Gå til innhold

Bor vi i universets sentrum?


Gjest Hans72

Anbefalte innlegg

Gjest Hans72

Det er ikke altfor lenge siden menneskene insisterte på at solen gikk rundt Jorden, som var universets sentrum. Siden fant vi ut at Jorden går rundt solen, og tanken om "universets sentrum" ble lenge forlatt. Imidlertid: I nyere tid har det kommet en rekke indikasjoner på at vi faktisk bor i universets sentrum. Hvor stor er sannyneligheten for at dette er en ren tilfeldighet? Alnes har i alle fall uttalt at sannsyneligheten er "Like stor som å vinne i lotto"...Likevel: At vi er i sentrum av det observerbare universet, er det knapt nok tvil rundt.

Kilder:

http://www.fritanke.no/KOMMENTAR/2009/I_sentrum_eller_ikke__nar_skal_astronomene_bestemme_seg_/

http://www.himmelkalenderen.com/astronomi123/

http://www.marita.net/astronomi-er-fantastisk-spennende/

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3128399

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest AnonymBruker

Kan jeg se like langt i alle retninger, blir jeg midtpunktet i mitt observerbare univers -det er da enkel logikk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[[Template forums/front/topics/postContainer is throwing an error. This theme may be out of date. Run the support tool in the AdminCP to restore the default theme.]]

Det er ikke altfor lenge siden menneskene insisterte på at solen gikk rundt Jorden, som var universets sentrum. Siden fant vi ut at Jorden går rundt solen, og tanken om "universets sentrum" ble lenge forlatt. Imidlertid: I nyere tid har det kommet en rekke indikasjoner på at vi faktisk bor i universets sentrum. Hvor stor er sannyneligheten for at dette er en ren tilfeldighet? Alnes har i alle fall uttalt at sannsyneligheten er "Like stor som å vinne i lotto"...Likevel: At vi er i sentrum av det observerbare universet, er det knapt nok tvil rundt.

Kilder:

http://www.fritanke.no/KOMMENTAR/2009/I_sentrum_eller_ikke__nar_skal_astronomene_bestemme_seg_/

http://www.himmelkalenderen.com/astronomi123/

http://www.marita.net/astronomi-er-fantastisk-spennende/

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3128399

For det første, at vi befinner oss i sentrum av det observerbare universet skulle da bare mangle. Per definisjon av det observerbare universet så må vi befinne oss i sentrum av dette, slik som AnonymBruker forklarer. Enhver observatør, uansett hvor h*n måtte befinne seg, vil på tilsvarende måte befinne seg i sentrum av sitt observerbare univers. Et helt annet spørsmål er om stedet vi befinner oss i skiller seg nevneverdig ut i fra øvrige steder i universet. Det er det ikke noe som tyder på per i dag.

Når det gjelder det arbeidet det siktes til i den første linken så kan jeg si litt om dette. Formålet med dette arbeidet var først og fremst et såkalt proof-of-concept av at den akselererende ekspansjonen kan forklares uten å innføre mørk energi, dersom man tillater mer generelle universmodeller. Altså, i stedet for den vanlige antagelsen om gyldigheten av det det kosmologiske prinsipp (=at universet er homogent og isotropt), så man i stedet på universmodeller som er inhomogene. Mer spesifikt, så man på en spesiell type inhomogene universemodeller som er sfærisk symmetriske om observatøren. Denne spesielle symmetrien tilsier at observatøren nødvendigvis må befinne seg i et spesielt punkt (eller veldig nært dette punktet). Samtidig så øker antall frihetsgrader uendelig relativt til den vanlige modellen ved at man tillater den lokale ekspansjonsraten og energitettheten å ha en radiell avhengighet. Man sitter da med to ekstra, vilkårlige funksjoner som man står fritt til å tilpasse til dataene. Det burde da ikke komme som noen stor overraskelse at man klarer å tilpasse en fri funksjon til en hvilken som helst oppførsel. Arbeidet viser da også at man enkelt kan forklare den akselererende ekspansjonen med en hensiktsmessig definisjon av energitettheten og den lokale ekspansjonsraten. Men som Elgarøy sier, så er den akselererende ekspansjonen kun én av mange kosmologiske observasjoner som må kunne forklares av en god modell. Det er også den enkleste å forklare. Det gjenstår fremdeles å vise at modellen kan forklare mer kompliserte observasjoner slik som anisotropiene i bakgrunnsstrålingen og fordelingen av storskalastruktur. Det er disse observasjonene som tar knekken på de fleste alternative universmodeller.

