Angst/uro

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har i det siste året opplevd mye negativt, men også mye positivt. De positive er flere og bedre enn de negative. Endelig er livet mitt på plass. Jeg har giftet, er ferdig med utdannelsen, har fått meg en jobb jeg stortrives i og har det egentlig veldig bra. Jeg har tidligere da jeg gikk gjennom alt det tøfe og vonde slitt med uro, angst, nervøsitet og spenning. Jeg føler at nå burde jeg ha det bra, men alikevel føler jeg at uroen ikke gir slipp. Føler nesten at jeg smågruer meg hele tide selv om jeg ikke egentlig gjør det. Har tenkt at jeg kanskje er litt spent på å gå på jobb siden jeg er ny, men har den samme følelsen når jeg går på fri helg.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, måtte bare få ut litt. Kanskje noen har noen gode råd å komme med.

[Gjest AnonymBruker]

Dytter denne!

[Gjest AnonymBruker]

Dytter denne en siste gang!

[Ethereal]

Har du prøvd øvelser for å lette uroen? Yoga feks. Eller å virkelig jobbe med å vende tankene fra negative til positive. Om du opplever noe negativt, er det ikke rart du opplever uro, angst eller negative tanker, men om du selv føler alt er som det skal være, så burde du gjøre noe med det.

Har egentlig ikke så veldig mange tips, men jeg har det på samme måte som deg. Akkurat nå er det en grunn til min uro og stress, men på et generelt plan har jeg lett for å bekymre og uroe meg. Jeg antar noen mennesker bare har lettere for å føle slik enn andre, men hvis du kan dempe ubehaget ved feks. pusteøvelser og yoga, så er det verdt et forsøk. Det hjelper til en viss grad for meg

[Kjetil S.]

Kanskje er jeg litt uvitende og toskete her, men jeg tenker nå at jo tryggere man er, dess mer bør man tørre å utfordre seg selv i de situasjonene hvor man ennå føler seg utrygg, for så å ta inn over seg at alt kanskje ikke gikk så fryktelig galt likevel, og på den måten å for seg selv, ved sin egen selvhjelp, å klare å bygge en stadig høyere og mer solid trygghet og ro i sin egen lille sjel. :-)

For hater man å snakke foran en forsamling så er det garantert litt mer problemfritt etter å ha gjort det et par hundre ganger, tenker nå jeg...

Og er man fryktelig redd i skogen om natten så forsvinner jo det også dersom man oppholder seg der i noen uker av gangen...

Det er jo tross alt helt andre risiko man kan risikere å eventuelt virkelig dø av, og der finnes det jo faktisk en hel mengde med idioter rundt omkring som ikke i det hele tatt klarer å ense den helt fine linjen i mellom det å være virkelig tøff og det å være skikkelig dum, vet du... :-)))

[Gjest AnonymBruker]

Ikkje direkte tips, men eg har det på same måten. Eller, hadde det då eg var ute blant folk. Konstant uro, heile tida. Fridagar eller ei. Klarte aldri slappe av, aldri gjere noko eg likte. Sat berre framfor PC heile dagen fordi eg ikkje greidde konsentrere meg. Hadde ingen spesifikke tankar, berre den konstante uroen. Sov dårleg og hadde ikkje matlyst.

[Stor&Sterk]

Hei, jeg kjenner godt til hvordan du har det. Utifra det du skriver så har du slitt litt ? Lurer da på om du har vært hos psykolog eller noe? Og så er det viktig å ikke brenne inne med dette alene. Del med mannen din om du vil.

Har du lagt merke til om du blir urolig i overgangssituasjoner ? Du vet når ting forandrer seg, som feks ny jobb eller lignende. Man forlater da den tryggheten man er vant med. Det kan være store og små forandringer i livet som gjør oss utrygge, og det selv om man har lyst og gleder seg. Selv syns jeg det er vanskelig med overgang fra ferie og tilbake til jobb.... Men man takler det bedre hver gang.

