monja Skrevet 14. september 2003 #1 Skrevet 14. september 2003 Åssen føler du det nå da? I disse fårikål tider? *vil du legge deg på benken å snakke om det?*
Væren Skrevet 14. september 2003 #2 Skrevet 14. september 2003 *dumper lettet ned på benken og lukker øynene. Tørker bort en tåre i øyenkroken* Det er slettes ikke lett, skal jeg si deg, monja! Men det er ikke alle som vil høre på eller er interessert. Så godt at du spør! Høsten er en tøff periode for oss sauer. Man går liksom i en konstant frykt for å bli tatt av dage og spist! Og det er fader meg ikke noen god følelse, det kan jeg love deg! Og vi er mange som har det sånn. Ta @lfa, for eksempel. Hun holder seg nok også mye innendørs nå om dagen, kjenner jeg henne rett. Du må nesten ha opplevd det for å forstå det. Man går ikke noe sted uten pepperspray, skuddsikker vest og alarm i vesken! Og når jeg snakker om pepperspray, så er det vel unødvendig å si at det ikke er snakk om HEL PEPPER. Trenger vel ikke å forklare hvorfor jeg ikke har noe godt forhold til pepperen i sin opprinnelige form...
monja Skrevet 14. september 2003 Forfatter #3 Skrevet 14. september 2003 Hmm, kunne tenke meg det ja.....Du må kanskje vokte mer over barna dine og nå da, ettersom fårikål foretrekkes med lammekjøtt *spiser bare kålen jeg da....*, og det i tillegg er sesong for lammesteik og lammekoteletter? Trøsteklem til Væren :trøste:
Væren Skrevet 14. september 2003 #4 Skrevet 14. september 2003 Ja, det er ikke til å stikke under en stol at det går mest i innendørsaktiviteter her om dagen... Ungene får nettbasert hjemmeundervisning i vinterhalvåret, og mannen min og jeg har hjemmekontor. Ellers blir det mye chatting, telefoner og tekstmeldinger; vi kan rett og slett ikke ta risken på å ha et sosialt liv på denne årstiden! Så mens andre samler gode venner rundt sine putrende fårikål-gryter, tør vi knapt å løpe fra huset og ut i bilen når vi må ut og skaffe mer kraftfôr. Nei, livet har aldri vært rettferdig!
Bertha Skrevet 14. september 2003 #5 Skrevet 14. september 2003 Nei, dette høres ikke bra ut, Væren. :cry: Hva med å klippe puddel-sveis på hele gjengen, heller? Så kan dere trygt gå utendørs. Bare husk båndtvangen.
Gjest Kira Skrevet 14. september 2003 #6 Skrevet 14. september 2003 Båndtvangen er over. Sauene får nå løpe fritt, i lag med hundene. Pass på så du ikke blir bikkjemat, Væren!
monja Skrevet 14. september 2003 Forfatter #7 Skrevet 14. september 2003 Hva med kamuflasjefarger? Eller en sånn kamo-duk som UP er så gode på?
Gjest Anonymous Skrevet 14. september 2003 #8 Skrevet 14. september 2003 Var det noen som sa BÅNDTVANG???
Bertha Skrevet 14. september 2003 #9 Skrevet 14. september 2003 Det var myntet på saue-hundene eller hunde-sauene, Revetispa!
Gjest Kira Skrevet 14. september 2003 #10 Skrevet 14. september 2003 Tispa har vel blåst langt søren i hele båndtvangen, bare se hvordan hun går! :enig_animasjon:
Bertha Skrevet 14. september 2003 #12 Skrevet 14. september 2003 Forresten, nå må vi ikke spore helt av her. Denne tråden handler om en alvorlig sak, nemlig Væren og hennes familie som er forhindret fra å få frisk luft de neste månedene.
Gjest Kira Skrevet 14. september 2003 #13 Skrevet 14. september 2003 Alt er deres feil. Bertha, blitt av den fine kransen din?
Væren Skrevet 15. september 2003 #16 Skrevet 15. september 2003 Takk og pris, der var @lfa-vennen min! Godt at det i alle fall er en som vet hvordan det føles å frykte for livet et halvt år om gangen. *flytter seg lengre inn på benken og gjør plass til sin kjære venn*
@lfa Skrevet 15. september 2003 #17 Skrevet 15. september 2003 Å, det var jammen godt det var plass til en til. Nå vet jeg nemlig ikke hva jeg skal gjøre... Føler at begeret har blitt fylt opp og har begynt å renne over. Det er jo grenser på hvor mye et stakkars får skal tåle. Vi er jo tross alt levende vesener med følelser vi også. Ikke nok med at vi aldri kan føle oss trygge på fjellturer. Neida, nå må vi låse oss inne i våre egne hjem og ikke en gang våre nærmeste kan vi stole på. Ta for eksempel våre gode naboer... Jeg har bestandig trodd vi kunne regne de som venner, men hva var det min eminente nese kunne lukte her forleden? Lammekoteletter på grillen den ene dagen og fårikål den andre dagen... Hva er det med disse menneskene? :o Her gjør vi som Væren. Ungen får hjemmeundervisning, dørene er låste og alarmen sjekkes hver time. Alle er utrustet med skuddsikre vester, pepperspray og via Internet har vi nå bestilt fullt kamoutstyr... Må også føye til at jeg er i sorg fordi jeg fikk høre at mine to søsken ikke får oppleve en ny sesong... Kun fordi de hadde lagt godt på seg i løpet av sommeren, og ikke greidde å løpe unna. Nå er jeg i ferd med å utvikle paranoia, anoreksi, schizofreni (jeg drømmer om å være et annet dyr...) og lever i konstant frykt... Var så vidt jeg våget meg ned hit... *sukk* Det var godt å få snakket ut...
Litago Skrevet 15. september 2003 #18 Skrevet 15. september 2003 Jeg føler så absolutt med dere kjære venner Væren og @lfa. :o Selv er jeg jo forskånet for å bli slaktet brått og uventet ettersom svært få butikker selger ku-kjøtt, men ettersom oksekjøtt er veldig populært er jeg ofte nervøs for Ferdinand..... Det blir dessuten påstått at en god del av oksekjøttet i butikkene egentlig er fra kuer. Vi er visstnok en av de få dyrene som kan skifte kjønn etter vår død... 8)
Gjest Anonymous Skrevet 15. september 2003 #19 Skrevet 15. september 2003 Vi får holde sammen som best vi kan... Det er ikke trygt for oss rever heller... Gluggjakt er fali det... og se nå bare på den snara jeg har vikla meg inn i...
Væren Skrevet 15. september 2003 #20 Skrevet 15. september 2003 Nei, det er både sant og visst at livet ikke er enkelt nå om dagen! Nå har serien "Flukten fra Dyreskogen" fått ny betydning for meg, ettersom jeg skjønner at det ikke bare er meg som lever på nåde for hver dag som går... Vi får prøve å støtte hverandre så godt vi kan, og holde moral og humør oppe etter fattig evne! Trist med dine to søsken, @lfa. Jeg kan nevne at også vår familie har blitt hardt rammet den siste tiden. Min bestemor har nemlig plutselig blitt lam. I alle fall går hun fullstendig i barndommen igjen! Noe som selvfølgelig har medført at min bestefar til stadighet går rundt med et fårete smil. Det skal ikke være lett.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå