Blir snart gal.. ;)

[Thess84]

Vet ikke om jeg har postet i riktig disk. forum men..

Er jeg for «ung» til å sitte å tenke på sånne ting?

Jeg er 26 om et par uker, og sitter her å føler at alt er bare helt håpløst.

Har vært singel i nesten 3 år, første året var jeg ikke intr i å finne noen, men etterhvert så savner jeg noen mer og mer. Og føler nå at de siste 4-5 mnd har vært et helvete.

Føler bare at jeg kommer til å være alene hele livet og ikke finne noen. Selv om jeg på en måte ser meg selv som sammen med noen med familie og alt det der i fremtiden.

Jeg er ikke en person som tør å gå bort til noen på by'n eller sånn til vanlig. Har heller aldri opplevd at noen kommer bort til meg..

Når jeg er ute er jeg alltid blid og prater med de som snakker til meg. Selv om jeg er ganske sjenert.

jeg har helt elending selvtilitt når det gjelder gutter. Ellers i livet føler jeg at jeg har ganske bra Selvtilitt ( jobb, skole) Har vært hos psykolog for dette og han mente jeg ikke hadde så dårlig selvtilitt.

Har prøvd nett»dating» og skrevet med ganske mange, men møtt 3. To av dem likte jeg veldig godt, men de så på meg mer som en venn. Mens en var helt kræsj for meg. Har fått høre av de at jeg var søt, snill og hyggelig.

Men allikvel sitter jeg her med en helt håpløs følelse, ser ikke noe poeng i dagene og har ikke noe å stå opp for lengre. Får ikke sove om natten for jeg blir bare liggende å tenke på dette her.

Samtidig som jeg føler at jeg begynner å bli så «gammel» at jeg bare kan gi opp..

trenger noen andre sine råd her, før jeg blir gal og stryker på eksamene som jeg ikke klarer å lese til.

[kristian82]

Vet ikke om jeg har postet i riktig disk. forum men..

Er jeg for «ung» til å sitte å tenke på sånne ting?

Jeg er 26 om et par uker, og sitter her å føler at alt er bare helt håpløst.

Har vært singel i nesten 3 år, første året var jeg ikke intr i å finne noen, men etterhvert så savner jeg noen mer og mer. Og føler nå at de siste 4-5 mnd har vært et helvete.

Føler bare at jeg kommer til å være alene hele livet og ikke finne noen. Selv om jeg på en måte ser meg selv som sammen med noen med familie og alt det der i fremtiden.

Jeg er ikke en person som tør å gå bort til noen på by'n eller sånn til vanlig. Har heller aldri opplevd at noen kommer bort til meg..

Når jeg er ute er jeg alltid blid og prater med de som snakker til meg. Selv om jeg er ganske sjenert.

jeg har helt elending selvtilitt når det gjelder gutter. Ellers i livet føler jeg at jeg har ganske bra Selvtilitt ( jobb, skole) Har vært hos psykolog for dette og han mente jeg ikke hadde så dårlig selvtilitt.

Har prøvd nett»dating» og skrevet med ganske mange, men møtt 3. To av dem likte jeg veldig godt, men de så på meg mer som en venn. Mens en var helt kræsj for meg. Har fått høre av de at jeg var søt, snill og hyggelig.

Men allikvel sitter jeg her med en helt håpløs følelse, ser ikke noe poeng i dagene og har ikke noe å stå opp for lengre. Får ikke sove om natten for jeg blir bare liggende å tenke på dette her.

Samtidig som jeg føler at jeg begynner å bli så «gammel» at jeg bare kan gi opp..

trenger noen andre sine råd her, før jeg blir gal og stryker på eksamene som jeg ikke klarer å lese til.

Men huff da.

Alderen din er jo ikke så høy da. I tillegg har du jo vært i forhold før. Det å være singel i 3 år er jo ikke noe spesielt uvanlig. I tillegg har du jo datet litt osv. så syns ikke det høres så svart ut jeg.

