Plastpupper, plastisk-kirugi og annet svineri.

[Larsern]

Den episoden med han gutten som ble fettsugd var ille. Den skulle ikke ha skjedd. men jeg mener at de fleste mennesker som er tilnærmet normale bør ha lov til å bestemme over egent kropp.

Det var noen her oppe som sa at "man kan alltid se når noen har tatt en plastisk operasjon"

feil!

man kan se det om noen har tatt en MISLYKKET operasjon, og tatt BORT for mye, eller LAGT til for mye...

svigerinnen min kjøpte seg nye pupper. for hun hadde ganske enkelt ikke pupper. Og hun har ikke kjøpt store pupper en liten b-cup, (som i hennes tilfelle var to str opp) ingen kan se at de er fake, de ser riktig ut, ja kanskje litt små til henne.

JEG har tatt en plastisk operasjon, men den er det ingen som ser meg som gjetter. Når jeg sier at jeg har gjort det, og ber dem gjette på hva, gjetter de på at jeg har forstørret puppene, for med en E-cup så er jo puppene det første man legger merke til. Men nei, det er ikke det. deriomot fjernet jeg 3,5 kg løs hud på magen etter to svangerskap. Og mens brutal mann sier at den mannen som ikke kan elske sin kones kropp etter at produksjonen av hans barn har forandret kroppen hennes ikke er mye verdt, så gikk det ikke på det. Min mann bedyret at han elsket meg og at han syntes jeg var sexy som før.

Men JEG elsket ikke meg. Jeg hatet dette forkleet av hud som gjorde at ingen klær passet, og som jeg svettet og klødde under, og som var så stort at om jeg hadde gått på stranda uten truse ville ingen ha lagt merke til det, siden mageskinnet dekket hele dotten... egentlig skulle jeg fått det dekket av det offentlige, men jeg valgte å gjøre det selv for å slippe å stå på venteliste. var det virkelig så galt av meg å gjøre?

Nei, det var ikke galt av deg, og jeg vil anta at det ikke er denne type inngrep eller behandling trådstarter kritiserer heller. Å ikke ville ha en hudfold på 3 kilo med hudsoppinfeksjoner står utenfor skjønnhetshysteriet, det er ikke dette det handler om.

Galskapen er når kvinner uten skavanker legger seg under kniven for å oppnå en kropp, (les bryster, nese, øyne, mage osv), som kvinnene på forsiden av kvinneblader, og at dette er såpass akseptert i samfunnet at det nærmest blir en forventning som må leves opp til. Noen drar selvsagt dette mye lenger enn andre, silikonpupper er kanskje det mest åpenbare på dette, i den forstand at kvinner/jenter i slutten av puberteten opererer inn brystinnlegg som i praksis innskrenker bevegelsesfriheten og bidrar til senere rygg/nakkeskader. Handler dette om å føle seg vel, eller handler det om å tilfredsstille umodne gutter/menn?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er for å være litt forfengelig jeg da. At det faktisk er lov å ta seg bra ut og å bry seg om utseendet. Men det finnes heldigvis sunne veier til 'Rom'.

Ja, men å bry seg om utseende og se bra ut, har jo ingen ting med plastisk kirurgi, plastpupper osv og gjøre. Det er jo ikke pent. Og det er jo det som er poenget til ts også, at industrien "lurer" folk til å tro at det er slikt de må gjøre for å "se bra ut".

[Monica1968]

Plastisk opperasjon er så uendelig mye mer en den blonde glamourmodellen med de velformede plastpuppene størrelse D-cup og den lille rette nesa og de store leppene.

Men det er de motstanderne av plastisk kirurgi legger merke til, ettersom det synes. Vi som overhodet ikke har gått til anskaffelse av silikon(hverken i leppene eller brystene), og langt mindre har rettet på nesen, men likevel har benyttet oss av plastisk kirurgi, ja oss legger de ikke merke til. Enden på visen er som regel at de får et bilde på netthinnen av en blond(og "bimbo")glamourmodell som har fikset på alt som kan fikses på(metafosisk sett), og dette bildet brenner seg fast hos dem.

