Usedvanlig intelligent barn

[Gjest AnonymBruker]

Min datter er åtte år og usedvanlig intelligent for alderen. Allerede da hun var fire år kunne hun lese like flytende som en voksen, og hun skriver også grammatisk korrekt. Hun har helt siden hun var bitteliten vist en stor interesse for alt som er teoretisk, og har vel slukt det meste som står i bokhyllen her hjemme allerede. For tiden holder hun på med Kristin Lavransdatter (!). Hun er også utrolig kreativ, dikter opp lange, intrikate fortellinger, skriver sanger og dikt. I det siste har hun også hatt en stor interesse for geografi, og sitter med nesen i verdensatlaset hver kveld før hun legger seg.

Alt dette høres kanskje imponerende ut, og jeg er selvsagt stolt av min lille jente, men det er ikke bare-bare å være mamma til henne bestandig. Jeg er veldig usikker rundt dette med hvor mye vi (jeg og hennes stefar) skal intellektuelt stimulere henne. Stefar mener vi bør oppmuntre henne til å holde på med disse interessene, siden det tydeligvis ligger veldig for henne. Han tar henne med på bibliotek, museum og alt som er, noe hun selvsagt elsker. Jeg er selvsagt med på dette jeg også, men noen ganger lurer jeg på om vi burde oppmuntre henne mer til å bare være barn.

Hun går nå i andre klasse, og ligger milevis foran de andre i klassen. Hun forteller at hun ofte kjeder seg på skolen, fordi de går igjennom ting hun kunne allerede før hun startet på skolen overhodet. Jeg har flere ganger tenkt at vi burde latt henne begynne på skolen ett år før hun egentlig skulle, men det lar seg vanskelig gjøre nå. Etter flere samtaler med klassestyrer, har vi funnet en slags ordning som går ut på at hun får vanskeligere oppgaver, og gjerne får sitte for seg selv og lese en bok mens de andre repeterer ting hun kan for lengst.

Hun leker fint med klassekameratene når hun er på skolen, men jeg har merket at hun ofte føler seg utilpass. Ofte gjør hun seg barnsligere enn hun er for å kunne leke med dem, og hun sier hun føler seg litt "utenfor" noen ganger. Når hun er hjemme, er hun mest med de eldre nabobarna.

Jeg synes ofte synd på henne som ikke "passer inn" i aldersgruppen sin, og tror nok det kommer til å bli noen tøffe år for henne fremover. Jeg er usikker på om vi burde oppmuntre henne til å holde på med andre, mer barnslige ting, og ikke la henne fordype seg i det teoretiske hele tiden. Men samtidig vil jeg ikke hindre hennes utvikling eller den personen hun er ment å være.

Ble langt dette her, og vanskelig å få frem poenget. Jeg ønsker egentlig synspunkter på hvordan man skal være som forelder overfor et svært begavet barn, og håper å høre noen andres erfaringer.

[Gjest CC]

Det er mye å ta tak i her, og jeg har ikke så mange innspill. Det finnes organisasjoner og spesielle skoler for uvanlig begavede barn, hvis du søker litt på nettet, finner du garantert masse. (Bl.a. har vel professor Ystenes frontet saken i flere medier.) Men jeg vil peke på én ting du skriver: Ofte gjør hun seg barnsligere enn hun er. Det er viktig at du husker at hun faktisk ikke er mer enn åtte år. Sannsynligvis liker hun å hoppe strikk, det er ikke sikkert at hun "gjør seg barnslig" - tvert imot er hun i det ene øyeblikket tankefull og "voksen", det neste leken og "barnslig". Dessuten: Hun har ikke så mye livserfaring ennå, selv om hun sikkert er både klok og reflektert. At du f.eks. lar henne lese Kristin Lavransdatter, synes jeg er mildt sagt sjokkerende. Den trilogien inneholder veldig mye grublestoff og ting som en småskolejente virkelig ikke har forutsetninger for å fordøye.

[Twink]

Vil anbefale deg å ta en kikk på denne siden: http://lykkeligebarn.no/

I Norge er det helt klart en utfordring å ha barn som ligger langt foran gjennomsnittet. Jeg var selv ganske langt foran, men fikk ingen støtte overhodet fra skolen da jeg var liten (foreldrene mine ønsket å la meg starte ett år tidligere, noe jeg ville selv, men det var visst ikke "sunt" for meg ifølge skole og kommune). På grunn av dette mistet jeg etterhvert all interesse for skolen, og det tok mange år før jeg igjen fant det interessant. Tenker mye på dette i dag da jeg er i ferd med å søke meg inn på høyere utdanning, hvor mye mer muligheter jeg hadde hatt om noen hadde tatt vare på kunnskapstørsten og lærelysten min da jeg var yngre.

[Duracella]

... Men samtidig vil jeg ikke hindre hennes utvikling eller den personen hun er ment å være.

Dette synes jeg er det riktige :-) Ellers så får man tilpasse omgivelsene hennes så godt som mulig.

[Gjest Dainty]

At du f.eks. lar henne lese Kristin Lavransdatter, synes jeg er mildt sagt sjokkerende. Den trilogien inneholder veldig mye grublestoff og ting som en småskolejente virkelig ikke har forutsetninger for å fordøye.

Jeg leste også Kristin Lavransdatter på denne alderen, og jeg tok da absolutt ingen skade av det. Den kan ikke sammenlignes med blod og gørr-spillene mange gutter spiller, f.eks. Og hvis jentungen er på et mentalt nivå som tilsier at hun ønsker å lese ungdoms- eller voksenbøker, så blir det feil å prakke på henne "Lillebror og Knerten". De aller fleste ungdoms- eller voksenbøker inneholder jo elementer av "ting som en småskolejente virkelig ikke har forutsetninger for å fordøye".

Barn er ofte mindre skjøre enn vi tror!

[Rumohra]

Det i en bok en liten jente ikke har mulighet til å forstå/fordøye leser de som regel glatt igjennom. Dette er ihvertfall min erfaring. Man leser en bok når man er liten, forstår litt og tenker ikke over resten. Så kan man lese boken igjen noen år senere og plutselig skjønne mer man ikke hadde forutsetning til å skjønne tidligere.

Er jo som Harry Potter, både voksne og barn liker den, fordi den er enkel nok i historien for barna, men avansert nok "mellom linjene" for voksne.

[miss daisy]

Etter å ha sett diverse dokumentarer om meget intelligente barn gjennom årene, tenker jeg at dere må la henne utfolde seg, oppmuntre henne og la henne utvikle seg i sitt eget tempo.

Det vil selfølgelig være en utfordring for dere foreldre, og men ikke minst skolen. For at hun skal få faglig stimulans og ikke gå gjennom skolen å kjede seg, så ville jeg funnet en skole for begavede barn. Men også passe på at hun i sitt nærmiljø har fritidsaktiviteter med noenlunde gjevnaldrende. Det gikk i det samme på alle dokumentarene at slike begavede barn alltid hadde venner som var eldre enn seg selv.

[Gjest CC]

Siden ingen andre mener at Kristin Lavransdatter er for drøyt for en åtteåring, får jeg utdype litt. Jeg tror ikke at ungen tar skade av å lese om at Kristin hoper i halmen med en flamme og blir uplanlagt gravid, f.eks, der tror jeg som dere at hun bare hopper over det hun ikke kan forstå. Men denne middelalderskildringen inneholder bl.a. foreldre som tilsynelatende "selger" datteren sin, verdenssynet er katolsk (ok hvis dere er kristne, men veldig forvirrende for jenta hvis det er stikk i strid med det hun møter i hverdagen), tap av liv og eiendom er en reell fare til enhver tid - og så videre ... En åtteåring kan ikke fordøye dette.

[Gjest anonym]

Hun går nå i andre klasse, og ligger milevis foran de andre i klassen. Hun forteller at hun ofte kjeder seg på skolen, fordi de går igjennom ting hun kunne allerede før hun startet på skolen overhodet. Jeg har flere ganger tenkt at vi burde latt henne begynne på skolen ett år før hun egentlig skulle, men det lar seg vanskelig gjøre nå. Etter flere samtaler med klassestyrer, har vi funnet en slags ordning som går ut på at hun får vanskeligere oppgaver, og gjerne får sitte for seg selv og lese en bok mens de andre repeterer ting hun kan for lengst.

Jeg er usikker på om vi burde oppmuntre henne til å holde på med andre, mer barnslige ting, og ikke la henne fordype seg i det teoretiske hele tiden. Men samtidig vil jeg ikke hindre hennes utvikling eller den personen hun er ment å være. Jeg ønsker egentlig synspunkter på hvordan man skal være som forelder overfor et svært begavet barn, og håper å høre noen andres erfaringer.