Men såklart kjipt om man har veldig frykt for å være alene resten av livet. Men hva hjelper det om du syker deg veldig ned av den tanken? Greit, føler du et savn daglig kan det være vanskelig å få tankene over på noe annet. Men jeg hadde prøvd å fokusert på at du er ung, ikke har vært singel så lenge, og alt i alt ellers i alle fall har det bra. Fokuser på skole og andre intressene dine, så kan du jo fortsette med litt dating på nett, og kanskje prøve å bli litt flinkere til å ta litt initiativ overfor gutter du syns virker interessante.

Du kommer bare til å bli mer å mer deprimert jo mer du lar de tankene spinne rundt under toplokket i alle fall, å da er det jo i alle fall sjanseløst å finne seg en ny partner - pluss da går vel det meste annet til skogen også.

Mulig jeg er rar, men helt i bunn og grunn, kan jeg ikke helt forstå den krisefølelsen din etter kun 3 år som singel - det 1 året var du ikke klar for type engang.

Men lykke til da. Du høres jo ut som en likende jente!

[Marabou]

Whaaaat?! Mener du dette seriøst?

Har ikke noe med alder å gjøre, lar man livet gå i dass fordi man ikke har kjæreste så har man helt feil fokus. Uansett hvor man befinner seg i livet.

Stryke på eksamen fordi du er singel? Skjerp deg!

Du har masse å leve for, klarer du ikke å se det så bør du ta noen flere runder hos psykologen. Helt normalt å savne noen å dele livet med, men den karen får jaggu litt av en jobb hvis han skal være det som utelukkende gir livet ditt mening...!

[kristian82]

Whaaaat?! Mener du dette seriøst?

Har ikke noe med alder å gjøre, lar man livet gå i dass fordi man ikke har kjæreste så har man helt feil fokus. Uansett hvor man befinner seg i livet.Stryke på eksamen fordi du er singel? Skjerp deg!

Du har masse å leve for, klarer du ikke å se det så bør du ta noen flere runder hos psykologen. Helt normalt å savne noen å dele livet med, men den karen får jaggu litt av en jobb hvis han skal være det som utelukkende gir livet ditt mening...!

Vil si alder egentlig har alt med det å gjøre. Å har stor forståelse for de som ikke helt ser meninga med livet , om de ønsker mann og barn, men må virre rundt alene til de er 78 år.

Men at du fortsatt hadde hatt glede av en treningsøkt og filmkveld for deg selv, sommerferier til Paris alene, det er jo da.

[Sniktitt]

Hehe..jeg er like gammel som deg og har vært singel hele livet, helt til for ett halvt år siden;)

Jeg tror kanskje ikke at du er klar for å få en type når du har det såpass tungt med deg selv akkurat nå.

Kan godt hende at din "ridder" plutselig dukker opp når du kanskje har fått "ryddet" litt opp i hodet ditt og i alle de tunge tankene dine.

Bli fornøyd med deg selv og din livssituasjon, det er da de "som regel" dukker opp.

Ikke gå ut å aktivt let etter en mann. Prøv nye ting og utsett deg selv for situasjoner der de kan finne deg;)

[MissStiles]

Jeg har nesten alltid vært den single venninnen i vennegjengen min. Hatet det! De siste årene har jeg møtt noen og hatt kjærester men nå er jeg singel igjen. Kan ikke si at jeg er kjempeglad men så lenge jeg har akseptert det så er det enklere for meg å komme meg videre og være positiv.

Jeg skjønner hva du føler men vil ikke si at det er noe problem. Fordi jeg er ikke på alder som noe du skal tenke så veldig mye på. Selvom jeg gjør det selv, så prøver jeg å ikke gjøre det.

Kjenner flere som er eldre enn meg som heller ikke har kjæreste og har vært single i flere år.

Som Kristian82 sier, så prøv å nyt tiden du har alene. Til å gjøre akkurat hva du vil og når du vil.

[Marabou]

Vil si alder egentlig har alt med det å gjøre. Å har stor forståelse for de som ikke helt ser meninga med livet , om de ønsker mann og barn, men må virre rundt alene til de er 78 år.

Men at du fortsatt hadde hatt glede av en treningsøkt og filmkveld for deg selv, sommerferier til Paris alene, det er jo da.

