Barn som skriker på utesteder

[Silfen]

Ehm....har jeg gått glipp av noe?

Det var da amarone som startet denne tråden.

Med mindre Amarone og den eneste, originale og ekte Milla er samme person, hehehe.12

[Tiger]

Smil, nå tror jeg du har misforstått det meste i denne tråden. Begyn fra begynnelsen en gang til, du.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Det var ikke meg som startet denne tråden.

Milla12

[Gjest Anonymous]

Vel, jeg har 1 vilter gutt på nesten 4 år, og ei jente på nesten 1 år. Vi er aldri på restauranter vi, med unntak av McDonalds etc. Dette fordi, selv med iherdig oppfordring og oppdragelse fra oss er storebror en vilter gutt som lett lar seg glemme og "bråke" og undersøke _alt_ omkring seg. "hva er det", "hva heter du mannen/dama", "hva gjør du nå".... han elsker å vite alt. Alt fra navn på mat - dyr - etc. Men av andre kan kan nok virke masete og ha manglede oppdragelse. Desverre. Han er bare en ekstrem vitebegjerlig gutt.

Men jeg blir ikke plaget av ungegråt, uansett hvor. Heller ikke litt aktive unger overalt. Synes det kan være sjarmerende, og stort sett snakker da foreldrene til ungene. Dette hjelper en stund, og så glemmer ungene seg igjen. Dette kan fortsette en stund, men jeg synes det er greit jeg.

Meg, med aktive barn.

[smil]

Til Milla: Jeg beklager. Jeg så navnet ditt, fordi du var den som sist hadde svart på tråden. Håper du tilgir meg.

Smil (litt flau)

[Gjest Turi]

Jeg har ikke egne barn...

Dere som plages av skriking og amming på kafe, har dere barn?

Jeg går sjelden steder hvor det er mange barn (velger gjerne en pub-kafe/kaffebar i stedet for en "bolle og brus"-kafe, f.eks) og plages derfor sjelden av barneskrik...

Ja, jeg sier plages, for jeg blir plaget av det. Jeg syns det er ubehagelig, og jeg fikk ikke lov til å oppføre meg slik da jeg var liten og på kafe.

Er dette noe jeg syns fordi jeg ikke har egne barn?

[Jen]

Tror de som plages mest er de som ikke har barn. Syntes før at den verste lyd i verden var klaging og skriking fra barn. Når du har barn selv så blir du herdet på dette, for uansett hvor veloppdragne de er så blir det mye skriking. Jeg tok med min sønn på restauranter fra han var ganske liten. Til å begynne med var han litt travel, men etterhvert skjønte han hvordan ting skulle foregå når han var på restaurant. Det er så mange som klager over grinete unger på restauranter og butikker og amming osv. her. Alle sier at slike barn ikke skulle vært disse stedene. Jeg slutter ihvertfall ikke å ta med barn ut. De er mennesker slik som dere, og har all rett til å være på disse stedene. Har enda ikke sett et skilt på en butikk eller restaurant som sier "adgang forbudt for barn". Barna lærer seg folkeskikk nettopp ved å være med på ting. Det går ikke å holde de innelåst til de er 12 år, og da er de klare for verden. Det er ikke slik det virker. Slik som noen av dere klager nå, må dere ha vært noen skikkelige bortskjemte drittunger når dere var små.

[Gjest Anonymous]

En ting er unger som skriker og løper rundt i lokalet, en annen ting er unger som tar kontakt med andre gjester eller betjeningen. Jeg synes det er utrolig irriterende når en drittunge på fire-fem år står klin inni bordet ditt og enten kikker dumt på deg eller gnåler og spør om alt mulig, gjerne meg snørret hengende ut av nesa. Det har jeg opplevd flere ganger, dog ikke bare på restaurant.

Hvorfor skal barn egentlig være med over alt? Jeg tar med ungene på McDonalds ol, men finere restauranter er for voksne og større barn som kan oppføre seg.

Jeg er helt enig med henne som kritiserte barn som løper rundt i lokalet, for det er jo ikke bare til sjenanse for andre folk, det er jo forstyrrende for de som jobber der også.

Synes det er helt latterlig at noen bekymrer seg for at foreldrenes mat blir kald når de må ta seg av ungen. Herregud, det er jo de som frivillig har tatt med seg ungen! Det er vel ingen stor overraskelse at unger slår seg vrange eller rett og slett leker støyende!

