Er det stygt av meg å ønske et bryllup uten datteren hans?

[la Flaca]

KINGA: Takk for gode råd:wink:

Og det har jeg oppdaget; når det gjelder bryllup har alle i familien sine forventninger, som man jo må ta hensyn til. Det er tydeligvis IKKE en sak mellom mann og kone, som jeg i grunnen hadde forventet.

Men jeg velger faktisk å la kjæresten min avgjøre opplegget, selv om det kan tråkke noen på tærne om noe blir "feil". Jeg har ikke drøftet noe med ham enda, for jeg vil gjerne vite selv først hvor jeg står. Men uansett er det HAN som brenner mest for selve bryllupsfeiringen...

Jeg tror også det var en god idé å legge ut et innlegg her. Særlig TEX har jo kommet med mange konstuktive bidrag, og jeg har en følelse av at vi kunne blitt Perlevenner

HENRI: Dersom hun ikke bodde så uendelig langt unna, tror jeg faktisk situasjonen ville vært en helt annen. Hun vil absolutt ikke ha ham tilbake, men mangler derimot fullstendig respekt for mannen - og det er vondt å se. Jeg tror ærlig talt ikke hun bryr seg om at han og barnet skal ha et forhold til hverandre...

Men du har helt rett, dette er en god anledning til å forsøke å snu på ting. Det er bare det at jeg nødig vil "tråkke ham på tærne" ved å kontakte henne. Jeg har en følelse av at dette er deres 'slag', og noe de må finne ut av selv.?

[Gjest Madam Felle]

Ok slapp av litt nå....

Jeg har verdens beste forhold til min sønns stemor, og det er faktisk min egen fortjeneste.

Hvis du synes du er så himla prektig kan du jo forsøke å ta skjeen i en annen hånd og inkludere stedatteren din, i stedet for å sitte her og surmule over at hun eksisterer, og muligheten for at hun kan stjele litt av opperksomheten fra stakkars lille deg på bryllupsdagen din...

Du burde definitivt gjøre dere begge, for ikke å snakke om alle fire- en tjeneste og snarest finne deg en mann som ikke er belemret med brysomme barn fra tidligere forhold.

Applaus for den Tex

[nessi]

Hvorfor er ikke moren samarbeidsvillig? Vil hun kansje ha tilbake din tilkommende? Viss ikke det er tilfelle så er det jo faktisk litt tid til å løse litt av konfliktene frem til bryllupet.

Avtal å treffe en dag i byen, bare du og henne, ta en diskusjon om samarbeidet deres, hvordan det har vært, og hvordan dere vil ha det. Har hun noen ønsker, og legg frem deres ønsker. Jeg går nesten ut i fra at hun også ønsker datteren sin alt godt??

Om du synest det er litt kjiipt å ta kontakt med henne, kan ting kansje løsne litt og dermed blir det kansje litt lettere når bryllupet står.....

Av og til må man bare ta en bit av det forb.... sure eplet.

Så utrolig det enn høres, så er det enkelte mødre som heller sårer eller iallefall gjør barna sine usikre, enn at de skal kunne ha et forhold til faren. Forloveden min har nesten ikke kontakt med dattra si, fordi han vet at moren (har fått det fortalt av barnets morfar) har en prat med dattra før han evt skal komme og forteller at hun ikke trenger å bli med han på noe viss hun ikke vil og at det kanskje er like greit at de bare blir hjemme der hos moren. Dattra vil da ikke være med noe sted, for hun blir så usikker. Da holder heller forloveden min seg borte.

Å få til en avtale med sånne mødre kan man glemme. Man må ordne alt på forhånd. Kan ikke stole på at hun stiller opp hverken på å kjøre eller hente. Hun kan godt finne på å trekke seg 5 min før ting skal skje, bare for å lage kvalm.

[Henri]

Septemberbrud04:

Å få til en avtale med sånne mødre kan man glemme. Man må ordne alt på forhånd. Kan ikke stole på at hun stiller opp hverken på å kjøre eller hente. Hun kan godt finne på å trekke seg 5 min før ting skal skje, bare for å lage kvalm.

Uff ja jeg vet det. Det sier jo veldig mye omslike personer. Men det var bare et lite forslag fra min kant...

[VesleBråka]

Det er veldig stygt av deg å nekte henne å komme. Hvis far velger å ha barnefritt bryllup, så må han være nøye med å fortelle henne at det ikke er fordi hun ikke er ønsket som del av familien deres, men fordi det blir kjedelig for henne, ingen andre barn og bare voksenprat. Hvis dere ikke sjonglerer dette godt så kan hun bli såret og føle seg uønsket i mange år fremover.

Hva med å ha henne med på bryllupet til over middagen/skjære kaken, så får du noen til å hente henne som hun overnatter hos ( du må da kjenne NOEN som kan ta seg av en femåring i noen timer, de fleste mens hun sover??), dagen etter kan farmor og farfar kjøre henne hjem. Da får alle være med, ungen blir ikke en plage, alle planer går opp.