[Gjest Carleigh-Ann]

Jeg syns man skal gjøre det beste ut av utseendet sitt jeg da, og for min del ville jeg ta silikon etter at jeg gikk ned en del i vekt. Det var ikke pga at jeg ville ha mer oppmerksomhet fra menn eller noe sånt. Dette var noe jeg tenkte grundig igjennom. Jeg tar også botox innimellom, men dette er også noe jeg gjør for å føle meg vel. Hvis man får slaskepatter er det vel naturlig å ta en operasjon for å fixe opp i det, hvis man er misfornøyd med kroppen? Hvorfor skal man bli sett ned på av den grunn? Er enig i at samfunnet er veldig utseendefokusert, men jeg tror uansett at de fleste som tar plastisk kirurgi tenker gjennom dette nøye på forhånd.

[Gjest Belle Gunnes]

Ja TS mener nok kanskje de blonde bærtene, men TS slår alikevel alle over en kam med sitt innlegg. Og flere følger på. Og at det blir slått ned på kynismen til legene. Men de lever nok heller mer fett på de som trenger å fikse opp noe smått for ikke bare skjønnhetens skyld, men også for egen helse.

Jeg slår som sagt ett slag for å se OK ut. Gjøre det beste ut av det man har og bestrebe seg for at det skal bli så bra som mulig. Jeg kommer nok aldri til å ta plastisk opperasjoner selv, men man skal heller aldri si aldri. Jeg har en flott kropp, men ville nok blitt litt deppa om den brått hadde gått i forfall pga ett eller annet som hadde skjedd.

[Tabris]

Jeg slår som sagt ett slag for å se OK ut.

Det gjør jeg også. Og jeg blir alvorlig skremt om du med dette impliserer at man ikke slår et slag for å se ok ut hvis man ikke tar operasjon for å få større pupper/mindre rumpe/større lepper/mindre rynker osv. Jeg håper jeg har misforstått deg her.

[Gjest Rachel1968]

Det gjør jeg også. Og jeg blir alvorlig skremt om du med dette impliserer at man ikke slår et slag for å se ok ut hvis man ikke tar operasjon for å få større pupper/mindre rumpe/større lepper/mindre rynker osv. Jeg håper jeg har misforstått deg her.

Kan man ikke hver enkelt få definere hva man anser som "å se ok ut" selv? Vil Kari gjøre alt som gjøres kan kirurgisk, mens Lise ikke en gang vil sminke seg, ja, så skal de da vel begge to få lov til å ha sine valg på dette området i fred? Hva man gjør med seg selv(innenfor lovens rammer)som et voksent, myndig menneske, har tross alt ingen andre noe med. Enkelt og greit.

[Tabris]

Kan man ikke hver enkelt få definere hva man anser som "å se ok ut" selv? Vil Kari gjøre alt som gjøres kan kirurgisk, mens Lise ikke en gang vil sminke seg, ja, så skal de da vel begge to få lov til å ha sine valg på dette området i fred? Hva man gjør med seg selv(innenfor lovens rammer)som et voksent, myndig menneske, har tross alt ingen andre noe med. Enkelt og greit.

Helt enig. Men dette er et diskusjonsforum, og da må man forvente å få kommentarer på ens innlegg. Og min kommentar på at det å ta plastisk operasjon er "å se ok ut" er at jeg anser det som skremmende.

[Monica1968]

Helt enig. Men dette er et diskusjonsforum, og da må man forvente å få kommentarer på ens innlegg. Og min kommentar på at det å ta plastisk operasjon er "å se ok ut" er at jeg anser det som skremmende.

Og min personlige mening, er at plastisk kirurgi i normale mengder absolutt kan være et middel for å forbedre utseendet sitt. Det er dog ikke noen nødvendighet for å se ok ut, men åforsøke å gjøre det beste ut av seg selv(med eller uten plastisk kirurgi), må en da vitterlig få lov til.

