Dilemma-hva gjør jeg??

[Quinden]

Saken er den at jeg hadde en bror som døde brått i 93, 40 år gammel. Han bodde med sin familie i nord-Norge og jeg bor på Sørlandet. Etter at han var begravet, tok jeg til stadighet kontakt med min svigerinne, men aldri omvendt. Mine foreldre som også på på Sørlandet, har slitt med alvorlig sykdom og selvfølgelig også slitt med tapet av sin sønn. Min mor har sendt presanger til hans barn og kort, ringt etc. etc. i alle disse årene, men aldri hørt noe fra dem, før sønnen hans som nå er 23 ringte i januar og ville låne penger av min mor, noe som gjorde henne veldig deprimert. Jeg har for min del, gitt opp all kontakt. Fikk en SMS i begynnelsen på august at mitt tantebarn har fått en sønn. Jeg har ikke tatt kontakt og gjort noe mer. Sendte en presang til henne da hun ble konfirmert, men hørte ikke noe fra dem da heller. Men det er tross alt barnebarnet til min døde bror... sliter veldig med dette, men jeg har egentlig bestemt meg for å ikke gjøre noe som helst, vet at jeg ikke hører noe om jeg sender presang eller kort. Hva mener dere??? :cry:

[Gjest Anonymous]

Jeg ville antageligvis ikke tatt kontakt med dem jeg heller. Du har jo prøvd. Jeg synes det er ganske ille å kun ta kontakt med besteforeldrene sine for å låne penger!! De er kanskje ikke verd å ha kontakt med. Slekt eller ikke..........

[Gjest Lille_my]

Hei!

Hva med og ringe til de,fortell hva du mener osv..Er da trossalt deres eget kjøtt og blod..Fortell at du har prøvd å ta kontakt mange ganger både kort og gaver,å ville da forvente og høre fra de.Omså bare ett kort tilbake...Ett lite livstegn fra de hadde vel sikkert gjort stort

Skjønner overhodet ikke at de kan holde på sånn,å spesielt ikke etter at deres bror døde.De burde da ha holdt kontakten med dere..Og deres svigerinne burde ha gjort alt for at barn og barne barn skulle ha hatt kontakt med sine fars slektninger..er jo hull i hodet å holde på sånn,blir sint her jeg sitter :evil: ,og skjønner deg innmari godt.

Hvis det ikke hjelper med en telefon samtale så får det vel heller være med de..KAnskje får dere da prøve å leve uten de,sikkert kjempe tøft det og,men når du da har snakket med de på tlf, så har du gjort alt du kunne....

Hum...vet ikke hva mer jeg kan si..

Annet enn lykke til

[mellom]

Kan hende har ikke livet vært bare enkelt siden de mistet pappaen og mannen sin. Kanskje har de, som mange andre som mister noen, følt at det å ta kontakt er opp til *de andre* - kanskje synes de det er vanskelig å holde kontakten med noen som minner dem om noen de savner - eller kan hende har det bare blitt sånn? Jeg vet ikke. Men det kan hende at du vil få det best med deg selv om du tar en siste kontakt, som ikke handler om å sette dem på plass? Men hvor du forteller hvordan du opplever det - og hvor du kan både formidle dine evt. behov og spørre om deres.

Lykke til.

[Quinden]

Tusen takk for svar fra dere alle. Ja, mellom, har også tenkt på det, at de forbinder oss som familien hans, men på en annen måte vil jeg si det er en egoistisk tanke likevel, vi har jo mistet en bror vi var glad i og mine foreldre en sønn, nå må vi på toppen av alt klare oss uten kontakt med ungene hans. Men folk er rare... får tenke meg litt mer om hva jeg skal gjøre. Takk for dere tok dere tid. Ha en fin dag!

[mellom]

Skjønner det Quinden, at dere må takle et nærmest dobbelt tap. Håper dere finner ut av det. Lykke til.