Hei. Jeg kan bare svare ut fra de erfaringene som vi har i vår slekt med tre ulike, høyt begavede personer i min generasjon, og med to eksepsjonelle i generasjonen over.

Dersom du prøver å oppmuntre henne til å holde på med aktiviteter som du synes er mer "normale" og "riktige" for hennes alderstrinn, så vil hun føle at det hun faktisk er kapabel til ikke blir akseptert av mor...Hun vil da kunne få behov for å skåne deg også, på samme måte som hun allerede vet å gjøre seg til for å få leke med andre barn.

Hun kjeder seg allerede på skolen. Du bør ikke legge opp til at hun må kjede seg hjemme også.

La henne gjøre de tingene hun er opptatt av, og søk hjelp hos personer med kompetanse i forhold til begavede barn. Du bør finne noen å snakke med om hvordan dere i felleskap kan hjelpe datteren din med følelsen av å ikke passe inn. Det er lurt å få hjelp til å legge en strategi for å støtte datteren din i samspillet med andre, så hun ikke ender opp med å bli oppfattet som en elitistisk "raring" på hjemplassen.

Min far opplever å bli oppfattet som nettopp dette. Folk snakker om ham bak ryggen hans på arbeidsplassen, og han var venneløs i studietiden.

Til meg som datter uttrykker folk av og til beundring for "kalkulatorhjernen" til min far. Men jeg merker også ofte at Janteloven er inne i bildet.

Søsteren hans er av samme kategori som ham, og hun har løst dette med å studere stadig nye fag og emner som opptar henne, selv om hun er i full jobb. Og hun blåser i folkesnakket.

Hvor du kunne henvendt deg burde egentlig tantene min svart på, siden det er søskenbarna som er eksepsjonelle. Men jeg vet det var vanskelig for dem i forbindelse med "enhetsskolen" i Norge.

To av mine søskenbarn reiste til utlandet etter vdg skole for å finne utdanning og stimuli som passet til "sitt" nivå.

Et annet av søskenbarna sluttet etter 9.klasse å engasjere seg i skole eller noe som helst, og endte opp med å skli ut fullstendig på videregående. Vedkommende begynte blant annet å ruse seg for å dempe kjedsomheten. Det er alt jeg kan si.

Lykke til med veien videre

[Gjest Gjest]

Siden ingen andre mener at Kristin Lavransdatter er for drøyt for en åtteåring, får jeg utdype litt. Jeg tror ikke at ungen tar skade av å lese om at Kristin hoper i halmen med en flamme og blir uplanlagt gravid, f.eks, der tror jeg som dere at hun bare hopper over det hun ikke kan forstå. Men denne middelalderskildringen inneholder bl.a. foreldre som tilsynelatende "selger" datteren sin, verdenssynet er katolsk (ok hvis dere er kristne, men veldig forvirrende for jenta hvis det er stikk i strid med det hun møter i hverdagen), tap av liv og eiendom er en reell fare til enhver tid - og så videre ... En åtteåring kan ikke fordøye dette.

Men nå sammenligner jo du denne 8-åringen med andre 8-åringer. Og litt av poenget til TS er vel at denne 8-åringen ikke er som andre 8-åringer.

[Gjest spinell]

Støtter CCs tips om prof Ystenes. Han er selv far til intelligente barn og har samlet en hel del informasjon på denne siden:

http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/

Hva som er rett lesestoff for barnet mener jeg er vanskelig for oss utenforstående å si. Synes du skal snakke med barnet ditt om boka, høre hva hun synes om historien og klargjøre ting hun ikke forstår. La henne utvikle seg i den takten som passer for henne. For meg høres det feil ut at hun skal oppfordres til å gjøre seg til og være mer barnslig enn hun er. Ønsker hun å fordype seg i land, hovedsteder, flagg, og geografiske fakta så la henne gjøre det.

Det finnes mye god popularisert faglitteratur innen naturvitenskap/geografi som et intelligent barn fint kan lese og ha glede av. Ditt nærmeste bibliotek kan helt sikkert være en god kilde. Illustrert vitenskap er dessuten ofte en slager

Jeg var selv et av de barna som leste i fireårsalderen, men jeg leste stort sett litteratur beregnet på større barn/ungdom fram til jeg var ni-ti år gammel. Jeg var ikke så opptatt av historier med "flere lag" eller alvorlige moralske og etiske problemer, så for meg passet det bra med spenningsbøker og "ungdomsklassikere". (Jeg var et barn inne i hodet mitt selvom lese-, skrive-, regne- og andre skoleferdigheter lå foran det man kunne forvente for alderen.) Andre barn kan selvsagt ha helt andre preferanser, så der må man nesten prøve seg litt fram.

