I ly av Arwens barnevernspørsmål

[Silfen]

så lurer jeg på dette:

Hvor gamle er barna når de slutter å sove på rommet ditt?

Hvorfor sover "store" barn på samme rom som foreldre?

Sover de da i egen seng, eller deler dere?

Hva syns dere som har barna på eget rom om samsoving når barnet er begynt å bli stort?

Selv flyttet jeg eldste på eget rom den dagen vi flyttet i ny leil. og jeg fikk to soverom. Da var hun ca 20 mnd.

Aldri har verken hun eller jeg sovet bedre, så det er tydelig at det var det beste for oss.

Småen ble flyttet på eget rom rundt 8-9 mnds alder. Kjempedeilig, syns jeg.

Jeg sover ikke godt med ungene på rommet og de sover ikke godt med meg.

De våkner når jeg legger meg og de våkner gjerne i løpet av natten fordi de merker at jeg er der. Det gjelder helst når de er små.

Å ha 5 åringen i sengen er uakuelt, for hun vrir og vender på seg slik at nattesøvnen blir ødelagt. De eneste gangene hun får lov å sove hos meg, er når hun er sjuk.

Småen kommer vanligvis inn til meg i 5-6 tiden og sover da videre.

De deler rom, så å la han ligge der og grine og vekke jentungen er uaktuelt. De koser seg på samme rom og har det ganske morsomt når de legger seg. Men ikke noe som går utover det å sovne til normal tid.

Så for meg, er det aller beste å IKKE ha barn på rommet. Tror ikke jeg hadde taklet det.

Hadde jeg bodd slik at jeg bare hadde ett soverom, hadde jeg nok heller sovet på stuen.

[Piglet]

Jeg og mine søsken har hatt eget rom siden vi ble født. Da jeg var baby sov jeg på naborommet til mamma og pappa, og siden delte jeg rom med først mitt eldre søsken og deretter med mitt yngre søsken. Hvis vi våknet om natten, kom enten mamma eller pappa og satt på sengekanten og holdt oss i hånden til vi roet oss og sovnet. De var helt klare på at det ikke var aktuelt at vi sov hos dem, men til gjengjeld kom vi alltid inn til dem lørdag og søndag morgen og hygget oss.

Dette var for at både vi og de sov bedre i vår egen seng og fordi det ikke skulle utvikle seg til en dårlig vane. Samtidig må det jo være deilig for foreldre å ha litt privatliv i soverommet . Jeg tror dette var en veldig fornuftig løsning for oss. Jeg har f.eks. en veninde som ikke sov en hel natt alene før hun var 12, og som fortsatt ikke føler seg trygg i sin egen seng. Og det er jo ganske trist. Derfor er dette sove/rom-mønstert noe jeg vil prøve å føre videre til mine evn., fremtidige barn.

Piglet

PS Er klar over at mange småbarns familier ikke har så mye plass, og at de derfor har barn sovene hos seg.

[Kittykat]

så lurer jeg på dette:

Hvor gamle er barna når de slutter å sove på rommet ditt?

Hvorfor sover "store" barn på samme rom som foreldre?

Sover de da i egen seng, eller deler dere?

Hva syns dere som har barna på eget rom om samsoving når barnet er begynt å bli stort?.

Her har vi bare to soverom og venter vårt tredje barn.

Vi flyttet de to andre barna våre inn på eget rom når de var ca 6 mnd gamle. Gikk kjempefint.

Har ikke "store" barn som sover på rommet vårt.

Her går stort sett samsovingen greit og fint. Men det blir nok litt verre når nr 3 flytter inn der til de to andre. Da blir det nok litt bråk.

Det er plass til 3 stk der inne og snart kan de to eldste ligge i etasjeseng og da kan minsten få ha sin seng på andre siden av rommet.

Vi kommer nok til å bli boende her en stund til gitt. Ikke noe greit å ha 3 barn i en liten leilighet, men man gjør det beste ut av det og her går det akkurat. Heldigvis......

[Gjest Starya]

Ungen får eget rom så snart vi får en leilighet med to soverom.

*drømmer*

[Ridder Reddik]

Vi har kun 2 soverom, og 3 barn, så det sier seg selv at det kan bli litt trangt.

Eldstejenta ble flytta på eget rom, da hun var 3 mnd. og det gikk veldig greit. Nå deler de to eldste ( 4 år og 2 1/2 år ) rom, det går også kjempefint og de trives godt sammen. Minstejenta på 11 mnd. sover fortsatt inne hos oss. Selvfølgelig hadde det vært deilig med soverommet helt for oss selv, men det blir en vane, det også. Hun sover gjennom hele natta, så det er ikke noe stort problem.

Vi har planer om å bygge på til neste år, 2 ekstra soverom, det blir deilig. Men fram til da, må vi nesten ha det sånn som vi har det. Mulig minstejenta flytter inn til de to andre en periode.

Jeg ser ikke noe negativt i at flere barn deler rom. De leker sammen og trives sammen. Men når de blir litt eldre kan jeg godt forstå at de ønsker litt mer privatliv.

[asterix]

Vi samsover til barna er 1 1/2 - 2 år og så sover de i egen seng på vårt rom omtrent like lenge etter det. Dette er et bevisst valg fra vår side og har ingenting med antall soverom å gjøre.

[Gjest Anonymous]

Her i heimen har vi bare ett soverom, så barnet mitt og jeg sover i samme rom. I hver vår enkel seng på hver sin side av rommet.

Måtte bytte ut dobbelsengen da hun passerte to, for jeg fikk ikke sove med en virvelvind ved siden av meg.