Er forresten også drittlei unger som hyler og griner på kjøpesentra også, selv om jeg har langt høyere terskel for det.

La ungene bli hjemme neste gang du/dere skal på fin restaurant!

[Gjest Anonymous]

Skrikende unger kan irritere vettet av meg. Eller det er vel foreldrene jeg kan bli mest irritert på. Om ungen sutrer og skriker og foreldrene bare dikker og duller med ungen så blir jeg utrolig irritert.

Og nå mener jeg ikke små babyer som griner. Jeg mener større barn som setter igang med de værste vræl "for jeg får det ikke som jeg vil". Og når foreldrene fortsetter og dikker, så tenker jeg i mitt stille sinn at det er pinadø ikke rart ungen er sånn. Jeg tror at barn som har fått en oppdragelse der nei er nei, og ja er ja. Så lærer barnet seg til at det ikke nytter å holde på på den måten. Joda, har full forståelse for at det ikke er alltid like enkelt heller.

Og nei, jeg har ikke barn.

Trine

[Gjest sexysadie]

Vel disse som irriterer seg over vitebegjærlige, viltre, uregjerlige, og bråkete barn på cafè, restuaranter osv.Bør vel kanskje bare glemme å få barn. For barn er slik som beskrevet ovenfor.Iallfall så skal de være d.Stille og forsagte barn er ett trist syn synes jeg.

Men d blir jo noe annet når d kommer til ens egne barn; D heter jo ikke egne barn og andres unger for ingenting....

Sexy Sadie

[Mitsi]

Det var da fælt. Her vises ikke mye nåde for den oppvoksende generasjon. Jeg vet ikke om det er geografisk betinget eller noe, men jeg har til dags dato aldri gått på resturant på kveldstid og blitt "plaget" av barn. Men mener dere at vi med barn aldri skal få lov å spise søndagsmiddag med barna andre steder enn McDonald?? Jeg gidder ikke forsvare barna, fordi det har så mange gjordt før meg. Men jeg ser da at de fleste foreldre gjør så godt de kan. Kanskje er det resturantene det er noe galt med. Ta en titt til Danmark, der er det bare et fåtall spisesteder som ikke har et representativt lekerom, og aktiviteter for barn. Kanskje noe å tenke på for bransjen.

Tilslutt vil jeg si at det er overflødig å skrive om en har barn eller ei, fordi det forstår man med en gang en begynner å lese.

og en annen ting, jeg var og ekspert på barneoppdragelse før jeg fikk barn.12

[Gjest Anonymous]

On 2002-05-04 10:20, anonym wrote:

En ting er unger som skriker og løper rundt i lokalet, en annen ting er unger som tar kontakt med andre gjester eller betjeningen. Jeg synes det er utrolig irriterende når en drittunge på fire-fem år står klin inni bordet ditt og enten kikker dumt på deg eller gnåler og spør om alt mulig, gjerne meg snørret hengende ut av nesa. Det har jeg opplevd flere ganger, dog ikke bare på restaurant.

Så når min 4-åring spør deg "hva heter du?" etc. så blir du plaget? Sorry. Hvis han noen gang skal lære seg hvordan det er i den virkelige verden så nytter det ikke å ha han innendørs og aldri ta han med noe sted... da lærer han jo aldri at det finnes steder man sitter stille i mørket (kino) og steder man kan være litt mer "aktiv"....

Barna våre er det aller viktigste vi har, hvorfor utelukke de?

[Gjest Anonymous]

Ja, jeg synes det er plagsomt når 4-åringen din forstyrrer matroen og kosen ved mitt bord. Jeg velger å gå på finere restauranter uten mine egne unger, så hvorfor skal dine plage meg? Kan du ikke lære ungen din at det ikke passer seg?

Jeg er utrolig glad i ungene mine og synes selvsagt at de er det beste i mitt liv, men jeg synes likevel ikke at alt skal dreie seg om unger til enhver tid. Jeg synes heller ikke at de skal styre alt her i verden og at alt skal være på barnas premisser.

[Gjest Anonymous]

Hallo!! Hvordan lære han det hvis han ikke får være med???

[Amarone]

Både utfra denne diskusjonen og ammediskusjonen virker det som om sexysadie har et godt poeng: Egne unger og andres barn... Det virker som om en del ikke forstår at andre irriterer seg over englebarna deres, men at andre barn kan være uoppdragne. Og ja, kanskje man får en sterkt utvidet tålegrense på skriking når man får barn, men vi som ikke har barn har ikke denne grensen. Det er vel ingen her som har klaget over barnestøy på barnevennlige steder, men det er stor forskjell på barn som er aktive, og barn som BRÅKER og SKRIKER - uten at foreldrene tar affære. Det er ikke ungenes feil, det er foreldrene som har skylda når de ikke engang prøver å roe ned ungen!

Amarone

[Freetime]

Jada..unger skal ut i den voksne verden etterhvert,og de trenger trening i hvordan man snakker med andre mennesker-men unger trenger også grensesetting!!

Går du bort til nabo bordet og spørr hva folk heter??

...........NOT!..............

Har nevnt det tidligere en annen plass her inne og sier det igjen..barn lærer fort når og hvor mamma og pappa gjør ting anderledes enn hjemme.

De samme reglene bør jo holdes uansett om man er på restarant,kino,hjemme,hos familie..osv.osv...???

[tussemor]

Det finnes utrolig mange 3, 4, 5, 6++++ åringer som oppfører seg eksemplarisk på kafeer og restauranter, så dere som har bråkete hylende og plagsomme(for oss andre) barn kan ikke skylde på noe annet enn oppdragelsen!

Jeg har en venninnde som har et MEGET høylytt og masete barn, og jeg blir direkte FLAU når vi tar med barna våre på kafe etc. Denne ungen glaner og roper og går bort til andre sine bord med snørret hengende ut av nesa og maser!

Barn greier lett å lære forskjell få inne- og utestemme, og forskjell på Mc Donalds og kafe/restaurant uten lekerom. De får oppføre seg pent og heller få lov å ta seg ut når de kommer hjem i hagen eller i de stedene i hjemmet sitt de får lov å bråke og leke!

Forresten VELDIG irriterende å være på besøk hos folk der barna absolutt skal sitte "oppi" de voksene å se på tv med VELDIG høy lyd, eller som absolutt MÅ leke bråkete leker rett ved kaffebordet når de har flere andre rom i hjemmet sitt å leke i !!! Noen foreldre lar rett og slett barna tvinne dem rundt lillefingeren og til slutt ta helt over styringen! Husk at du gjør barna dine en bjørnetjeneste ved å la dem alltid få viljen sin,- i det virkelige(voksene)liv må vi nemlig ta hensyn til våre medmennesker, selv om vi ikke alltid deler deres syn på ting!

-Min mening er at mødre(det er somoftes ikke fedrenes sykld) som lar barna bråke og herje på restaurant ikke selv er istand til å ta hensyn til andre!

[smil]

I noen tilfeller er det ikke en dårlig oppdragelse som er årsaken til at barn er "plagsomme" og hylende. Barn med ADHD (tidligere brukte man begrepet MBD), kan ha store vanskeligheter med å sitte stille og oppføre seg pent, selv om de veldig gjerne vil være "snille". Det er ikke alltid foreldrenes skyld. Hvis du ikke tror meg kan du lese "Mor bare diller" av Marianne Ås. Forfatteren er mor til et barn som etterhvert får stilt diagnosen MBD. Hun beskriver hvor vanskelig det var, å måtte holde seg mest mulig hjemme, fordi sønnen var så vanskelig. Anbefaler boken på det sterkeste.

Smil

[Gjest Anonymous]

Man tar vel ikke med en MBD-unge på fin restaurant, når man med sikkerhet på forhånd vet at han/hun kommer til å bråke?!

Herregud, tenk litt på mennesker rundt dere!

[Jen]

Nei verden hadde vel vært bedre om MBD barn og andre med en funksjonshemning ble låst inne og gjemt bort. Ærlig talt! Disse barna har vel like stor rett til å oppleve å gå på restaurant sammen med foreldrene som andre barn. Dersom det plager folk at snørrete unger stirrer på dem, eller at de må være i samme rom som en unge som griner i noen minutter må de for guds skyld ikke finne på å få barn selv. DA blir det mye snørr og tårer. Barneoppdragelse er mye lettere i teorien enn i praksis. Jeg var selv ekspert før jeg fikk min sønn.