intet sånn helt uten videre, litt egen innsats må en ha, og det har du.

Men siden det er litt motgang for deg på dette området nå for tiden, så ta deg en liten pause, ikke tenk så mye på dette og stress, fokuser på alle dine eksamen/prøver osv.

Så kan du forsiktig prøve deg igjen etter du er ferdig med skolemaset, ta et stort problem om gangen.

Nå skrev jeg veldig mye rart i dette innlegget, en god del mere enn jeg hadde planlagt. :/

(Tror faktisk jeg skrev altfor mye..)

Så det er godt mulig jeg ikke gir helt mening med det jeg ville frem til når jeg begynte å skrive og sette alt opp, eller kanskje motsier meg selv?

Men uansett, jeg prøvde ihvertfall.

Håper dette hjalp deg litt med din nåværende livssituasjon.

Takk for svar:)

Jeg vil faktisk ikke være A4 menneske, men noen ganger så sniker jo disse tingene seg inn i hodet mitt og tar helt over:)

Jepp alle svar her har hjulpet..

Skal bruke uken på eksamensforberedelser i stede for nettfyrer..

[Ulvemor]

Vi trenger flere kvinner som Ulvemor!

Word!

[Ulvemor]

Jepp alle svar her har hjulpet..

Skal bruke uken på eksamensforberedelser i stede for nettfyrer..

Det var en god nyhet!

[Thess84]

Det var en god nyhet!

Jepp

Men så vil jo to stk møte meg nå da hjelp..

Føler meg bedre om dagen, har mer energi og litt mer fokus på ting som er litt mer viktig i livet nå..

Men jeg føler liksom ikke at jeg vet hva jeg skal tenke og gjøre for at de skal få mest positivt inntrykk av meg..

Vil heller at de skal se den personen som vennina mi beskrev her en dag, ikke den sjenerte..

dette var sånn ca hva hun sa( nå kjenner hun meg godt)

" At jeg hadde en personlighet hun ikke hadde sett maken til, var alltid meg selv, hadde mine egne meninger og var ikke en sånn person om dilta etter andre. og at det var liksom litt mer action med meg"

Og jeg har fått høre at jeg er rar på en morsom måte.

Men jeg blir så innmari sjenert og stille når jeg er med gutter

[kristian82]

Jepp

Men så vil jo to stk møte meg nå da hjelp..

Føler meg bedre om dagen, har mer energi og litt mer fokus på ting som er litt mer viktig i livet nå..

Men jeg føler liksom ikke at jeg vet hva jeg skal tenke og gjøre for at de skal få mest positivt inntrykk av meg..

Vil heller at de skal se den personen som vennina mi beskrev her en dag, ikke den sjenerte..

dette var sånn ca hva hun sa( nå kjenner hun meg godt)

" At jeg hadde en personlighet hun ikke hadde sett maken til, var alltid meg selv, hadde mine egne meninger og var ikke en sånn person om dilta etter andre. og at det var liksom litt mer action med meg"

Og jeg har fått høre at jeg er rar på en morsom måte.

Men jeg blir så innmari sjenert og stille når jeg er med gutter

Er jo mange som er sånn da. De fleste er vel ikke heeelt seg selv og like avslappa på en 1.date f.eks. som når han/hun skikkelig har blitt kjent med partneren. Du høres jo artig ut og en gutt som liker deg, gir deg jo tid til å bli trygg å at du åpner deg opp og er deg selv da.

[Thess84]

Er jo mange som er sånn da. De fleste er vel ikke heeelt seg selv og like avslappa på en 1.date f.eks. som når han/hun skikkelig har blitt kjent med partneren. Du høres jo artig ut og en gutt som liker deg, gir deg jo tid til å bli trygg å at du åpner deg opp og er deg selv da.

hehe takk:)

Ja får håpe jeg møter noen som vil gi meg en sjanse, men da tror jeg ikke nettdating er tingen:)

Føler at alle gutter legger så innmari vekt på første møtet...

[kristian82]

hehe takk:)

Ja får håpe jeg møter noen som vil gi meg en sjanse, men da tror jeg ikke nettdating er tingen:)

Føler at alle gutter legger så innmari vekt på første møtet...

Vet ikke, er nok variasjon på det også. Jeg hadde aldri lagt så stor vekt på 1.møte, da er det jo helt naturlig at man er nervøs osv. Man kjenner jo ikke hverandre. Men hun må jo være interessant nok til at man vil bli bedre kjent med henne da. Men det hadde jeg absolutt villet om hun virket hyggelig osv. selv om hun var sjenert.

Jeg syns det er latterlig å legge så stor vekt på det, kreve perfkesjon lissom, er ikke interessant. Jeg hadde aldri vært interessert i noen som trakk slutninger så fort - altså 1 date.

Endret 29. april 2010 av kristian82

[Thess84]

Vet ikke, er nok variasjon på det også. Jeg hadde aldri lagt så stor vekt på 1.møte, da er det jo helt naturlig at man er nervøs osv. Man kjenner jo ikke hverandre. Men hun må jo være interessant nok til at man vil bli bedre kjent med henne da. Men det hadde jeg absolutt villet om hun virket hyggelig osv. selv om hun var sjenert.