Jeg nekter å sove i stuen, for jeg har ikke den største og beste sofaen, og med min bredde over baken hadde det nok blitt for mange blåmerker........

[Gjest Qlio]

Fra Ida ble født til hun var 1 mnd sov hun i sprnkelseng på vårt soverom. Nå er Ida 11 uker, og har sovet på eget rom i egen seng helt alene siden hun var 1 mnd gammel. Følte meg som en dårlig mor den første natten, til vi innså at alle sov bedre. Hun knirker hele natten, og holder oss våkne (jeg hører henne også noen ganger enda).

[Gjest Hilde K S]

Alle våre barn har sovet på vårt rom til de har vært to og et halvt og tre år gamle. Minsten blir nok også tre år.

Hvorvodt de har sovet i vår seng har vært forskjellig. Vi har alltid hatt sprinkelseng på rommet vårt, men i ammeperioden har babyen sovet mye i vår seng.

Hun eldste ville ikke opp i vår seng etter fylte to år, men det var skjelden hun våknet på natten. Hadde en periode der hun hadde eget rom i etasjen under oss og da ville hun ligge sammen med oss.

Flyttet henne og broren på rom sammen og da gikk det greit.

Han mellomste vår er den som har sovet mest i vår seng. Han har vært urolig av seg siden fødselen og trenger mye nærhet.

Minsten blir tre i desember og det er ytterst skjelden han vil opp i vår seng nå lengre.

[Soleil]

Har flyttet barna på eget rom når de har sluttet med nattpupp (5-6 mnd.) Både vi og de sover mye bedre på hvert vårt rom.

De får ikke sove i vår seng om natta. Dvs vi prøver av og til med hun største, men ingen av oss får sove så det ender alltid med at vi leier henne tilbake til sitt rom.

Minstejenta har aldri sovet i vår seng, de få gangene jeg har prøvd skjønner hun ingenting og ihvertfall ikke at hun skal legge seg ned og sove..

Selvfølgelig får de komme oppi når de våkner om morgenen, da koser vi oss lenge hvis vi har tid.

[Soleil]

I nabohuset bor det forresten en enslig dame med to barn, yngstemann er 12 og han sover fortsatt som regel i mammas seng.. At hun gidder.. :o

[Gjest Madam Felle]

har tre barn og tre soverom, eldste og yngste deler rom siden han bor sammen med faren ( det er det største rommet). Minsten kommer inn til meg om natten når han har drømt og da bør jeg ha sovnet, for ellers får jeg ikke sove på grunn av vending frem og tilbake

Er selv vokst opp med å dele rom med mine to søstre ikke noe problem det gitt.

[Gjest Brunhilde]

I nabohuset bor det forresten en enslig dame med to barn, yngstemann er 12 og han sover fortsatt som regel i mammas seng.. At hun gidder.. :o

Du vet jo ikke noe om hvorfor han sover i mammas seng - eller gjør du det?

Her i huset har mor og barn hatt hver sin seng helt fra begynnelsen. Det første halve året på samme rom , men så i hvert sitt. Er vi på hytta deler vi ikke bare rom, men også seng, 13 åringen og jeg - og har det vært en litt for skummel film på tv om kvelden så hender det fremdeles at det ytres et lite ønske om å sove hos mamma. Kan ikke si at det plager meg med besøk en skjelden gang, men rent praktisk syns jeg det er OK at ungene sover for seg selv.

Dessuten mener jeg at BÅDE foreldre og barn trenger litt privatliv - og mener derfor at det ideelle må være at hvert barn har eget rom. Jeg vet jo at dette ikke alltid er mulig, men da kan kanskje rommet deles med et skjermbrett e.l. slik at barna får sitt eget område allikevel.

Nå er jeg utrolig "heldig" ser jeg, for jeg har 4 soverom til 2 personer - det er jo nseten unødvendig luksus, men så var det jo ikke det dikusjonen skulle dreie seg om...

[Gjest Brunhilde]

I nabohuset bor det forresten en enslig dame med to barn, yngstemann er 12 og han sover fortsatt som regel i mammas seng.. At hun gidder.. :o

Du vet jo ikke noe om hvorfor han sover i mammas seng - eller gjør du det?

Her i huset har mor og barn hatt hver sin seng helt fra begynnelsen. Det første halve året på samme rom , men så i hvert sitt. Er vi på hytta deler vi ikke bare rom, men også seng, 13 åringen og jeg - og har det vært en litt for skummel film på tv om kvelden så hender det fremdeles at det ytres et lite ønske om å sove hos mamma. Kan ikke si at det plager meg med besøk en skjelden gang, men rent praktisk syns jeg det er OK at ungene sover for seg selv.

Dessuten mener jeg at BÅDE foreldre og barn trenger litt privatliv - og mener derfor at det ideelle må være at hvert barn har eget rom. Jeg vet jo at dette ikke alltid er mulig, men da kan kanskje rommet deles med et skjermbrett e.l. slik at barna får sitt eget område allikevel.

Nå er jeg utrolig "heldig" ser jeg, for jeg har 4 soverom til 2 personer - det er jo nseten unødvendig luksus, men så var det jo ikke det dikusjonen skulle dreie seg om...

[Soleil]

Nei, jeg vet ikke hvorfor, så det er mulig jeg er rask til å "dømme", men..

Jeg skjønner ikke at hun ikke har mer behov for privatliv.

Han har sitt eget rom, det vet jeg, og forhåpentligvis lar hun ham ikke se skumle filmer hver kveld..