Møtte en super fyr

[Steinar40]

Jeg er ett av de "likene" Steinar snakker om. Jeg trodde jeg hadde funnet mannen i mitt liv, vi har ett barn sammen og 5 tilsammen, bryllupet var booket og alt var klart. Så traff han en som han "klaffet" med en gang med, og nå er jeg singel, han er sammen med henne, og det sitter igjen 5 barn og 1 voksen som ikke skjønner så veldig mye. Han kom med en haug med unnskyldninger for å gå, og sa at det letteste hadde vært å blitt i forholdet, for han hadde det jo bra...Jeg fikk vite om damen i ettertid....

Så vær så snill, spill med åpne kort med engang, vær ærlig mot samboeren din. Ikke gå bak ryggen hans i det hele tatt, ikke chatt, ikke send meldinger, INGENTING. Gjør deg helt ferdig med samboeren din. Og hvis denne nye fyren virkelig er interessert, så venter han. Dette vil faktisk gjøre et mye bedre inntrykk på ham også, tror jeg.

Jeg unner ingen det jeg har vært igjennom, så tenk deg nøye om....

Ja, det er synd at ikke mennesket er et mer rasjonelt dyr. Følelser har rett og slett for stor betydning og for stor makt over vår oppførsel. Og noen har enda mindre kontroll enn andre.

Det er her læren om moral og etikk egentlig kommer inn i bildet, altså at man skal forstå og innse at man ikke kan følge følelsene sine i alle situasjoner. Men det er ikke alltid like lett, det skal jeg ærlig innrømme.

Moral og etikk er et forsømt område i dagens samfunn, det er ikke vanskelig å se.

[Steinar40]

Synes du kommer med innsiktsfulle svar jeg, Steinar :-) Takk for det!

Hmm, så var det dette med et bra alternativ da. Vet ikke om jeg har det, vet ikke engang om fyren hadde vært interessert om jeg var singel. Eller: det virket sånn, de gangene vi har møttes på fest. Men denne gangen ble jeg så full, så er slett ikke sikkert at jeg gjorde noe godt inntrykk nå.

Må innrømme at hadde denne fyren kontaktet meg og vært interessert, er det godt mulig jeg hadde møtt ham... men jeg finner vel aldri ut av hva han synes om meg.. Derfor er det så utrolig kjedelig at jeg ble så full den kvelden - jeg kunne brukt kvelden bedre og blitt kjent med fyren og snakket mer med ham, det er jo helt uskyldig - og bedre enn å ta kontakt i ettertid. Faen at jeg spolerte den sjansen!

Tenkte jeg kunne referere et par gode og gamle ordtak som det også kan være vel vært å tenke igjennom i din situasjon.

1. Du vet hva du har, men du vet ikke hva du får.

2. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden.

Med andre ord - har man det helt jævli, så er valget enkelt. Men hvis ikke, så kan det fort vise seg å være lurt å beholde det man har.

[Sarafina]

Jeg er ett av de "likene" Steinar snakker om. Jeg trodde jeg hadde funnet mannen i mitt liv, vi har ett barn sammen og 5 tilsammen, bryllupet var booket og alt var klart. Så traff han en som han "klaffet" med en gang med, og nå er jeg singel, han er sammen med henne, og det sitter igjen 5 barn og 1 voksen som ikke skjønner så veldig mye. Han kom med en haug med unnskyldninger for å gå, og sa at det letteste hadde vært å blitt i forholdet, for han hadde det jo bra...Jeg fikk vite om damen i ettertid....

Så vær så snill, spill med åpne kort med engang, vær ærlig mot samboeren din. Ikke gå bak ryggen hans i det hele tatt, ikke chatt, ikke send meldinger, INGENTING. Gjør deg helt ferdig med samboeren din. Og hvis denne nye fyren virkelig er interessert, så venter han. Dette vil faktisk gjøre et mye bedre inntrykk på ham også, tror jeg.

Jeg unner ingen det jeg har vært igjennom, så tenk deg nøye om....

Det var leit å høre, takk for at du skrev det innlegget. Hvis vi snur situasjonen litt på hodet, og samboeren hadde villet flørte slik som jeg altså vil, så hadde det vært tøft og vanskelig for meg ja... veldig enig i det du sier.

Også er det dette med om gresset virkelig er grønnere på den andre siden av gjerdet, som Steinar refererte til. i din situasjon, så tenker jeg: hva mener mannen nå? etter å ha vært sammen med denne damen en stund, kanskje var hun ikke like spennende likevel?

Men da har du jo funnet ut at han ikke var verdt å samle på.

[Daiquiry]

Tenkte jeg kunne referere et par gode og gamle ordtak som det også kan være vel vært å tenke igjennom i din situasjon.

1. Du vet hva du har, men du vet ikke hva du får.

2. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden.

Med andre ord - har man det helt jævli, så er valget enkelt. Men hvis ikke, så kan det fort vise seg å være lurt å beholde det man har.

Jeg er fullstendig enig med deg, Steinar. Jeg syns folk i dag er alt for egoistiske og gir opp for lett. Og det virker som om det er ikke noe problem å få barn med noen, men å gifte seg, DET er vanskelig det. Jeg kan kun snakke for min del, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke så noen tegn til det som skjedde i det hele tatt på forhånd. Jeg spurte ham rett ut hvorfor han gikk, og han sa at det "manglet" noe, men han kunne ikke si hva. WTF?? I dag vet jeg det jo, det er den beruselsen man har de første 6 mnd. Så vi er alt for styrt av følelser og lar oss rive med for lett. Jeg vet at han ikke kommer til å være sammen med denne nye damen lenge, og det skal være min glede å takke pent nei når han kommer tilbake med luen i hånden...hehe

[Daiquiry]

Det var leit å høre, takk for at du skrev det innlegget. Hvis vi snur situasjonen litt på hodet, og samboeren hadde villet flørte slik som jeg altså vil, så hadde det vært tøft og vanskelig for meg ja... veldig enig i det du sier.

Også er det dette med om gresset virkelig er grønnere på den andre siden av gjerdet, som Steinar refererte til. i din situasjon, så tenker jeg: hva mener mannen nå? etter å ha vært sammen med denne damen en stund, kanskje var hun ikke like spennende likevel?

Men da har du jo funnet ut at han ikke var verdt å samle på.

Vel, jeg tror ikke han kommer til å være sammen med den nye damen så lenge. Og akkurat det er ikke så viktig for meg. Det som jeg syns er tragisk er at han allerde har introdusert barna sine til denne damen, inklusive min datter. Altså, denne mannen lærer aldri, og det kommer til å gå utover barna hans. Jeg er selvfølgelig takknemlig for å finne ut at han ikke var den jeg trodde han var, men jeg har faktisk store problemer med å tilgi det han har gjort. På en måte hadde det faktisk vært lettere hvis han bare knullet en dame i fylla, og angret dagen etterpå. Det hadde kun vært sex. Her har han sittet i lang tid og snakket om følelser og om vårt forhold til denne dame, og det svir som faen. Og det er nok stoltheten som som har fått den verste knekken, men det er også veldig tungt å være alenemor igjen, og måtte takle barna, hus og karriere alene. Jeg trodde jeg var ferdig med dette.

Jeg vet også at det kommer til å gå bra til slutt, og at drømmemannen finner meg til slutt, men veien dit er lang og tung. Så tenk deg svært nøye om, og vit i hjertet ditt at du har gjort absolutt alt du kan for å få forholdet til samboeren til å fungere. Lykke til!!!

[Steinar40]

Jeg vet også at det kommer til å gå bra til slutt, og at drømmemannen finner meg til slutt, men veien dit er lang og tung. Så tenk deg svært nøye om, og vit i hjertet ditt at du har gjort absolutt alt du kan for å få forholdet til samboeren til å fungere. Lykke til!!!

Ja, tenkte jeg skulle henge meg på i akkurat dette du skriver over her.

Etter min mening så bør Sarafina si til sin samboer akkurat hvordan hun føler det.

Altså noe sånt som at "Jeg føler nå at vårt forhold ikke fungerer. Hvordan skal vi få det til å fungere bedre i sammen?".

Men hvis han ikke vil være med på å diskutere dette, da er det et alvorlig problem.

[Sarafina]

Ja, tenkte jeg skulle henge meg på i akkurat dette du skriver over her.

Etter min mening så bør Sarafina si til sin samboer akkurat hvordan hun føler det.

Altså noe sånt som at "Jeg føler nå at vårt forhold ikke fungerer. Hvordan skal vi få det til å fungere bedre i sammen?".

Men hvis han ikke vil være med på å diskutere dette, da er det et alvorlig problem.

Dette har egentlig vært et problem lenge, og "den supre fyren" er ikke den første som jeg er blitt betatt av disse årene med samboeren.. men det er vel ganske normalt at en kan bli litt sjarmert av andre, har ihvertfall aldri satt det ut i livet.

Har tatt opp med samboeren før at jeg ikke synes det fungerer helt. Han sier at det fungerer bra. Han sier at han rett og slett ikke liker å snakke så mye, det er bare sånn han er... Håpløst spør du meg. Blir nok vanskelig å fornadre ham, må bare leve med at det er slik han er.

Det jeg savner, er gode samtaler. Jeg er interessert i så mange ting, og liker å diskutere. Da hadde jeg jo utviklet meg mer også, blitt litt mer utfordret. Savner også komplimenter, Han har jo også interesser såklart, men kommer sjelden med innspill / humor / samtaler. Det savner jeg. Ellers er han en kjekk, snill og ordentlig fyr. Klart jeg savner beruselsen, men for å være helt ærlig har jeg aldri vært superforelsket i ham. Så mer på han som et godt parti / snill, kjekk og trygg fyr. Før dette hadde jeg nemlig vært borti en del useriøse "playere", og denne fyren var helt på knærne etter meg. Jeg ønsket å slå meg litt til ro, men nå er jeg rastløs igjen, etter fem år.

Daiquiri, jeg er så helt enig med deg. Drømmemannen dukker nok opp, men veien dit er lang og tung, slik vil det nok også være for meg.. den fyren jeg møtte nå vet jeg jo ingenting om, annet enn at han er singel. Han virket jo interessert når jeg har møtt ham, men som sagt kan inntrykket ha blitt forandret etter den kvelden der jeg var så full.

[Steinar40]

Dette har egentlig vært et problem lenge, og "den supre fyren" er ikke den første som jeg er blitt betatt av disse årene med samboeren.. men det er vel ganske normalt at en kan bli litt sjarmert av andre, har ihvertfall aldri satt det ut i livet.

Har tatt opp med samboeren før at jeg ikke synes det fungerer helt. Han sier at det fungerer bra. Han sier at han rett og slett ikke liker å snakke så mye, det er bare sånn han er... Håpløst spør du meg. Blir nok vanskelig å fornadre ham, må bare leve med at det er slik han er.

Det jeg savner, er gode samtaler. Jeg er interessert i så mange ting, og liker å diskutere. Da hadde jeg jo utviklet meg mer også, blitt litt mer utfordret. Savner også komplimenter, Han har jo også interesser såklart, men kommer sjelden med innspill / humor / samtaler. Det savner jeg. Ellers er han en kjekk, snill og ordentlig fyr. Klart jeg savner beruselsen, men for å være helt ærlig har jeg aldri vært superforelsket i ham. Så mer på han som et godt parti / snill, kjekk og trygg fyr. Før dette hadde jeg nemlig vært borti en del useriøse "playere", og denne fyren var helt på knærne etter meg. Jeg ønsket å slå meg litt til ro, men nå er jeg rastløs igjen, etter fem år.

Daiquiri, jeg er så helt enig med deg. Drømmemannen dukker nok opp, men veien dit er lang og tung, slik vil det nok også være for meg.. den fyren jeg møtte nå vet jeg jo ingenting om, annet enn at han er singel. Han virket jo interessert når jeg har møtt ham, men som sagt kan inntrykket ha blitt forandret etter den kvelden der jeg var så full.

Du kan jo diskutere dine interesser med venner også. Og det finnes jo diskusjonsforum for alt mellom himmel og jord i dag. Eventuelt også bli medlem i en forening eller noe.

Men hvis du hovedsaklig savner å være forelsket, og beruselsen av denne, da bør du tenke deg mer enn VELDIG GODT om. Fordi den varer ALDRI lenge uansett. Det blir å lage ris til din egen bak. Kanskje du bør begynne å se på livet litt mer realistisk. Altså hva som egentlig er viktig. F.eks et bra hus å bo i er veldig viktig, en snill og trofast partner er ekstremt viktig ...

Endret 9. april 2010 av Steinar40

[Daiquiry]

Jeg skjønner at dette er kjempe vanskelig for deg, Sarafina. Virkelig, det gjør jeg!!! Jeg har vært der hvor du er i dag, og jeg gikk. Men jeg forble singel, hadde ikke noen ny mann i sikte, så det gjorde nok tingene mye lettere. Som jeg skrev, hvis du vet i hjertet ditt at du har gjort ALT du kan for å få dette til å fungere, og fremdeles ikke får noen respons, så må du gjøre det du må. Jeg bare ber deg være fullstendig ærlig med samboeren din, og spille med åpne kort hele veien. Det er bedre med en brutal sannhet enn en løgn som ALLTID vil komme frem før eller siden. Da vil du unngå bitterhet fra hans side som kan vare veeeeldig lenge.

[Sarafina]

Jeg skjønner at dette er kjempe vanskelig for deg, Sarafina. Virkelig, det gjør jeg!!! Jeg har vært der hvor du er i dag, og jeg gikk. Men jeg forble singel, hadde ikke noen ny mann i sikte, så det gjorde nok tingene mye lettere. Som jeg skrev, hvis du vet i hjertet ditt at du har gjort ALT du kan for å få dette til å fungere, og fremdeles ikke får noen respons, så må du gjøre det du må. Jeg bare ber deg være fullstendig ærlig med samboeren din, og spille med åpne kort hele veien. Det er bedre med en brutal sannhet enn en løgn som ALLTID vil komme frem før eller siden. Da vil du unngå bitterhet fra hans side som kan vare veeeeldig lenge.

Dere har noen kjempeflotte innspill her, dette ble en interessant diskusjon synes jeg, tusen takk for det! Livets dilemmaer...

Daiquiry: når du var i samme situasjon som meg, og gikk, angret du på det da?

Man lever jo i uvisshet om hva som skjer etterpå - kanskje blir jeg sittende i en ettroms, ensom helg etter helg fordi venninnene er opptatte med sine samboere og barn. Kanskje blir det en endeløs rekke med dater, uten hell. Kanskje blir jeg sammen med en fyr som er utro etter et års tid. Hvem vet.

Steinar: jeg savner begge deler, mest samtaler men såklart litt beruselse hadde ikke vært å forakte. Jeg er fortsatt i 20-årene litt til, og tanken på om jeg aldri skal oppleve det igjen er... kjip. Kyssing og klining er digg....

Vanligvis er jeg, og har alltid vært, en person som spiller med åpne kort. Vet ikke helt hvorfor jeg er så slem med samboeren, knskje fordi han ikke har opptatt plassen i hjertet mitt fullt og helt?

[Steinar40]

Steinar: jeg savner begge deler, mest samtaler men såklart litt beruselse hadde ikke vært å forakte. Jeg er fortsatt i 20-årene litt til, og tanken på om jeg aldri skal oppleve det igjen er... kjip. Kyssing og klining er digg....

Ja, hvorfor han ikke liker kyssing og klining er jo vanskelig å forstå for meg, men alle er jo ulike som vanlig. Eneste måten å finne det ut på er at du spør ham direkte om det.

Vanligvis er jeg, og har alltid vært, en person som spiller med åpne kort. Vet ikke helt hvorfor jeg er så slem med samboeren, knskje fordi han ikke har opptatt plassen i hjertet mitt fullt og helt?

Vanskelig å påstå at du er slem når du egentlig ikke har gjort noe galt. Men du er jo åpenbart ikke fornøyd i hvert fall. Om du skal gå eller ikke, blir jo da en avveining mellom fordeler og ulemper. Men hvis du skal gå rundt å være misfornøyd hele tiden, så blir det nok vanskelig i lengden, tror jeg.

[Cannavaro]

Når jeg dveler over problemet ditt så kom jeg over

dette i en bok jeg leste :

"Livets grunnleggende instinkt kan oppsummeres som et ønske om vedvarende bevisst eksistens i en tilstand av uavbrutt nytelse" - utdrag fra en indisk yogi.

Dersom utilfredshet tildels er motsatt av nytelse så passer jo beskrivelsen litt med din livssituasjon.

Vi velger jo stien vi ønsker å gå på selv, og det er vel riktig å si at det er sånn du føler det nå -

ikke sant ?

[Sarafina]

Når jeg dveler over problemet ditt så kom jeg over

dette i en bok jeg leste :

"Livets grunnleggende instinkt kan oppsummeres som et ønske om vedvarende bevisst eksistens i en tilstand av uavbrutt nytelse" - utdrag fra en indisk yogi.

Dersom utilfredshet tildels er motsatt av nytelse så passer jo beskrivelsen litt med din livssituasjon.

Vi velger jo stien vi ønsker å gå på selv, og det er vel riktig å si at det er sånn du føler det nå -

ikke sant ?

Så flinke dere er til å hjelpe meg - tusen tusen takk!

Det ordtaket er så sant, man lever jo bare en gang. Tror egentlig på sikt at jeg kunne funnet en som var bedre for meg enn samboeren, men sikker kan man jo ikke være. Og så er nok veien lang, med kjedleig tilværekse i en ettroms i mange år, kanskje, før den rette dukker opp...

også dette med kyssing - savner det, men bryr meg egentlig ikke så mye om at han ikke vil. drømmer vel kanskje heller om å kysse andre... må innrømme det. Man kan si det slik at forholdet vårt har gått mer over til vennskap - vi liker hverandre og krangler sjelden, men mye mer enn det er det ikke - vi snakker jo ikke mye sammen heller. Det er en grei og trofast fyr å dele økonomien med, rett og slett.

Er klar over at jeg sikkert ikke er enkel å leve med, jeg heller. Blant annet er jeg en grubler, tenker altfor mye på ting (som nå i dette tilfellet). Har egentlig hatt litt draget på gutta, til tider, føler jeg selv, men jeg er nok ikke den enkleste å leve med. har en god jobb og slike ting, men er ikke noe god på husarbeidet og det praktiske o.l.

Dette blir jo litt på siden, men bare måtte få det med. Samboeren min er en tålmodig fyr sånn sett, det er det nok ikke alle som er.

[Steinar40]

Så flinke dere er til å hjelpe meg - tusen tusen takk!

Det ordtaket er så sant, man lever jo bare en gang. Tror egentlig på sikt at jeg kunne funnet en som var bedre for meg enn samboeren, men sikker kan man jo ikke være. Og så er nok veien lang, med kjedleig tilværekse i en ettroms i mange år, kanskje, før den rette dukker opp...

også dette med kyssing - savner det, men bryr meg egentlig ikke så mye om at han ikke vil. drømmer vel kanskje heller om å kysse andre... må innrømme det. Man kan si det slik at forholdet vårt har gått mer over til vennskap - vi liker hverandre og krangler sjelden, men mye mer enn det er det ikke - vi snakker jo ikke mye sammen heller. Det er en grei og trofast fyr å dele økonomien med, rett og slett.

Er klar over at jeg sikkert ikke er enkel å leve med, jeg heller. Blant annet er jeg en grubler, tenker altfor mye på ting (som nå i dette tilfellet). Har egentlig hatt litt draget på gutta, til tider, føler jeg selv, men jeg er nok ikke den enkleste å leve med. har en god jobb og slike ting, men er ikke noe god på husarbeidet og det praktiske o.l.

Dette blir jo litt på siden, men bare måtte få det med. Samboeren min er en tålmodig fyr sånn sett, det er det nok ikke alle som er.

Ja, det kan i hvert fall være smart å gruble litt over alle fordeler og alle ulemper.

Du kan jo også velge å ta det litt med ro og se an hva som skjer videre i livet fremover.

Du er jo fortsatt såpass ung at det ikke er noen grunn til å få panikk heller

[Sarafina]

Ja, det kan i hvert fall være smart å gruble litt over alle fordeler og alle ulemper.

Du kan jo også velge å ta det litt med ro og se an hva som skjer videre i livet fremover.

Du er jo fortsatt såpass ung at det ikke er noen grunn til å få panikk heller

Ja, nå har jeg jo også fått endel flere ting å tenke på... likevel, det er et vanskelig valg å ta.. Må vel bare føle hva som er riktig inni hjertet mitt, men selv der har jeg ikke svaret. Så, foreløpig konklusjon blir: vi får vente og se. Men der har jeg allerede vært i et par år, jeg venter og venter og venter. og har det helt greit og fint, men lever uten drømmemannen og herlige kyss, nærhet og gode samtaler..

[Steinar40]

Ja, nå har jeg jo også fått endel flere ting å tenke på... likevel, det er et vanskelig valg å ta.. Må vel bare føle hva som er riktig inni hjertet mitt, men selv der har jeg ikke svaret. Så, foreløpig konklusjon blir: vi får vente og se. Men der har jeg allerede vært i et par år, jeg venter og venter og venter. og har det helt greit og fint, men lever uten drømmemannen og herlige kyss, nærhet og gode samtaler..

Det er nok mange som går og venter på den rette - for å si det sånn.

Og det er dumt å gjøre noe man ikke føler seg helt sikker på, ja.

En annen ting er at i dagens samfunn er det ganske vanlig at de som blir i sammen tidlig i livet, sjelden ender opp i sammen resten av livet. Så det er jo ikke akkurat noen katastrofe å avslutte et forhold der man har funnet ut at man har vokst ifra hverandre som det så fint heter.

Men slike valg tar som regel tid - ofte flere år.

[Sarafina]

Veldig sant! Hadde jeg bare hatt fasitsvaret til hva som ville skje etterpå ....

[Daiquiry]

Dere har noen kjempeflotte innspill her, dette ble en interessant diskusjon synes jeg, tusen takk for det! Livets dilemmaer...

Daiquiry: når du var i samme situasjon som meg, og gikk, angret du på det da?

Man lever jo i uvisshet om hva som skjer etterpå - kanskje blir jeg sittende i en ettroms, ensom helg etter helg fordi venninnene er opptatte med sine samboere og barn. Kanskje blir det en endeløs rekke med dater, uten hell. Kanskje blir jeg sammen med en fyr som er utro etter et års tid. Hvem vet.

Steinar: jeg savner begge deler, mest samtaler men såklart litt beruselse hadde ikke vært å forakte. Jeg er fortsatt i 20-årene litt til, og tanken på om jeg aldri skal oppleve det igjen er... kjip. Kyssing og klining er digg....

Vanligvis er jeg, og har alltid vært, en person som spiller med åpne kort. Vet ikke helt hvorfor jeg er så slem med samboeren, knskje fordi han ikke har opptatt plassen i hjertet mitt fullt og helt?

Jeg har aldir angret på at jeg gikk. Men jeg hadde virkelig gjort alt som stod i min makt for å få dette forholdet til å fungere. Han har kommet i ettertid og sagt at han skjønte hvorfor jeg gikk.

Så jeg sier ikke at du ikke skal gå fra samboeren din. Bare gjør alt DU kan og vær åpen om alt. Da tror jeg du også vil kunne nyte forholdet til den nye mye bedre. Jeg tviler på at min eks har det så veldig bra med seg selv, og jeg vet at det aldri kommer til å vare, jeg har nemlig snakket med hennes eks .

[Steinar40]

Veldig sant! Hadde jeg bare hatt fasitsvaret til hva som ville skje etterpå ....

Ja, hadde ikke det vært praktisk. Har ønsket meg en fasit hver jul men har aldri fått noen

Nei, livet fungerer nok ikke sånn. Livet er et tilfeldighetenes spill, der man bare har en begrenset kontroll selv.