Klin gærne eksmenn

[Gjest Blondie65]

Og en ting til:

Den som blir slått og prøver å skjule det sperrer svært ofte kontakten til sine egne venner fordi disse stiller ubehagelige spørsmål. Når først vennene dine og familien din er borte, hva tenker offeret om å kontakte dem igjen? Mest sannsynlig tror offeret at disse føler seg sveket og i hvertfall ikke vil stille opp - noe som i 95 % av tilfellene er feil. Men hvordan kan et offer for vold tro det og vite det når de lenge er blitt fortalt det motsatte?

[Gjest Min historie]

Jeg er mann og er dømt for vold mot min kone.

Jeg vokste opp uten far og med en mor og søstre som slo og mishandlet meg. Jeg giftet meg og vi fikk to barn sammen, og vi levde i et OK forhold de første 4 årene. Så tok jeg min kone på fersken i å være utro sammen med en mann fra hennes arbeidssted. Da klikket det for meg, og jeg banket opp denne mannen og kastet min kone med makt ut gjennom dørene, uten at hun fikk ha på seg klær. Utroskapen skjedde i vår ekteseng. Dette var første gangen jeg noen gang hadde lagt hånd på noen.

Det ble hyling og skriking og barna var vettskremte. Politi og barnevern kom, og jeg ble pågrepet og satt inn. Min kone havnet på krisesenter, og ble behandlet som et stakkars offer. Hun mer enn antydet at jeg hadde vært voldelig mot henne og barna tidligere, og var nå i ferd med å posisjonere seg i forhold til det samlivsbruddet som nå kom. Anklagene om vold mot henne og barna var selvfølgelig falske, men det bidro bl.a. til at hun fikk omsorgen for våre felles barn. Nå har hun tatt med seg barna og flyttet på en annen kant av landet, slik at jeg ikke får se dem. Men jeg må selvfølgelig betale barnebidrag, selv om jeg er uten jobb og inntekt. Grunnen til det er at jeg ble dømt for å ha kastet ut min kone da jeg overrasket henne og elskeren hennes i vår seng.

Det jeg kan si til dere som har skrevet om å drepe menn i denne tråden er at det slettes ikke er slik at alle kvinner er uskyldige helgener i alle disse konfliktene vi hører om. Men samfunnet er bygd opp rundt disse feilaktige mytene. Jeg gjorde en feil da jeg ikke greide å kontrollere sinnet da jeg tok min kone på fersken. Men jeg kjenner både kvinner og menn som ville ha begått drap under de samme omstendighetene.

Selv har jeg ikke sansen for ensidig fokus på kvinner som offer for vold. Jeg mener at alle som utasettes for vold bør kunne få samme beskyttelse av samfunnet. Slik er det ikke, og mannlige voldsofre har langt dårligere rettsvern enn kvinner. Og så mener jeg at det kvinner ofte er en del av den konflikten som fører til vold i hjemmet. Vi vet at kvinner slår like ofte som menn, men praksis idag er at det er konsekvensen av volden som straffes, og ikke volden i seg selv. Derfor går kvinner klar, men det er ikke få av disse voldsdommene mot menn som startet med at kvinnen slo.

[Gjest Dhanu]

Men det hender at en helt normal person, som aldri tidligere har tydd til vold, trusler eller forfølgelse og som ikke har vist noen alvorlige tegn til sjalusi plutselig tilter fullstendig når kjæresten/samboer/ektefelle vil ut av forholdet. Da begynner en personlighetsforandring som ikke er til å tro - selv for felles venner. Er det fremdeles slik at offeret for denne fremferden er skyld i dette fordi de lar det skje?

Jeg synes det er litt for enkelt å si at offeret lar det skje når de har flyttet fra galningen.

Nemlig nemlig nemlig. Dette er nok langt oftere situasjonen enn at en kvinne tenker "Å se, en psykopat, ham må jeg bli sammen med!".