[Tabris]

Jeg har heller ikke sagt noe om hva man bør ha lov til eller ikke, bare hva jeg mener om det. Jeg ønsker ikke å forby alt jeg ikke liker. Men jeg liker ikke det synet på kropp og aldring som gjør at det å "gjøre det beste ut av seg" eller det å "se ok ut" er ensbetydende med det utseendet man får av plastisk operasjon. Jeg synes det er trist at man kjemper med nebb og klør for å forsøke å set ut som om man er 23 år når man er det dobbelte. Eller som min bror så fint sa det: "En 40-åring som forsøker å se ut som en 20-åring, men ender opp med å se ut som en sliten 30-åring".

Hvorfor ikke heller akseptere livet og de faser man går gjennom, både mentalt og fysisk? Hvorfor forsøke å holde på noe som er forgagnet i steden for å akseptere livets gang?

[Monica1968]

Hvorfor ikke heller akseptere livet og de faser man går gjennom, både mentalt og fysisk? Hvorfor forsøke å holde på noe som er forgagnet i steden for å akseptere livets gang?

Jeg synes broren din sin kommentar er treffende for enkelte, både som benytter seg av plastisk kirurgi, og dem som ikke gjør det(ja da, man skal ikke lete veldig lenge for å finne 40-åringer som kler seg som 18-åringer, og helt klart ønsker å se ut som de er langt under sin reele alder, men som ender opp med å, rett ut, se relativt patetiske ut), men jeg savner nyansering. For ja, selv om det er et faktum at det finnes dem som ganske enkelt virker desperate i sin iver etter å se ut som 18-åringer, samtidig som de i realiteten ser ut som 40-åringer, og resultatet dermed blir(forsiktig sagt)komisk, finnes det nok av oss som nøyer oss med å bevare det utseendet vi i utgangspunktet hadde(og jeg har, personlig, benyttet meg svært lite av plastisk kirurgi: A-vitamin-syre blandet 50/50 med Obagi Blender fom. 1997, kombinert med en sunn livsstil, har derimot gjort at underverker, og ført til at jeg ikke har andre rynker enn øyen-rynkene mine, som jeg for så vidt har hatt siden midten av 20-årene), og lykkes med det, uten at vi har noen behov for å se ut som tenåringer/unge studenter. Det finnes tross alt en mellomting mellom å se ut som en sliten, middeladrende kvinne og å skulle ligne Barbie(jfr. en viss kvinne i USA, som hadde tatt et tosifret(!) antall plastiske operasjoner...). Ellers går jeg ut ifra at du farger over grå hår? Det viser i så fall at du faktisk ikke er helt likegyldig til å beholde ditt opprinnelige utseende, du heller(og jeg mener bestemt at de fleste av oss faktisk har det behovet; forskjellen ligger i hvordan det kommer til uttrykk).

Ja, det var dette med å akseptere naturens gang. I den siviliserte delen av verden lar vi ikke biologien styre spesielt mye i livet vårt ellers(vi bruker prevensjon, farger/bleker håret, står ikke opp og legger oss samtidig med solen osv. osv.), så hvorfor skal vi plutselig bli opptatt av biologien i akkurat dette spørsmålet? Sånn for øvrig er det et faktum at dersom du spør en hvilken som helst 60-åring om vedkommende kunne tenke seg å ikke ha en eneste rynke, så ville du i tilnærmet alle tilfeller fårr "ja" til svar.

[Tabris]

Jeg har striper i håret nå, og da er det første gang på to år jeg har farget håret. Jeg ser frem til mine første grå hår, men jeg tror det vil bli vanskelig å se det i begynnelsen på grunn av min lyse hårfarge. Jeg ser ikke noe negativt i å ta vare på seg selv - sunt kosthold, kle seg etter hva som passer ens figur, gå til frisøren osv. Men dette med at det skal være et formål å, som du sier, "bevare det utseendet man i utgangspunktet hadde". Hva er utgangspunktet? Vi forandrer oss hele livet, jeg synes vi heller burde akseptere og like det enn å forsøke å kjempe mot aldringen.

