Er det stygt av meg å ønske et bryllup uten datteren hans?

[Gjest Tex]

Jeg tror også det var en god idé å legge ut et innlegg her. Særlig TEX har jo kommet med mange konstuktive bidrag, og jeg har en følelse av at vi kunne blitt Perlevenner  

Nei tusen takk. Jeg kan ikke fordra ********'

[Gjest Anonymous]

Nå er du temmelig barnslig Tex...

[Gjest Tex]

Nå er du temmelig barnslig Tex...

Ja.

[Gjest Tex]

Men du er verre som ikke tør å stå for det du sier.

[Gjest Anonymous]

Da fåkke du låne noen av Barbie-tingene mine, Rex.....

Du fåkke komme i bursdag heller hvis du ikke vil være beste-venninne-pinne....

La Guapa

[Gjest Tex]

Har Barbier sjæl, så!!

Har akkurat kjøpt den siste prinsesseBarbien til jentungen, enda hun sier hun er for stor nå... Jeg syns de er fine jeg... :oops:

[Gjest Kinga]

..dere er nå søte også..

[Gjest Anonymous]

Kanskje det er derfor faren til stedatteren min insisterer på at hun skal ha karaokemaskin til jul!!!! :D

Ps: Bare ha Barbien din sjæl du...den ække no fin så...den er dum og stygg!

Det er STEFFY-dukke hæ,hæ,hæ....

Du har Steffy-dukke,tralla,la,la,la.Jeg har orntlig Barbie tra,la,la,la,la....

La Guapa

[Gjest Tex]

Høh, er vel ikke noe galt med karaokemaskin, den kunne jeg ha brukt åsså....

Pappan til lillemann her skal kjøpe Spiderman hanske som spyr guffe over hele huset han....

Og hjelper det om jeg sier nei...???

[Gjest Anonymous]

Jeg prøver å holde meg til tema jeg....

Jeg har en datter fra før og giftet meg i mai i år.

Hos oss var det aldri et spørsmål om datteren min skulle være med eller ikke. Hun var brudepike sammen med 2 av hans (mannen min) kusiner.

I tillegg sa presten at han synes datteren min skulle være med opp til alterringen og knele ettersom hun var en del av familien og at hun burde få være med på velsignelsen.

Jeg sa til mannen min at det ble hans avgjørelse , da så han bare helt uforstående på meg og sa : "Når jeg valgte å leve med deg, valgte jeg å leve med datteren din. Jeg ser på henne som min egen datter og det er en selvfølge at hun skal tas med i velsignelsen når vi som familie blir velsignet"

Når faren til datteren min giftet seg i Rådhuset var hun tilstede, ble med på noen bilder og kom hjem igjen. Da var hun 4 år ( nå er hun 9).

Til deg som startet linken ; jeg skjønner at det er naturlig for deg å ikke "inkludere" henne like mye som du ville gjort om det var ditt eget barn. Men - pappa`n henne bør faktisk inkludere henne like mye som hennes biologiske mamma ville gjort. De er likeverdige foreldre.

Mitt råd til deg er - ta henne med i vielsen og få evnt noen til å kjøre henne hjem dersom det er en barnefri fest.

Inkluder henne , det vil bli lettere når barnet også blir større og ser at dere inkluderte henne på deres store dag...

Lykke til !

[Pusekatt]

Har fulgt denne debatten fra sidelinjen en stund nå, og må vel egentlig si jeg forstår begge syn på saken. For mennesker med egne barn vil det i mange tilfeller være helt selvfølgelig å ha med barna i sitt egentlig bryllup. Jeg velger å tro at det samme også gjelder for steforeldre, litt avhengig av hvor nært knyttet man er til stebarn(a). Det har jo også å gjøre med at bryllup er en fest man feirer ikke minst sammen med familien.

I utgangspunktet synes jeg det blir en vurderingssak i hvilken grad (og om i det hele tatt) man ønsker å ha barna tilstede i bryllupet. Det er jo heller ingen selvfølge at barn (enten det er særkullsbarn eller fellesbarn) får være brudepiker og -svenner heller, selv om de er tilstede.

Et bryllup er brudeparets dag, det er en dag hvor man lover hverandre evig troskap. For å sette det litt på spissen, så har ikke barna noen praktisk funksjon her i det hele tatt.

Man kan selvfølgelig VELGE å gi de oppgaver for å delta på den store dagen (eks være brudepiker, bære ringpute, kaste roseblader etc), men det må være opp til hvert enkelt brudepar å avgjøre.