[Gjest Gorgonzola]

Gjesten 'Min historie' underbygger vel på mange måter noe av dte jeg har anført tidligere i denne tråden....

Livet er sjelden svart/hvitt folkens

[Gjest W.]

Jeg er mann og er dømt for vold mot min kone.

Jeg vokste opp uten far og med en mor og søstre som slo og mishandlet meg. Jeg giftet meg og vi fikk to barn sammen, og vi levde i et OK forhold de første 4 årene. Så tok jeg min kone på fersken i å være utro sammen med en mann fra hennes arbeidssted. Da klikket det for meg, og jeg banket opp denne mannen og kastet min kone med makt ut gjennom dørene, uten at hun fikk ha på seg klær. Utroskapen skjedde i vår ekteseng. Dette var første gangen jeg noen gang hadde lagt hånd på noen.

Det ble hyling og skriking og barna var vettskremte. Politi og barnevern kom, og jeg ble pågrepet og satt inn. Min kone havnet på krisesenter, og ble behandlet som et stakkars offer. Hun mer enn antydet at jeg hadde vært voldelig mot henne og barna tidligere, og var nå i ferd med å posisjonere seg i forhold til det samlivsbruddet som nå kom. Anklagene om vold mot henne og barna var selvfølgelig falske, men det bidro bl.a. til at hun fikk omsorgen for våre felles barn. Nå har hun tatt med seg barna og flyttet på en annen kant av landet, slik at jeg ikke får se dem. Men jeg må selvfølgelig betale barnebidrag, selv om jeg er uten jobb og inntekt. Grunnen til det er at jeg ble dømt for å ha kastet ut min kone da jeg overrasket henne og elskeren hennes i vår seng.

Det jeg kan si til dere som har skrevet om å drepe menn i denne tråden er at det slettes ikke er slik at alle kvinner er uskyldige helgener i alle disse konfliktene vi hører om. Men samfunnet er bygd opp rundt disse feilaktige mytene. Jeg gjorde en feil da jeg ikke greide å kontrollere sinnet da jeg tok min kone på fersken. Men jeg kjenner både kvinner og menn som ville ha begått drap under de samme omstendighetene.

Selv har jeg ikke sansen for ensidig fokus på kvinner som offer for vold. Jeg mener at alle som utasettes for vold bør kunne få samme beskyttelse av samfunnet. Slik er det ikke, og mannlige voldsofre har langt dårligere rettsvern enn kvinner. Og så mener jeg at det kvinner ofte er en del av den konflikten som fører til vold i hjemmet. Vi vet at kvinner slår like ofte som menn, men praksis idag er at det er konsekvensen av volden som straffes, og ikke volden i seg selv. Derfor går kvinner klar, men det er ikke få av disse voldsdommene mot menn som startet med at kvinnen slo.

Jeg ønsker også å berømme deg fordi du delte dette med oss. Regner med at det kostet å skrive ned dette.

Som du skriver, er det ofte bakenforliggende årsaker til at noe skjer, og kvinner kan også være manipulerende og utspekulerte. Det denne tråden fokuserer mest på, er vel de mennene som forfølger sine eks-koner/kjærester. De som, til tross for besøksforbud osv., likevel oppfører seg truende mot dem. Vi kommer heller ikke bort fra at kvinner er langt svakere fysisk enn menn, og det gjør det enda mer forkastelig å legge hånd på dem.

Dersom alt er slik du fremstiller her, så håper jeg du og din eks-kone kan komme til en ordning slik at du etter hvert får treffe barna dine, og få et godt forhold til dem.

[Gjest Min historie]

Jeg ønsker også å berømme deg fordi du delte dette med oss. Regner med at det kostet å skrive ned dette.

Som du skriver, er det ofte bakenforliggende årsaker til at noe skjer, og kvinner kan også være manipulerende og utspekulerte. Det denne tråden fokuserer mest på, er vel de mennene som forfølger sine eks-koner/kjærester. De som, til tross for besøksforbud osv., likevel oppfører seg truende mot dem. Vi kommer heller ikke bort fra at kvinner er langt svakere fysisk enn menn, og det gjør det enda mer forkastelig å legge hånd på dem.

