Møtte en super fyr

[Cannavaro]

Så da syns du altså at det er helt greit å gå over et par lik på veien?

Er helt enig Steinar !

Det viser seg svært ofte syns jeg at folk ikke respekterer det forholdet man er i, eller forsåvidt, det forholdet som hun/eller han er i (og mulig ønsker å komme seg ut av).

For de som er single så er det lettere å forholde seg til en som er singel og ikke i et forhold.

Selvfølgelig skjer det brudd på bakgrunn av at man "har truffet en annen" -men da har det jo allerede gått en tid mens man har eksistert i et forhold.

Er det så vanskelig å opprettholde respekt ?

Man hører ofte om denne problemstillingen som ts refererer til. Dersom man er åpen for andre, mens man er i et forhold så er det kun 2 valg :

-enten jobber man for å bedre forholdet, eller :

-man gjør det slutt

dette står det mer respekt av, men er tydeligvis svært vanskelig for mange nå for tiden.

[Sarafina]

Er helt enig Steinar !

Det viser seg svært ofte syns jeg at folk ikke respekterer det forholdet man er i, eller forsåvidt, det forholdet som hun/eller han er i (og mulig ønsker å komme seg ut av).

For de som er single så er det lettere å forholde seg til en som er singel og ikke i et forhold.

Selvfølgelig skjer det brudd på bakgrunn av at man "har truffet en annen" -men da har det jo allerede gått en tid mens man har eksistert i et forhold.

Er det så vanskelig å opprettholde respekt ?

Man hører ofte om denne problemstillingen som ts refererer til. Dersom man er åpen for andre, mens man er i et forhold så er det kun 2 valg :

-enten jobber man for å bedre forholdet, eller :

-man gjør det slutt

dette står det mer respekt av, men er tydeligvis svært vanskelig for mange nå for tiden.

Jeg er enig i begge synspunktene, både fra dere og fra Nikken. I utgangspunktet hadde jeg vært enig med dere Steinar og Cannavero (og er vel egentlig det), men det er merkelig hvordan ting ser litt annerledes ut når man plutselig befinner seg midt oppe i situasjonen selv.

Men jeg har tatt deres råd til etterretning, og jeg har ikke tatt kontakt med fyren.

[Nikken]

Jeg mener ikke det er moralsk greit, men at det kan være verdt det. Om ei jente, gjennom utroskap, finner sin største kjærlighet. Det ender med at hun bryter forholdet asap, og ender opp som gift med barn og et lykkelig liv - definitivt verdt det.

Nå har ikke jeg selv vært utro, og tror (håper) nok aldri jeg kommer til å være det. Dog, mennesker er i stand til å gjøre hva som helst, så lenge settingen er riktig.

[Steinar40]

Jeg mener ikke det er moralsk greit, men at det kan være verdt det. Om ei jente, gjennom utroskap, finner sin største kjærlighet. Det ender med at hun bryter forholdet asap, og ender opp som gift med barn og et lykkelig liv - definitivt verdt det.

Det er jævla feigt i hvert fall.

Vil man ut av et forhold, så får man ordne opp i det først.

Og en annen sak, hvis dama var villig til å være utro med meg, hvorfor skal hun ikke da kunne gjenta det hvis hun og jeg blir i sammen? Sånt er ikke artig å tenke på.

[Nikken]

Feigt? Godt mulig, men jeg vil fortsatt anse det som verdt det.

Tenk deg følgende: om du venter til etter du har endt forholdet, så har du misset sjansen til å få din største kjærlighet. Eneste måten er hvis du er utro.

Nå virker det jo uansett ikke som om TS er i en slik situasjon, men hun kan uansett opprette uskyldig kontakt med flørten - uten å være utro.

Det at ei dame er villig til å være utro med meg, ser jeg heller på som at jeg er "såpass bra" i hennes øyne, enn at hun er en dårlig person. Min eks var aldri utro mot meg - selv om at hun var utro med meg (og ja, dette vet jeg for sikkert). Nå er jo ikke min historie den beste for å forsvare poenget mitt, siden jeg slo opp til slutt...

[Steinar40]

Jaja, som vanlig er folk ulike og har ulike holdninger.

