Godt voksen og få barn? Erfaringer og tanker?

[Gjest Gjest]

Barna deres vil med stor sannsynlighet selv vente med å bli foreldre til de blir 30-40. Dermed har foreldrene deres blitt 60-70. Derfor vil barna ofte oppleve å ha sine foreldre på alders- og sykehjem når de selv er i studietiden og etableringsfasen i eget liv.

Jeg syns det er bekymringsfullt.

En som er 40 som får barn , der barnet selv venter med på bli foreldre til de er 40, vil ha en gammel forelder på 80 år, noe som egentlig burde være aldreren til oldeforeldrene til deres barn.Da kan man virkelig snakke om å gå gilpp av besteforeldrene, dersom disse ikke lever til de er 90+.

Nei det er ingen sammenheng i at barn av voksne foreldre velger å vente selv. Heller motsatt.

Men å være student i et annet land er unektelig mer problematisk med en mor på aldershjem..

[Chrizzy]

Jeg kom til verden på 70-tallet med en mor som var 39 og en far som var 45. De ble sett på som så gamle at legen lurte på om det burde vært anbefalt abort...

Så dette handler om at det norske samfunnet de siste 30 årene har lagt opp til en politikk der utgifter til å få egen bolig er så høye at folk lar være å få barn til de har høy inntekt.

Dette er ikke hensiktsmessig og var ikke tenkt sånn fra naturens side, heller.

Dette er kun snakk om forrige generasjon, generasjonen/ene før det var det helt vanlig å få barn som godt voksne. Egentlig er det et moderne fenomen at man skal være så ung når man får barn.

Og selv om din mors lege var en tulling trenger det jo ikke bety at alle andre var det, eller at alle andre ville tenkt på samme måte.

[Frøkna20]

Det jeg skriver nå kan sikkert tolkes som stygt, men synes dette er noe man bør tenkte igjenom grundig på forhånd.

Jeg har selv vokst opp med eldre foreldre, min far var godt over 50 da han fikk meg og hadde 3 voksne barn på den tiden. Og oppvekst messig kunne jeg ikke hatt det bedre. Foreldrene mine var godt etablert i jobb, og hadde en del mer fritid. Det var min far som lærte oss fiske, stå på skøyter/ski, Tok oss med på jakt, hentet oss på fritidaktivitene og hobbyer. Og det var han som fulgte opp både meg og mine venninder.

Meeeen (ja det måtte komme) min far er en utrolig sporty og oppedgående mann, men han er nå 75 år, mens jeg er 23. Jeg synes det er veldig trist og tenkte på at jeg kommer til å miste min far snart(såklart noen år til, men lell) Jeg synes det er en ubehagelig situasjon at mine barn aldri kommer til å ha slike opplevelser med sin bestefar som jeg hadde da jeg var ung.Jeg føler med på enkelte måter litt "presset" til å få barn kjapt, men for meg går utdanning/jobb før, akkurat nå. Og er det noen jeg virkelig vil mine barn skal huske er det min far/deres bestefar. Dessuten lever jeg i en frykt for at han skal bli syk og gå bort. Og det er noe jeg mener man ikke bør ha i så "ung" alder.

Min får er meget frisk for å være på sin alder, og er meget aktiv og klar i hodet. Skrapere enn de fleste jeg kjenner. Oppveksten min kunne aldri ha vært bedre! men du har jo selvfølgelig minus siden. Så dette høres sikkert stygt ut, men min oppriktige mening fra ei jente som faktisk har verdens beste pappa

[Gjest gjest]

Har ikke sagt at man ikke har lov til å ha unge foreldre.

Jeg mente at det er ikke bra å ha altfor unge.

Jeg menere fremdeles at man er fryskere når man har litt eldre foreldre. Men da mener jeg ikke de som får deg over 40.

[Athene]

Selvfølgelig kan man få barn sent, jeg ser ikke problemet med det i våre dager. Så lenge de som planlegger barn i voksen alder vet at de har god helse, spiser sunt og trener. Det er foreldre i 30 og 40 årene som ikke klarer å være aktive foreldre og gode forbilder for tenåringer som følge av dårlig livsstil, og jeg synes det er en mye viktigere forutsetning enn alder.