[la Flaca]

"Nekte henne å komme"???? Det har det aldri vært snakk om. Har skal ingen nekte noen noe som helst. Vi tar alle valg sammen, jeg og han. Og hva vi enn måtte finne ut, blir det sørget for at jenta ikke skal føle seg tilsidesatt, vær ikke redd for det.

[PrinsesseGullhår]

Biologiske barn på fem år bør definitivt få delta når en forelder stifter familie. Hadde ungen vært ett år så kunne jeg skjønt det.

Men de signalene som sendes ut til denne femåringen......

Jeg kan faktisk selv huske da jeg var fem aar og lekte, prinsesse og brudepike annenhver dag. Drommen var aa vaere det paa ordentlig...

Om ikke hun skal vaere brudepike, ta henne i hvert fall med paa seremonien saa hun faar sett deg i brudekjole!

[Mette]

Nå har jeg ryddet litt i denne tråden. Hold dere til temaet.

Remyline -Moderator-

[Gjest Madley]

Jeg synes det ville virket litt merkelig dersom jeg var i et bryllup der datteren til en av de som giftet seg ikke var tilstede.

Jeg ville lurt på hvorfor, og sikkert sammen med mange andre.

Tror ikke du ville fått noe gehør for tanken om å ha dagen for dere selv hos meg.

Men samtidig så skjønner jeg problematikken med overnatting osv. De praktiske sidene.

Husk bare på at det er bare en gang dere skal gifte dere og det er en stor dag for henne også!

[Barbie]

Jeg mener hun bør få være med.

Det er tross alt pappa'n hennes som gifter seg.

Hvorfor skal hun ikke være brudepike?

Tenk så stas for ei lita jente!

Barnepike får dere alltids skaffet,så vanskelig kan det ikke være.

Dere har vel naboer,venner osv som ikke skal i bryllupet?

[Gjest Tabby]

Fy flate for noen svar her! Tex, jeg synes du uttaler deg veldig bastant her, og det over en problemstilling du faktisk ikke er i selv. Det er noe helt annet å være stemor enn å være mor. At faren til dine barn er en drittsekk og stemoren er grei, men bare på grunn av at du er grei mot henne synes jeg viser til noe om deg i stedet. Madam Felle synes jeg også bør klare å moderere seg littegrann og lese det som står, ikke det dere tror det står.

Så vidt jeg forstår, og jeg har lest hele tråden, så har La Flaca lyst til å ha med stedatteren på vielsen. Og om jeg husker riktig nå så blir det ikke kirkelig vielse, nå er ikke jeg helt sikker på hva som skjer ved en borgerlig vielse men om de ikke vil ha brudepike eller brudesvenn skal vel ingen av dere tvinge på henne denne muligheten?

Det snakkes så fint her inne om at svigermor og mor må finne seg i å ikke bestemme hvordan man selv vil ha bryllupet sitt, men allikevel sier dere at hun MÅ ha stedatteren som brudepike.

Jeg skal ha både stesønn, min datter og vår sønn som brudebarn når vi gifter oss, men det er noe jeg selv har drømt om lenge, og ville jeg ikke det, og ei heller min kjære så ville det vært vår avgjørelse.

SÅ vidt jeg forstår har hovedforfatteren tenkt å ha jenta med på en del av dagen, men spørsmålet er hvor stor del. For vår del blir det antagelig bare i kirken, kanskje til etter maten. Ikke til kaka er skjært opp. For dere vil det kanskje passe om farmor og farfar kunne kjørt piken hjem mens dere tar bilder hvis dette gjøres etter vielsen? Eller dere kan ta en annen vri, ta maten raskt etter vielsen, så fotograferingen, og en nabo eller kollega av en av dere kunne kjørt jenta da, så har hun fått med seg det meste men dere får også mye tid for dere selv.

[Gjest Tex]

Skal bare kommentere at tråden har blitt ryddet,

slik at ting her inne ikke kan leses like kronologisk.........

Det skal to til for å danse tango, man må jobbe for å få til gode samarbeid, og det kan faktisk hende at la flaca bør være den som strekker ut en hånd her mot det lille barnet.

Jeg synes nemlig at hun fokuserer for mye på seg selv, og ikke tenker over at det dreier seg først og fremst om et lite barn her.

[*marte*]

Her har det vært hektisk i dag, mye å lese... :o

Til deg som startet innlegget: La pappaen bestemme, og eventuelt ordne det praktiske, men hint frempå hva du mener. Dere finner sikkert en løsning!

[Gjest Tabby]

Jammen på denne tråden så dreier det seg jo om henne og mannen først og fremst. Hadde ikke de to planlagt bryllup ville det jo heller ikke blitt noen diskusjon. Og det virker jo som hun gjør det hun kan for å samarbeide, når hun holder seg våken på dagtid og får manko på søvn for å ha et godt forhold til stedatteren, og hun henter henne, eller moren hennes passer jenta så står det vel ikke enda mer på henne og faller. Når det snakkes så flott om at jenta må få være med på pappas store dag, så får vel også pappaen hennes få pepperen for evt å ikke ville ha henne med. Ikke en som allerede har gjort det hun kan?

[Gjest Anonymous]

Uff, vanskelig problemstilling

Vi har selv en felles datter og han har en datter fra før på 7. Begge skal være med som brudepiker under vielsen i kirken, men vi skal ha barnevakt til vår datter under middagen (og før eventuell halshogging: hun er bare 2 år), mens hans datter blir med litt videre. Etter middagen kommer hun til å dra hjem til moren sin.

Jeg har forståelse for de utfordringer dere står ovenfor, men synes Ragnhild hadde et bra forslag; hva med å la henne være med på vielsen (og kanskje fotograferingen) og få noen til å kjøre henne hjem da? Kanskje moren kunne vært litt samarbeidsvillig på en sånn dag, og kunne møtt dere på halvveien, så det ikke går med så mye tid til kjøring. Om dere ikke ønsker brudepike/brudevenner under vielsen, kan dere jo tilegne henne andre oppgaver (holde ringene/brudebuketten/blåse sopebobler på trappa eller noe lignende).

Håper det ordner seg til det beste for dere alle tre og at dere får en fin dag :D

[Gjest Madam Felle]

Jammen på denne tråden så dreier det seg jo om henne og mannen først og fremst. Hadde ikke de to planlagt bryllup ville det jo heller ikke blitt noen diskusjon. Og det virker jo som hun gjør det hun kan for å samarbeide' date=' når hun holder seg våken på dagtid og får manko på søvn for å ha et godt forhold til stedatteren, og hun henter henne, eller moren hennes passer jenta så står det vel ikke enda mer på henne og faller. Når det snakkes så flott om at jenta må få være med på pappas store dag, så får vel også pappaen hennes få pepperen for evt å ikke ville ha henne med. Ikke en som allerede har gjort det hun kan?[/quote']

Skal vi begynne å pepre pappaen når det er stemoren som i begynnelsen ikke ville ha barnet tilstede? Siste innlegget hennes som jeg har lest skriver hun at hun enda ikke har snakket med pappaen. Skal vi begynne å gi han pepper før han engang har fått uttalt seg?

Det er ingen som har sagt at faren ikke vil ha datteren med i bryllupet, i alle fall som jeg har fått med meg.

Her er det snakk om en stemor som spurte om råd, og svar har hun fått i alle varianter.

[Snorkie]

Siste gjest var meg :oops:

[Gjest Tabby]

Hva gjør det vel om hun helst ikke vil ha for mye å styre med på selve dagen? Når det er snakk om at noen må kjøre i 5 timer for å levere jenta og tilbake blir det vanskelig å få overvært festen også. Ikke alle har så stort nettverk rundt seg og kan ty til hjelp der. Og jeg har ikke ett sted her lest at hun rett og slett ikke vil ha jenta der. Så vidt jeg forsto var det snakk om festen etterpå hun ikke ville at jenta skulle være med på, og et har jeg full forståelse for!

[Gjest Madam Felle]

Hva gjør det vel om hun helst ikke vil ha for mye å styre med på selve dagen? Når det er snakk om at noen må kjøre i 5 timer for å levere jenta og tilbake blir det vanskelig å få overvært festen også. Ikke alle har så stort nettverk rundt seg og kan ty til hjelp der. Og jeg har ikke ett sted her lest at hun rett og slett ikke vil ha jenta der. Så vidt jeg forsto var det snakk om festen etterpå hun ikke ville at jenta skulle være med på' date=' og et har jeg full forståelse for![/quote']

Om du leser dette så står det svart på hvitt at hun ikke vil ha jenten der verken samme dag eller dagene før. Ta å les det første innlegget før du sklir inn på et banaskall

[14062003]

Jeg har ikke lest hele diskusjonen, ikke halve en gang faktisk. Jeg synes at La Flaca har et åpent syn på stedatteren sin og sin egen bryllupsdag.

For litt siden var det spørsmål om vi var Bridezillas og flere svarte "til dels". Hva kjennetegner en Bridezillas - at man er egoistisk og ikke tenker på de rundt seg. Det er lett å bli sånn rundt sin egen store dag. Og det er liksom greit det, å ikke tenke på sin kjære, sine gjester, sin slekt, mens sin egen stedatter skal man sette fremfor sine egne ønsker?

Det er barn det er snakk om og det er bare dere som (ste)foreldre som kan avgjøre hva som er best for dere og (ste)datteren! Her på KG kan vi andre få si vår mening, men det er dere som må ta valget! Snakk om det, diskuter det og hør på (ste)datterens meninger og ønsker før en avgjørelse blir tatt!

Min mening om vår dag:

Selv er jeg veldig glad for at vårt bryllup ble barnefritt. Barn er søte de, men på en slik dag er det de voksne som feirer - ikke våre venners barn.