Barn som skriker på utesteder

[Amarone]

Det er jo en laaang tråd om amming på kafe her. Jeg lurer på hva folk synes om skrikende barn på kafe/ restaurant? Selv blir jeg svært irritert av hylende unger når jeg går ut for å spise og kose meg. Naturligvis unner jeg småbarnsforeldre og spise ute, men mange tar ikke hensyn til de andre gjestene når ungen setter i gang. Jeg har opplevd at ungen har skreket opp mot et kvarter, og foreldrene har ikke tatt den med ut av lokalet eller på do. Da blir man irritert, fordi man har tross alt betalt for å spise der og for å ha det hyggelig. Hvordan reagerer dere på slike ting?

Amarone

[Silfen]

Mener du som hylskriker, eller generell barnestøy?

For som mor merker jeg at folk reagerer når barna mine er høylydte, sånn som barn av og til er. De glemmer seg, roper og må snakkes til. Så går det en stund, de glemmer seg igjen og jeg må på nytt be de være stille. Men at de er på en restaurant og griner høylydt har jeg ennå til gode å oppleve.

At en baby gråter syns jeg ikke gjør noe i det hele tatt. Det er både unge og gamle i samfunnet vårt og går man ut må man akseptere at hvem som helst kan være der.

Et lite barn har ikke en av på knapp.

Hadde du gått ut av restauranten uten videre og latt måltidet ditt bli kaldt?

Som sagt, jeg har ikke opplevd en situasjon der mine eller andres barn har gjort meg irritert når jeg har vært ute, men det jeg merker er at enkelte reagerer uten videre og tilsynelatende har glemt hvordan det er barn fungerer.

Var i en kirke engang, da gikk jeg selvfølgelig ut når babyen min begynte å gråte. 12

[Lara]

Har selv to barn og er enig med hoved innlegget her. Det er irriterende med barn som hyler,gråter og løper rundt som om det var en lekeplass når man for en gangs skyld går ut for å spise og kose seg. Jeg tar ikke med meg mine barn når jeg skal ut å spise. Da sørger jeg for at jeg har barnefri og er det sånn at barna mine og jeg skal kose oss med mat ute en dag, så går vi på Mc Donalds eller Burger King. Der er det jo tilrettelagt for barn og skulle det komme noen dit uten barn så må de finne seg i at det er barn der mener jeg.

_________________

Hilsen Lara 1212[ Dette Innlegg er endret av: Lara den 2002-04-29 19:12 ]

[Amarone]

Jeg mener spedbarn som hylskriker, ikke at barn ler, kanskje roper litt osv. Det må man godta. Men den skrikingen - den går meg nok på nervene, ja! Folk kan ta med barna ut eller på do til de har roet seg, synes jeg...

Amarone

[Silfen]

Hvor ofte skjer dette deg da?

At du er å spiser der spedbarn hylskriker?

For når jeg går på steder der jeg ikke ønsker at det skal være barn, så er det generelt sett ikke barn der heller.

At spedbarn gråter gjør meg ikke noe,det er normalt. Syns heller at mamman skal få spise mens maten er varm enn at hun skal bli stresset av andres blikk om den lille ikke er helt stille. En stresset mamma klarer ikke roe barnet sitt så ofte som en rolig.

12

[Gjest sexysadie]

D er litt vanskelig å be spedbarn om å slutte å gråte.

At noen kan bli irriterte på en liten en som komuniserer på den eneste måten han kan går over min forstand.

[Lara]

Bare sånn at det er sagt så refererer jeg til større barn, ikke spedbarn.12

[Cassandra]

Jeg pleier å synes synd på foreldrene til skrikende barn jeg. For jeg tror alle små barns foreldre en eller annen gang har erfart at små tassen slår seg skikkelig vrang når du minst ønsker det Hvis jeg skal ut å spise er det som oftest på kvelden, og da vet jeg jo at jeg er forskånet for barne bråk Men på dagtid og etter middag så må vi nesten bare finne oss i det. Synes jeg da

Jeg synes faktisk det er verre hvis min sambo og jeg går ut for å ha en romatisk middag, og så sitter det noen halv fulle ved nabo bordet og underholder hele restauranten... eller at noen sitter og snakker høylytt i mobil telefonen. DET synes jeg er irriterende!!12

[Gjest Lea]

Nå kommer jeg til å spore litt av, men må også få med at det er ganske irriterende med hylskriking også.

Det som er verre er foreldre som lar barna løpe rundt på kafeer å kline ansiktet inn i vinduer og dører av glass. Så lar de dem leke med maten slik at det er pommes frites og salat osv over hele gulvet.

