Klin gærne eksmenn

[juni]

Leste i A-magasinet om en kvinne som lever på hemmelig adresser og har vært på flukt fra en galning som ikke respekterer besøksforbud o.l. Livskvaliteten er lav for både henne og barna, og senskadene barna får kan umulig være små. Dette har vart i mange år. Familien tør ikke engang besøke dem av frykt for at han skal dukke opp mens de er der.

Vi hører jo stadig om slike ekstreme tilfeller. Det forundrer meg litt at ikke disse mennene rett og slett forvinner fra jordens overflate. Hadde jeg hatt en sånn fyr etter meg hadde jeg antagelig drept han eller sørget for å få han drept. Dette høres jo ikke bra ut, jeg skjønner det, men å gå i konstant frykt for ditt eget og barnas liv i årevis hadde antagelig tippet meg over en grense en dag.

Antagelig har disse syke mennene gjort noe med hjernen til disse kvinnene som jeg ikke kan sette meg inn i. Ellers hadde da vitterlig flere tatt saken i egne hender. Her snakker jeg ikke om en sjalu eks som henger utenfor blokka i noen uker, men om ekstreme tillfeller av vold og forfølgelse og psykisk og fysisk terror i årevis.

Kverk dem, sier nå jeg!

[thirteen]

Jeg er i samme tankebaner som deg. Men det er vel lett å sitte og mene når man ikke er i den situasjonen selv.

Men et drap, hvor hardt straffes du ut i fra de omstendighetene 5-10 år? Det hadde jeg lett gått i fengsel for om jeg slapp å frykte for mitt eget og mine barns liv. (Nå har jeg verken barn, eller er i den situasjonen, men hypotetisk sett)

[Mann 42]

Mishandlere mishandler bare dem som lar seg mishandle. Det er egentlig så enkelt som det. Så derfor forsvinner ikke disse mennene oftere "fra jordens overflate".

Ingenting er fjernere fra disse kvinners tanker enn å sette seg til motverge eller gjøre noe voldsomt.

[Gjest AnonymBruker]

Enig med Mann 42 over. Misforstå meg ikke, det er horribelt grusomt at dette skjer. Rettsvesenet i Norge fungerer ikke, og det kan faktisk være farligere for offeret å gå til politiet, enn å holde kjeft.

Synd å si, men disse mennene er haier som leter etter svak/skadet fisk. Hvis en dame har dårlig selvbilde, og føler seg alene/forlatt, så er det stor fare for at hun vil tiltrekke seg slike voldelige drittsekker. Naturens egne lover, desverre. Ingen vern om de svake i samfunne på dette plan. Alle er etterlatt til seg selv.

[juni]

Jeg skjønner likevel ikke hvorfor ingen i kvinnenes omgangskrets i det minste nesten banker livskiten ut av dem!

Men kanskje er det kvinner som ikke har noe særlig omgangskrets. I dette tilfellet var det ihvertfall familie, siden det stod at de ikke turde komme på besøk. Jeg kan jo bare innbille meg hva jeg ville gjort med en som hadde mishandlet og truet mitt voksne barn!

Er vel noe i at de fleste er "svake", men dette gjelder faktisk ikke for alle, selv om de antagelig har blitt fratatt menneskeverdet så sakte at de ikke har skjønt det selv.

Blir så sint!!!

Endret 19. april 2010 av juni

[Gjest Dhanu]

Det beste man kan gjøre, er å la EN dør eller ETT vindu stå åpent om natta, og så sette seg innenfor med hagla og vente. Da er det jo selvforsvar også, når han er på vei inn. Masse formildende omstendigheter, blir ikke mange år i fengsel av slikt.

[Gjest Gjest]

Det som er spesielt i mange av disse sakene, er at kvinnene svært ofte tar inn igjen voldsmennene i varmen. De tror faktisk på at menn som i mange tilfeller er dømt for vold mot dem (og andre)plutselig er blitt gode samfunnsborgere, og slipper dem inn igjen i livet sitt. Så er det nye runder med mishandlig og livredde barn og samboere/koner på Krisesenter...

Til slutt blir slektninger og andre så lei av dette, at de distanserer seg, og lar kvinnen klare seg selv. Det triste er at det så ofte er barn med i bildet. De blir hjelpeløse ofre for andre menneskers feilbedømning.

[The Kitten]

Jeg er enig med Mann42. Mishandlere mishandler kun de som lar seg mishandle. Dersom en kvinne velger å bli i et voldelig forhold, så må hun regne med å bli mishandlet. Sjansene for at han våkner opp en dag og har blitt verdens snilleste person over natten er ikke der, til tross for at det virker som om mange tror det.