Det jeg diskuterer her handler heller ikke om å farge håret for å friske seg opp litt eller å gjøre huden mykere med fuktighetskrem (selv om jeg aldri har forstått poenget med alle disse kremene folk bruker), men om de som tar kirurgiske inngrep for å aktivt motarbeide den alderen de faktisk er, og for å forsøke å passe til et - ofte - forvridd ideal om hva som skal være "vakkert".

Endret 13. april 2010 av Tabris

[Monica1968]

Jeg har striper i håret nå, og da er det første gang på to år jeg har farget håret. Jeg ser frem til mine første grå hår, men jeg tror det vil bli vanskelig å se det i begynnelsen på grunn av min lyse hårfarge. Jeg ser ikke noe negativt i å ta vare på seg selv - sunt kosthold, kle seg etter hva som passer ens figur, gå til frisøren osv. Men dette med at det skal være et formål å, som du sier, "bevare det utseendet man i utgangspunktet hadde". Hva er utgangspunktet? Vi forandrer oss hele livet, jeg synes vi heller burde akseptere og like det enn å forsøke å kjempe mot aldringen.

Det jeg diskuterer her handler heller ikke om å farge håret for å friske seg opp litt eller å gjøre huden mykere med fuktighetskrem (selv om jeg aldri har forstått poenget med alle disse kremene folk bruker), men om de som tar kirurgiske inngrep for å aktivt motarbeide den alderen de faktisk er, og for å forsøke å passe til et - ofte - forvridd ideal om hva som skal være "vakkert".

At langt de fleste kremer som selges, bare er humbug og har liten effekt, er de færreste av oss som har vandre litt i "krem-jungelen" i tvil om. Men hva er den reele forskjellen på å farge grå hår og å ta en ansiktsløftning? Selvsagt er selve inngrepet helt forskjellig, men intensjonen med og argumentasjonen for det, er den samme: Man ønsker å "endre naturens gang"(akkurat som man gjør med bla. prevensjonsbruk...).

Ja, hva er utgsnagspunktet? Jeg anser det som det utseendet man har når man er ferdig utviklet, dvs. i tidlige tyve-år. Likevel skjer det en del ting en ganske enkelt ikke kan endre på, slik som tynnere hud, med påfølgende markante blodårer(spesielt hos personer som i utgangspunktet er veldig slanke, som meg; og når jeg svetter, ser det nesten ut som at årene skal komme på utsiden av huden...), for å nevne noe. Dette må en selvsagt bare akseptere, men det vi faktisk kan endre på, ja, det er det ingen grunn til å ikke rette opp igjen til utgangspunktet. Det vil si, jeg kommer selvsagt aldri til å legge meg oppi hva andre gjør eller ikke gjør på dette området(i det minste ikke ut over å tenke mitt når jeg ser personer som enten ser direkte ustelte ut, eller som ser ut som "bimboer"), men jeg må tillate meg selv å trekke litt på smilebåndet når man snakker om "naturens gang", all den tid vi, som tidligere påpekt, ikke lar naturen bestemme over livet vårt på noen andre området.

[Tabris]

Den største forskjellen er at en hårfare er midlertidig (og gjøres vel så mye av unge folk som ikke har grå hår de ønsker å skjule, dermed kommer ikke alderen inn her), mens den type kirurgiske inngrep er permanente og gjøres for å permanent endre kroppsfasongen for å gjøre seg yngre enn det man er. (Når det er sagt så tviler jeg på at jeg kommer til å farge håret for å farge over grå hår når de kommer. Fortsetter jeg slik vil jeg jo plutselig se tyve år eldre ut den dagen jeg slutter å farge håret). Og selv om man ikke tar kirurgiske inngrep så virket det for meg desperat om man har satt en slags standard i begynnelsen av tyve-årene som man med hårfarge, kremer, sminke, klær osv forsøker å beholde til man er dobbelt så gammel. Det er hele denne ungdomsdyrkingen i samfunnet i dag jeg synes er trist.

Ellers har vi nok bare et ganske forskjellig syn på dette.

Endret 13. april 2010 av Tabris

[Monica1968]

Den største forskjellen er at en hårfare er midlertidig (og gjøres vel så mye av unge folk som ikke har grå hår de ønsker å skjule, dermed kommer ikke alderen inn her), mens den type kirurgiske inngrep er permanente og gjøres for å permanent endre kroppsfasongen for å gjøre seg yngre enn det man er. (Når det er sagt så tviler jeg på at jeg kommer til å farge håret for å farge over grå hår når de kommer. Fortsetter jeg slik vil jeg jo plutselig se tyve år eldre ut den dagen jeg slutter å farge håret). Og selv om man ikke tar kirurgiske inngrep så virket det for meg desperat om man har satt en slags standard i begynnelsen av tyve-årene som man med hårfarge, kremer, sminke, klær osv forsøker å beholde til man er dobbelt så gammel. Det er hele denne ungdomsdyrkingen i samfunnet i dag jeg synes er trist.

Ellers har vi nok bare et ganske forskjellig syn på dette.

Og for å få en debatt, trenger man folk med forskjellige meninger

Jeg siktet spesifikt til farging av grå hår, ikke til generell hårfarging, ettersom det(i likhet med sminking o.l.)går innunder "generell forfengelighet"(som mennesker faktisk har helt uavhengig av kultur og sosiale forhold; i likhet med en god del dyr). Jeg ser poenget ang. at det ene er permanent, men: Synes du da også at det er forkastelig å bruke A-vitaminsyre? Det fører tross alt til at man får en permanent effekt(de rynkene(den fjerner ikke dype rynker)som er borte, er borte, også om man senere slutter med den), dvs. færre/ingen rynker? Og hva med tatoveringer? Piercinger? Det gir en tross alt merker for alltid, selv om selve tatoveringen/piercingen kan fjernes.

Jeg vil pressisere at de aller fleste som benytter seg av plastisk kirurgi, meg selv inkludert, gjør det med måte. Og klart: Det handler om å ønske å bevaren utseendet sitt slik det er, og dermed hindre naturens gang, omtrent på samme måte som vi på en rekke andre områder hindrer naturens gang. Jeg spør igjen: Hvorfor er plastisk kirurgi verre enn prevensjon?

Hva er det som gjør det så desperat, egentlig? Jeg synes det ganske enkelt virker temmelig nostalgisk å se på det å "bli eldre" som positivt i seg selv. Hvorfor? Fordi det i sin tid ble oppfattet som positivt å være "den eldste"(man trenger ikke å gå lengre tilbake enn til min egen barndom), ettersom man da fikk lov til å herse så mye man orket; man hadde nemlig fått makt og autoritet. Grøss, sier bare jeg...Så nei, jeg vil absolutt ikke at alder i seg selv skal anses som positivt, og for det aller fleste kommer det dessverre mer negativt enn positivt ut av det å bli eldre(og da sikter jeg til det rent psykologiske: Jo eldre, jo flere blir dessverre snevre, sure osv.). Enkelt og greit: Jeg anser det som et ideal å ikke forfalle, hverken utvendig eller innvendig(og ja, jeg anser utsiden som, i stor grad, en avspeiling av innsiden).

Edit: Problemstillingen ift. farging av grå hår, ligger over min fatteevne. Dersom noe gir et pent resultat(enten det er A-vitaminsyre eller hårfarge), slutter man ikke plutselig med det. Omtrent som at jeg ikke har tenkt til å slutte med meditasjon: Effekten er positiv, hvilket medfører at å slutte med det ikke er noe alternativ. Man slutter med det som har negativ effekt, ikke det som har positiv effekt.

Endret 13. april 2010 av Rachel1968

[Tabris]

Jeg synes det er negativt fordi det virker som om man ikke aksepterer naturens gang, men heller forsøker å kjempe mot den. Dette blir forsterket av ungdomsdyrkingen vi ser i dag. Ikke bare en dyrking av et ungt utseende, men også av at an skal være nærmest umoden og ansvarsløs som en tenåring til man er vel over de tredve. Jeg ser folk i dag som nærmer seg tredve-årene som oppfører seg som om de ikke hadde nådd tyve-årene enda på mange områder, og jeg tror ikke det er unikt.

