Hvor likt er islandsk og norsk språk?

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Vox_populi skrev:

Islandsk er lett å forstå for ein som er flink i norsk. T.d. denne setninga i eit innlegg over: Nei, ég er ekki íslensk, en ég var á Íslandi og lærði íslensku i Háskólanum.  Barnemat! Problem med kasus, som du gjer til ei hovudsak,  får ein fyrst om ein skal skrive eller tale islandsk.

Det var ikke nødvendigvis et veldig representativt eksempel, og uansett står jeg fast ved det jeg sa, at jeg synes det er en litt fjollete påstand at islandsk og nynorsk er "ganske likt" ut over noen leksikalske elementer. Dialekten min (og norsk for øvrig, naturligvis) har mange morsomme fellestrekk med islandsk og svensk, og jeg finner til og med fascinerende likheter til klassisk gresk noen ganger, men når det gjelder hvilke språk som ligner på hvilke, har vi vel bare forskjellige kriterier å gå etter.  

Anonymkode: 03afd...d6b

[Gjest Overrasket]

Islandsk er ofte veldig forståelig eller helt gresk, synes jeg. Ting man ikke lærer på andre språk før man er blitt veldig avansert bruker av språket forstår man helt intuitivt på islandsk når man kan norsk, og noen helt enkle, dagligdagse ting kan være helt uforståelig for en  nybegynner. Alt i alt et veldig nydelig språk, da. 

[Vox_populi]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

med fascinerende likheter til klassisk gresk noen ganger, men når det gjelder hvilke språk som ligner på hvilke, har vi vel bare forskjellige kriterier å gå etter.  

Jeg nevnte ingenting om hvilke språk som ligner på hvilke, jeg bare bemerket at islandsk er lett for oss å forstå (lese, rettere sagt), og at din kjepphest kasussystemet er lite relevant for forståelsen.

Den pinlig irrelevante referansen til klassisk gresk gjør seg like godt ukommentert.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Vox_populi skrev:

Jeg nevnte ingenting om hvilke språk som ligner på hvilke, jeg bare bemerket at islandsk er lett for oss å forstå (lese, rettere sagt), og at din kjepphest kasussystemet er lite relevant for forståelsen.

Den pinlig irrelevante referansen til klassisk gresk gjør seg like godt ukommentert.

Det at du kaller referansen pinlig irrelevant, viser lite annet enn at diskusjonen beveget seg over til et abstraksjonsnivå du antagelig ikke behersker. 

Anonymkode: 03afd...d6b

[Eiliv]

Denne tabellen fra islandsk Wikipedia viser veldig greit likheter, og ulikheter, mellom de nordiske språka.

Endret 11. april 2017 av Eiliv

[Gjest Overrasket]

7 timer siden, Eiliv skrev:

Denne tabellen fra islandsk Wikipedia viser veldig greit likheter, og ulikheter, mellom de nordiske språka.

"Luftputebåten min er full av ål" er bokstavelig talt den nest siste setningen på listen over setninger jeg trodde jeg aldri i livet kom til å lese. 

[AnonymBruker]

Cleese sin udøyelege "My hovercraft is full of eels" omsett til åtte språk!

Anonymkode: ce16a...c89

[Eiliv]

Jeg synes vi bør bruke "bilskur" isteden for garasje. Det er det de kaller det på Island og jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke kan det i Norsk.

[AnonymBruker]

På 4/10/2017 den 21.41, Vox_populi skrev:

Jeg nevnte ingenting om hvilke språk som ligner på hvilke, jeg bare bemerket at islandsk er lett for oss å forstå (lese, rettere sagt), og at din kjepphest kasussystemet er lite relevant for forståelsen.

Den pinlig irrelevante referansen til klassisk gresk gjør seg like godt ukommentert.

Er dette lett for oss å forstå? Her er noen tilfeldige setninger fra islandsk:

"Ferðaþjónustan glímir nú þegar við margfalda verðhækkun miðað við samkeppnislönd. Gengi krónunnar hefur hækkað mikið sem gerir það að verkum að öll verð hækka skyndilega gagnvart söluaðilum erlendis. Það er vel þekkt að jafnvel litlar verðbreytingar í ferðaþjónustu geta haft mikil áhrif á ákvörðun ferðamanna um áfangastað. Við þetta bætast fleiri þættir sem hafa áhrif á verð og rekstrarskilyrði, t.d. hækkun á gistináttaskatti og hækkun launa á undanförnum tveimur árum."

Jeg har i vhert fall ikke sjanse til å forstå mer enn noen enkeltord her og der.

