Bombe ?!?!

[Monica1968]

Det har allerede vært et par ammediskusjoner på kg så jeg nøyer meg med å legge til en link og et sitat og så får du heller åpne en egen ammetråd hvis du vil diskutere det videre

http://www.tidsskriftet.no/index.php?vp_SEKS_ID=1586572

I tillegg velger forskeren, Sven M. Carlsen å vise til den tidligere nevnte studie fra Hviterussland. Det som er litt spesielt ved at fremhever denne studien er at den faktisk viser en stor del positive helseeffekter hos barn som ammes, likevel velger han å trekke frem det ene eksempel i studien som ikke viser helseeffekt, nemlig effekten på astma og allergi og bruke det som konklusjon på at amming ikke har noen helseeffekter over hodet. Forfatteren av Hviterusslandstudien, Kramer, er i øvrig ganske fortvilt over at enkelte forskere gjentatte ganger bruker studieresultatene hans på denne manipulerende måten.

Jeg har igrunnen deltatt i nok ammedebatter for et par år fremover, men likevel klarer jeg aldri å helt holde meg unna når emnet nevnes(og denne tråden får eventuelt moderator dele dersom hun synes at avsporingen blir for stor)...

Ja, amming har positiv effekt på immunitetsapparatet-så lenge barnet blir ammet. Det har positiv effekt på forholdet mellom mor og barn, men dette kan man bygge opp på andre måter, også. Det finnes også direkte negative konsekvenser av amming, som miljøgifter, allergi og astma, og disse er, til motsetning fra effekten på immunitetsapparatet, livsvarige. For meg er det ikke vanskelig å erklære meg som personlig tilhenger av MME, samtidig som jeg har full respekt for dem som velger å amme(different peoples, different choices).

Edit: Jeg leste sammendraget(jeg har ikke tid til å lese alt nå), og så påstanden om effekt opp i voksen alder i form av redusert risiko for enkelte sykdommer. Jeg har ikke annen kommentar til det enn at dersom det faktisk stemmer, er det underlig at man skal lete lenge etter et folk som er mer syke enn nordmenn, også når det kommer til kreft. Men, omtrent som med melken("forskning viser at melk reduserer faren for benskjørhet"; nordmenn topper nå likevel både ostoperose-og melkedrikking-statistikken), viser man til et par enkelte forskningsresultater, og velger å feste lit til dem istedenfor reele tall over forekomsten av diverse sykdommer, plager osv. i forskjellige land(ja, i en del tilfeller kan man klare å få akkurat de forskningsresultatene man vil dersom man går inn for det).

Når det er sagt: Enten er jeg veldig uvitende til sykdommer(og det tviler jeg strengt tatt på: Jeg har dessverre tilbragt en del år med svingdør til Haukeland og Rikshospitalet i forbindelse med at eksen min(som jeg da var gift med)fikk slag, og når man sitter på en slik avdeling, skal jeg love deg at man får et(altfor?)stort innblikk i diverse sykdommer), eller så er langt de fleste av sykdommene som nevnes i sammendraget, genuint sjeldne, hvilket medfører at sannsyneligheten for at barnet noensinne får dem, uansett er minimal. Astma og allergi, derimot, er rene folkesykdommene, og det er dermed stor sjanse for at barnet vil få dette. Det sier, etter min mening, seg selv at å gjøre sitt ytterste for å forebygge astma/allergi hos barnet er langt, langt mer betydningsfullt enn å få sannsyneligheten for å få en sykdom ned fra 0,5% til 0,3%(tilfeldige tall, men du skjønner poenget).

Endret 16. april 2010 av Rachel1968

[lille katt]

Noen som har tenkt på at kroppskontakten barnet får med mor ved amming er muligens viktig for barnets psykologiske helse?

Sikkert mange som har tenkt på det, hvordan det? Ingen som sier noe annet her, vel? Men hvis du mener å si at amming derfor er bedre enn flaskemating, tror jeg du skal slite med dokumentasjonen. Flaskemating gir en nydelig og nær kroppskontakt med barnet, på mange måter nærmere enn ved amming. Man kan sitte kinn mot kinn i akkurat den stillingen man måtte ønske. Mødre som sliter med ammingen (noe overraskende mange gjør) sitter i kronglete stillinger med spente skuldre, noe som ikke akkurat gjør underverker for tilknytningen til barnet...