Grunnen til at denne spesielle typen modeller ble valgt er ganske enkelt fordi disse tillater visse enkle beregninger, slik som beregningen av universets ekspansjonsrate. En mer realistisk modell ville vært en med et uendelig antall mindre inhomogeniteter i stedet for én stor global inhomogenitet. I en slik modell ville vi naturligvis ikke befunnet oss i noe punkt som kan defineres som universets sentrum. Dessverre så er slike modeller uendelig mer kompliserte enn sfærisk symmetriske modeller, og derfor så å si umulig å ekstrahere observerbare prediksjoner fra. Selv om det skulle vise seg at slike modeller kan forklare alle observasjonene, så er ikke det tilstrekkelig til å omfavne disse. De må kunne forklare observasjonene med bedre nøyaktighet enn dagens homogene og isotrope modell. Sistnevnte er tross alt en mye enklere modell og derfor å foretrekke dersom alt annet stiller seg likt.

La meg til slutt få forsikre deg om at ingen av forfatterne bak dette arbeidet er av den oppfatning at vi befinner oss i "universets sentrum". Det gjelder forsåvidt også Joel Primack, hvis bok du linket til. Har du forresten lest denne boken siden du henviser til den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke altfor lenge siden menneskene insisterte på at solen gikk rundt Jorden, som var universets sentrum. Siden fant vi ut at Jorden går rundt solen, og tanken om "universets sentrum" ble lenge forlatt. Imidlertid: I nyere tid har det kommet en rekke indikasjoner på at vi faktisk bor i universets sentrum. Hvor stor er sannyneligheten for at dette er en ren tilfeldighet? Alnes har i alle fall uttalt at sannsyneligheten er "Like stor som å vinne i lotto"...Likevel: At vi er i sentrum av det observerbare universet, er det knapt nok tvil rundt.

Kilder:

http://www.fritanke.no/KOMMENTAR/2009/I_sentrum_eller_ikke__nar_skal_astronomene_bestemme_seg_/

http://www.himmelkalenderen.com/astronomi123/

http://www.marita.net/astronomi-er-fantastisk-spennende/

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3128399

Nåja..

Her lukter det Nobelpris i fysikk. Go for it!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Litt mer om emnet mørk materie og hvorfor en del forskere anser det som sannsynelig at det hele handler om at vi bor i universts sentrum: http://dekodet.blogspot.com/2009/08/er-jorda-universets-sentrum.html

http://www.astro.uio.no/ita/publikum/universet/kosmologi/energi.html

Det dreier seg fortsatt om rene teoretiske modeller, som tester ut de teoretiske konsekvensene av noen antakelser, som man ikke har noen mulighet for å realitetsteste for øyeblikket. Det er selvsagt interessant at man tester ut de teoretiske konsekvensene av diverse antakelser, men det er milelangt fra det, til å si at man har noen testbar teori, for ikke å si en korrekt modell. Og jeg tror du overdriver når du sier at "en del forskere anser det som sannsynlig at det hele handler om at vi bor i universets sentrum."

Hvordan har det seg, forøvrig at du, som ivrig kritiserer vel underbygde teorier og metoder som evolusjonsteori, arkeologi, paleontologi og radiometrisk datering, er så ivrig etter å støtte teoretiske modeller som foreløpig MANGLER muligheten for å teste dem? Vi kan ikke engang observere den sk "mørke materien". Det er derfor den kalles "mørk".

Endret av Mann 42
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt mer om emnet mørk materie og hvorfor en del forskere anser det som sannsynelig at det hele handler om at vi bor i universts sentrum: http://dekodet.blogspot.com/2009/08/er-jorda-universets-sentrum.html

http://www.astro.uio.no/ita/publikum/universet/kosmologi/energi.html

For det første så er det ikke snakk om mørk materie, men mørk energi. For det andre så er det det identisk samme arbeidet du linker til. Jeg har allerede forklart deg bakgrunnen for dette arbeidet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle galakser snurrer vel rundt det største "noe" der ute.Sort hull kanskje, et stort et.