Anonymkode: 19565...1a3

[Eiliv]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er dette lett for oss å forstå? Her er noen tilfeldige setninger fra islandsk:

"Ferðaþjónustan glímir nú þegar við margfalda verðhækkun miðað við samkeppnislönd. Gengi krónunnar hefur hækkað mikið sem gerir það að verkum að öll verð hækka skyndilega gagnvart söluaðilum erlendis. Það er vel þekkt að jafnvel litlar verðbreytingar í ferðaþjónustu geta haft mikil áhrif á ákvörðun ferðamanna um áfangastað. Við þetta bætast fleiri þættir sem hafa áhrif á verð og rekstrarskilyrði, t.d. hækkun á gistináttaskatti og hækkun launa á undanförnum tveimur árum."

Jeg har i vhert fall ikke sjanse til å forstå mer enn noen enkeltord her og der.

Anonymkode: 19565...1a3

Nå må vi ikke glemme at islandsk faktisk er et annet språk, så helt likt er det ikke. Likevel er det ganske likt i mange sammenhenger, til tross for verbbøying og kasus. Det at det er helt uforståelige setninger på islandsk betyr ikke at det er så forskjellig. Leiter man litt finner man også svenske setninger som er helt uforståelige for en nordmann. 

Det viktigste kriteriet for å si at et språk er likt et annet er uansett orda og de er ganske like i mange sammenhenger. Noen ganger er norske ord til og med mer like islandske enn svenske og danske. Man ser dette mest i nynorsk der det er mange diftonger. 

Jeg sjekka med Google oversetter og fant ut at den setningen er full av nye ord fra 1900-tallet. Da blir det jo veldig forskjellig fordi på Island lager de egne ord mens i Norge bruker vi ofte det engelske eller franske. De grunnleggende orda er i utgangspunktet ganske like. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Eiliv skrev:

Nå må vi ikke glemme at islandsk faktisk er et annet språk, så helt likt er det ikke. Likevel er det ganske likt i mange sammenhenger, til tross for verbbøying og kasus. Det at det er helt uforståelige setninger på islandsk betyr ikke at det er så forskjellig. Leiter man litt finner man også svenske setninger som er helt uforståelige for en nordmann. 

Det viktigste kriteriet for å si at et språk er likt et annet er uansett orda og de er ganske like i mange sammenhenger. Noen ganger er norske ord til og med mer like islandske enn svenske og danske. Man ser dette mest i nynorsk der det er mange diftonger. 

Jeg sjekka med Google oversetter og fant ut at den setningen er full av nye ord fra 1900-tallet. Da blir det jo veldig forskjellig fordi på Island lager de egne ord mens i Norge bruker vi ofte det engelske eller franske. De grunnleggende orda er i utgangspunktet ganske like. 

Det er moderne islandsk. Uansett hvordan du pakker det inn, så er ikke dette noe som er lett for nordmenn å forstå. Jeg skjønner ikke hva du prøver å komme frem til.

Anonymkode: 19565...1a3

[Eiliv]

Du har i grunnen rett, men jeg mener fortsatt at mange av ordene er ganske like. Jeg er enig i at islandsk er vanskelig å forstå, men de grunnleggende orda er likevel nokså like. Nyere ord er derimot mindre like. Luftputebåt og svifnökkvinn er helt forskjellige ja, men grunnleggende ord som stein og steinn, eg og ég, graut og grautur osv. er nesten helt like. 

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Eiliv skrev:

Du har i grunnen rett, men jeg mener fortsatt at mange av ordene er ganske like. Jeg er enig i at islandsk er vanskelig å forstå, men de grunnleggende orda er likevel nokså like. Nyere ord er derimot mindre like. Luftputebåt og svifnökkvinn er helt forskjellige ja, men grunnleggende ord som stein og steinn, eg og ég, graut og grautur osv. er nesten helt like. 

 

Det er vel ingen som benekter det, men det gjør allikevel ikke at det er lett å forstå. Det er mange ord som er like eller lignende mellom norsk og en hel del andre språk også, uten at det gjør dem lette å forstå.

Anonymkode: 19565...1a3

[Eiliv]

Jeg ville aldri klart å lese om politikk eller noe sånt på islandsk. Det er altfor mange nyord. Det er likevel lett å lese grunnleggende setninger som dette:

Nei, ég er ekki íslensk, en ég var á Íslandi og lærði íslensku i Háskólanum.

[AnonymBruker]

58 minutter siden, Eiliv skrev:

Jeg ville aldri klart å lese om politikk eller noe sånt på islandsk. Det er altfor mange nyord. Det er likevel lett å lese grunnleggende setninger som dette:

Nei, ég er ekki íslensk, en ég var á Íslandi og lærði íslensku i Háskólanum.

At du kan forstå noen enkle setninger med enkle ord (det er den samme setningen som henvises til hele tiden) betyr ikke at språket som helhet er lett å forstå.