[Gjest Gjest]

Det ser for meg ut som om det er store forskjeller mht hva de forskjellige partiene mener. Det ser mao ut som om det partipolitiske landskapet er litt i bevegelse på dette området. Det kan også hende at noen partier ønsker å bremse farten litt ettersom fedre for kort tid tilbake fikk mer tid sammen med barna i tiden etter fødsel og at fedre har fått mulighet til å få 50-50 omsorg ved samlivsbrudd i domstolene (det er oftest fedre som krever dette fordi de oftere har gått tapende ut av barnefordelingen).

En interssant observasjon (for meg) er at i saker som omhandler barns samvær og omsorg så er likeverd og likestillingsprinsippet ikke en del av debattten (fordi kvinner ønsker enerett på disse argumentasjonene i sin "likestillingskamp" og "permisjonskamp").

Samtidig har "likestillingskampen" (som ikke er en likestillingskamp slik jeg ser det, men en kvinnekamp) blitt i hovedsak en lønnskamp fordi kvinner har oppnådd fordeler fremfor menn på mange andre omsråder.

Jeg ser det argumeneters for "valgfrihet" når det gjelder dette med fordeling av fødselspermisjonen. Men jeg har ikke sett noen refere til "valgfriheten" når det blir ropt på likestilling i lønnskampen.

At det ÈR valgfrihet ved valg av yrke er ikke brukt i kvinnekampen som omhandler lønn, for der passer ikke lenger argumentet inn.

Argumeneter som "valgfrihet" er heller ikke tilstedeværende i debatten om kvinner i styre verv i div ASA bedrifter eller politiske organer.

Jeg sier ikke at ikke ordet likestilling kan brukes i det ene øyeblikket, men da må det også kunne brukes i det andre øyeblikket. Og jeg sier ikke at ikke "barnets beste" skal kunne brukes i den ene saken, men da må den også kunne benyttes i den andre saken.

Det jeg ser er mao at ordet "valgfrihet" benyttes i de tilfellene det er til fordel for kvinner, men erstattes med f.eks. "sutring" når det er menn som kan få en fordel.

Jeg ser også at noen mødre referer til "barnets beste" (amming) når det gjelder fødselspermisjonen, mens dette argumentet (barnets beste) er helt fraværende når de samme mødrene f.eks diskuterer barnas rett til omsorg fra begge foreeldrene etter samlivsbrudd.

Er det sånn at vi tilpasser argumentene til saken, og at saken ikke omhandler likestilling/likeverd/barnets beste/etc men egentlig omhandler vårt, dvs. mor og fars beste ???

I så tilfelle må vi revurdere noe av den ordbruken som er benyttet fram til nå i diskusjoner som dette.

[miss_universum]

For å svare på hovedposten... Jeg syns at foreldre burde få velge selv hvordan de vil fordele hele permisjonen.

For mange passer det ikke verken økonomisk eller praktisk at far har halve permisjonen, og for noen passer det ikke at far har de 10 ukene han må ta engang..

Enkelte ting har politikerne ikke noe med, blant annet hvordan voksne mennesker skal styre familielivet sitt.

[Kara W]

Er det sånn at vi tilpasser argumentene til saken, og at saken ikke omhandler likestilling/likeverd/barnets beste/etc men egentlig omhandler vårt, dvs. mor og fars beste ???

I så tilfelle må vi revurdere noe av den ordbruken som er benyttet fram til nå i diskusjoner som dette.

Enig i hele innlegget til gjest.

[Gjest Prøver]

Først: jeg har bare lest ett par av innleggene her.

Dersom permisjonen blir totdelt skal jeg sørge for at jeg går fra prøver til ferdig med babymaking på dagen!

En todeling blir helt feil i vår familie, så om vi tvinges, så blir det ikke flere barn

Hvorfor tror politikerne at vi som ønsker oss/ får barn ikke er voksne nok til å få til en deling som passer best for familien?

Det er faktisk ikke alltid sånn at det er mor som ønsker alt permisjonen selv, det er ingen dans på roser og være hjemme med små barn! Jobb er som fritid i forhold!

[Gjest Gjest]

...

...

..., det er ingen dans på roser og være hjemme med små barn! Jobb er som fritid i forhold!

Nettopp av denne grunnen bør kansje flere fedre benytte mer trid sammen med barnet det første året ?