Dersom jeg skal anbefale en enste ting så vil jeg anbefale fysisk aktivitet. Det hjelper veldig bra, og like godt som angstdempende medisin. Tungt å komme igang med, men lover at det hjelper.

Dersom du vil lufte hjerte ditt anonymt hos profesjonelle, kan du spørre psykologer gratis om det du måtte lurer på her: http://www.spørpsykologen.no/

Ellers er det to gode bøker du kan lese, fine bøker for pårørende også, for å forstå bedre. Lykketyvene og Trange rom og åpne plasser: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/sok.do?enkeltsok=Arne+Rep%C3%A5l&rom=MP

Hold tråden her levende, kjekt å ha et sted å prate!

Klem til deg!

Endret 16. april 2010 av Stor&Sterk

[Stor&Sterk]

Kanskje er jeg litt uvitende og toskete her, men jeg tenker nå at jo tryggere man er, dess mer bør man tørre å utfordre seg selv i de situasjonene hvor man ennå føler seg utrygg, for så å ta inn over seg at alt kanskje ikke gikk så fryktelig galt likevel, og på den måten å for seg selv, ved sin egen selvhjelp, å klare å bygge en stadig høyere og mer solid trygghet og ro i sin egen lille sjel. :-)

For hater man å snakke foran en forsamling så er det garantert litt mer problemfritt etter å ha gjort det et par hundre ganger, tenker nå jeg...

Og er man fryktelig redd i skogen om natten så forsvinner jo det også dersom man oppholder seg der i noen uker av gangen...

Det er jo tross alt helt andre risiko man kan risikere å eventuelt virkelig dø av, og der finnes det jo faktisk en hel mengde med idioter rundt omkring som ikke i det hele tatt klarer å ense den helt fine linjen i mellom det å være virkelig tøff og det å være skikkelig dum, vet du... :-)))

Jepp, kalles eksponeringsterapi, og er til god hjelp. Ved å utsette seg selv for noe man er utrygg på, vil man etterhvert føle seg mere trygg og man vil få en følelse av å mestre det man er redd for. Viktig å ikke gå for hardt ut, men heller begynne i det små. Har man feks sosial angst og redd for stikker man ikke ut på et travelt kjøpesenter, men kanskje besøker et rolig bibliotek hvor alt er stille og rolig. Begynne i det små er en fin ting.

[Gjest AnonymBruker]

Har du prøvd øvelser for å lette uroen? Yoga feks. Eller å virkelig jobbe med å vende tankene fra negative til positive. Om du opplever noe negativt, er det ikke rart du opplever uro, angst eller negative tanker, men om du selv føler alt er som det skal være, så burde du gjøre noe med det.

Har egentlig ikke så veldig mange tips, men jeg har det på samme måte som deg. Akkurat nå er det en grunn til min uro og stress, men på et generelt plan har jeg lett for å bekymre og uroe meg. Jeg antar noen mennesker bare har lettere for å føle slik enn andre, men hvis du kan dempe ubehaget ved feks. pusteøvelser og yoga, så er det verdt et forsøk. Det hjelper til en viss grad for meg

Ja driver på me litt yoga, men synes ikke det hjelper noe særlig. Jeg hadde det ikke slik da jeg var yngre, det har kommet mer i de siste årene. Kanskje det har kommet mer da jeg ble voksen og har måttet ta ansvar for eget liv og mamma ikke gjør alt for meg lenger. Alt var så trygt før. Men nå har jeg heldigvis en mann som er flink å hjelpe meg.

Godt å se at det er flere enn meg som sliter, at jeg ikke er alene om dette.

[Gjest AnonymBruker]

Kanskje er jeg litt uvitende og toskete her, men jeg tenker nå at jo tryggere man er, dess mer bør man tørre å utfordre seg selv i de situasjonene hvor man ennå føler seg utrygg, for så å ta inn over seg at alt kanskje ikke gikk så fryktelig galt likevel, og på den måten å for seg selv, ved sin egen selvhjelp, å klare å bygge en stadig høyere og mer solid trygghet og ro i sin egen lille sjel. :-)

For hater man å snakke foran en forsamling så er det garantert litt mer problemfritt etter å ha gjort det et par hundre ganger, tenker nå jeg...

