melankolsk om våren

[Gjest AnonymBruker]

føler meg ofte ganske rar,for eksempel når det gjelder humøret om våren. Alle rundt meg sier at de blir så glade om våren. Jeg synes også at våren er fin, med fuglene som synger og naturen som våkner til liv, men jeg blir også ganske melankolsk og trist på en underlig, litt uforklarelig måte..Jeg tror begrepet melankolsk passer best.

Når det er lange,lyse kvelder "gjør" det noe med sinnstemningen min, det er vanskelig å forklare, men jeg blir tenksom og lyset påvirker meg på en spesiell måte. Jeg har ofte fått høre at jeg har et veldig sensitivt sinn og det har jeg nok. Jeg påvirkes også veldig av lys, men kanskje ikke på den måten man gjerne tenker, nemlig at mye lys og sol gjør en i godt humør, det er mer slik at bestemte typer lys, gir meg ulike følelser som jeg liksom ikke vet hvor kommer fra. Jeg føler at det er litt rart og kjenner ingen som har det sånn. Jeg har nevnt det såvidt for venner,men de fleste synes dette bare er rart, så nå har jeg sluttet å si noe om det. Men nå er det altså en slik vårkveld og denne stemningen er her....

[Gjest Psiv]

Folk er så forskjellige; jeg tror nok det er flere som har det som deg.

Kanskje er du bare veldig følsom for forandringer; og våren er vel den årstiden der de største forandringene skjer.

Kanskje har du også litt vintamin- eller energimangel etter vinteren - så sørg for at du får i deg den næringen du trenger.

Jeg blir ofte mer deprimert om sommeren enn om vinteren.

En psykolog nevnte en gang noe om det hun kalte "lykkepress" i den lyse årstiden; det forventes at alle skal være så glade og fulle av energi fordi det er sol og varme, men det er da slett ikke alle som har det sånn.

Ikke bry deg om det de andre sier, i stedet tar du ekstra godt vare på deg selv og gjør ting som du vet får deg til å føle deg bedre

[Gjest AnonymBruker]

Folk er så forskjellige; jeg tror nok det er flere som har det som deg.

Kanskje er du bare veldig følsom for forandringer; og våren er vel den årstiden der de største forandringene skjer.

Kanskje har du også litt vintamin- eller energimangel etter vinteren - så sørg for at du får i deg den næringen du trenger.

Jeg blir ofte mer deprimert om sommeren enn om vinteren.

En psykolog nevnte en gang noe om det hun kalte "lykkepress" i den lyse årstiden; det forventes at alle skal være så glade og fulle av energi fordi det er sol og varme, men det er da slett ikke alle som har det sånn.

Ikke bry deg om det de andre sier, i stedet tar du ekstra godt vare på deg selv og gjør ting som du vet får deg til å føle deg bedre

Takk for svar og råd!

Ja, jeg har også hørt det om forventningspresset, jeg tror nok det bidrar til melankolien. Ellers så er det lyset og lydene om våren som er spesielle synes jeg, fine på en litt trist måte, særlig er det noen typer fuglesang som "virker inn" på meg. Når jeg sier dette til andre, sier de at de synes det er fint, men det er tydelig at det ikke vekker så mye hos dem som hos meg, ofte er det bare meg som legger merke til det og. Derfor føler jeg meg litt rar. Det samme med sommeren, en fantastisk flott solnedgang om sommeren for eksempel, som tilsynelatende bare er vakker for andre, kan gjøre meg uforklarelig trist og tenksom. Ellers prøver jeg å gjøre alt det som får meg til å føle meg bedre, med varierende hell

[Gjest Psiv]

Du høres ut som om du er en aldri så liten kunstnersjel

Har du noensinne prøvd å uttrykke følelsene og stemningene dine på noen kreativ måte?

[Gjest AnonymBruker]

ja, en følsom sjel av noe slag ihvertfall Jeg har tenkt på det med å få utløp for ting kreativt, men har foreløpig ikke funnet ut i hvilken form

[Gjest AnonymBruker]

Har det litt på samme måte. Reagerer ikke sånn på naturen, men det der lyset... Den vårsolen gjør et eller annet med meg. Blir litt trist, men nesten mest nervøs. Liker ikke begynnelsen på våren i det hele tatt. Merkelig at du har det mye på samme måte, trodde jeg var litt unik om dette... eller egentlig ikke, men rart å møte på en beskrivelse som var så treffende.

[Gjest AnonymBruker]

Har det litt på samme måte. Reagerer ikke sånn på naturen, men det der lyset... Den vårsolen gjør et eller annet med meg. Blir litt trist, men nesten mest nervøs. Liker ikke begynnelsen på våren i det hele tatt. Merkelig at du har det mye på samme måte, trodde jeg var litt unik om dette... eller egentlig ikke, men rart å møte på en beskrivelse som var så treffende.

ja, våren er en underlig tid, jeg er nok ganske i utakt i med det "normale" føler jeg Om våren blir alt så synlig og jeg kan synes det er litt ubehagelig

[Gjest AnonymBruker]

ts her. Nå har vi kommet lenger inn i våren og følelsene blir sterkere. Det er noe med de lange, lyse kveldene som gjør meg merkelig til sinns. Og timene før solen går ned, når det er et spesielt type lys ute... Venner av meg synes det er fryktelig rart med denne vårtristessen, de føler kun glede og forventning

[Gjest anonym bruker]

ts her, det er jo så vakkert ute nå, skulle ønske jeg kunne føle den gleden og forventningen over våren mange ser ut til å ha, særlig unge mennesker kanskje, hvis jeg ennå kan regne meg for ung(er 29) , i denne sammenhengen kan jeg vel det. For meg er det vakre og det triste veldig tett knyttet sammen om våren. Jeg kan huske at jeg også var sånn som barn, at jeg kunne bli trist(det var slik jeg tenkte om det da) over lyset og fuglesangen når jeg var ute og lekte, og hadde ganske mange søvnløse netter hvor jeg følte en uro, en rastløshet. Jeg følte meg ganske rar og annerledes allerede da og gjør det ennå, har fått ganske mange kommentarer på at jeg er "rar" oppover i livet, men føler at jeg i stor grad har blitt godtatt, siden jeg kan ta brodden av dette mørket i meg ved å være litt underfundig eller tørrvittig. Så jeg er nok "født" slik, med denne melankolien inni meg, jeg har godtatt at det er en stor del av min personlighet, spørsmålet er nok hvordan jeg kan lære meg til å leve et ok liv med den som følgesvenn