Dersom alt er slik du fremstiller her, så håper jeg du og din eks-kone kan komme til en ordning slik at du etter hvert får treffe barna dine, og få et godt forhold til dem.

Min tidligere kone ønsker at jeg ikke skal få se mine barn mer. Jeg har førsøkt å få kontakt en rekke ganger, men blir avvist. Hun sitter bare og venter på at jeg skal sprekke av fortvilelse, for da kan hun påberope seg at jeg opptrår truende, og dette vil styrke hennes løgn om min voldelige fortid. Men jeg ønsker ikke å bli stemplet som en av de "Klin gærne eksmenn", slik det skrives om her i denne tråden. Jeg mener at jeg er utsatt for grov urett, men har innsett at hun har hele systemet på sin side. Min kamp er tapt på forhånd.

Her på dette forumet er det jaggu ikke særlig evne til å se nyanser. Denne tråden gasser seg i stereotypier om monstermenn og stakkarslige kvinneoffer. Det verste er egentlig heiaropene fra de som åpenbart burdte vite bedre. Nest etter tausheten fra de kvinnene som vet med seg selv at de absolutt har vært en aktiv part i konflikter som fører til vold i hjemmet. Jeg hadde for egen del tatt avstand fra vold etter all mishandlingen mine søstre og mor utsatte meg for. Jeg følte meg trygg på at jeg aldri skulle kunne slå, slik de gjorde. Det jeg imidlertid vet idag, er at man kan være prinsippfast idealist i forhold til dette så lenge man ikke utsettes for krenkelser på samme måte som jeg gjorde. Jeg er helt sikker på at alle i gitte situasjoner kan miste beherskelsen og ty til vold. Det er egentlig kun snakk om hva som trigger deg.

[Gjest Blondie65]

"Min histore" - jeg må si at jeg reagerer på det du skriver og jeg synes også det stadig vekk er mødre som har blitt banket jevnt og trutt som ikke klarer å frata sin eks samvær med barn. At din eks skulle klare det etter en eneste voldsepisode er utrolig. Har du tatt opp kampen mot denne avgjørelsen i retten?

Og jada jeg vet at eks av begge kjønn kan både manipulere og lyve for å få viljen sin. Og noen ganger vinner de en seier på kort sikt. Ikke gi opp.

Ellers er jeg litt enig med deg at ingen vet hva de ville gjort hvis de ble provosert så kraftig som du ble. Og jeg er også ganske sikker på at engangstilfeller av vold kan være forårsaket av nettopp provokasjoner fra den andre part. Men jeg aksepterer ikke at noen unnskylder sin vold med at de blir provosert gang på gang. Da må de fjerne seg fra situasjonen der de blir utsatt for provokasjon eller lære seg å mestre sitt sinne.

Og dette gjelder selvsagt uansett hva slags kjønn den som utøver vold har.

Så kan jeg også fortelle deg at når det gjelder "stakkarslige kvinneoffer" så vet jeg hva det betyr å få selvtilliten undergravd, bli hakket på og latterliggjort over år og hvor lite mot og vilje det var igjen. Da forholdet endelig var over møtte jeg en person jeg aldri før har visst hvem var: den jeg er i dag. Og den jeg er i dag ser tilbake og lurer alvorlig på hvordan jeg kunne finne meg i det jeg gjorde den gangen. Svaret er at jeg vet ikke, jeg burde ikke - men jeg visste ikke bedre fordi jeg giftet meg svært ung.

[Gjest også utsatt]

Slik jeg har oppfattet innlegget til 'Min historie', handler det om et engangstilfelle som skjedde i dyp fortvilelse pga et stort svik. Og selv om jeg er i mot vold, så er dette en forståelig handling, tross alt. 'Min historie', er egentlig ikke et typisk eksempel på vold mot kvinner utført av en psykopat. Psykopater følger et spesiellt mønster.

Den typiske psykopat, er han som sakte men sikkert bryter ned kvinnen over lengre tid. Det er han som er ekspert på å trykke på de rette knappene, slik at han får kvinnen dit han vil ha henne, nemlig som et underkuet menneske som føyer seg etter hans krav. Han truer, lyver, manipulerer og slår. Dette er en prosess, der kvinnen sakte, men sikkert blir fysisk og psykisk ødelagt. Og jeg er slett ikke enig i at det bare er svake kvinner som blir utsatt for slike menn. Det blir jo å inndirekte overføre skylden på henne for hans syke handlinger.

Et slag EN eneste gang pga et stort svik fra den andre, er neppe noe som setter langarige spor. Det er selvsagt ikke riktig å slå uansett, men det er litt mer forståelig i et tilfelle som 'min historie'. Det er det gjentagende og systematiske i det psykopatene gjør som er så alvorlig, fordi det setter varige spor hos offeret.

[Gjest Blondie65]

Et slag EN eneste gang pga et stort svik fra den andre, er neppe noe som setter langarige spor. Det er selvsagt ikke riktig å slå uansett, men det er litt mer forståelig i et tilfelle som 'min historie'. Det er det gjentagende og systematiske i det psykopatene gjør som er så alvorlig, fordi det setter varige spor hos offeret.

Men denne ene gangen der han klikket fikk noen katastrofale konsekvenser for han og ikke minst for hans barn. Så all forståelse i verden hjelper ikke fra oss - rettsapparatet gir ikke han medhold i at han ble provosert og at han ikke vil gjøre det igjen. De sier tvert i mot at dette tilfellet gjør deg uskikket som far.

[Gjest W.]

"Min histore" - jeg må si at jeg reagerer på det du skriver og jeg synes også det stadig vekk er mødre som har blitt banket jevnt og trutt som ikke klarer å frata sin eks samvær med barn. At din eks skulle klare det etter en eneste voldsepisode er utrolig. Har du tatt opp kampen mot denne avgjørelsen i retten?

Og jada jeg vet at eks av begge kjønn kan både manipulere og lyve for å få viljen sin. Og noen ganger vinner de en seier på kort sikt. Ikke gi opp.

Ellers er jeg litt enig med deg at ingen vet hva de ville gjort hvis de ble provosert så kraftig som du ble. Og jeg er også ganske sikker på at engangstilfeller av vold kan være forårsaket av nettopp provokasjoner fra den andre part. Men jeg aksepterer ikke at noen unnskylder sin vold med at de blir provosert gang på gang. Da må de fjerne seg fra situasjonen der de blir utsatt for provokasjon eller lære seg å mestre sitt sinne.

Og dette gjelder selvsagt uansett hva slags kjønn den som utøver vold har.

Så kan jeg også fortelle deg at når det gjelder "stakkarslige kvinneoffer" så vet jeg hva det betyr å få selvtilliten undergravd, bli hakket på og latterliggjort over år og hvor lite mot og vilje det var igjen. Da forholdet endelig var over møtte jeg en person jeg aldri før har visst hvem var: den jeg er i dag. Og den jeg er i dag ser tilbake og lurer alvorlig på hvordan jeg kunne finne meg i det jeg gjorde den gangen. Svaret er at jeg vet ikke, jeg burde ikke - men jeg visste ikke bedre fordi jeg giftet meg svært ung.

Godt innlegg.

Bra med mennesker som klarer å se en sak fra begge sider, selv om du tydeligvis har vært et offer selv.

Enig med deg i at gjesten bak "Min historie" bør skaffe seg en god advokat, og forsøke å finne ordninger som gjør at han kan få treffe sine barn. At hele livet hans skal bli ødelagt som følge av den feilen han gjorde, virker veldig urimelig og hjerterått.

[Gjest Min historie]

"Min histore" - jeg må si at jeg reagerer på det du skriver og jeg synes også det stadig vekk er mødre som har blitt banket jevnt og trutt som ikke klarer å frata sin eks samvær med barn. At din eks skulle klare det etter en eneste voldsepisode er utrolig. Har du tatt opp kampen mot denne avgjørelsen i retten?

Og jada jeg vet at eks av begge kjønn kan både manipulere og lyve for å få viljen sin. Og noen ganger vinner de en seier på kort sikt. Ikke gi opp.

Ellers er jeg litt enig med deg at ingen vet hva de ville gjort hvis de ble provosert så kraftig som du ble. Og jeg er også ganske sikker på at engangstilfeller av vold kan være forårsaket av nettopp provokasjoner fra den andre part. Men jeg aksepterer ikke at noen unnskylder sin vold med at de blir provosert gang på gang. Da må de fjerne seg fra situasjonen der de blir utsatt for provokasjon eller lære seg å mestre sitt sinne.

Og dette gjelder selvsagt uansett hva slags kjønn den som utøver vold har.

Så kan jeg også fortelle deg at når det gjelder "stakkarslige kvinneoffer" så vet jeg hva det betyr å få selvtilliten undergravd, bli hakket på og latterliggjort over år og hvor lite mot og vilje det var igjen. Da forholdet endelig var over møtte jeg en person jeg aldri før har visst hvem var: den jeg er i dag. Og den jeg er i dag ser tilbake og lurer alvorlig på hvordan jeg kunne finne meg i det jeg gjorde den gangen. Svaret er at jeg vet ikke, jeg burde ikke - men jeg visste ikke bedre fordi jeg giftet meg svært ung.

Dette kjenner jeg igjen. Jeg har jo selv opplevd systematisk mishandling (fysisk og psykisk) og i mer voksen alder sverget jeg jo på at vold ikke var min vei i livet. Mine søstre var eksperter på å ydmyke, og de løy slik at min mor fant grunner til å slå. Dette gjorde at jeg droppet ut av ungdomsskolen i 8. klasse og fikk meg fiskerjobb. Deretter var jeg innom Forsvaret og griede rimelig møysommelig å komme meg på bena. Så traff jeg den kvinnen som jeg stiftet familie sammen med, og jeg trodde plutselig at det fantes kvinner man kunne stole på. Med nye idealer og en ikke-voldsholdning, så jeg fram til å fostre opp mine to barn sammen med min kone. Så kom hennes svik, som selvfølgelig ikke var et engangstilfelle. Men mest av alt følte jeg i ettertid at jeg ved å reagere som jeg gjorde, svek både meg selv, mine idealer og ikke minst mine barn. Det siste er tyngst å bære, men jeg innser at jeg ikke har mulighet til å nå fram i et system som favoriserer hun som sprer løgn og som "antyder" for alle hvilken forferdlig psykopat jeg er.

Nå er det jo ikke min hensikt det å få sympati her inne. Men jeg er rimelig sikker på ar bak mange av historiene om psykoexmannen, så finnes det realiteter som er beslektet med de realitetene jeg må forholde meg til. Disse mennene slipper aldri til med sine historier fordi man kun ser på konsekvensen av en eskalert konflikt. Og når en konflikt blir fysisk, så er muligheten for at kvinnen blir påført skade stor.

Jeg tar altså avstand fra vold, og gremmes over at jeg ikke maktet å beherske meg den ene gangen. Men jeg slo aldri min kone. Jeg ble dømt for legemsfornærmelse fordi jeg tok hardt i henne og kastet henne ut, noe som medførte blåflekker på armene hennes. Men jeg slo han som hadde inntatt min seng, og det gikk utover både tenner og nese. Jeg vet selvfølgelig at det finnes en rekke mennesker som tilnærmet uten skyld blir offer for alvorlige overgrep. Både kvinner, barn og menn. Men poenget mitt er at muligheten for å få hjelp er i praksis lik null hvis du er uheldig å være mann og blir utsatt for mishandling. og det hender at slik mishandling av menn medfører at han slår igjen en vakker dag. Og da er det full pakke med politi og krisesenter. Derfor er det så viktig for meg at generaliseringen rundt disse problemene angripes og konfronteres. F. eks den type generalisering som denne tråden la opp til.