[Shade]

Har du noensinne lest norske folkeeventyr CC..?

Uansett så er denne 8 åringen tydeligvis mer moden enn 8 åringer generelt.

Ts, jeg synes Twink kom med et godt tips Det kan nok være godt å diskutere med andre foreldre i samme situasjon som deg

[Gjest CC]

Men nå sammenligner jo du denne 8-åringen med andre 8-åringer. Og litt av poenget til TS er vel at denne 8-åringen ikke er som andre 8-åringer.

Ikke som andre åtteåringer, greit nok. Men en åtteåring har befunnet seg på denne kloden i åtte år, en forsvinnende kort tid. Hun har intelligens, men livserfaringen er særdeles begrenset. Og i slike spørsmål som jeg nevnte, er det livserfaring som trengs for å forstå/fordøye.

[Gjest CC]

Har du noensinne lest norske folkeeventyr CC..?

Folkeeventyr er urfortellinger hvor man møter arketyper og bl.a. lærer å hanskes med frykt. Bl.a. er de tilsynelatende slemme alltid slemme, de snille er snille. Undset er komplekse greier, som jeg oppriktig mener at en liten jentunge ikke bør lese. Men hvis dere absolutt må dytte på henne voksenbøker, så er jeg naturligvis enig i at dere bør snakke med henne om innholdet.

[Gjest Vito - nr to]

Føler meg litt kallet til å svare her, siden vi selv opplever samme problemstillingen som deg, HI, om kanskje ikke helt så utpreget.Tar et ganske kort svar nå, kommer med flere tanker i morgen.

Først og fremst: Oppmuntre henne til å søke kunnskap og lærdom, men aldri bruk "du som er så stor og flink" som et "våpen" mot henne, la henne også få lov til å være "bare en åtteråing" når (om) hun selv vil det. Du trenger neppe oppmuntre her, bare gå ut fra at hun er så mye barn som hun selv ønsker å være. Om hun bare føler at hun også har full aksept her, slik at hun ikke "må" være stor og voksen alltid. Som en av våre gutter sa innimellom: "Nei, akkurat nå orker jeg ikke være stor, nå vil jeg bare hvile meg litt!". Synd om han da skulle oppleve at det var upassende for ham...

Og gjør gjerne mer i forhold til skolen, ta gjerne opp om hun kan få arbeide med selvstendig med stoff HUN ønsker å lære - slike barn er nemlig normalt veldig selvgående i forhold til det å lære (våre eldste gir seg f eks - til en del kameraters store forundring - selv rikelige lekser på skolen, enda de "kan alt de må kunne"....) Men først etter at hun først har gjort de oppgavene hun pålegges akkurat som de andre, og skikkelig gjort! For det første for ikke å skape misunnelse i klassen, for det andre fordi "racere" lett kan venne seg til dårlige og slurvete arbeidsvaner.

Tror ellers ikke Undset er noe problem for henne, men vær både bevisst på to ting:

1)at hun neppe vil ha "voksent utbytte" av boken, fordi selv om hennes intellekt nok er voksent, er hennes referanseramme (erfaringsbakgrunn) og sjelsliv det ikke

2) at hun, nettopp pga "barnslig" referanseramme og sjelsliv trenger å samtale mye med voksne (les: deg/dere) om det hun leser. Å samtale med jevnaldrede vil være som å samtale med veggen.

Hun har neppe bare lette år foran seg, men det er deres adferd som avgjør om hun skal føle at livet likevel blir veldig OK, eller om hun skal føle seg totalt utenfor. Så tro på ingen måte dere er mindre viktig for henne enn for et "gjennomsnittsbarn", intellektuelt sett! Dere er bare viktig på andre områder enn lærdomsstimulering! Akkurat den siden vil hun ganske sikkert ordne selv, og dere vil nok her heller oppleve at HUN stiller krav til dere, enn at DERE må stille krav til henne.

