Han får den ikke opp med meg

[Gjest Aria]

Jeg har bodd sammen med kjæresten min i ca 1 år og på denne tiden har vi fått til samleie ca 5-6 ganger. Før jeg traff ham var jeg veldig aktiv seksuelt og synes sex er helt herlig. Han i motsetning hadde ikke hatt noen seriøse seksuelle forhold og er svært uerfaren.

Vi traff hverandre på nett og tok en stor sjans, vi flyttet sammen med en gang. Og han er på alle måter, untatt denne, min drømmemann. Jeg er veldig glad i ham og ser min fremtid med denne mannen og har hele tiden trodd at problemet hans ville gå over. Vi har analysert oss frem til at problemet bunner i usikkerhet og trodd at når han ble mer trygg på oss og meg ville dette løse seg. Men nå har jeg ingen tro på dette mer og er blitt deprimert. Har etterhvert begynt å unngå kos og kyssing da det aldri fører til noe annet enn frustrasjon. Måten vi har fått til sex på er ved at han onanerer den opp og så har vi samleie i 3-4 minutter. Jeg har forsøkt nå i 11 måneder å være forståelsesfull men igår kveld forsøkte vi igjen og han reagerer ikke fysisk på kos og kyss men spurte etter en liten stund om han skulle ronke den opp så ble jeg så skuffet og sa nei takk da ronkeseansen får meg til å føle meg totalt ydmyket og usexy. Sexen etterpå er også helt utilfredstillende for meg, han er voldsomt keitete og klarer ikke noe særlig annet enn misjonærstillingen. Han sier han har sånn lyst på meg og noen ganger når vi kysser og koser med klærne på så får han stå men så fort vi tar av oss klærne så faller den sammen. Hva skal jeg gjøre? Er det noen som har vært i samme situasjon?

Jeg føler meg bare slem og deprimert idag og sitter bare trist å tenker på å miste sexlivet i en alder av 30 år. Jeg kan jo ikke gå fra ham for utrolig nok har jeg klart å bli gravid og er i 4 måned.

Vel, jeg forventer ikke at noen er i samme situasjon og kan hjelpe, men det var godt endelig å få sagt disse tingene som har ligget i underbevissteheten i flere måneder nå.... :cry:

[Gjest Kinga]

Nå fikk jeg lyst til å svare et av disse kjipe svarene:

Oppsøk lege og sexolog.

Have faith, girl! Og tålmodighet.

Funker det ikke om du runker han da? Da er det jo din fortjeneste at han får ståpikk!

[Gjest lurven]

kanskje han har blitt sexuelt misbrukt eller noe...

:-?

[Gjest Anonymous]

Kanskje han er homofil... Er han overhodet interessert i de kroppsdelene som gjør deg til kvinne?

[Gjest Anonymous]

Jeg synes han virker utrygg.

Det kan være mange grunner til at han ikke får det til, men når det gjelder sex er trygghet og tillit det viktigste av alt.

Snakk sammen om fantasier og lyster, del ord, smaker, bilder og lukter.

Vær gode med hverandre og lær hverandre å kjenne, mentalt og fysisk. Så sant dere har noe til felles (og det har dere jo siden dere har flytta sammen), vil dere etter hvert også klare å nyte hverandre.

Vær åpne for hverandre, smak på hverandre i alle ordets betydninger. Ikke fokuser på samleiet, for det er bare en liten del av alt de flotte opplevelsene som sex kan by på.

Husk:

Det er ikke slik at sex begynner med penetrering og slutter med sprut.

Samleie er en av svært mange måter å ha sex sammen på.

Det kan hende at han har et annerledes tenningsmønster enn du er vant til, men den annerledesheten kan vise seg å være gull verdt. Du må bare passe på så han ikke trekker seg enda lenger unna. Jo mindre dere leker, jo vanskeligere blir det å nå fram.

Hvis det viser seg at han er "annerledes" kan du komme til å bli stilt på prøve. Det er slett ikke sikkert at du (i utgangspunktet) tenner på det samme som ham. Men tenninga hans ville du tenne på, ikke sant? Vær forberedt på å gi i massevis. Med tålmodighet, lek og fantasie er sannsynligheten stor for at han vil gi deg mye tilbake.

Som Kinga sier:

Lege og/eller sexolog kan hjelpe dere, men først og fremst må du sjøl ha trua og jobbe for å vekke sexdyret (eller den ømme elskeren) som finnes ett eller annet sted inne i samboeren din.

Lykke til!!!

[Gjest Anonymous]

Jeg var sammen med en impotent mann i 3,5 år! Før jeg møtte ham var jeg, som deg, meget glad i sex - hele tiden og hvor som helst-

Problemet er at med en impotent holdes fokus på HAN hele tiden. Du må stadig vekk 'jobbe' for at han i det hele tatt skal holde på ereksjonen, og det blir ikke lystbetont. Som kjæresten din hadde min X en psykisk impotens, eller prestasjonsangst om du vil. Ergo: så lenge han fysisk sett er helt frisk er det ingenting i veien for at dere skal kunne snu det anstrengte forholdet han(og etter hvert du) har til sex.

Glem han og det ***** utstyret hans ei stund. Bli enige om at penetrering er forbudt i la oss si 2-3 måneder. La han bruke en dildo på deg, fingre, munn +++. Bli kåte sammen, og gjør alt mulig annet enn å ha disfunksjonelle samleier- som bare bekrefter nederlaget ved impotens. Men sørg for at du får orgasmer så kroppen din i det minste blir tilfredsstilt. Bruk fantasien, og prøv å se glede, lyst og kåtskap i sexen igjen!!!!!

Selv ble jeg så drittlei at jeg fortsatt kjenner jeg blir sint når jeg tenker på det. Poenget er at impotente blir sååååå opphengt i ereksjonen sin at den stakkars kjæresten og hennes behov helt havner i skyggen. Men det er ikke grunnen til at vi gikk fra hverandre da. Etter hva jeg husker så ble det atskillig bedre. Hadde vi fortsatt forholdet tror jeg nok han ville blitt helt kvitt impotensen...

PS: Viagra er nok ingen løsning, fordi ÅRSAKEN til prestasjonsangsten må helbredes og ikke symptomene. Likevel kan det jo hende kroppen og hodet hans trenger å erfare hvordan det føles å gjennomføre et fullstendig samleie uten angst. Så jeg ville ikke avskrevet det helt...

Lykke til, jenta mi - det her greier dere :D Masse klemmer til deg!

[Gjest Aria]

Kinga: Have faith, girl! Og tålmodighet.

11 måneder er ikke tålmodighet for deg?...*sukk*

lurven: kanskje han har blitt sexuelt misbrukt eller noe...

Nei, men takk for inspillet.

Gjest: Kanskje han er homofil...

Nei, men takk til deg og.

Revetispa: Lege og/eller sexolog kan hjelpe dere, men først og fremst må du sjøl ha trua og jobbe for å vekke sexdyret (eller den ømme elskeren) som finnes ett eller annet sted inne i samboeren din.

Tusen takk for fine tanker. Vi har ikke tenkt å involvere en sexolog. Dette er av visse grunner ikke en mulighet for oss, skal ta rådene dine og se om jeg kan vekke sexdyret...*ler*

Gjest: alt mulig annet enn å ha disfunksjonelle samleier- som bare bekrefter nederlaget ved impotens.

Ja, så sant så sant. Forsøkene på å ha samleie fungerer dårlig og vi har snakket ut igår og satt forbud mot å forsøke dette. Godt råd, tusen takk..:-)

Gjest:Selv ble jeg så drittlei at jeg fortsatt kjenner jeg blir sint når jeg tenker på det. Poenget er at impotente blir sååååå opphengt i ereksjonen sin at den stakkars kjæresten og hennes behov helt havner i skyggen.

Ja, jeg blir sint men har ikke vist ham sinnet mitt, men han ser jo at jeg blir fortvilet. Jeg får også dårlig samvittighet av å tenke på andre menn som er seksuelt tilgjengelige for meg, selv om det ikke kunne falle meg inn å agere på fantasiene mine.

Gjest: PS: Viagra er nok ingen løsning

Nei, dette er en frisk ung mann, han kan fint få ereksjon, det er når vi begynner å kose at han får prestasjonsangst, dette synes i hele ansiktet hans og jeg blir "uncomfortable" av dette veldig usexy angsttryne. Tror ikke heller at viagra er noen løsning, han må komme over presset han føler når vi begynner å kose.

Hjertelig tusen takk for at dere tok dere tid med å komme med innspill. Settes voldsomt pris på....*klem*