17 åring.......

[Gjest firemor]

Hei!

Nå er jeg egentlig litt spent og forventningsfull.....

Jeg har en sønn på 17 år som ikke klarer å tilpasse seg. Han har vel slitt med det siden han gikk i 1. klasse. Jeg hadde i den tiden mer enn nok med å overleve selv, levde med en psykopat, så jeg innså ikke da hvor det bar. Jeg våknet da han var i 10 års alder, og har jobbet med han siden da.

Det som skremmer meg nå, er at han er så vanvittig egosentert, noe de fleste i den alderen er. Men når den logiske sansen uteblir blir jeg redd... han trenger penger til røyk, bensin til mopeden og til mob. men å forstå at man må jobbe for å få penger, DET er vanskelig. Han går på en skole hvor han skal jobbe flere dager i uken og får betalt for det. Men møter han på jobb...neida..... Det er tungt for han å stå opp og han forstår ikke at det har noe med å legge seg sent å gjøre. Han velger å komme meget sent hjem.

Jeg har forsøkt mye. Alt fra barnevernet til politiet til utekontakter og helsestasjon for ungdom, for å få noen tips om hvordan man kan motivere han. Det er skremmeden å se han lukke seg og gi fullstendig blaffen i alt og alle.

Det jeg tror han trenger er å komme vekk hjemmefra og få føle litt press på kroppen. Er det noen der ute som vet om det finnes steder hvor man blir "oppdratt"? Jeg tenker da på steder hvor de blir stilt krav til uten å ha muligheten til å "dra sin kos"? Her bare går han og er borte til langt på natt. Det ideelle hadde hvert om det hadde hvert noen som hadde tatt med seg en gjeng ungdommer langt innpå fjellet, uten mulgihet for å kunne gå tilbake til sivilisasjonen. Noen som skjønner hva jeg mener???

Fortvilet mamma

[Gjest Tex]

Jeg aner ikke hva som kan hjelpe dere, jeg ville bare si lykke til....

:trøste:

[Gjest lurven]

kanskje du skal få en han ser opp til til å forklare han ting...

da jeg var yngre hørte jeg alltid bare på personer jeg så opptil...

så ikke så veldig mye opp til mutter og fatter på den tiden desverre..

[Gjest Anonymous]

Ser du har prøvd det meste. Av egen erfaring vet jeg hvor tungt og vanskelig dette er både for deg og han. Det er nok ikke noe som skjer bare pga.vond vilje fra hans side...

Jeg tok kontakt med fam.vernskontoret i min komune til slutt. jeg maktet ikke mere. Jeg var redd alle tjangser for han skulle spoleres og at han skulle gå gale veier.

De ordnet mye for han/meg. Han er egentlig så stor(selv om han er barn) at det blir ikke rett når mor skal fikse dette.

"normale" barn d**** i mor en periode, men han har tydelig mye å slite med, så det forsterker nok situasjonen både for han og deg.

Ta kontakt og si at NÅ må noe gjøres,

Man kan ikke tvinge noen om man ikke vil, men de kan denne jobben. Han trenger å bli bearbeidet av noen som kan dette.

Som mor vet jeg at det til slutt blir mye MAS/KJEFTING i en sånn situasjon. Og det hjelper lite.

Ønsker dere lykke til begge to.

Ikke vent med å gjøre noe i en slik situasjon, for den dagen han fyller 18 så tar ikke hjelpeapparatet noe ansvar. derfor viktig at han får hjelp før den dagen. Da vil han fortsette å få hjelp etter han er 18 om det behøves.

[VesleBråka]

Militæret har jo gjerne en oppdragende effekt på unge menn. Hva med befalsskole? Involvere ham i idrett hvor han setter seg mål, og fokuserer på å nå dem? Han høres deprimert og ulykkelig ut, apatisk. Barne og ungdomspsykiatrien?

[:-) anna]

Hva med et av skoleskipene Christian Radich for eksempel?

Lykke til!

[Gjest Leah Madeleine]

Vet ikke om noe sted der man blir "oppdratt",men som lurven sier er det lurt å få en han ser opp til å forklare han ting,gjerne en som kan se situasjonen fra begges "ståsted" (hadde ikke noe bedre ord,men håper du skjønte det alikevel)..Er selv 16år,snart 17 og vet selv hvor mye lettere det er å akseptere ting som blir fortalt av en du ser opptil,og ikke foreldrene dine.. Synd,men sånn er det avogtil :-? Når en er 14,15,16,17.18 år,så er det ikke alltid like lett å forholde seg til foreldrene sine,selv om man skulle ønske det...

Det at han trenger penger og ikke Skjønner at han må jobbe for det,vet jeg ikke hva jeg skal si om det.. Kanskje han skjønner det men at han er sliten og ikke orker å jobbe..Kanskje han ikke har det så bra med seg selv? Mye en skal takle når en er 1617 år..

Har du prøvd å snakke med han?? Fortalt hva du føler??

Hvis det er til noen hjelp,så kan du gjerne sende meg en PM.

Lykke til ihvertfall :trøste:

[Angelface]

Vet ikke helt hva jeg skal si...

høres virkelig ikke lett ut...

vil bare ønske deg lykke til....

får håpe du finner ut av noe til slutt....

[Gjest sexysadie]

firbarnsmor

send meg en mail

Kanskje jeg kan hjelpe.

[Gjest firemor]

:D ...takk for at dere leste det jeg skrev.......

Som sagt har jeg forsøkt alt...og da mener jeg alt... har snakket med han, andre har snakket med han, vi har forsøkt alternativ skole, som han også går på nå..... vi har forsøkt med å være greie, se gjennom fingrene, skryte av det som er positivt, prøvd å fokusere på det positive...... gitt han små jobber som han tjener penger på raskt... han er nemlig lite utholdende med det meste...

Men hva skjer...... han lyver for oss hele tiden og da mener jeg hele tiden... han lover og lover, men det holder til vi er ute av syne så ha han nok glemt det vi snakket om, eller blåser i det....... tenker kun på seg selv og sitt......noe jeg vet er vanlig i den alderen, men allikevel går det vel an få forlange noe???? Han har gjort mye dumt også da........ mye.....vært i kontakt med politiet flere ganger......

Sånn til informasjon så jobber selv med barn i det daglige, mange barn......

Det eneste jeg ikke har prøvd er å få han til å "bo på jobb", eller skole.... tror ikke da folkehøyskole er noe lurt, for der blir han jo bare sendt hjem hvis det ikke funker..... Han har gitt så mye f.... at han nå står i stor fare for å miste plassen sin på skolen og på jobben! Jeg har til og med fått beskjed om å overse han!!!! det klarer jeg dårlig, .....men jeg skal forsøke det...må bare bestemme meg....... er jo så fortvilet på hans veiene.....

Fortvilet mor er mildt sagt bare blåbær!!!

men takk for resposne fra dere

Fortvilet mamma

[Gjest Poirot]

Han høres ut som min bror, noen år tilbake.

Faste rammer, godt hjem og klare grenser hjalp ingenting. Fester, politi, skulking osv. Ble bedre da han begynte på videregående og fikk velge det faget han ville, og i dag er han nesten normal (eier imidlertid ikke samvittighet, har kontakt med politi, men har iallefall jobb).

Mitt svar til deg er: ikke gi opp. Går det galt vil du alltid bebreide deg selv. Og man vet aldri hvor ille han vil bli hvis du slutter å stille krav.

Samtidig kommer man etterhvert til et punkt der man må la sine barn velge sitt eget liv. Har man prøvd i 20 år uten forbedringer, må man la dem gå. Ikke at man ikke skal være forldre og glad i dem, men man må slutte å la deres feil innvirke på eget liv og selvfølelse. De må etterhvert stå for egne valg. Dette er vanskelig.

Det er vanskelig å tvinge en 17-årng til noe som helst hvis denne ikke vil selv. Er det muligheter for å ha en samtale med ham der man forteller at man ikke orker mer, og at han er nødt til å ta seg sammen? Antakeligvis vil han bli sur, sint, eller ikke gidde å komme. I min familie har vi eks hatt "trivelige" familieråd der vi har tatt opp "Det er ikke lov å slå"-uten respons.

Ta kontakt med barne-og ungdomspsykiatri, bekymringstelefonen for foreldre, psykolog eller evt støttegrupper for foreldre med barn med adhd.

Jeg vet dere har det vanskelig, og jeg er så takknemelig for at vårt helvete (nesten...) er over. For slike mennesker kan dra en familie i fillebiter.

Lykke til.

[Gjest firemor]

Er så glad for at jeg gjorde det jeg gjorde i går kveld...... :D

TAkk for at du deler dine er faringer med meg, for det er akkuart sånn det er her..... Det er bra i perioder og den siste perioden varte i hele sommer......

Jeg skal ta kontakt med de du ramset opp, og en mor gir seg aldri, det er ikke lov!!!! At dette kan ødelegge hele famileforholdet er helt sikkert. Er sjelegald for at vi har gått samlivskurs, forebyggende, for det gjør at vi fremdeles kan komunisere på en fornuftig måte.

Tenker litt på de andre ungene her som får med seg alt sinne hans...... det er ikke bra, men jeg vet jo så inderlig godt hva det er som plager han , men jeg når ikke inn..... ingen andre som har forsøkt når inn heller.... Han er vant til fra han var liten å lukke seg inne, stenge verden ute når det er noe vondt som skjer, eller når det er noe han ikke vil stå opp mot. Dette har han desverre bare fortsatt med......

Han får gjøre valg selv, men det var det med utholdenheten da.....ingen tinge som holder interessen opp lenge......

Jeg skal bruke dagen i dag til å sjekke mye......... det må være noen løsniger der ute.....

Fortvilet mamma, som nok skal finne på noe....

[Gjest Poirot]

Noen linker:

Bekymringstelefonen:

http://www.vfb.no/Foreldre/html/Bekymrings...stelefonen.html

ADHD-foreningen: (Sier ikke at din sønn har det, men det erlitteraturtips, voksne og adhd osv):

http://www.mbd.no/

Om barn/ungdom med atferdsproblemer:

http://odin.dep.no/bfd/norsk/publ/stmeld/0...v007-b-n-a.html

http://www.motstoff.no/infobank/temaer/adf...dsproblemer.htm

Multisystemic Therapy» (MST)

«Multisystemic Therapy» er utviklet med tanke på atferdsvanskelig ungdom. Metoden består av et intensivt, tidsavgrenset og familiebasert (familieintensivt) tilbud til ungdom som kjennetegnes av alvorlige atferdsproblem som lovbrudd og rusmisbruk. Tilbudet er rettet mot den unge og dennes familie og gjennomføres i ungdommens naturlige omgivelser, og der alle aktuelle instanser blir involvert. Gjennomsnittlig behandlingstid er fire måneder hvor behandlerne er tilgjengelige hele døgnet så lenge behandlingen gjennomføres. Det foreligger en betydelig forskningsdokumentasjon som viser at MST er en av de mest lovende metoder for å behandle alvorlige atferdsproblem i USA. Det foreligger også nordisk behandlingsforskning som underbygger at familieintensive og nærmiljørettede tiltak kan gi gode resultater overfor denne vanskelige målgruppen.

Barne- og familiedepartementet og Sosial- og helsedepartementet vil fra høsten 1999 og i tre år framover gi tilbud til alle landets fylkeskommuner om deltakelse i disse to opplæringsprogrammene. Ved hjelp av prosjektene som er forankret ved Universitetet i Oslo, vil eksperter fra USA i samråd med prosjektlederne bistå hvert fylke til å få utdannet veiledere og behandlere innenfor disse metodene. Når denne kompetansen er utviklet innenfor det fylkeskommunale apparatet, vil kunnskapene om disse behandlingsformene kunne spres til andre tjenestenivåer og andre utdanningsinstitusjoner. De to viktigste målsettingene er å nå fram med riktig hjelp til barn og unge med atferdsvansker på et så tidlig tidspunkt som mulig, og å hindre institusjonsplassering av barn og unge som kan hjelpes i sin familie eller fosterfamilie innenfor deres lokalmiljø.