Nye ord er også en del av språket. Islandsk er ikke lett for nordmenn å forstå. Jeg har hatt mye med islendinger å gjøre, men forstår dem ikke. De fleste eldre islendinger har jeg kunnet snakke dansk med. Yngre bruker som oftest engelsk.

Anonymkode: 19565...1a3

[Eiliv]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

At du kan forstå noen enkle setninger med enkle ord (det er den samme setningen som henvises til hele tiden) betyr ikke at språket som helhet er lett å forstå.

Nye ord er også en del av språket. Islandsk er ikke lett for nordmenn å forstå. Jeg har hatt mye med islendinger å gjøre, men forstår dem ikke. De fleste eldre islendinger har jeg kunnet snakke dansk med. Yngre bruker som oftest engelsk.

Anonymkode: 19565...1a3

Jeg har jo hele tida skrevet at det er de grunnleggende orda som er ganske like og ikke nyord. 

Jeg har ingen erfaring med islandsk men jeg forstår ofte mye av hva som står allikevel. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Eiliv skrev:

Jeg har jo hele tida skrevet at det er de grunnleggende orda som er ganske like og ikke nyord. 

Jeg har ingen erfaring med islandsk men jeg forstår ofte mye av hva som står allikevel. 

Jeg har fått med meg det, men det er ikke noe bevis for at islandsk og norsk er så likt at det er lett for nordmenn å forstå. Da du fikk noen setninger fra en tilfeldig islandsk nettside, klaget du jo på at det var for mange nye ord til at det ble forståelig.

Dette blir for dumt.

Anonymkode: 19565...1a3

[Eiliv]

Jeg sjekka med Google oversetter og de setningene var om reiselivsnæring og valutakurs og slikt. Det er ikke rart det blir vanskelig å forstå. Vanlige setninger derimot, om hverdagslige ting er ofte(ofte, ikke alltid) enkle å forstå. 

Bare for å nevne det igjen. Det er nynorsk jeg mener ligner på islandsk. Da helst litt eldre ord. Høgnorsk ligner på islandsk i nynord en del også fordi de bruker samme taktikk for å lage nye ord. Garasje for eksempel, er "bilskur" på høgnorsk og "bílskúr" på islandsk. Kopi er "avrìt" på høgnorsk og "afrit" på islandsk. Mange av disse ordene er også i nynorskordboka men bruker ikke noe særlig. Derfor er det en del forskjeller mellom islandsk og norsk, men prøver man godt nok kan man få de to språkene til å ligne veldig. 

Det er viktig å se likheter og ikke bare ulikheter.

Jeg håper en gang at (nesten) alle latinske, tyske og engelske lånord blir bytta ut med islandskinspirerte avløserord. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Eiliv skrev:

Jeg sjekka med Google oversetter og de setningene var om reiselivsnæring og valutakurs og slikt. Det er ikke rart det blir vanskelig å forstå. Vanlige setninger derimot, om hverdagslige ting er ofte(ofte, ikke alltid) enkle å forstå. 

Bare for å nevne det igjen. Det er nynorsk jeg mener ligner på islandsk. Da helst litt eldre ord. Høgnorsk ligner på islandsk i nynord en del også fordi de bruker samme taktikk for å lage nye ord. Garasje for eksempel, er "bilskur" på høgnorsk og "bílskúr" på islandsk. Kopi er "avrìt" på høgnorsk og "afrit" på islandsk. Mange av disse ordene er også i nynorskordboka men bruker ikke noe særlig. Derfor er det en del forskjeller mellom islandsk og norsk, men prøver man godt nok kan man få de to språkene til å ligne veldig. 

Det er viktig å se likheter og ikke bare ulikheter.

Jeg håper en gang at (nesten) alle latinske, tyske og engelske lånord blir bytta ut med islandskinspirerte avløserord. 

Når du måtte sjekke med google translate er det ikke lett å forstå. Reiselivsnæring og valutakurser er ikke spesielt vanskelige temaer.

Nå må du slutte å tulle.

Anonymkode: 19565...1a3

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Reiselivsnæring og valutakurser er ikke spesielt vanskelige temaer.
Nå må du slutte å tulle.

Sitatet var ikke fra en tilfeldig islandsk nettside, ingen er så lettlurt at de går på den bløffen. Siden var spesielt utvalgt for at den skulle være uforståelig. Tekst om dagligdagse emner, en fortelling, er betydelig enklere å få mening i.
Svensk og dansk er så klart i en helt annen klasse (meget lett), mens færøysk og älvdalsk er atskillig vanskeligere for nordmenn å forstå. Islandsk er klart vanskeligst.

Anonymkode: ce16a...c89