Og er man fryktelig redd i skogen om natten så forsvinner jo det også dersom man oppholder seg der i noen uker av gangen...

Det er jo tross alt helt andre risiko man kan risikere å eventuelt virkelig dø av, og der finnes det jo faktisk en hel mengde med idioter rundt omkring som ikke i det hele tatt klarer å ense den helt fine linjen i mellom det å være virkelig tøff og det å være skikkelig dum, vet du... :-)))

Joda du har nok helt rett, men for meg fungerer det ikke. Jeg ønsker ikke å utfordre meg på så mange områder. Ønsker kun å greie meg ok gjennom hverdag. Ønsker at det skal være greit å gå på jobb, å ta telefonen, møte kjentfolk uventet på butikken og å være på fest sammen med venner.

[Gjest AnonymBruker]

Ikkje direkte tips, men eg har det på same måten. Eller, hadde det då eg var ute blant folk. Konstant uro, heile tida. Fridagar eller ei. Klarte aldri slappe av, aldri gjere noko eg likte. Sat berre framfor PC heile dagen fordi eg ikkje greidde konsentrere meg. Hadde ingen spesifikke tankar, berre den konstante uroen. Sov dårleg og hadde ikkje matlyst.

Da har vi det ganske likt. Noen dager er det spesifikke tanker, som at jeg gruer meg til å gå på jobb, mens andre dager (spesielt på kveldene) har jeg bare en indre uro. I de verste periodene haddde jeg heller ingen matlyst og sov dårlig, våknet tidlig om morgenen.

[Gjest AnonymBruker]

Hei, jeg kjenner godt til hvordan du har det. Utifra det du skriver så har du slitt litt ? Lurer da på om du har vært hos psykolog eller noe? Og så er det viktig å ikke brenne inne med dette alene. Del med mannen din om du vil.

Har du lagt merke til om du blir urolig i overgangssituasjoner ? Du vet når ting forandrer seg, som feks ny jobb eller lignende. Man forlater da den tryggheten man er vant med. Det kan være store og små forandringer i livet som gjør oss utrygge, og det selv om man har lyst og gleder seg. Selv syns jeg det er vanskelig med overgang fra ferie og tilbake til jobb.... Men man takler det bedre hver gang.

Dersom jeg skal anbefale en enste ting så vil jeg anbefale fysisk aktivitet. Det hjelper veldig bra, og like godt som angstdempende medisin. Tungt å komme igang med, men lover at det hjelper.

Dersom du vil lufte hjerte ditt anonymt hos profesjonelle, kan du spørre psykologer gratis om det du måtte lurer på her: http://www.spørpsykologen.no/

Ellers er det to gode bøker du kan lese, fine bøker for pårørende også, for å forstå bedre. Lykketyvene og Trange rom og åpne plasser: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/sok.do?enkeltsok=Arne+Rep%C3%A5l&rom=MP

Hold tråden her levende, kjekt å ha et sted å prate!

Klem til deg!

Ja jeg har slitt litt. Mange vil ikke kalle det for å slite, men for meg har det vært tøft. Der satt du ord på det: jeg sliter ekstremt mye i overgangssituasjoner. Gruer meg i dagevis og ukevis hvis jeg skal gjøre noe helt nytt. Jeg er fysisk aktiv hver dag, men skal prøve å være mer fysisk aktiv når angsten melder seg og se om det kan ta unna de verste toppene. Medisiner er jeg veldig skeptisk til, redd for at jeg blir sløv uten at den indre uroen forsvinner.

Skal gå inn på den psykolog siden å se hva det er.

Ja det er virkelig godt å ha et sted å prate anonymt!

[Gjest AnonymBruker]

Ønsker å holde liv i denne tråden, men jeg synes det er så vanskelig.