Enhver alder og periode i livet har sine fordeler (og baksider, selvsagt), både når det kommer til utseendet og væremåte/tenkemåte. Vi vil alle bli eldre og dø, det er slik naturen er. Da synes jeg det blir mer riktig at man aksepterer hvert alderstrinn for det det er. Jeg likte festingen, egoismen og ansvarsløsheten jeg hadde i tyve-årene, med ville klær, ville påfunn og masse sminke. Men det er ti år siden, nå er jeg klar for et annet stadiet i livet mitt.

I tillegg har vi jo problemet med at hvis plastisk kirurgi for å se yngre ut blir mer og mer utbredt, og dermed også normalisert, så blir det et større press på de som velger å ikke gjøre det. Vi har jo allerede problemet med menn som mener at kjæresten bare kan ta seg en operasjon for å løfte eller forstørre brystene om han ikke er helt fornøyd med dem. Flere vil kanskje gjøre slikt, uten tanke på eventuelle bivirkninger, på grunn av det sosiale presset. I enkelte tilfeller har man jo kvinner med silikon som mister følelsen i brystene/brystvortene, og dermed ikke kjenner noe under seksuell stimuli. Det er alltid en viss fare forbundet med alle kirurgiske inngrep, og ting kan gå galt. Drar man dette litt lenger, så begynner det å minne om omskjæring av kvinner - kvinnene må gjøre kirurgiske inngrep som kan få langvarige konsekvenser på seksualliv og komfort for å tekkes det som samfunnet anses som vakkert.

Det blir for meg rett og slett et altfor stort fokus på utseende, det overfladiske. Det blir gjort om til noe mye større og viktigere enn jeg mener det bør være.

[Gjest Belle Gunnes]

Selv om jeg sier at jeg synes man bør bestrebe seg etter å se bra ut, så betyr det ikke at jeg mener man skal sminke seg daglig og alltid gå perfekt kledd osv. Jeg bruker sjeldent sminke selv og går gjerne i joggebukser.

MEN jeg passer på kroppen min. Stapper ikke i meg masse feit mat og sitter på rumpa. Jeg passer på å være fysisk aktiv, så kroppen holder seg i god form og ser bra ut. Passer på at det er stramt der det kan være stramt osv. Og jeg går med klær som passer meg og ikke telt. Selv om jeg ikke er overpynta. Liker at håret er velstelt osv. Normal kroppsforfengelighet kan det vel kalles.

Jeg har heller ingen planer om plastiske opperasjoner. Men har venner som har tatt det skrittet, og jeg støtter de fult ut.

[Monica1968]

Jeg synes det er negativt fordi det virker som om man ikke aksepterer naturens gang, men heller forsøker å kjempe mot den. Dette blir forsterket av ungdomsdyrkingen vi ser i dag. Ikke bare en dyrking av et ungt utseende, men også av at an skal være nærmest umoden og ansvarsløs som en tenåring til man er vel over de tredve. Jeg ser folk i dag som nærmer seg tredve-årene som oppfører seg som om de ikke hadde nådd tyve-årene enda på mange områder, og jeg tror ikke det er unikt.

Enhver alder og periode i livet har sine fordeler (og baksider, selvsagt), både når det kommer til utseendet og væremåte/tenkemåte. Vi vil alle bli eldre og dø, det er slik naturen er. Da synes jeg det blir mer riktig at man aksepterer hvert alderstrinn for det det er. Jeg likte festingen, egoismen og ansvarsløsheten jeg hadde i tyve-årene, med ville klær, ville påfunn og masse sminke. Men det er ti år siden, nå er jeg klar for et annet stadiet i livet mitt.