For å kommentere den aktuelle situasjonen her; i utgangspunktet synes jeg nok du burde høre med din tilkommende mann hvordan han synes dere skal løse situasjonen med hans datter i forhold til deres bryllup. Jeg vil tro han har noen tanker om det. Dersom han ønsker å ha henne med, synes jeg du skal akseptere det. Imidlertid er det viktig å ha et apparat rundt som kan ta seg av henne, ikke minst siden hun i så fall blir det eneste barnet i bryllupet. Det bør være en egen barnevakt som kan ha ansvaret for henne, og som kan ta henne med hjem etter middag og kake for å sove (og bringe henne tilbake til moren dagen etter).

Lykke til, håper dere finner en løsning som er tilfredsstillende for alle parter!

[Gjest Madam Felle]

:D  

Hei, Madam.

Jeg vet at hun har det topp når hun er hos stemor og pappaen sin.Jeg kjenner dem privat.

Datteren hans er en fornøyd og glad unge og alltid ivaretatt på beste måte.

Klem La Guapa :D

:D fint

[Gjest Madam Felle]

Vil bare si en ting til før jeg avslutter mitt engasjement her inne

det jeg reagerer sterkest på er at hun ca 1 år i forveien ikke vil prøve å finne en løsning på barnevakt for jenten, men bare ser på det som et kjempe problem. Regner med at de ikke bor langt ute i busjen, men gjør de det beklager jeg masse

Men ok si at de bor langt ute i busjen, kan de vel allerede nå søke etter barnevakt slik at barnevakten og barnet lærer hverandre å kjenne i løpet av dette året. Lokalavisen kan være et lurt sted, eller på butikken, regner med at det er en butikk i nærheten av der de bor også, eller sulter de vel ironi om ikke noen forsto den

Det virker som om hun bare ser problemer med det å ha jenten der, og derfor reagerer jeg som jeg gjør.

[Gjest Anonymous]

Madam Felle: Jeg må jo også si noen avsluttende ord her da (håper du titter innom)...

Grunnen til at jeg la ut linken her var jo at jeg hadde en del tanker å "rydde opp i". Jeg har ikke svaret på alt, men forholder meg til hva jeg føler i øyeblikket, og trengte litt hjelp.

Jeg kan forstå at du reagerer. Og jeg har bestemt meg for å se situasjonen på en annen måte. Prøve å være optimistisk, og gjøre hva jeg kan for å inkludere jentungen. (Har tenkt å oppfordre kjæresten min til å begynne å bearbeide moren, slik at hun kanskje kan stille opp..??) :k Nei, jeg gir ikke opp.

Jeg tenker jo så mangt da vet du. Vil nødig sende henne hjem i bil med en fremmed. Vil ikke at hun skal forlate lokalet i krampegråt, fordi hun bare er vant til å passes av oss eller besteforeldrene her i byen- og vil føle seg ekskludert fra selskapet. (hvis hun ikke er der i det hele tatt blir hun heller ikke plaget med det) -problemer - problemer -problemer- !

Men løsningen med å la henne bli hjemme er nok for enkel...

Jeg spurte om jeg er egoistisk, og fant vel ut at det er jeg. :rosasmil: Så da er jo saken grei?! Jeg syns nå uansett ikke tankegangen min kan likestilles med utroskap, og det som verre er.... men det er kanskje fordi JEG er den som står midt oppi det. Uansett har jeg ikke engang luftet det med min kjære, og det er han som avgjør dette.

Konklusjon: Jeg har blitt atskillig klokere, og neste gang jeg legger inn en tråd her vil jeg at du skal være akkurat like ærlig :D

[Gjest Anonymous]

Gjest over = La Flaca

[Gjest Tex]

Få igjen Barbien min!!

Du Flaca, det kan være at moren ikke er noe særlig fordi hun ikke kjenner deg, vettu....

Kanskje du skulle forsøke å bli kjent med henne?

Inviter henne hjem til dere, ta en kafe tur, sørg for at hun får bli kjent med den dama (eller kanskje fæle kjærringa i hennes øyne) som liksom skal blande seg borti og være stemamma for den lille gullskatten hennes....

Dette er overhodet ikke ment på noen som helst negativ måte, men jeg kjenner min andel av skilte foreldre, og vet godt at enkelte mødre kan føle på det sånn....