Tidene har endret seg. Det å si at man blir mobbet for å ha eldre foreldre tilhører heldigvis fortiden. Barna i dag (i alle fall i byene) vil oppleve å komme inn i en klasse der barna har to mammaer/pappaer, foreldrene er innvandere, diverse strukturer med dine, mine og våre barn, og foreldre i alle alder.

Det å få barn er ikke forbeholdt gifte mennesker med utdannelse, hus og fast jobb i 20 årene. Men i det man velger å få barn har man et ansvar for å kunne stille opp i 20 år fremover, det er uansett det viktigste å huske på.

[Gjest Jente 18]

Jeg er 18 og jeg har gammle foreldre. Mamma er 60 og pappa 63. Jeg må innrømme jeg blir lei meg når folk sier "stakkars unger som har så gammle foreldre og foreldrene kunne ha vært besteforeldrene" Jeg har faktisk hatt en fin oppvekst og har ingen ting å klage på. Både mamma og pappe er spreke og har god helse. Mamma trener mye (går og løper lange turer, spiller tennis, sykkler osv) Pappa er også mye aktiv. Å de spiser sunt. Har ikke tall på hvor mange folk (som jeg har gått i klasse med osv) som har fått hakeslep når jeg sier å gammle de er. "herregud de kunne jo ha vært dine besteforeldrene" er en kommentar jeg får ofte. Jeg har på en måte blitt litt vant til det, men allikavel så blir jeg litt lei meg og irritert når folk slenger ut flere slike kommentarer. Å huff stakkars meg liksom.

Nei det er ikke stakkars meg at mine foreldre ikke fikk meg da de var 20 liksom. Mamma prøvde i flere år på å bli gravid (etter hun fikk søstra mi, så sa legen hun mest sannyelig ikke kunne få flere barn) og hun tok noen operasjoner for å bli gravid. Flere år senere ble hun plutselig gravid og ville ikke ta abort bare fordi hun var 41. Jeg har som sagt hatt en fin oppvekst med sunne og aktive foreldre. At mine foreldre kunne vært mine besteforeldre får så være. Det er ikke noe jeg kan gjøre med det uansett.

Virker nesten som at det å få barn veldig tidlig er helt greit, men det å få barn når man er litt gammel ikke er greit. En jeg gikk i klasse har veldig unge foreldre (de fikk henne da de var mora var 15 og faren 16) og det var ingen som reagerte på det, men da jeg sa hvor gammle mine var da de fikk meg, så fikk jo alle hakeslep og tenke "stakkars deg"

[Lady in blue]

Jeg kjenner flere som har foreldre som var 35-45 da de fikk barn. Ingen av dem har plagdes av det i større grad enn andre tenåringer som synes at mamma og pappa er verdens teiteste mennesker og sååååå gammeldagse. Det ligger litt i sakens natur at tenåringer skal synes at foreldrene er teite. Personlig synes jeg det er mer bekymringsverdig når en 16-åring sier at "jeg og mamma er bestevenninner" enn om en 16-åring sier at "mamma er bare helt utrolig teit og skjønner ingenting av hvordan det er å være ung i dag".

Jeg synes ikke alder skal avgjøre om man bør få barn eller ikke (innen rimelighetens grenser, en 70-åring bør tenke seg om 3000 ganger), men fysisk og psykisk tilstand. Man trenger ikke være fjellklatrer og hyperaktive for å være gode foreldre, men det er greit om i hvertfall en av foreldrene er i stand til å herje rundt litt sammen med en smårolling. Ingen jeg kjenner i 30-40-50-årene er for gamle til det. Og det er også greit at man er litt ungodommelig til sinns og klar for de oppturer og nedturer og rundt-i-ringturer som følger med et barns oppvekst. Men det regner jeg da med at de fleste som planlegger barn (og ikke bare er "uheldige") har tenkt gjennom?

Jeg tviler på at de som føler seg gamle og satte i 40-50-årsalderen og helst vil sitte i fred hjemme med strikketøy og kryssord velger å få barn. De som bestemmer seg for å få barn i den alderen er vel oftest oppegående og spreke nok?

[Rayanne]

En som er 40 som får barn , der barnet selv venter med på bli foreldre til de er 40, vil ha en gammel forelder på 80 år, noe som egentlig burde være aldreren til oldeforeldrene til deres barn.Da kan man virkelig snakke om å gå gilpp av besteforeldrene, dersom disse ikke lever til de er 90+.

Det er bare den siste generasjonen det har vært vanlig å få barn i tjueåra. Fra besteforeldregenerasjonen min og bakover var det vanlig å gifte seg og få barn når man var rundt 30+. Da jeg begynte på barneskolen på 80-tallet var jeg den eneste i klassen som hadde fire levende og spreke besteforeldre, de fleste hadde bare en eller to som var i live. Og når man i tillegg regner med at gjennomsnittlig levealder har steget voldsomt, er muligheten for å oppleve besteforeldre og oldeforeldre vesentlig større i dag, enn for hundre år siden.

Så er det heller ikke slik at besteforeldre er nødvendig for en god oppvekst. Å ha besteforeldre man har et nært forhold til er en bonus, men veldig mange får aldri møte besteforeldrene sine, enten det er pga de er døde eller uinteresserte, men det som teller er jo at nærmeste familie følger en godt opp, dvs foreldrene.

[Gjest mariella]

Jeg var 23 år da jeg fikk mitt første barn. Nå er jeg 40, og hun er 17. Hun har syntes jeg var gammel og teit, nå først ser hun at jeg nok ikke er så gammel likevel:) Foreldre er "gamle" uansett. Mitt andre barn er 15 år, og mitt tredje er et halvt år:) Og vet dere, det var mye bedre siste gangen, jeg føler meg mer moden, har mer kunnskap, bedre råd og bedre tid.

[I Grosny]

Altfor gammelt!!! Stakkars unge som har en far på 60 før ungen i det hele tatt er konfirmert..

Jeg kan ikke bli mer uenig. Min far var 49 da lillesøster ble født, og han fungerte helt perfekt i hele hennes ungdom, han var også med på skiturer . Han var i god nok form, fordi han alltid tok en søndagstur med familien. Skitur, bærtur fisketur eller noe.

Det er mange so ikke blir gamle før de runder 75-80. Jeg synes fedre bør være unge nok til å følge opp barnet sitt til ca 20-årsalderen. Så derfor setter jeg 55 som en veiledende aldersgrense.

[Gjest Purple Haze]

Folk må gjøre som de vil, det er ikke min sak når folk får barn. Men jeg er selv 43, og det kunne ikke ramlet meg inn i halvsøvne å få flere barn nå. Aldri i livet om jeg hadde orket å være småbarnsmor igjen.

Har en venninne som fikk barn da hun var 42, og hun hadde to voksne barn fra før. Klart det går fint, men jeg ser jo hvor sliten hun er - og ikke minst hvordan det påvirker vennskap og hennes sosiale liv. Alle vi andre i vennekretsen er ferdig med småbarn, ergo blir hun mer alene nå enn før. Til tross for at vi er flinke til å holde kontakt med henne, blir det slett ikke det samme for noen av oss, nå som vi er på forskjellige stadier i livet.

[AnonymBruker]

Bestekompisen min hadde eldre foreldre. Da vi gikk på ungdomskolen var faren hans 63 og morgen 55. "alle" gjorde narr av han fordi foreldrene hans var såpass gamle (spesielt i forhold til våre andres foreldre)

Det sier vel mer om dere enn noen ting annet...

[AnonymBruker]

Altfor gammelt!!! Stakkars unge som har en far på 60 før ungen i det hele tatt er konfirmert..

Når mine yngste søsken konfirmertes var pappa over 60... tror ikke de hadde noen problemer med det altså...

[Gjest Dånedimpa]

Det jeg skriver nå kan sikkert tolkes som stygt, men synes dette er noe man bør tenkte igjenom grundig på forhånd.

Jeg har selv vokst opp med eldre foreldre, min far var godt over 50 da han fikk meg og hadde 3 voksne barn på den tiden. Og oppvekst messig kunne jeg ikke hatt det bedre. Foreldrene mine var godt etablert i jobb, og hadde en del mer fritid. Det var min far som lærte oss fiske, stå på skøyter/ski, Tok oss med på jakt, hentet oss på fritidaktivitene og hobbyer. Og det var han som fulgte opp både meg og mine venninder.

