Konfirmasjon

[Gjest Bibbi]

Jeg har en ny mann, og vi har begge barn fra tidligere og felles barn. Hadde min konfirmant sagt at stefar var uønsket: ville jeg spurt hvorfor er han grei nok til å fikse sykkelen din, ordne med bedre grafikkort i pc-en din, kjøre deg på trening etc og ikke grei nok i ditt selskap? Det skulle vært meget gode grunner for at stefar skulle blitt nektet, og var de grunnene så gode - ville vel vi antagelig blitt skilt som en eneste mulighet å holde husfred for framtiden.

Denne sier jeg meg enig i.

Om det er konfirmantens far som trekker i trådene her (som enkelte foreslår) så vet jeg fortsatt ikke om det er noen god ídé at stefar og familien utelates for at far skal finne det for godt å dukke opp. Jeg prøver å se for meg konfirmantens samvittighet i ettertid. Det kan være tøft for henne å leve med at hun lot far manipulere henne på en sånn måte at hun såret stefar og hans barn.

Her er mange hensyn å ta. I utgangspunktet synes jeg ikke det er greit å utelate stefar og hans barn, de er familie de også. Men siden jeg ikke vet noe om hvorfor datteren til ts ikke vil ha dem der så er det vanskelig å svare.

[Gjest Fraulein Fix]

Nestekjærlighetsbudet eller gjør mot andre som du vil at andre gjør mot deg, er vel for mange å regne som kristendommens hovedbudskaper. Med mindre det er snakk om grov overtredelse av et eller annet slag, fra stefar sin side, så tror jeg det er på tide at denne konfirmanten begynner å sette seg litt inn i hva konfirmasjonen faktisk betyr og symbolikken bak det hele, for det virker det ikke som hun har skjønt.

[Gjest uønsket stemor]

Jeg er stemor til to jenter, vi bor sammen 50 % av tiden, og har gjort det i 8 år. Jeg hjelper dem med lekser, kjører til og fra, lager bursdager, overnattinger, hjelper med klær, pc, skolesøknader osv osv.

Mor har sagt at hun ikke kommer hvis jeg ikke kommer, uansett hva det gjelder. Vi hadde to selskap for første jente, hun gråt og ville at alle skulle være sammen. Da laget vi to selskap, slik at jeg og min familie kunne delta i feiringen.

Neste gang blir det bare ett selskap, men da uten meg. Dette fordi vi ikke klarer mer. 10 år med dette er mer enn hva vi makter å forholde oss til, så vi lar bare mor bestemme resten.

[Gjest Gjest]

Jeg valgte bort konfirmasjon delvis pga at det ville blitt et selskap rundt det som jeg overhodet ikke var intressert i.

Slik jeg ser det så er dette tenåringens fest. Hun har selv rett til å ta egne valg, men det skal og forventes at de blir begrunnet og at hun tar konsekvensene av de. Altså at hun selv velger, men også at hun selv besvarer spørsmål om hvorfor den og den ikke ble invitert. Hun bør også få et reelt alternativ om å ikke konfirmeres.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg valgte bort konfirmasjon delvis pga at det ville blitt et selskap rundt det som jeg overhodet ikke var intressert i.

Slik jeg ser det så er dette tenåringens fest. Hun har selv rett til å ta egne valg, men det skal og forventes at de blir begrunnet og at hun tar konsekvensene av de. Altså at hun selv velger, men også at hun selv besvarer spørsmål om hvorfor den og den ikke ble invitert. Hun bør også få et reelt alternativ om å ikke konfirmeres.

Jeg har også fått merke på kroppen konsekvensene av "pliktinvitasjoner", det samme har min mor, og flere andre jeg kjenner, og ikke bare i konfirmasjoner, men i bryllup, barnedåp/navnefest, jubileer osv. (Uten at stefamilier var involvert, men andre selvskrevne gjester som besteforeldre, tanter/onkler, faddere osv)

Det er sikkert derfor jeg har et noe annet syn enn de fleste andre som har svart her inne.

Det å utelate noen fra en så stor feiring skal ikke tas lett på, og det er en selvfølge at konfirmanten selv tar konsekvensene av sitt valg.

Det er derfor viktig at foreldrene snakker med konfirmanten først, og prøver å finne andre alternativer enn utelatelse, men som sagt, til syvende og sist bør konfirmantens valg vektlegges.