Så enklet er det... Viste dere ikke det.. :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke altfor lenge siden menneskene insisterte på at solen gikk rundt Jorden, som var universets sentrum. Siden fant vi ut at Jorden går rundt solen, og tanken om "universets sentrum" ble lenge forlatt. Imidlertid: I nyere tid har det kommet en rekke indikasjoner på at vi faktisk bor i universets sentrum. Hvor stor er sannyneligheten for at dette er en ren tilfeldighet? Alnes har i alle fall uttalt at sannsyneligheten er "Like stor som å vinne i lotto"...Likevel: At vi er i sentrum av det observerbare universet, er det knapt nok tvil rundt.

Kilder:

http://www.fritanke.no/KOMMENTAR/2009/I_sentrum_eller_ikke__nar_skal_astronomene_bestemme_seg_/

http://www.himmelkalenderen.com/astronomi123/

http://www.marita.net/astronomi-er-fantastisk-spennende/

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3128399

Hvis vi skal legge vekt på Big bang teorien, er det ikke noe sentrum av universet.

En vanlig måte å beskrive problemstillingen på er; ved å si at unvierset er overflaten på en ballong som blåses opp. Dette fører til at alt i universet beveger seg bort fra alt annet.

Dermed, ekspansjonen av universet fører til at det ser ut som om fjerne galakser beveger seg fra oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne tenkt meg en kort og grei forklaring på dette:

Uansett hvor i universet vi befinner oss, vil alt være på vei vekk fra oss i alle retninger.

Hvordan passer dette med at alt startet fra ett lite punkt for noen milliarder år siden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne tenkt meg en kort og grei forklaring på dette:

Uansett hvor i universet vi befinner oss, vil alt være på vei vekk fra oss i alle retninger.

Hvordan passer dette med at alt startet fra ett lite punkt for noen milliarder år siden?

Alle punkter er på vei bort fra en observatør fordi det "skapes" rom kontinuerlig over alt i universet. Punkt B er på vei bort fra punkt A fordi det skapes rom mellom A og B. Tilsvarende er punkt C på vei bort fra punkt A fordi det skapes rom mellom A og C. Jo lenger bak i tid man går desto mindre rom vil det være mellom et hvert par av punkter. Ekstrapolerer man dette fenomenet bak i tid vil man til slutt komme til grensetilfellet der det ikke er noe rom mellom noen punkter i Universet. Dette grensetilfellet defineres som Big Bang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Alle punkter er på vei bort fra en observatør fordi det "skapes" rom kontinuerlig over alt i universet. Punkt B er på vei bort fra punkt A fordi det skapes rom mellom A og B. Tilsvarende er punkt C på vei bort fra punkt A fordi det skapes rom mellom A og C. Jo lenger bak i tid man går desto mindre rom vil det være mellom et hvert par av punkter. Ekstrapolerer man dette fenomenet bak i tid vil man til slutt komme til grensetilfellet der det ikke er noe rom mellom noen punkter i Universet. Dette grensetilfellet defineres som Big Bang.

Jeg kom egentlig på dette like etter at jeg postet spørsmålet - jeg har jo lest svaret tidligere... den enkleste måten å forestille seg ekspansjonen er vel å se for seg en bolledeig med rosiner i. Rosinene fjerner seg mer og mer fra hverandre etter hvert som deigen hever/ekspanderer.

Det jeg har større problemer med å forestille meg er hvordan ALT det som finnes i universet i dag har kunne oppstå fra et bittesålite punkt way back when... Jeg mener; det tar PLASS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonymBruker

Jeg kom egentlig på dette like etter at jeg postet spørsmålet - jeg har jo lest svaret tidligere... den enkleste måten å forestille seg ekspansjonen er vel å se for seg en bolledeig med rosiner i. Rosinene fjerner seg mer og mer fra hverandre etter hvert som deigen hever/ekspanderer.

Det jeg har større problemer med å forestille meg er hvordan ALT det som finnes i universet i dag har kunne oppstå fra et bittesålite punkt way back when... Jeg mener; det tar PLASS.

Jeg tror du kan sammenligne det med kjernen i ett supermassivt svart hull. Ett svart hull med tilstrekkelig stor masse, vil ha en så ekstrem tyngdekraft, at ingenting stopper sammentrekningen. Kjernen blir til det vi kaller en singularitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du kan sammenligne det med kjernen i ett supermassivt svart hull. Ett svart hull med tilstrekkelig stor masse, vil ha en så ekstrem tyngdekraft, at ingenting stopper sammentrekningen. Kjernen blir til det vi kaller en singularitet.

Så det store smellet kan ha vært et sort hull i revers, so to speak?

kanskje sånt skjer stadig vekk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...