De fleste har vel perioder da man føler seg litt lost. Alle må gjøre det beste ut av det livet man har, uansett alder - klarer man ikke å se at livet består av mer enn det ene man ønsker seg (uansett hva det er), så bør man prøve å få tankene på rett kjøl og skifte fokus, som du selv sier. Eventuelt få hjelp til det om nødvendig.

Noen trives fint alene med de aktivitetene du nevner, men foretrekker man selskap kan man være sammen med venner eller familie - eller øve seg på å like det alene inntil man finner noen å dele det med.

[Thess84]

Ja jeg er enig at det er litt dumt å tenke sånn..

og jeg blir ganske irritert på meg selv for å tenke sånn også, og det gjør det ikke noe bedre..

Det er nok sant at jeg må få orden på tankene før jeg finner noen. Men det er så slitsomt å se alle rundt meg som er sammen, får barn osv.( av venner)

Men jeg har hatt det helt ok alene, helt frem til nå. De siste årene har jeg drevet så mye med hobbyer og jobb at det har tatt vekk tankene.

Men siden jeg startet å studere i vår, har jeg hatt alt for mye "fritid".

Prøver å si til meg selv at nå må jeg heller konsentrere meg om eksamen, men det var bare å klare å styre tankene i riktig retning..

[Thess84]

Fint med litt flere svar egentlig:)

Føler ikke at jeg får gjort noe fornuftig i dag heller..

[Cannavaro]

Vel, Thess. Kan bare si en ting til deg : cheer up !!

Du er fortsatt ung, vær klar over det. Mellom linjene her så leser jeg at du egentlig bare er rastløs over din singeltilværelse. Det å ikke være sammen med noen får deg til å tro at du er mislykket. Må jo være en klar feiltolkning av situasjonen.

Du bør absolutt snu deg rundt og se på FORDELENE ved å være singel......enn så lenge.

Aller først ville jeg nok prøvd å sette ord på hva man føler på innsiden :

-lag en dagbok, skriv ned alt som du opplever positivt hver dag. Hver minste detalj.

-planlegg, og gjør noe som er hyggelig og interessant. Du har sikkert noen venner og/eller familie rundt deg du kan gjøre noe sammen med.

-gjør noe du aldri har gjort før ! Ta en utfordring.....

-dersom du bor i en storby så må det være noe du kan melde deg på av aktiviteter.

-hva kan du gjøre for dine medmennesker ?? Se om du kan rekruttere deg til noe frivillig arbeid, eller hjelp til et idrettslag m.m

-plei deg selv, og ditt indre. Skriv ned de innerste tankene dine, jobb med det.

-hvordan kan du eventuelt jobbe med selvtillitt overfor gutter ?? Hvorfor føler du at du mislykkes her ?? Kjenn litt på det.....svaret har du sikkert selv.

Alle mennesker har en rolle i et samfunn, og det er plass til alle. Ikke gi opp, ikke føl synd på deg selv. Vær stolt over det du har utrettet hittil. Livet er allikevel langt, og vil gi deg opp- og nedturer. Jeg sier ofte at de som er nede i en mørk kjeller skal allikevel komme opp og få se lyset......men den innerste troen på det må DU ha selv.

Du må skape deg din egen tro for å lykkes, og det er ofte en mening med alt. Det kan være at du en vakker dag skal få nyte dyp kjærlighet ? At lengselen din nå er stor, men det er en vei å gå til du når målet. Du er på veien allerede nå ved å bekjenne her for oss hvordan du har det. Men kjære deg, cheer up !! Håper dette er noe du kan tenke over..... lykke til.

[Thess84]

Vel, Thess. Kan bare si en ting til deg : cheer up !!

Du er fortsatt ung, vær klar over det. Mellom linjene her så leser jeg at du egentlig bare er rastløs over din singeltilværelse. Det å ikke være sammen med noen får deg til å tro at du er mislykket. Må jo være en klar feiltolkning av situasjonen.

Du bør absolutt snu deg rundt og se på FORDELENE ved å være singel......enn så lenge.

Aller først ville jeg nok prøvd å sette ord på hva man føler på innsiden :

-lag en dagbok, skriv ned alt som du opplever positivt hver dag. Hver minste detalj.

-planlegg, og gjør noe som er hyggelig og interessant. Du har sikkert noen venner og/eller familie rundt deg du kan gjøre noe sammen med.

-gjør noe du aldri har gjort før ! Ta en utfordring.....

-dersom du bor i en storby så må det være noe du kan melde deg på av aktiviteter.

-hva kan du gjøre for dine medmennesker ?? Se om du kan rekruttere deg til noe frivillig arbeid, eller hjelp til et idrettslag m.m

-plei deg selv, og ditt indre. Skriv ned de innerste tankene dine, jobb med det.

-hvordan kan du eventuelt jobbe med selvtillitt overfor gutter ?? Hvorfor føler du at du mislykkes her ?? Kjenn litt på det.....svaret har du sikkert selv.

Alle mennesker har en rolle i et samfunn, og det er plass til alle. Ikke gi opp, ikke føl synd på deg selv. Vær stolt over det du har utrettet hittil. Livet er allikevel langt, og vil gi deg opp- og nedturer. Jeg sier ofte at de som er nede i en mørk kjeller skal allikevel komme opp og få se lyset......men den innerste troen på det må DU ha selv.

Du må skape deg din egen tro for å lykkes, og det er ofte en mening med alt. Det kan være at du en vakker dag skal få nyte dyp kjærlighet ? At lengselen din nå er stor, men det er en vei å gå til du når målet. Du er på veien allerede nå ved å bekjenne her for oss hvordan du har det. Men kjære deg, cheer up !! Håper dette er noe du kan tenke over..... lykke til.

Takk for svar:)

Jeg har drevet veldig aktivt innen hestesporten, men pga studier har jeg valgt slutte fordi jeg har ikke råd.

Dette har tatt opp så mye tid av livet mitt de siste 20 årene at jeg har aldri funnet noen andre interesser.

Prøver å finne en annen Hobby nå men aner ikke hva det skulle bli!

Vet egentlig ikke hvorfor jeg har så dårlig selvtillitt ovenfor gutter. Men det kommer velig an på hvem det er også.

Men det er vel fordi jeg er redd for å bli avvist og ikke være bra nok.

Og når jeg er ute føler jeg vel at guttene bare ser etter de som er platina med masse sminke..( oki nå er det sikkert IKKE sånn, men det føles slik)

Jeg bor ikke i noen storby, men langt ut på landet med veldig få folk rundt meg. Men skal flytte til neste semester, noe jeg både gleder meg og gruer meg til fordi jeg er så redd for å ikke bli kjent med noen.

For jeg har gått et semester nå uten å bli kjent med en sjel.

Men på jobb har jeg ingen problemer med å bli kjent med folk??!?!

[Gjest brutal_mann]

66% av de du datet ville ha mer enn vennskap med deg. Hva pokker syter du etter? Du virker rett og slett bare kravstor.

[Thess84]

66% av de du datet ville ha mer enn vennskap med deg. Hva pokker syter du etter? Du virker rett og slett bare kravstor.

HÆ? hvordan kom du frem til det? 66%??? Det var de som bare ville være venner med meg. Han ene kunne jeg gjort alt for å få, men jeg må jo bare respektere hans valg.

Nei jeg er ikke kravstor.. "Blind" kanskje, når det gjelder tegn. det kan jeg si meg enig i.

[Ulvemor]

Hei du

Løsningen for øyeblikket er faktisk å tenke positivt

Si til deg selv at det kommer til å gå fint, du er okei, gi blaffen i alle dustene som ikke har skjønt at du er en perle - det kommer noe bedre en dag! Og, ja tenk på alle godene du har som singel - valgfrihet og venner og alt mulig du kan komme på.

Det høres kanskje ut som en klisje, men det er tankemønsteret som må endres for å endre hvordan du føler deg

Deretter ville jeg prøvd å være litt mer frampå hvis du snakker med en du liker Kanskje prøve å finne fram litt selvsikkerhet og godt humør som du kan utstråle (Gjennom å tenke positiv f.eks! :D )

Lykke til, det kommer til å gå bra!

(Og konsentrer deg om eksamen akkurat nå, så kan du sette av tid til kjærlighetslivet ettterpå! )

[Ulvemor]

*dobbelpost*

Endret 24. april 2010 av Ulvemor

[Gjest AnonymBruker]

synes vi jenter har det presset på oss, at vi må få oss barn og mann innen 30. 30 er liksom den grensen alle som en, uansett bakgrunn, og unike livsbiografil skal presses inn i føler jeg, de. "Slapp av, du er bare 26" sies det her(underforstått at man har noen år igjen til 30?),hvor går grensen for når man ikke skal slappe av mer og hvem bestemmer den?

Idag hevdes det at man har frihet og valgmuligheter til å lage seg sitt eget, beste mulige liv. Og nåde deg hvis du ikke lykkes. Jeg tror dette skaper ulykkelige og forvirrede mennesker. I realiteten er det ikke så stor aksept og rom for andre alternativer enn a4-livet føler jeg, det er bare på overflaten, under overflaten ligger de samme gamle forventningene om å få seg familie og barn innen en viss alder, hvis man skal kunne si at man har lykkes

[Ulvemor]

Nja... det finnes mange andre forventninger også. F.eks. er det ikke heeelt akseptert å ha tre barn før man er 30 - slik som meg

Men det hele kommer jo an på hvor mye sterk vekt vi skal legge på disse forventningene (det er vi som legger det største presset på oss selv).

Så - gi blaffen

[Thess84]

Nja... det finnes mange andre forventninger også. F.eks. er det ikke heeelt akseptert å ha tre barn før man er 30 - slik som meg

Men det hele kommer jo an på hvor mye sterk vekt vi skal legge på disse forventningene (det er vi som legger det største presset på oss selv).

Så - gi blaffen

Det er jo sant, men det er ikke alltid like lett og bare fjerne tankene fra hodet. Og akkurat nå føles alt som et fullstendig rot.

Jeg har egentlig ikke tenkt så mye på det før i det siste, men alle jeg gikk med på skolen har barn. Enten de er gift eller bare samboer.

Og her sitter jeg og føler at jeg ikke har gjort noe i livet.

Men jeg føler liksom at jeg bare blir enda mer sjenert med de jeg liker.

Og tror ikke det er så smart å møte flere fra nettet på en stund, for jeg orker bare ikke flere avvisninger nå.. Det holder med de jeg har fått :omg:

[Ulvemor]

Jeg blir også mest sjenert med de jeg liker best Tror det er nokså vanlig

Men - gjentar det med å tenke positivt.

Sett deg ned og skriv en liste over alt du faktisk har oppnådd i livet,

si til deg selv at du ikke trenger en mann for å være lykkelig selv om det er kjekt å ha en

Og alt annet positivt du kan komme på!

At du har en søt nese, eller er omtenksom, eller hva som helst

Men hvis du ikke føler for nettdating så er jo det bare til å la være med den biten. Det ER enklere for folk med en personlighet som er sånn at en tar nye møter på strak arm, mens hvis man er litt sjenert får man vist sine gode side mye bedre fram for folk man har kjent litt fra før.

[Thess84]

Jeg blir også mest sjenert med de jeg liker best Tror det er nokså vanlig

Men - gjentar det med å tenke positivt.

Sett deg ned og skriv en liste over alt du faktisk har oppnådd i livet,

si til deg selv at du ikke trenger en mann for å være lykkelig selv om det er kjekt å ha en

Og alt annet positivt du kan komme på!

At du har en søt nese, eller er omtenksom, eller hva som helst

Men hvis du ikke føler for nettdating så er jo det bare til å la være med den biten. Det ER enklere for folk med en personlighet som er sånn at en tar nye møter på strak arm, mens hvis man er litt sjenert får man vist sine gode side mye bedre fram for folk man har kjent litt fra før.

ja, skal prøve å gjøre dette fremover:)

men greia er at nettdating er min eneste måte og treffe noen på.

Jeg tør ikke gå bort til noen uansett situasjon( ute på by'n, skole osv) og jeg har ingen guttevenner.( akkurat nå)

Har prøvd å lese boka "the secret" men jeg klarte liksom ikke å bruke det.