[Amys]

Nå var ikke foreldrene mine skilt enda da jeg sto til konfirmasjon, men hvis de hadde vært det ville jeg ikke hatt mamma og pappa + kjærester til stede. Ikke fordi mamma eller pappa ville blitt trassige og nektet å komme om den andres kjæreste var til stede, men fordi stemningen ville blitt "anspent", samme om de hadde gjort sitt beste for å ta seg sammen.

Konfirmasjonen er sånn jeg ser det en feiring av konfirmanten, og de burde selv få bestemme hvem som skulle komme (selvfølgelig forutsatt at h*n har en god grunn til å ikke ville invitere noen).

[Miss Puddel]

her kommer det veldig an på årsak til hvorfor konfirmanten ikke vil ha stefar og hans del av familien er. Om det skyldes som noen foreslår at biologisk forelder da ikke vil komme vil jeg foreslå at man tar en prat med den biologiske forelderen og får vedkommende til å forstå at det er på tide å bli voksen.

Ellers ville jeg nok sagt at greit, men da blir det heller ingen fest...

[Gjest annemor30]

Jeg er stemor til to jenter, vi bor sammen 50 % av tiden, og har gjort det i 8 år. Jeg hjelper dem med lekser, kjører til og fra, lager bursdager, overnattinger, hjelper med klær, pc, skolesøknader osv osv.

Mor har sagt at hun ikke kommer hvis jeg ikke kommer, uansett hva det gjelder. Vi hadde to selskap for første jente, hun gråt og ville at alle skulle være sammen. Da laget vi to selskap, slik at jeg og min familie kunne delta i feiringen.

Neste gang blir det bare ett selskap, men da uten meg. Dette fordi vi ikke klarer mer. 10 år med dette er mer enn hva vi makter å forholde oss til, så vi lar bare mor bestemme resten.

uff nei og nei, dette syns jeg var trist lesning JEg ville dratt jeg for det ser ut som du bidrar mye med ungene, så fikk heller mor la være å komme og forklare ungene hvor "fæl" du er. Tror ungene her vet hvem som da er den "fæle". ikke deg ihvertfall!

[Gjest uønsket stemor]

uff nei og nei, dette syns jeg var trist lesning JEg ville dratt jeg for det ser ut som du bidrar mye med ungene, så fikk heller mor la være å komme og forklare ungene hvor "fæl" du er. Tror ungene her vet hvem som da er den "fæle". ikke deg ihvertfall!

Det har jeg bestemt meg for ikke å gjøre. Vi har vært i barnedåp sammen, men da unngikk mor meg på en veldig demonstrativ måte. Jeg så hvordan yngste jenta og noen andre familiemedlemmer tydelig var preget av dette. Yngstejenta "turte" ikke snakke mye med meg pga av oppførselen til mor. Mor så vekk hvis jeg var i nærheten, behandler meg som luft. Det er greit for meg, men jeg ser jo hvor leit det er for andre.

Når yngstejenta selv skal konfirmeres, vil jeg at hun skal være glad og fri den dagen, og det blir hun ikke hvis både jeg og mor er tilstede. Og det er tross alt, i det lange løp, viktigere at mor er der enn at jeg er der.

ja,ja....

[Gjest annemor30]

Det har jeg bestemt meg for ikke å gjøre. Vi har vært i barnedåp sammen, men da unngikk mor meg på en veldig demonstrativ måte. Jeg så hvordan yngste jenta og noen andre familiemedlemmer tydelig var preget av dette. Yngstejenta "turte" ikke snakke mye med meg pga av oppførselen til mor. Mor så vekk hvis jeg var i nærheten, behandler meg som luft. Det er greit for meg, men jeg ser jo hvor leit det er for andre.

Når yngstejenta selv skal konfirmeres, vil jeg at hun skal være glad og fri den dagen, og det blir hun ikke hvis både jeg og mor er tilstede. Og det er tross alt, i det lange løp, viktigere at mor er der enn at jeg er der.

ja,ja....

Det står respekt av valget du tar! Men du må huske at du er en viktig brikke i barnas liv du også:-) Fader for ei mor disse ungene har, unnskyld at jeg sier det altså!! Kunne ikke mor være glad for at ungene hadde fått ei ressurs sterk og omsorgsfull bonusmor? istedet for å se på deg som en trussel

[Gjest Gjest]

Hvor har det blitt av trådstarter? :klø: