Skal treffe en fyr som har en datter fra før....

[Jenta24]

Jeg skal møte en fyr jeg har truffet på møteplassen. Han har ei datter fra før..Han og moren til datteren er ferdige med sitt forhold. Men han har en del kontakt med moren og de er sammen på arrangementer som gjelder datteren. Jeg undres nå på hvordan jeg skal gå frem og hvordan jeg kommer til å takle det. Skal jeg bare droppe å treffe han eller hva skal jeg gjøre.

[Tempus Fugit]

Så lenge du er klar over at datteren er 1. prioritet og at han fremdeles har kontakt med moren, så synes jeg du bør prøve om dette kan gå. Jeg har selv datet alenemødre, og ungen er ikke ett hinder så lenge dere er begge er klar over "kjørereglene".

Lykke til

[Gjest Smaragd]

Jeg har vert ekstramamma i mange år.

Jeg sier til deg som jeg sier til alle andre som har spurt meg.

Tenk deg ekstra godt om, siden det er barn med i bildet.

Bruk lang tid på å finne ut om dette er en person du er villig til å gå videre med FØR dere inngår et forhold.

Og NÅR dere da har innledet et forhold, så bør ikke du bli introdusert for datteren hans før dere har vert sammen en god stund.

(Alt etter alderen på barnet såklart, jo yngre datteren er, dess lenger bør dere vente... 2-6 års alderen er vel verste tiden tenker jeg - de knytter seg så lett til andre mennesker da)

Når dere da har datet noen måneder, og dere ser at dette er noe å satse på - DA kan datteren hans treffe deg.

Hun har ikke behov for å treffe deg tidligere, for om det da ikke går mellom deg og han, har hun mistet noen hun ikke hadde trengt å miste....

Håper du skjønner hva jeg mener her - skriver litt knotete tror jeg

.

Endret 8. april 2010 av Smaragd

[Sarafina]

Møt han du! det skader ikke. Jeg traff en fyr med en sønn da jeg var på din alder, vi har vært sammen i mange år... Når forholdet har skrantet, så har det IKKE hatt noe å gjøre med at han hadde barn fra før. Men det er klart at dette kan være en utfordring, men noen hindring trenger det ikke være.

[Daiquiry]

Møt ham! Det skader jo ikke. MEN, stikk med en gang hvis han vil at du skal treffe datteren nesten med en gang. De gutta er ikke noe å samle på, trust me.

[Gjest AnonymBruker]

Hmm...jeg har gjort meg en erfaring på at selv om det ble sagt at "vi har bare kontakt når det dreier seg om barna", så er det et vidt begrep. Eksen hans er alltid tilstede via telefon, sms`er, eller via kontakt ellers i hverdagen (lite sted), og for meg passer det ikke at jeg følte meg som et femte hjul på vogna.

Eksen har familie og venner, men trenger hjelp til smått og stort stadig vekk, og er ei skikkelig skravlebøtte i mine ører. Man trenger da vel ikke å oppdatere hverandre på hva som har skjedd siden sist(vondt i ryggen, sovet, akkurat stått opp, skal på jobb etc)hele tiden? Og neste gang er det enda en ny oppdatering på hva som har skjedd...og jeg begriper ikke at det må være slik. Det er solid overtråkking av mine grenser på hva jeg vil i et nytt forhold.

Jeg ønsker ingen vennskap/kontakt med noens ekser, utover det som evt. har konkret med unger å gjøre. Har ikke noe behov for å leve i en lykkelig storfamilie hvor alle er bestiser og nære fortrolige med hverandre. Det passer ikke for meg.

Om en har en romantisk forestilling (i tosomhet) om den nye kjæresten sin, så kan en egentlig bare glemme det. Ungene kommer alltid først. Slik er det bare. Tenk deg om, og lykke til.

Slikt skal en da ikke trenge å skravle sammen flere ganger i uka om, hver uke, hele året?!?

[Gjest AnonymBruker]

Et lite ps og hjertesukk til sist:

...og ja, jeg er etterhvert veldig lei og mektig irritert på hele situasjonen. Jeg har sagt hva jeg syns om saken. Han forstår ikke at jeg kan ta sånn på vei. Syns at det hele er helt ok, selv om han banner i krokene og kaller henne for "ei faens kjærring" når hun maser for ille - men han setter seg i bilen og kjører til henne...

Jeg har vurdert å trekke meg ut av dette for godt. Det koster mere enn det smaker.