Jeg syns det er latterlig å legge så stor vekt på det, kreve perfkesjon lissom, er ikke interessant. Jeg hadde aldri vært interessert i noen som trakk slutninger så fort - altså 1 date.

Er helt enig med deg, føler at det blir helt latterlig å dømme dem etter første møte, fordi jeg kjenner dem jo ikke i det hele tatt.

Men av alle jeg har skrevet med virker det som første møtet teller ALT.. Og da blir jeg jo bare enda mer nærvøs...

Enten så er det de som er rare, eller så er det jeg som er veldig uinteressant...

Men gruer meg veldig til å møte de to som har spurt nå. Men har samtidig veldig lyst til å møte dem..

[kristian82]

Er helt enig med deg, føler at det blir helt latterlig å dømme dem etter første møte, fordi jeg kjenner dem jo ikke i det hele tatt.

Men av alle jeg har skrevet med virker det som første møtet teller ALT.. Og da blir jeg jo bare enda mer nærvøs...

Enten så er det de som er rare, eller så er det jeg som er veldig uinteressant...

Men gruer meg veldig til å møte de to som har spurt nå. Men har samtidig veldig lyst til å møte dem..

Ja, er nok de - av både jenter og gutter - som legger lista der ja "ett ord feil, og du er uinteressant". Men når alt kommer til alt, så finnes jo ikke de folka som har den personlighet/holdningen interessante da, spør du meg i alle fall.

Greit om man har null og nix kjemi, men om man trekker konklusjonene alt etter å ha håndhilst, så kan man gå glipp av mange bra personer.

Ja, generelt blir man vel mer nervøs rundt sånne "verdensmestere" eller jeg ble det mer før. Siste årene har jeg egentlig inntatt en mer holdning og tenker for meg selv "herregud, hva er det hun dama innbiller seg at hun selv er".

Det ordner seg nok. Å om du syns de 2 virker interessante, syns jeg du skal gå på date. Er jo mange normale folk der ute, så litt flax er kanskje en av de din type og visa versa.

[Thess84]

Ja, er nok de - av både jenter og gutter - som legger lista der ja "ett ord feil, og du er uinteressant". Men når alt kommer til alt, så finnes jo ikke de folka som har den personlighet/holdningen interessante da, spør du meg i alle fall.

Greit om man har null og nix kjemi, men om man trekker konklusjonene alt etter å ha håndhilst, så kan man gå glipp av mange bra personer.

Ja, generelt blir man vel mer nervøs rundt sånne "verdensmestere" eller jeg ble det mer før. Siste årene har jeg egentlig inntatt en mer holdning og tenker for meg selv "herregud, hva er det hun dama innbiller seg at hun selv er".

Det ordner seg nok. Å om du syns de 2 virker interessante, syns jeg du skal gå på date. Er jo mange normale folk der ute, så litt flax er kanskje en av de din type og visa versa.

Ja:) Får håpe på litt flaks nå Etter all uflaksen min:)

Men det er noe i det noen sa en gang

" se på deg selv før man dømmer andre"

[kristian82]

Ja:) Får håpe på litt flaks nå Etter all uflaksen min:)

Men det er noe i det noen sa en gang

" se på deg selv før man dømmer andre"

Skriv hvordan datene gikk da.

[Thess84]

Skriv hvordan datene gikk da.

hehe får gjøre det:) men det blir etter eksamen:) som er til uka:) hehe

[kristian82]

hehe får gjøre det:) men det blir etter eksamen:) som er til uka:) hehe

Oki, lykke til med begge deler.

[Kjetil S.]

Er du mest vakker utenpå eller innvendig??

[Thess84]

Er du mest vakker utenpå eller innvendig??

haha ja si det!!... innvendig?!?!

jeg vet ikke jeg..

[Thess84]

Oki, lykke til med begge deler.

Oki:) Skulle møtt han ene i går.. Og sendte en del meldinger med han også. Og siden han skulle komme til "min" by, så sa jeg at han fikk sende en meld når han var der...

Og mer hørte jeg ikke fra han..

Så sånn gikk det

[kristian82]

Oki:) Skulle møtt han ene i går.. Og sendte en del meldinger med han også. Og siden han skulle komme til "min" by, så sa jeg at han fikk sende en meld når han var der...

Og mer hørte jeg ikke fra han..

Så sånn gikk det

:dåne: Såpass! Sendte du sms å spurte da? Eller hørt noe mer fra han? :klø: Kan jo ha skjedd noe, men hadde jo minst kunne sagt i fra da..kanskje bare nok en idiot.

[Thess84]

:dåne: Såpass! Sendte du sms å spurte da? Eller hørt noe mer fra han? :klø: Kan jo ha skjedd noe, men hadde jo minst kunne sagt i fra da..kanskje bare nok en idiot.

Nei jeg orker ikke drive å mase sånn.. For han sa jo han skulle komme..

Ja mener han kunne sagt i fra hvis det hadde skjedd noe.

Men ja tror nok det var nok en idiot hehe