Og alle er selvfølgelig mer eller mindre ego.

Jeg kan ikke se at det kommer noe godt ut av utroskap. Som regel blir det bare ris til egen bak - før eller senere.

[Sarafina]

Jaja, som vanlig er folk ulike og har ulike holdninger.

Og alle er selvfølgelig mer eller mindre ego.

Jeg kan ikke se at det kommer noe godt ut av utroskap. Som regel blir det bare ris til egen bak - før eller senere.

Her er vi inne på hva man skal definere som utroskap, jeg skal ta en nærmere titt på den andre tråden Selv mener jeg at om jeg oppretter uskyldig kontakt eller chatter litt med fyren, så er jeg ikke utro. Men om det er moralsk riktig av meg å gjøre det, er jeg selvsagt i tvil om.

Men tankene er der: hva om dette kunne vært min potensielle store kjærlighet? Et "klikk" var det ihvertfall der, og noe som gjorde at jeg fikk lyst til å snakke mye mer med fyren. Men jeg kjenner han jo ikke (ikke noe særlig), så det er klart at man ikke skal tylle seg inn i "de rosa drømmene", jeg er nok litt for mye romantiker av meg. Men å kline med ham kunne jeg aldri ha gjort før jeg ble singel, langt mindre ha sex. Ja, det er jeg sikker på. Men ved å bli litt kjent med ham, kunne jeg kanskje ha funnet ut om han er noe som er verdt å legge seg etter (som Nikken skrev over her).

[Sarafina]

En annen ting som jeg bare er nødt til å nevne: jeg kjenner flere som har truffet noen mens de har vært i et forhold som er i ferd med å dø ut. De har ikke nødvendigvis vært utro, men blitt kjent med og tiltrukket av den andre parten mens de fortsatt var opptatt, og like etter gjort det slutt med partneren. Disse tre jeg kjenner, fant sin store kjærlighet sånn, de er fortsatt sammen og har ikke vært utro...

MEN: dersom jeg selv hadde vært i denne fyren her sine sko - han var forlovet og tok kontakt med meg, tror jeg nok jeg hadde holdt meg langt unna, hvis ikke skulle jeg ha vært VELDIG interessert. For romantisk og ideelt er det absolutt ikke.

[Steinar40]

En annen ting som jeg bare er nødt til å nevne: jeg kjenner flere som har truffet noen mens de har vært i et forhold som er i ferd med å dø ut. De har ikke nødvendigvis vært utro, men blitt kjent med og tiltrukket av den andre parten mens de fortsatt var opptatt, og like etter gjort det slutt med partneren. Disse tre jeg kjenner, fant sin store kjærlighet sånn, de er fortsatt sammen og har ikke vært utro...

MEN: dersom jeg selv hadde vært i denne fyren her sine sko - han var forlovet og tok kontakt med meg, tror jeg nok jeg hadde holdt meg langt unna, hvis ikke skulle jeg ha vært VELDIG interessert. For romantisk og ideelt er det absolutt ikke.

Ja, det er sikkert ikke uvanlig at det foregår på den måten som du sier, at de treffer noen mens de er i et forhold som er i ferd med å dø ut.

Et viktig poeng i mine øyne, er om det finnes felles barn med i bildet eller ikke. Altså om du og samboeren din har barn i sammen. Da blir alt veldig mye mer komplisert. Uten barn er det da betydelig enklere.

Et annet poeng er jo om din samboer tror at alt er såre vel, og at det bare er du som er misfornøyd med forholdet. Du skrev at dere nå nesten var som venner å regne, men det betyr ikke at han ser for seg noen endring, eller at han mener forholdet behøver å avsluttes av den grunn.

Det jeg mener, er at hvis dere begge egentlig er enige om å avslutte, og at det bare gjenstår å gjennomføre det i praksis, så blir situasjonen en del annerledes.

Da går du i hvert fall ikke så mye bak ryggen hans.

Men det beste er alltid å avslutte først.

Endret 7. april 2010 av Steinar40

[Sarafina]

Ja, det er sikkert ikke uvanlig at det foregår på den måten som du sier, at de treffer noen mens de er i et forhold som er i ferd med å dø ut.