Siden løper barna rundt og skriker, ler og hyyyler mens de plukker ned planter og bestikk osv. Her kan jo foreldrene GJØRE NOE!!!

[Gjest *Perser*]

hmm du kan jo gå bort til spebarne og be henne hysje for at du skal spise! *leeeeeer*

Ærligtalt folkens! spebarn, en liten baby gråter når den er sulten, gråter når bleien er full, gråter når den har vondt, gråter for å få oppmerksomhet, så om du irriterer deg eller ei, så bryr ikke babyen seg om hva du eller andre måtte føle!

jeg synes du skal ta så kjerpe deg litt, for selv om vi som er foreldre så betyr ikke at vi har fått med oss fjernkontroll til ungene våres da de ble født! vi kan jo ikke noe for at ungen gråter for den vil noe!

det er faktisk eneste måten de kan kommunisere med oss!

jeg synes synd på dine framtidsbarn..... *ikke gråt mamma spiser, ikke gråt nå mamma sover*

jeg synes heller det er verre med unger som springer rundt som tarzan og krypper under bordene, uten foreldrene gidder å løfte øyenbrynen engang!

MEN jeg synes alltid det er herlig å høre unger fryde..... uannset hvor jeg måtte være! 12

[diddi]

Sukk! Jeg har opplevd å gå på Peppe's, og det var fullt i barneavdelingen. Vi fikk bord på ikke-røyk, og takket ja siden vi allerede hadde stått over et kvarter i kø.

Så begynte sønnen min på 1,5 å illskrike. Jeg forsøkte å roe ham, men han var helt hysterisk. Da bar jeg ham helt ut, og gikk litt rundt, til han hadde roet seg. Pappa'n bestilte i mellomtiden.

Men kvelden var ødelagt for meg, pga. at jeg hørte noen si at "er det ikke barneavdeling!", (sånn litt spydig!). Heldigvis hørte ikke samboeren min det, for han hadde eksplodert!!!

Det er supertrist når folk sender stygge blikk fordi et lite barn hviner på bussen. Hva kan man gjøre??? Han er bare glad! Selvfølgelig kan man forsøke å avlede og få ham til å se på noe! Men ikke begynne å kjefte! Da er det heller de som sender de stygge blikkene som fortjener noen sannhetens ord. For man gjør så godt man kan.

[Gjest Anonymous]

Når det gjelder babyer: Alle vet at et spebarn bare klarer å kommunisere gjennom gråt. Det er ikke det som er spørsmålet. Men hvorfor må foreldre absolutt ta dem med på restaurant???? Og hvis man velger å gjøre det kan man vel ta hensyn til de andre gjestene? Ved å gå ut å roe ned barnet, som det har blitt foreslått.

Når det gjelder litt større barn: Det hører ingen steder hjemme å la dem springe rundt som villmenn, men et generelt høyere støynivå tolererer de fleste. Det er hyggelig å høre på glade barn.

Med "restaurant" mener jeg ikke Peppe's, McDonalds eller andre barnevennlige restauranter - som er steder barn kan utfolde seg litt mer - jeg blir seriøst overrasket over at man i ikke-røyk-avdelingen til en Peppes-restaurant får spydige kommentarer for at barnet lager litt støy. Det må man regne med.

MEN: Noen foreldre mener visst at andre skal tåle å høre på at deres egne unger hyler og skriker og er uoppdragne. Det er en uting. Lær barna folkeskikk.

gnocchi

[Lula]

Jeg er enig i at skrikende barn på restaurant er EKSTREMT irriterende. Og JA jeg har opplevd mange ganger at foreldre ikke gjør stort for at andre i restauranten skal slippe å høre på dette.

Jeg skjønner selvsagt at babyer ikke kommer med fjernkontroll, men man kan jo gå ut med ungen eller inn på toalettet.

Og argumentet om at man ikke vil la måltidet sitt bli kaldt: Det er DIN unge som skriker og forstyrrer alle rundt seg. Dermed er det DU som forelder som må ta ansvar, og forsøke å roe ungen så godt du kan. Det er vel en del av "dealen".

Jeg har selv arbeidet på utallige restauranter tidligere og opplevd at foreldre oppfordrer barna til å gå å leke etter maten. En restaurant er IKKE en lekeplass. Folk er der for å spise og kose seg, og IKKE minst så JOBBER folk der. Det kan være vanskelig når unger løper mellom bena på deg.

Og en ting til- Det kan faktisk være farlig også å la ungene springe slik. Hva om gullungen løper rett i bena på en travel servitør som bærer på et brett ned varm kaffe???? Regner med at servitøren får en overhøvling da ja!

Men når det er sagt så mener jeg generelt at barn fra tidlig alder bør lære seg å oppføre seg når de er ute på kafe/restaurant. Man er ikke hjemme, og da gjelder andre regler. Da jeg var liten gikk vi en del ut på restaurant, og vi barna elsket det. Forutsetningen var selvsagt at vi oppførte oss ordentlig og satt pent ved bordet. Hvis vi ikke hørte etter og sprang rundt var det rett hjem!!! Helt fair spør du meg!

_________________

...Lula...1212[ Dette Innlegg er endret av: Lula den 2002-04-30 10:46 ]

[Gjest Anonymous]

Sverger til god gammeldags barneoppdragelse jeg da. Mine barn skal sitte pent ved bordet, spise opp maten sin og snakke med "innestemme" - i det hele tatt - oppføre seg som folk!!

Har praktisert fra barna kunne forstå hva jeg sa denne reglen her. Og ja - jeg har gått fra restaurant fordi en av dem har slått seg vrang. Det bråket har jeg ikke unt noen andre å være del i. Om jeg så ikke fikk spist maten min, så får det heller være.

Jeg misliker barn som skriker og barn som ikke kan oppføre seg. Dvs både babyer og de litt større.

[Lula]

*applaus* for siste taler 12

[Amarone]

Til *perser*: Helt enig med deg at babyer gråter fordi de har et behov. Så hvorfor gjør ikke småbarnsforeldre noe med det da? Stakkars unge, og stakkars "tilhørere"!

Til Løvemamma: Jeg er student, og kan derfor også gå på kafe om formiddagen, dvs. når de med mammapermisjon også går på kafe...

Jeg er imidlertid enig i at på typiske barnevennlige steder må man forvente litt mer bråk, men det tar man jo med i beregningen om man går på McDonalds eller Peppes.

Amarone

[Gjest *Perser*]

jeg har aldri opplev at babyer gråte uten at foreldre gjør noe med det! men jeg vet jo ikke hvor dere spiser heller da

[Lula]

Selvsagt gjør de fleste foreldre noe med det når ungen skriker. MEN, hvis skrikingen vedvarer bør man faktisk vise såpass mye respekt for de øvrige gjester at man forlater lokalet!!!! Det er det mange som IKKE gjør.12

[Gjest Minnie Emmerdale]

Jeg har flere ganger sett foreldre som også tar ansvar for bråkete unger på resturant. Stort sett har det vært pappan som har tatt ungen opp fra gulvet, sier at han/hun må ta seg sammen, og da ser det ut til at de har roet seg.

Barn trenger klare grenser, jeg har ikke egne barn men har sittet MASSE barnevakt og gjør det fortsatt når venninner trenger litt ungefri. Jeg liker godt og ta de med ut på en burger eller kino men før vi i det hele tatt har gått ut døren har jeg fortalt hva jeg aksepterer, og ikke aksepterer. Og den gangen de har gått over streken har vi dratt hjem og de har måttet sitte på rommet uten mat og tv. Og tro meg, det har jeg bare måttet gjøre en eneste gang med de barna jeg har passet.

Svært effektivt!! Den samme metoden kan jo brukes overalt.

Må bare fortelle om en nabo jeg har, en familie fra Singapore, mor, far og 3 barn. Jeg møtte moren og hennes 3 barn i butikken for en tid tilbake og dere skulle sett dem. Den minste tatt i vognen og de to andre gikk pent ved siden av henne. Ikke noe skrik eller løping, ikke noe mas om is eller godteri. Og hun kjøpte kinderegg til dem som de fikk hente selv, og de sa faktisk "tusen takk mamma"

Dæven om alle kunne oppdra barn som henne. Det er en grepa dame det!!!

Milla

_________________

Den eneste ekte Milla1212[ Dette Innlegg er endret av: Milla den 2002-04-30 17:56 ]

[smil]

Leste overskriften på tråden, og tenkte med en gang "Denne må det være Milla som startet". Og ganske riktig Må bare nevne det: Du må kanskje tåle litt amming på resturant hvis du ikke vil ha hylskriking. Men det hører egentlig til i en annen tråd.

Angående barneoppdragelse: Jeg er veldig skeptisk til å bruke mat som belønning å straff. Barn har faktisk et fysisk behov for mat (i likhet med voksne). Hvis de skal få et naturlig forhold til mat, bør de få spise når de er sultne, og slutte når de er mette. Jeg skal i hvert fall ikke tvinge barnet mitt til å spise opp maten sin når hun er mett. Hva er vitsen med det egentlig?

Smil