smoothie i stadig utvikling..

[Gjest smoothie22]

Min dagbok..

ja, jeg vil skrive dagbok nå. Livet er ikke en dans på roser, ei heller en fest på cloud 9. Jeg ønsker og sveve på den rosa skyen som egentlig er mitt liv, skyen jeg ser - men ikke kan røre. Når jeg tror jeg kan røre den, dukker det alltid opp noe nytt, som gjør at den stiger høyere og høyere, til jeg ikke kan se den lenger.

Men, mange har det verre enn meg, dette vet jeg. Allikevel kan jeg ikke sammenligne livet mitt med annet enn det jeg har levd frem til nå.

I desember flyttet jeg fra alt jeg kjente,alle jeg kjente og alt som for meg var stabilt. fast heltidsjobb, gode venner og en fantastisk fin familie. Klart, det er jo sider med feks familien - som gjør at det er godt og komme litt på avstand, men her jeg sitter nå, hadde det vært godt med noen kjente fjes til og hjelpe en gjennom hverdagen. Jeg har jo ikke bodd borte så altfor lenge, men jeg har fått kjenne den harde hverdag likevel.

Litt om hva de siste månedene har gitt meg:

Da jeg kom hit, hadde jeg jobb i siktet, og begynte her glad og fornøyd. Snøen kom, og da jeg enda sitter med kun moped (i en alder av 22) , ble jeg faktisk nødt til og si opp. Kollektiv transport var lik null, og avstanden nesten 2 mil. Så da ble jeg arbeidsledig, og ble lei meg, fordi jeg var så alene. i slutten av januar fikk jeg et vikariat, endelig! trodde jeg.. dag 2 på denne arbeidsplassen fikk jeg ryggsmerter, disse gikk aldri over. Jeg hørte ikke på kroppen min, og ble der. Jeg trengte jo en inntekt! og ingen tok meg alvorlig.. gikk til kiropraktisk behandling, som jeg ikke følte at virket. Jeg fortsatte hos kiropraktor, og har brukt tusenvis av kroner der. ble også sendt til fysioterapi, uten at jeg opplever noe virkning.

Jeg er sykemeldt, med daglig hodepine som kommer fra skuldre/nakke. En varme stråler opp nakken og til ene hjernehalvdel (føles det som) , og jeg har slitt med lysskyhet, svimmelhet, kvalme.. og nå kjenner jeg også et trykk i øret på den siden.

hva feiler det meg? jeg har sagt at jeg ikke kan gå lenger enn ut april, da jeg ikke ofrer helsa mi for en vikarstilling. men har jeg allerede ofret den? jeg kan da ikke ha ødelagt meg selv på 2 måneder? igår greide jeg komme meg på jobbintervju i kommunen, og fikk feriejobb som tilsvarer min utdannelse.. hjelpepleier, og begynner som dette i juni. Jeg skal ha fri hele mai, og MÅ bli frisk!

Jeg tror, at dette er meningen.. eller jeg håper det. Grunnen til det er at jeg ikke har satt stor nok pris på livet tidligere, og tatt små ting for gitt. Jeg har hengt meg opp i små dusteting, som jeg nå ser hvor dustete er. Jeg har tatt en solskinnsdag for gitt, og sittet inne selv om jeg har vært frisk som bare det til og gå ut. Jeg sier til meg selv, at Maria (jeg heter det) ''når du blir frisk, skal hver dag nytes til det fulle'' , og bare det at klokka ringer for og minne en på og gå på jobb, gleder jeg meg til og kunne nyte. Her jeg sitter, kjenner jeg den sterke hodepinen komme snikende i bakhodet, og oppover, forbi og inn i øret. Jeg får ikke sovet bort hodepine lenger, så jeg gleder meg ikke til imorgen. Den kommer oppover nakken, og jeg blir så irritert. Har jeg fortjent dette? JA, fordi jeg ikke har satt pris på livet, men jeg har da vært en god borger ellers.

Min samboer er herlig da, han drar meg ut på tur selvom jeg ikke orker, og støtter meg så godt han kan. Han liker ikke og se at jeg har det vondt , uff stakkar. Nei dere, han er jammen en herlig gutt=)

Skulle vel egentlig være en dagbok sånn ''dette skjedde idag'' lignende, men jeg følte for og tømme hodet litt. Nå skal jeg se ferdig ''Mars attacks'', en film som jeg syns er skummel, hehe! så legger jeg meg inn til min kjære etterpå =)

ha en fin natt da dere=)

mvh Maria.