Butikktyveri

[Gjest AnonymBruker]

Jeg ser på TV nå, kanal FEM. Det handler om kvinner som stjeler, og jeg bare MÅ skrive dette.

Jeg stjeler. Mye.

Jeg har depresjon og angst og går på medisiner for dette, men føler at de bare gjør det værre. Årsaken tror jeg kan være at medisinene på mange måter gjør meg følelsesstabil på den måten at jeg ikke får de vanlige, "ekstreme" reaksjonene som vanlige folk. Jeg er ikke redd for å bli tatt, jeg føler ikke skyld, jeg blir ikke nervøs eller lignende...

Før jeg begynte på medisiner stjal jeg en gang i måneden, da jeg fikk "anfall" og måtte få utløp for dette på en måte. Da var jeg dritredd hver gang jeg stjal, men det gjorde at jeg fikk en "fiks". Nå vet jeg ikke hvorfor jeg stjeler egentlig, men jeg gjør det likevel.

Og jeg stjeler hver gang jeg er i en butikk. Kall det en vane. Det er helt sykt. Og det toppet seg på fredag da jeg stappet noe oppi vesken foran andre kunder og løp ut av butikken. Jeg vet de så det...

Finnes det noen samtalegrupper jeg kan gå til? Har gått til psykolog, men vi hadde ingen kjemi, så dette forholdet er avsluttet.

Jeg trenger, og jeg vil ha hjelp... Jeg vil slutte, virkelig!

[senses]

Du trenger virkelig hjelp. Du bør absolutt oppsøke en psykolog, da en psykolog kan både forstå hvorfor du stjeler og hvordan du kan forhindre det. Roten til å få deg til å slutte, er å vite hvorfor du gjør det. Du tror kanskje du vet det selv, men du blir kanskje overrasket.

Et annet tips er og ikke gå inn i en butikk! Få folk du kjenner til å handle for deg, hvis du har en samboer eller noen andre som kan det. Du bør huske på at det du stjeler fra butikken du er i, blir på regningen til butikken. Det er svært egoistisk å stjele, og det er direkte frekt gjort fordi noen andre må betale for ditt problem. En dag kommer du til å bli tatt med buksen nede, og hvem vet hva som skjer da. Tenk å få en prikk på rullebladet ditt, bare pga. at du stjeler! Da kan du ende opp med å få vanskeligheter med å få jobb, osv.

Du bør finne en ny psykolog, det er mitt tips.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg snakket med legen min for et halvt år siden, og lurte på om han kunne finne en ny psykolog til meg. Han sa at det måtte jeg gjøre selv, for ellers skjer det ingenting... Forrige gang følte jeg han tok meg på alvor, sendte ut en "utlysning" og jeg ble oppringt av en psykolog seks måneder senere. Men det gjorde han altså ikke nå.

Kanskje det hjelper om jeg forteller hva jeg nå sliter med? For nå går jo mine lidelser utover uskyldige andre.

Men det er ikke så lett å si at man stjeler. Jeg skjønner jo at det er det, men føler det er skikkelig tabu, og at han bare kommer til å bli skikkelig sur og forbanna og ikke prøve å forstå. Det er bare to personer i livet mitt som vet om dette, og det er bare en av dem som bryr seg, og utrolig nok er det hun som fikk meg til å stjele første gangen. Hun mente det bare for kødd, og selvom hun presset meg den ene gangen, så har jeg bare meg selv å skylde på for at jeg fortsatte med det.

En måned stjal jeg for 30-40.000,-. Jeg bare tok og tok og tok... Alt jeg hadde lyst på. Smykker, mat (5 frossne kyllinger en gang), klær (bl.a. en stor fôret parkas), sko (bl.a. et par lårhøye støvletter), vesker, sminke og parfyme. Jeg skjønner ikke at jeg klarer det uten å bli tatt, for jeg kjenner ingen andre som stjeler, har ikke blitt lært opp av noen eller noe...

Og det jeg forteller her er bare toppen av isfjellet. Jeg vil tro at jeg stjeler for gjennomsnittlig 5.000,- i måneden. Og jeg har gjort det et halvt år. Årene før det har jeg vel stjelt for omlag 1.000,- måneden...

[Gjest AnonymBruker]

Kanskje du trenger å bli tatt? Det er kanskje løsningen.

Når jeg var yngre stjelte jeg hele tiden jeg også-sminke, klær, osv. Jeg var alltid nervøs når jeg gjorde det, men fortsatte og gjøre det selvom. En dag da jeg minst ventet det ble jeg tatt av noen vakter og det ga meg en skikkelig "stuck" jeg tørde ikke å gå inn i en butikk på flere måneder, nå er jeg sikker på at jeg aldri skal gjøre det mer..., jeg var heldigvis under 15 så jeg kunne ikke komme i fengsel, men hvis du er voksen kan du det, så vær forsiktig...