Det er aldri oferets feil at det blir mishandlet, men det er ofereret som blir. Jeg mener at kvinner som blir i voldelige forhold er svake. Ksnskje har de blitt sånn av mannen, men det er egentlig for meg irrelevant. Jeg klarer ikke å ha respekt for dem, særlig hvis det er barn involvert. Jeg kunne aldri tilgitt min mor hvis hun lot meg vokse opp med en voldelig far. En mor har plikt til å beskytte sine barn.

Forøvrig ville jeg hypotetisk sett tatt saken i egne hender hvis jeg hadde hatt en gal eksmann etter meg som truet meg på livet. Med mindre det skjer noe radikalt i norsk rettsvesen med det første.

Skjønt, jeg ville aldri blitt hos en som mishandlet meg. Såpass respekt har jeg for meg selv.

[Gjest Gorgonzola]

Først - jeg synes det er både positivt og på høy tid at Storberget nå virkelig har satt vold mot kvinner på dagsorden. Det må gjøres mye mer i forhold til å etterleve og følge opp rettslige beslutninger slik at ofrene skal slippe å leve i konstant frykt.

Når det er sagt, slike saker er ofte både sammensatte og noe mer nyanserte enn hva overskriftene i Dagbladet (og her på KG) antyder. Forhold som går i oppløsning har ofte mer enn en årsaksforklaring. Det er neppe sånn at kvinnene er helt uskyldige i mange av disse sakene men det forsvarer selvsagt ikke fysisk eller psykisk vold, drapstrusler eller annen form for utilbørlig oppførsel.

Jeg bare kjenner at jeg blir provosert av uttalelser som TS kommer med her, som strengt tatt passer bedre inn i mafiamiljøet i Palermo (sørge for å få ham drept).

Som en liten kuriøs betraktning. Anne Anka var intervjuet på TV2 og fortalte at Paul, (som visstnok er sur for manglende daglige avsugninger) nå har besøksforbud til deres felles hjem og at ungene nå har blitt redd ham og livet generelt var trasig for henne og hennes barn. Den eventuelle angsten og redselen kan vel så mye være skapt av Anna, som media eller av den forsmådde eksmann. Da kan man jo spørre seg om hvordan vi hadde reagert om noen sørget for å drepe ham all den tid han, i Anna Ankas øyne, er å betrakte som en gæern eksmann........

Endret 20. april 2010 av Gorgonzola

[Gjest Gjest]

Når det er sagt, slike saker er ofte både sammensatte og noe mer nyanserte enn hva overskriftene i Dagbladet (og her på KG) antyder. Forhold som går i oppløsning har ofte mer enn en årsaksforklaring. Det er neppe sånn at kvinnene er helt uskyldige i mange av disse sakene men det forsvarer selvsagt ikke fysisk eller psykisk vold, drapstrusler eller annen form for utilbørlig oppførsel.

Jeg bare kjenner at jeg blir provosert av uttalelser som TS kommer med her, som strengt tatt passer bedre inn i mafiamiljøet i Palermo (sørge for å få ham drept).

Som en liten kuriøs betraktning. Anne Anka var intervjuet på TV2 og fortalte at Paul, (som visstnok er sur for manglende daglige avsugninger) nå har besøksforbud til deres felles hjem og at ungene nå har blitt redd ham og livet generelt var trasig for henne og hennes barn. Den eventuelle angsten og redselen kan vel så mye være skapt av Anna, som media eller av den forsmådde eksmann.

Typisk reaksjon fra en mann. Skylden forsøkes veltet over på kvinnene, selv om disse lever i et voldshelvete fysisk og/eller psykisk grunnet sine eksmenn. Jeg er ikke tilhenger av å drepe disse mennene selv om det er et berettiget spørsmål om menn i det hele tatt har livets rett. Kvinner og barn må uansett ha krav på å kunne leve i fred uten å måtte ha kontakt med en mann som på alle måter forpester tilværelsen for dem. Det må i det minste settes strenge restriksjoner for disse mennenes bevegelsesfrihet, slik at kvinnene kan være 100% trygge på at de aldri vil møte sine eksmenn igjen.

[Gjest gjest]

Anbefaler boken "På flukt" av Lisa Marklund.

[Gjest Kim]

Her var det mange eksperter gitt...

Jeg kommer fra en familie der nettopp konebanking og fyll hørte med til hverdagen.

Klart jeg kan klandre mor for å ikke pakke sammen tingene sine å dra, men så enkelt er det desverre ikke i virkeligheten. Vi bodde på et lite sted og måtte nok flyttet et godt stykke unna hvis stefar ikke skulle fulgt etter. Det hadde betydd ny skole/barnhage situasjon for meg og mine søsken, jobbsøking for mor, nytt hus/leilighet og generell omstilling. I hennes situasjon så var nok det mere enn hun hadde kapasitet og ork til å organisere.

Når jeg kom i tenåerene sloss jeg ofte med stefaren min, knakk bla. et par ribbein ved en episode. Han var en kraftig ganske godt trent kar og jeg var en hengslete fjortiss, ikke akkurat en fair fight.

Det eneste jeg alltid har lurt på er: Hvor var politiet, barneværnet, skolen og naboer som så hva som foregikk???

[Gjest W.]

Her var det mange eksperter gitt...

Jeg kommer fra en familie der nettopp konebanking og fyll hørte med til hverdagen.

Klart jeg kan klandre mor for å ikke pakke sammen tingene sine å dra, men så enkelt er det desverre ikke i virkeligheten. Vi bodde på et lite sted og måtte nok flyttet et godt stykke unna hvis stefar ikke skulle fulgt etter. Det hadde betydd ny skole/barnhage situasjon for meg og mine søsken, jobbsøking for mor, nytt hus/leilighet og generell omstilling. I hennes situasjon så var nok det mere enn hun hadde kapasitet og ork til å organisere.

Når jeg kom i tenåerene sloss jeg ofte med stefaren min, knakk bla. et par ribbein ved en episode. Han var en kraftig ganske godt trent kar og jeg var en hengslete fjortiss, ikke akkurat en fair fight.

Det eneste jeg alltid har lurt på er: Hvor var politiet, barneværnet, skolen og naboer som så hva som foregikk???

Men visste virkelig etatene om alt som foregikk? På slike mindre steder er kvinnene ofte veldig opptatt av å glatte over og holde fasaden. De hater folkesnakket som fort oppstår. Mennene deres er også flinke til å manipulere og forvrenge virkeligheten. Ønsket ikke moren din innblanding, kan det hende hun ga beskjed om at problemet ikke var så stort. Hun ønsket ikke å anmelde ham.

Snakket du noen gang med politi eller barnevern om problemene dere hadde? Tok du det for gitt at de visste? Naboer vet alltid ganske mye, men mange vil dessverre ikke blande seg inn.

Det er trist at barna skal lide, og det er dessverre nok av dem som ser en annen vei. Terskelen for å gripe inn burde være lavere enn den ofte er.

[Gjest Gorgonzola]

Typisk reaksjon fra en mann. Jeg er ikke tilhenger av å drepe disse mennene selv om det er et berettiget spørsmål om menn i det hele tatt har livets rett. Kvinner og barn må uansett ha krav på å kunne leve i fred uten å måtte ha kontakt med en mann som på alle måter forpester tilværelsen for dem.

Vel, er dette da en typisk reaksjon fra en kvinne?

Jeg velter ikke skylda over på andre jeg men ga noen betraktninger rundt kompleksiteten som ofte er bakenforliggende for at ting og forhold kommer fullstendig ut av kontroll.

Psykopater som bedriver fysisk og psykisk vold og terror finnes det mange av, og faktisk av begge kjønn. Da må vi ha et apparat i dette samfunnet som sikrer de som blir utsatt for han/henne slipper det for fremtiden og kan gjenoppta et trygt og normalt liv. Akkurat det er jeg glad justisministeren har satt fokus på. Grunnen til at ikke veldig mye har skjedd så langt handler vel til dels om det jeg hevdet i forrige innlegg, verden er ikke svart/hvit A eller B eller av eller på. Endel rettsprinsipper står heldigvis meget sterkt i Norge og det er jeg glad for, slik at vi unngår borgervern, generalisering, cowboytilstander og spredning av idiotiske holdninger som gjesten her over, som gjør selv ekstreme organisasjoner som Vidgrid og Ottar til pusekatter.

[Gjest W.]

Endel rettsprinsipper står heldigvis meget sterkt i Norge og det er jeg glad for, slik at vi unngår borgervern, generalisering, cowboytilstander og spredning av idiotiske holdninger som gjesten her over, som gjør selv ekstreme organisasjoner som Vidgrid og Ottar til pusekatter.

Er det meg du sikter til?

Hva slags ekstreme holdninger er det jeg har?

[Gjest Gorgonzola]

Er det meg du sikter til?

Hva slags ekstreme holdninger er det jeg har?

Nei.

Dessuten skrev jeg ikke noe om ekstreme holdninger men om idiotiske holdninger og ekstreme organisasjoner. Mitt svar var til en annen gjestebruker.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er enig med Mann42. Mishandlere mishandler kun de som lar seg mishandle. Dersom en kvinne velger å bli i et voldelig forhold, så må hun regne med å bli mishandlet. Sjansene for at han våkner opp en dag og har blitt verdens snilleste person over natten er ikke der, til tross for at det virker som om mange tror det.

Det er aldri oferets feil at det blir mishandlet, men det er ofereret som blir. Jeg mener at kvinner som blir i voldelige forhold er svake. Ksnskje har de blitt sånn av mannen, men det er egentlig for meg irrelevant. Jeg klarer ikke å ha respekt for dem, særlig hvis det er barn involvert. Jeg kunne aldri tilgitt min mor hvis hun lot meg vokse opp med en voldelig far. En mor har plikt til å beskytte sine barn.

Forøvrig ville jeg hypotetisk sett tatt saken i egne hender hvis jeg hadde hatt en gal eksmann etter meg som truet meg på livet. Med mindre det skjer noe radikalt i norsk rettsvesen med det første.

Skjønt, jeg ville aldri blitt hos en som mishandlet meg. Såpass respekt har jeg for meg selv.

Og hvis en fyr truer med å skade eller gjøre noe sykt perverst mot en i familien din eller en venn av deg hvis du forlater dem eller kontakter politiet - og du vet at de faktisk er i stand til å gjøre det, tror du det hadde vært like lett å gjøre noe da? Situasjoner kan ofte være litt mer kompliserte enn de virker fra utsiden...

[The Kitten]

Og hvis en fyr truer med å skade eller gjøre noe sykt perverst mot en i familien din eller en venn av deg hvis du forlater dem eller kontakter politiet - og du vet at de faktisk er i stand til å gjøre det, tror du det hadde vært like lett å gjøre noe da? Situasjoner kan ofte være litt mer kompliserte enn de virker fra utsiden...

Har jeg sagt at det var enkelt?

[Gjest AnonymBruker]

Jaiks for noen holdninger.

Jeg er selv det man kan se på som en sterk kvinne. Og jeg havnet i klørne på en psykopat. Hvorfor han valgte meg? Tja kanskje han trengte større utfordringer? Ikke vet jeg.

En psykopat velger sine handlinger med ett stort omhu og lister seg innpå sine ofre med silkesokker på. Jeg tror ikke selv denne personen er klar over hvorfor eller hvordan h*n gjør dette, da de ser på seg selv som den uskyldige part uansett hvordan man legger det frem for dem.

Det som var i mitt forhold var at denne personen klarte å overbevise meg om at alt var min feil. Så jeg sluttet å ha kontakt med mine venner og bekjente fordi jeg var ett råttent menneske. Jeg ville jo ikke utsette min omgangskrets med min elendige væremåte og straffen jeg fikk av min partner var jo berettiget.

Heldigvis klarte jeg selv å se at dette var galt og fikk fyren på dør. Jeg sa jeg var en sterk person. Og det krever en forbanna sterk person for å komme seg ut av noe slikt. Det var det mest befriende i mitt liv. Og når jeg først så hvor gale alt var, så klarte jeg også å kvitte meg helt med denne personen selv om det tok måneder med mas og kjas fra hans side.

Jeg ønsker ingen ting godt for dette mennesket. Men å ville drepe han ville gjort meg til en ennå værre person en det han var. Det er noe jeg ikke vil. Er det noe man lærer av en slik episode er det å være ett godt medmenneske. Og ikke noe offer. Jeg dreit meg ut og tok lærdom av dette og har brukt tiden i etterkant på å reflektere over det som skjedde og holde meg unna tilfeller som kan føre meg opp i samme smørja igjen.

[Gjest Blondie65]

Men det hender at en helt normal person, som aldri tidligere har tydd til vold, trusler eller forfølgelse og som ikke har vist noen alvorlige tegn til sjalusi plutselig tilter fullstendig når kjæresten/samboer/ektefelle vil ut av forholdet. Da begynner en personlighetsforandring som ikke er til å tro - selv for felles venner. Er det fremdeles slik at offeret for denne fremferden er skyld i dette fordi de lar det skje?

Jeg synes det er litt for enkelt å si at offeret lar det skje når de har flyttet fra galningen.