[Gjest AnonymBruker]

Noen som har tenkt på at kroppskontakten barnet får med mor ved amming er muligens viktig for barnets psykologiske helse?

merker det provoserer meg litt at man med slike utsagn igrunnen indikerer at barn som ikke ammes ikke bare kan få psykologiske skader, men at mor/far også ikke har kroppskontakt med barnet sitt.

dersom jeg av ulike grunner ikke hadde klart å amme, så hadde kroppskontakten likevel vært tilstede i like stor grad.

når det er sagt så er jeg vel regnet som delvis feminist/iallefal over gjennomsnittlig opptatt av likestilling, men jeg støtter likevel ikke en tvunget todeling.

jeg mener tredeling er best, fordi mors situasjon med helse og jobb kan variere. ikke alle er fysisk klar for å starte i jobb etter 6 måneder, selv om jeg håper at jeg selv blir det.

jeg mener en tredeling er et kompromiss mellom argumentene fars rettigheter/mors helse/familiens egne ønsker.

[Gjest imli]

Eg syns tvungen todeling blir litt drøyt. Ikkje alle har kommi noko særleg i gong med fast føde når ungen er 6 mnd. Sjølv fullammmar eg i praksis enno, og ungen er godt over 7 mnd. Ein kan ikkje tvinge ungen til å drikke MME av flaske og spise fleire måltider fast føde dagleg før han/ho vil det sjølv. Ein unge er ikkje ein maskin. Ingen av mine ungar har feks villet ha flaske; eldstemann tok ikkje flaske før 9 mnd, og yngstemann vil ikkje ha enno. Begge har vore treige til å kome i gong med fast føde. Trur ikkje me er dei einaste som har det slik...

Eg syns godt ein kan dele permisjonen ganske likt eg, viss det passar seg slik. Men i sakar som denne syns eg faktisk at likestillinga må nedprioriteras til fordel for barnets beste. Det må vere ungens behov som styrar dette, ikkje kva som førar til mest likestilling i heimen og i arbeidslivet.

[Harlekin]

Enig med Imli at det er barnets beste som skal prioriteres, ikke rettferdighet mellom mor og far. Selv er jeg mor til en datter på 10 mnd som fremdeles nesten ikke spiser fast føde, jeg fullammer nesten. Tro ikke at vi ikke har prøvd, vi har strevd med dette i 5 måneder. Så for oss hadde en tvungen 50-50 deling vært "katastrofe".

[Caramba]

Enig med Imli at det er barnets beste som skal prioriteres, ikke rettferdighet mellom mor og far. Selv er jeg mor til en datter på 10 mnd som fremdeles nesten ikke spiser fast føde, jeg fullammer nesten. Tro ikke at vi ikke har prøvd, vi har strevd med dette i 5 måneder. Så for oss hadde en tvungen 50-50 deling vært "katastrofe".

Sånn hadde vi det med vår første sønn. Han spiste ikke uansett om han var aldri så sulten, ei heller tok han flasken. Han skrek heller til mamma kom. Fullammet omtrent i 9 mnd. Det hadde blitt en veldig traumatisk tid for både far og barn hvis puppen plutselig forsvant 8-9 timer hver eneste dag fra 6 mnd. Mannen min måtte vært på en cafe i nærheten av jobben min omtrent hele dagen, tror jeg... Jeg overdriver ikke, innføringen av flaske og fast føde var ikke særlig lett for oss. Ungene er ikke maskiner, som Imli skirver. Noen er skikkelig bestemte også og kniper munnen godt sammen når det kommer en skje...

Nå har jeg forøvrig ingen tro på en to-deling av permisjonen med det første. Det første som skjer der er vel 3-deling, men det er mye politisk motstand mot det forslaget også. Har ikke hørt Lysbakken fronte dette i det siste, så vi får se.

[Gjest AnonymBruker]

Det er utrolig hvordan politikerne klarer å forkle tvang som frihet med retorikken sin. Jeg synes det er altfor mye tvang allerede og er imot enhver fedrekvote. Foreldre klarer selv å bestemme hvordan de vil bruke fødselspermisjonen. Tvungen tre- eller todeling av fødselspermisjonen er ikke best for barna.

[Gjest Gjest]

Enig med Imli at det er barnets beste som skal prioriteres, ikke rettferdighet mellom mor og far. Selv er jeg mor til en datter på 10 mnd som fremdeles nesten ikke spiser fast føde, jeg fullammer nesten. Tro ikke at vi ikke har prøvd, vi har strevd med dette i 5 måneder. Så for oss hadde en tvungen 50-50 deling vært "katastrofe".

Betyr dette at 60-70% av alle barna som idag voksere opp i Europa vokser opp under katastrofe forhold, og at 95% vokste opp med katastrofe forhold for 20 år siden ?

[Caramba]

Betyr dette at 60-70% av alle barna som idag voksere opp i Europa vokser opp under katastrofe forhold, og at 95% vokste opp med katastrofe forhold for 20 år siden ?

Nei, det betyr at barn nedover i Europa ofte ikke ammes. Hvis du først begynner fullamming, så risikerer du at barnet vegrer annen kost og flasker. Babyer som får flaske fra fødselen av blir ofte ikke sånn.

Min mor gikk tilbake til jobb etter tre måneder med alle oss tre barna, men ingen av oss er ammet. Hun prøvde, men fikk ingen hjelp, og ga opp ganske fort. Pleierne mente at det var ingen vits, babyene fikk bare luft i magen av sånt. :gjeiper:

[Gjest plopp]

For å svare på åpningsspørsmålet: Nei - fødselspermisjonen slik den er idag bør IKKE todeles. Det er ikke "likhet" at far - som verken har gått gravid, har født eller ammet, skal ha en like stor andel av permisjonen som mor. Da må i såfall fødselspermisjonen utvides drastisk, slik at mor kan være med babyen i de første 9-10 mnd, så kan far få tilsvarende etterpå. Men å gå tilbake til tidliger tider, hvor mor MÅTTE ut i jobb igjen mye tidligere enn i dag - det er ikke framskritt, ikke likestilling og iallfall ikke best for barnet.

[Primarius]

Tror situasjonen er så forskjellig fra familie til familie at delingen av permisjonen er noe som man burde kunne bestemme selv, og staten holde seg langt unna. Vi er ikke alle A4 mennesker, og det som passer for en familie, passer nødvendigvis ikke for nabofamilien.

[Mirabella76]

Eg syns tvungen todeling blir litt drøyt. Ikkje alle har kommi noko særleg i gong med fast føde når ungen er 6 mnd. Sjølv fullammmar eg i praksis enno, og ungen er godt over 7 mnd. Ein kan ikkje tvinge ungen til å drikke MME av flaske og spise fleire måltider fast føde dagleg før han/ho vil det sjølv. Ein unge er ikkje ein maskin. Ingen av mine ungar har feks villet ha flaske; eldstemann tok ikkje flaske før 9 mnd, og yngstemann vil ikkje ha enno. Begge har vore treige til å kome i gong med fast føde. Trur ikkje me er dei einaste som har det slik...

Eg syns godt ein kan dele permisjonen ganske likt eg, viss det passar seg slik. Men i sakar som denne syns eg faktisk at likestillinga må nedprioriteras til fordel for barnets beste. Det må vere ungens behov som styrar dette, ikkje kva som førar til mest likestilling i heimen og i arbeidslivet.

Heilt enig!

Eg fullamma jenta mi heilt til ho var 6 månader gammal, og det tok fleire månader etter det før ho åt fleire måltid om dagen, og åt seg ordentlig mett på anna enn morsmelk. Det hadde vore skikkelig ille om eg måtte ha begynt i jobb igjen når jenta mi berre var 6 månader gammal. Det hadde som du seier, absolutt ikkje vore til det beste for henne!

Likestillinga er virkelig i ferd med å gå litt for langt, synst eg. Kvifor kan ikkje foreldra sjølv få lov til å velga det dei synst er den beste løysinga for akkurat deiras familie? For dei som synst det passar best å dela permisjonen likt mellom seg, så er det heilt greit. Men kvifor skal alle tvingast til å gjera det?

Eg synst det same gjeld ellers i samfunnet også, for det blir berre meir og meir av den såkalte likestillinga. For å ta eit eksempel: Det er sjølvsagt kjempepositivt at kvinner her i landet i dag har like mulighetar som menn til å ta utdanning og vera i jobb. Eg ønskjer på ingen måte at me skal tilbake til slik det var før i tida, der mennene var ute i jobb og tente pengar - mens kvinnene ikkje fekk ta utdanning, og var nødt til å gå heime og ta seg av hus og barn. Men slik det har blitt no, så synst eg faktisk at likestillinga har gått litt for langt i motsatt retning - og verre skal det tydeligvis bli! For i dagens samfunn er vel dei fleste som har barn, nødt til å vera i (full) jobb, både mor og far. For det er ikkje lenger så mange som kan klara seg på berre ei inntekt. Dessuten blir det ikkje sett på som bra nok å "berre" gå heime.

Trist at det har blitt slik, synst eg. Hadde det vore likestilling, så burde kvar enkelt foreldrepar ha kunna valgt det som passa best for dei. Såklart kunne ein ikkje ha forventa å hatt det like enkelt økonomisk om ein av foreldra var heimeverande mens barna var små, som om begge var i full jobb - men det burde likevel ha vore mulig for alle å klara seg med ei inntekt i familien, om ein ønska det. Det skulle ikkje ha vore nødvendig at begge foreldra var i full jobb, for å klara seg økonomisk. For det er slik veldig mange har dei i dag! Før var kvinnene nødt til å vera heime med barn, mens mennene måtte jobba. No er begge foreldra nødt til å vera i jobb, og må senda barna i barnehage frå dei er veldig små. Er det egentlig likestilling, når ein ikkje lenger har eit valg? Eg meinar nei!

Det er definitivt ikkje til det beste for barna å vera så mykje vekke frå sine nære omsorgspersonar heile dagen, frå dei er veldig små. Og eg synst det er trist at så mange foreldre ikkje har mulighet til å velga å vera heime med barna sine dersom dei ønskjer det, (enten på fulltid, eller på deltid) i dei åra dei er små. Lenge leve valgfriheten, og ikkje den såkalte moderne likestillinga - som faktisk har langt mindre med valgfrihet å gjera, enn det kan virka som.

Endret 18. april 2010 av Mirabella76

[Harlekin]

Betyr dette at 60-70% av alle barna som idag voksere opp i Europa vokser opp under katastrofe forhold, og at 95% vokste opp med katastrofe forhold for 20 år siden ?

Nei, har jeg sagt det da? Jeg snakket for vår situasjon, ikke for alle andre.

Nei, det betyr at barn nedover i Europa ofte ikke ammes. Hvis du først begynner fullamming, så risikerer du at barnet vegrer annen kost og flasker. Babyer som får flaske fra fødselen av blir ofte ikke sånn.

Min mor gikk tilbake til jobb etter tre måneder med alle oss tre barna, men ingen av oss er ammet. Hun prøvde, men fikk ingen hjelp, og ga opp ganske fort. Pleierne mente at det var ingen vits, babyene fikk bare luft i magen av sånt. :gjeiper:

Det Caramba sa. Amming "promoteres" veldig her i Norge, og da burde det legges til rette for dette. Ønsker man at mor skal fullamme til 6 mnd (om dette er det beste for mor og barn), kan man ikke ha en tvungen 2-deling av permisjonen. Det går bare ikke.

[Gjest AnneShirley]

Jeg kjenner at dette er nok et forslag som faller dårligst ut for de som har det trangest i utgangspunktet.

For vår det spiller der liten rolle, siden vi uansett tenker å ta ut noe ulønnet permisjon for å slippe å få et problem med hvordan barnet skal passes før ordinært barehageopptak på høsten.

Men for dem som MÅ være i jobb begge to til enhver tid for å få det til å gå rundt økonomisk blir dette nok en byrde.

[Vibi]

Hva hvis mor ikke er interessert i å være hjemme i 12 mnd, da?

Den dagen jeg og samboeren får barn så kommer jeg til å ta 23 uker, også får far ta 23 uker. Ikke ti ville hester hadde fått meg til å være hjemme noe lenger. Da hadde jeg klikka mentalt.

Syns det er litt skremmende å høre at noen "klikker mentalt" over å gå hjemme med barnet sitt. Men til det du sier; slik ordningen er idag er jo ikke dette noe problem. Ved en tredeling vil det heller ikke være noe problem. Men ved en todeling vil det bli et problem for de mødrene som ønsker å gå hjemme lenger, pga amming feks. Altså vil valgfriheten bli redusert med en slik modell.

De aller fleste store, velordnede bedrifter med gjennomsnittslønner på over 6G dekker resten av beløpet selv. Så det tror jeg ikke du trenger å bekymre deg for!