I tillegg har vi jo problemet med at hvis plastisk kirurgi for å se yngre ut blir mer og mer utbredt, og dermed også normalisert, så blir det et større press på de som velger å ikke gjøre det. Vi har jo allerede problemet med menn som mener at kjæresten bare kan ta seg en operasjon for å løfte eller forstørre brystene om han ikke er helt fornøyd med dem. Flere vil kanskje gjøre slikt, uten tanke på eventuelle bivirkninger, på grunn av det sosiale presset. I enkelte tilfeller har man jo kvinner med silikon som mister følelsen i brystene/brystvortene, og dermed ikke kjenner noe under seksuell stimuli. Det er alltid en viss fare forbundet med alle kirurgiske inngrep, og ting kan gå galt. Drar man dette litt lenger, så begynner det å minne om omskjæring av kvinner - kvinnene må gjøre kirurgiske inngrep som kan få langvarige konsekvenser på seksualliv og komfort for å tekkes det som samfunnet anses som vakkert.

Det blir for meg rett og slett et altfor stort fokus på utseende, det overfladiske. Det blir gjort om til noe mye større og viktigere enn jeg mener det bør være.

Jeg finner igrunnen ikke så mye å si til første avsnitt, så lenge du ikke svarer på hvorfor du er mot plastisk kirurgi, men(forhåpentligvis)for prevensjonsbruk. Man kan nemlig bruke den samme argumentasjonen der: "Du skal ikke tukle med naturens gang, får du 10 barn, så får du 10 barn. Gled deg heller over dem!" Aksepterer vi først "naturens gang"-argumentasjonen, vil resultatene etter alt å dømme bli meget, meget skremmende...

Jeg klarer utmerket godt å endre meg innvendig(ganske enkelt fordi man modnes og får mer livserfaring: Og dèt skjer enten man ønsker det eller ikke)uten å skulle bli seendes ut som en middeladrende, småsliten "kjærring" av den grunn. Ellers er det svært få i vår del av verden som anser seg som for gamle til noe som helst i 40-årene, og godt er nå det. Jeg skal nå kanskje bli 80-90 år, og da orker jeg ikke en gang tanken på å skulle være gammel halve livet; hverken fysisk eller psykisk.

Ja, noen kan føle seg presset til det, omtrent som noen kan føle seg presset til å barbere leggene/underlivet eller å sminke seg/farge grå hår. Da kan man gjøre et av to valg: 1) Dumpe kjæresten(det eneste fornuftige: Plastiske operasjoner skal gjøres for ens egen del, ikke for omverdenens skyld)og blåse i det eller 2) Akseptere presset(mindre klokt). Sånn for øvrig er det en meget sjelden bivirkning av silikon at man får redusert følelse i brystene, og om så skulle skje, ja, så kan silikonen fjernes igjen(eventuelt erstattes med saltvann).

Jeg ser ikke problemet med fokuset på utseendet: Det har alltid vært der, og i dag har vi fått teknologien til å gjøre langt mer enn vi tidligere kunne. Enkelt og greit. Og utseendet kan, som tidligere nevnt, best betraktes som et speilbilde av innsiden, og er dermed langt ifra irrelevant(i det minste etter en har nådd en viss alder: Man ser det på en 40-åring dersom vedkommende er alkoholiker, men ikke på en 20-åring).

[Gjest Emera]

Jeg er så uenig med Rachel1968 som det går an å få blitt. hvis du tror at du kan slå din egen aldring så tar du feil. Du blir gammel du, som alle andre. Du vil få tegn på aldring akkurat som alle andre. Og du vil oppdage at når du først begynner å operere deg, da ser du alt det andre som er gammelt på deg, så får du behov for å operere det også.

Å sammenligne skjønnhetskirurgi med prevensjon viser at du ikke har gode argumenter i debatten, synes jeg. Heller kan ikke operasjoner sammenlignes med hårfarging og sminke. Jeg synes du oser av aldringsskrekk. Men gammal blir du, okke som.

[Tabris]

Ja, som sagt, vi har nok et grunnleggende ulikt syn på aldring og utseende, Rachel.