[Kara W]

Mye klokt er blitt skrevet her. Noe av det viktigste er at hun får utfordringer som ligger på sitt eget nivå. Selv lærte jeg at skolen var et sted man skulle sitte stille og holde kjeft, og så fikk man gode karakterer. Ikke noe vits i å gjøre noe utenom det man måtte. Var siste året på VGS før jeg måtte prøve å endre den holdning, og dét var tøft.

Det er også viktig at hun finner jevnaldrende (eller bare et par år eldre) som hun har noe til felles med. Dette for å ikke gå glipp av sosial lærdom, noe mange intelligente barn gjør. Det kan enten være andre som deler hennes interesse innenfor spesielle emner (ikke så lett å finne, men mulig hvis dere bor i en større by), eller det kan være noe helt annet, f.eks håndball. Det er viktig at hun får være barn, på barns premisser også.

Det var det jeg kom på som jeg savnet fra min egen barndom. Skriver mer hvis jeg kommer på mer når jeg er ordentlig våken.

[Gjest AnonymBruker]

Mange gode råd er kommet. Mine tanker er;

- La henne gjøre som hun føler for. Jeg tror det kan få konsekvenser hvis hun føler at man prøver å stoppe henne, eller å bremse utviklingen. F.eks da hun blir eldre, kan hun føle at hun ikke kunne være seg selv. Samtidig så ville jeg ikke ha prakket på med eeenda flere bøker, eeenda flere museumsbesøk,men latt henne ta initiativ selv. Barn kan jo føle at da de vokser opp f.eks under mye skolepress at "Jeg fikk ikke lov til å være barn, og ble presset til å lese gloser dagen lang". Derfor tror jeg at vær så støttende dere kan; ber hun om bøker så fikser dere det, kanskje dere kan blande inn litt mer fakta enn kun literære bøker, noe som også er relevant for skolen. Dog vil jo det også muligens lede til mer kjedelig timer på skolen, men iallefall for hennes egen del vil det senere bli positivt i forhold til karakterer; kanskje hun setter pris på det da?

[gbnj]

Ta kontakt med Kristin Halvorsen(undervisningsminister), hun vil hjelpe deg med å fordumme ungen("lek og moro"), hun er ekspert på området.

Løsining; stem på partier som vil tillate utdanning av individer, fremfor årskull bestående av vidt forskjellige individer(å bli tvunget i gjennom en middelmådighetskværn).

Endret 20. april 2010 av gbnj

[gbnj]

Det er mye å ta tak i her, og jeg har ikke så mange innspill. Det finnes organisasjoner og spesielle skoler for uvanlig begavede barn, hvis du søker litt på nettet, finner du garantert masse. (Bl.a. har vel professor Ystenes frontet saken i flere medier.) Men jeg vil peke på én ting du skriver: Ofte gjør hun seg barnsligere enn hun er. Det er viktig at du husker at hun faktisk ikke er mer enn åtte år. Sannsynligvis liker hun å hoppe strikk, det er ikke sikkert at hun "gjør seg barnslig" - tvert imot er hun i det ene øyeblikket tankefull og "voksen", det neste leken og "barnslig". Dessuten: Hun har ikke så mye livserfaring ennå, selv om hun sikkert er både klok og reflektert. At du f.eks. lar henne lese Kristin Lavransdatter, synes jeg er mildt sagt sjokkerende. Den trilogien inneholder veldig mye grublestoff og ting som en småskolejente virkelig ikke har forutsetninger for å fordøye.

Folk er faktisk forskjellige, selvom sosialistene går over lik for å få deg til å tro noe annet.

Endret 20. april 2010 av gbnj

[gbnj]

Siden ingen andre mener at Kristin Lavransdatter er for drøyt for en åtteåring, får jeg utdype litt. Jeg tror ikke at ungen tar skade av å lese om at Kristin hoper i halmen med en flamme og blir uplanlagt gravid, f.eks, der tror jeg som dere at hun bare hopper over det hun ikke kan forstå. Men denne middelalderskildringen inneholder bl.a. foreldre som tilsynelatende "selger" datteren sin, verdenssynet er katolsk (ok hvis dere er kristne, men veldig forvirrende for jenta hvis det er stikk i strid med det hun møter i hverdagen), tap av liv og eiendom er en reell fare til enhver tid - og så videre ... En åtteåring kan ikke fordøye dette.

Så man bør lære før man lærer, få livserfaring før man får livserfaring osv?