Men, jeg skal følge oppfordringen din og ikke gi opp. Men jeg vil heller ikke bruke resten av livet mitt på en konflikt som vil minne meg om dette kvinnemennesket. Og advokat koster penger, og det er ikke overflod hos meg. Jeg kan faktisk velge bort bitterheten hvis jeg er sterk nok. Så får heller mine barn dømme selv når de blir gamle nok til å forstå.

[Gjest Gjest]

Litt off-topic, men gjest "Min historie" - jeg kan ikke skjønne annet enn at du har endret en god del på livshistorien din (muligens for ikke å bli gjenkjent)? Måten du skriver på, den sier meg at du har mer enn 8-årig grunnskole...

Ønsker deg for øvrig lykke til i livet ditt.

[juni]

Til "Min historie".

Ikke en hyggelig historie du kommer med!

Men det er altså IKKE menn som deg jeg mente i startsinnlegget! Jeg snakker om ekstreme tilfeller av forfølgelse og terror, ikke en som banket opp en utro kone tatt på fersken i ektesenga!!!

Å få en "konemishandler"-status av ETT tilfelle (i en slik omstendighet) er bare totalt lavmål av kona og noe enhver burde føle seg for god for!

Jeg ønsker deg alt godt og håper ting blir bedre etterhvert!

[Gjest AnonymBruker]

Leste i A-magasinet om en kvinne som lever på hemmelig adresser og har vært på flukt fra en galning som ikke respekterer besøksforbud o.l. Livskvaliteten er lav for både henne og barna, og senskadene barna får kan umulig være små. Dette har vart i mange år. Familien tør ikke engang besøke dem av frykt for at han skal dukke opp mens de er der.

Vi hører jo stadig om slike ekstreme tilfeller. Det forundrer meg litt at ikke disse mennene rett og slett forvinner fra jordens overflate. Hadde jeg hatt en sånn fyr etter meg hadde jeg antagelig drept han eller sørget for å få han drept. Dette høres jo ikke bra ut, jeg skjønner det, men å gå i konstant frykt for ditt eget og barnas liv i årevis hadde antagelig tippet meg over en grense en dag.

Antagelig har disse syke mennene gjort noe med hjernen til disse kvinnene som jeg ikke kan sette meg inn i. Ellers hadde da vitterlig flere tatt saken i egne hender. Her snakker jeg ikke om en sjalu eks som henger utenfor blokka i noen uker, men om ekstreme tillfeller av vold og forfølgelse og psykisk og fysisk terror i årevis.

Kverk dem, sier nå jeg!

Det er ikke så lett å være mor innenfor murene når barna er utenfor murene. Drap er straffbart, og kan diskvalifisere deg fra å ha omsorg for barna. For de fleste mødre vil det være instinktivt feil å gjøre noe som kan frata dem muligheten til å fungere som foreldre for barna, og som vil overlate barna til fosterfamilie.

[Gjest Cho]

Mishandlere mishandler bare dem som lar seg mishandle. Det er egentlig så enkelt som det. Så derfor forsvinner ikke disse mennene oftere "fra jordens overflate".

Ingenting er fjernere fra disse kvinners tanker enn å sette seg til motverge eller gjøre noe voldsomt.

Enig.

Selv om jeg var livredd eksen min, turte jeg aldri å gjøre han noe. En gang sto jeg over han med et jernrør, som han bare plukket lett ut av hendene på meg og la fra seg.

Og ingen i familien min kunne gjøre noe heller, for jeg fortalte ingenting til noen..