Meeeen (ja det måtte komme) min far er en utrolig sporty og oppedgående mann, men han er nå 75 år, mens jeg er 23. Jeg synes det er veldig trist og tenkte på at jeg kommer til å miste min far snart(såklart noen år til, men lell) Jeg synes det er en ubehagelig situasjon at mine barn aldri kommer til å ha slike opplevelser med sin bestefar som jeg hadde da jeg var ung.Jeg føler med på enkelte måter litt "presset" til å få barn kjapt, men for meg går utdanning/jobb før, akkurat nå. Og er det noen jeg virkelig vil mine barn skal huske er det min far/deres bestefar. Dessuten lever jeg i en frykt for at han skal bli syk og gå bort. Og det er noe jeg mener man ikke bør ha i så "ung" alder.

Min får er meget frisk for å være på sin alder, og er meget aktiv og klar i hodet. Skrapere enn de fleste jeg kjenner. Oppveksten min kunne aldri ha vært bedre! men du har jo selvfølgelig minus siden. Så dette høres sikkert stygt ut, men min oppriktige mening fra ei jente som faktisk har verdens beste pappa

Så heldig du er som har en far som har fått "lov" til å bli en eldre mann med god helse!

Jeg mistet faren min da jeg var 28. Han ble bare 53 år.

Min manns bestefar er født midt på 1800-tallet og var gullgraver i USA i mange år, ble kjent med Buffalo Bill Cody og dro rundt med showet hans, før han returnerte til Norge og ble far for første og eneste gang da han var i midten av 60-årene. Min manns far ble far selv da han var 30 år, og skulle jeg og min mann fått felles barn nå ville det sannsynligvis bety at han ville vært over 46 år innen barnet ble født.

Det er litt rart å tenke på at dersom hans farfar hadde blitt far i "normal" alder ville hans barnebarn antagelig vært død av alderdom nå.

[bukett]

Hei.

Er det noen her som har erfaringer rundt det å få barn (omgang nr 2) i godt voksen alder? Snakker her om at vi har dine og mine barn, men tenker på våre barn også? Alder på far: 48 år

Høres fantastisk ut!

Jeg er blant de som har valgt å få mitt første barn som 38-åring - bevisst og planlagt - og da er faren 48 år.

Passer utmerket!

[leirbål]

Jeg har en tenåring og en atpåklatt, og kjenner meg ikke igjen i at jeg ikke skal ha krefter til å følge opp henne like godt som broren.

Når jeg fikk ham hadde jeg kanskje litt mere overskudd, men jeg hadde også flere ting som var viktige i tillegg til ham.

Det var så mye som det var viktig å være med på da.

Sånn er det ikke nå. Jeg har en mye større tålmodighet, og nyter mye mer å være sammen med barna mine nå enn når eldste var liten.

God helse og langt liv er det ingen som har garantier for.

Jeg velger også om jeg vil følge med i samfunnet, eller om jeg vil nekte fordi "alt var mye bedre før all denne nye teknologien kom."

Det finnes 25 åringer som er mentalt middelaldrende, og det finnes 60 åringer som følger med og er engasjert i samfunnet og resten av verden.

Sjansen for et handikapet barn øker med alderen, ja.

Men uansett alder er det en risiko å få et barn. Og jeg var forberedt på å ta imot og elske de barna jeg fikk uansett om jeg

var 20 eller 40.

Funksjonshemming betyr jo ikke at barnet ikke kan ha et like godt liv som de fleste andre.

Så for meg har det vært et godt og riktig valg. Og jeg vil gjøre alt for at begge barna mine skal også skal synes det.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke likt om mine foreldre var 70 år når jeg nettopp hadde blitt voksen. Da skal jo de kanskje dø snart liksom, og det hadde jeg IKKE vært klar for.

[Wild-Animal]

Pappa er 74 og fortsatt oppegående, faktisk er broren min på 33 mer "gubbe" enn fattern.

Er 20 nå og har hatt en fantastisk oppvekst.

[pusleline]

Jeg er 30, min kjæreste er 42. Jeg håper veldig på at vi får et barn sammen innen rimelighetens tid (når som helst for min del). Han har et barn på 15 fra tidligere forhold. Kjæresten sier han vil ha flere barn, jeg bare håper vi "kommer i gang" før det har gått altfor lang tid og at ønskebarnet da kommer uten altfor mye trøbbel...

[pusleline]

Jeg er 30, han 42 (barn på 15 fra før). Vi ønsker oss begge barn, jeg for min del krysser alt jeg har for at vi får et sammen før det har gått altfor lang tid, og at det går greit når vi starter prøvingen.