Strekk ut en hånd, vær den voksne, det verste som kan skje er at du får smekk over fingrene. Det svir litt, men er i tilfelle verdt det, for stedatteren din sin skyld.....

Da kan du ha verdens beste samvittighet, fordi du gikk de ekstra skrittene i riktig retning.

Lykke til!!

(Har du kjøpt kjole.... få se....??)

[Gjest Madam Felle]

Madam Felle: Jeg må jo også si noen avsluttende ord her da (håper du titter innom)...

Grunnen til at jeg la ut linken her var jo at jeg hadde en del tanker å "rydde opp i". Jeg har ikke svaret på alt, men forholder meg til hva jeg føler i øyeblikket, og trengte litt hjelp.  

Jeg kan forstå at du reagerer. Og jeg har bestemt meg for å se situasjonen på en annen måte. Prøve å være optimistisk, og gjøre hva jeg kan for å inkludere jentungen. (Har tenkt å oppfordre kjæresten min til å begynne å bearbeide moren, slik at hun kanskje kan stille opp..??)   :k Nei, jeg gir ikke opp.

Jeg tenker jo så mangt da vet du. Vil nødig sende henne hjem i bil med en fremmed. Vil ikke at hun skal forlate lokalet i krampegråt, fordi hun bare er vant til å passes av oss eller besteforeldrene her i byen- og vil føle seg ekskludert fra selskapet. (hvis hun ikke er der i det hele tatt blir hun heller ikke plaget med det)  -problemer - problemer -problemer- !  

Men løsningen med å la henne bli hjemme er nok for enkel...

Jeg spurte om jeg er egoistisk, og fant vel ut at det er jeg. :rosasmil:  Så da er jo saken grei?! Jeg syns nå uansett ikke tankegangen min kan likestilles med utroskap, og det som verre er.... men det er kanskje fordi JEG er den som står midt oppi det. Uansett har jeg ikke engang luftet det med min kjære, og det er han som avgjør dette.

Konklusjon: Jeg har blitt atskillig klokere, og neste gang jeg legger inn en tråd her vil jeg at du skal være akkurat like ærlig  :D

:kysse:

sammenligningen var ikke til deg

[Gjest Anonymous]

Heisann Tex!

Ja- det er vel naturlig å lese mellom linjene at jeg og moren har et dårlig "forhold", men det er altså ikke tilfelle. Til tross for at det har vært turbulent mellom de to foreldrene, har jeg for min del forsøkt å gjøre gode miner til slett spill- og vi har en fordragelig tone. Jeg er jo glad i jentungen, og da er det faktisk vanskelig å mislike kvinnen som har satt henne til verden. (hørtes det rart ut?)

Men hun bor jo så langt unna, og de har bare kontakt når det gjelder henting/ ferie. Derfor har det ikke falt seg naturlig at jeg skulle kontakte henne for å forsøke å 'ordne opp'. Og selv om jeg syns hun behandler mannen min dårlig, ved aldri å stille opp eller gi anerkjennelse for hans anstrengelser (tvert imot), så er det noe DE TO skal finne ut av. Jeg syns liksom ikke jeg har stemmerett...

Det er mulig jeg tar feil, men jeg vil ikke tråkke noen på tærne. Særlig ikke mannen min (som egentlig ikke er så veldig flnk til å sette ned foten).

Men jeg skal ihvertfall prøve å arrangere dette sånn at jenta blir tatt vare på/ hentet av noen i familien, helst mamma. Hvem vet? Folk kan faktisk overraske...

Uansett, takk for tipsene, du er ikke så verst når du bare vil

PS: Kjole har jeg ikke bestemt meg for, har GOD tid da

Dessuten greier vi ikke å vente med å lage en liten en, så det kan være jeg er feit i juli neste år. Men det tar jeg som det kommer. Går vel opp gulvet i en hvit SEKK av en kjole, tenker jeg

La Flaca

[Gjest sexysadie]

Jeg lo godt over denne tråden

Glad jeg er barnløs

Glad jeg er singel

Håper jeg aldrig treffer en fyr med barn slik at jeg blir til ei skikkelig svinkjerring.......

[MarianneE]

Fy f*** her er det tydelig at det er "mitt bryllup, min dag"

Ærlig talt, det er din forlovedes datter!!!!

Det får være grenser for hvor egoistisk man skal være!

Om du ikke finner en eneste person som ikke kan stille opp for jenta, så er det vel heller viljen det kommer ann på, og ikke evnen!

SKAM DEG!!!