Et viktig poeng i mine øyne, er om det finnes felles barn med i bildet eller ikke. Altså om du og samboeren din har barn i sammen. Da blir alt veldig mye mer komplisert. Uten barn er det da betydelig enklere.

Et annet poeng er jo om din samboer tror at alt er såre vel, og at det bare er du som er misfornøyd med forholdet. Du skrev at dere nå nesten var som venner å regne, men det betyr ikke at han ser for seg noen endring, eller at han mener forholdet behøver å avsluttes av den grunn.

Det jeg mener, er at hvis dere begge egentlig er enige om å avslutte, og at det bare gjenstår å gjennomføre det i praksis, så blir situasjonen en del annerledes.

Da går du i hvert fall ikke så mye bak ryggen hans.

Men det beste er alltid å avslutte først.

Vi har ikke barn. men vi har hund og hus sammen, teller jo litt det og, men såklart ikke like mye.

Han sier han er fornøyd med forholdet og vil ha meg, men handlingene hans sier meg noe annet:

- Han vil ikke kline / tungekysse, men kyss på munn og sex vil han gjerne ha... jeg synes da at førstnevnte er mer romantisk.

- liker heller ikke sitte i armkroken i sofaen, vi sitter heller i hver vår sofa (men i sengen liker han fortsatt å holde rundt meg)

- Sier ikke stort, vi har ikke de gode samtalene, men bare om praktiske ting. (han er egentlig en type som ikke sier så mye i utgangspunktet, og dette er noe av det som gjør at følelsene mine for ham ikke er helt til stede.)

- han snakker heller ikke om barn / felles fremtid. (tidligere pleide jeg å spørre, da sa han at han ville ha. Men han tar liksom aldri intiativet til noenting.)

Alt dette har gjort at mine følelser har dødd, sakte men sikkert...

Hva mener dere om saken?

[Steinar40]

Vi har ikke barn. men vi har hund og hus sammen, teller jo litt det og, men såklart ikke like mye.

Han sier han er fornøyd med forholdet og vil ha meg, men handlingene hans sier meg noe annet:

- Han vil ikke kline / tungekysse, men kyss på munn og sex vil han gjerne ha... jeg synes da at førstnevnte er mer romantisk.

- liker heller ikke sitte i armkroken i sofaen, vi sitter heller i hver vår sofa (men i sengen liker han fortsatt å holde rundt meg)

- Sier ikke stort, vi har ikke de gode samtalene, men bare om praktiske ting. (han er egentlig en type som ikke sier så mye i utgangspunktet, og dette er noe av det som gjør at følelsene mine for ham ikke er helt til stede.)

- han snakker heller ikke om barn / felles fremtid. (tidligere pleide jeg å spørre, da sa han at han ville ha. Men han tar liksom aldri intiativet til noenting.)

Alt dette har gjort at mine følelser har dødd, sakte men sikkert...

Hva mener dere om saken?

Det var i grunnen dette jeg regnet med. Han er fornøyd og ser ikke engang problemene (dine).

Merkelig hvor like en del mannfolk er, og dermed blir parforholdene de er i veldig like også.

Tror jeg kan si med sikkerhet, at ingenting kommer til å skje uten at du tar initiativet til det. Og dermed blir det vanskeligere for deg også, fordi han ikke vil være med på noen endring. Han har det rett og slett helt greit som han har det nå.

De fleste kvinner i din situasjon avslutter nok forholdet, før eller senere. Stor fordel da at dere ikke har barn i sammen.

Sier du at du vil avslutte og flytte, så kan det jo hende at han våkner, men jeg er veldig i tvil. Bare en måte å finne det ut på i så fall.

Tror ikke jeg skal prøve å gi deg noen flere råd her. Det ovenstående beskriver egentlig hva jeg tenker og tror, men dette dreier seg jo ikke om meg og mitt liv.

Du må gjøre dine valg etter ditt eget hode og ta konsekvensene av dine valg selv.

Lykke til.

Endret 7. april 2010 av Steinar40

[Cannavaro]

Alt dette har gjort at mine følelser har dødd, sakte men sikkert...

Hva mener dere om saken?

Ser ut til at dere har bl.a et kommunikasjonsproblem da først og fremst. Du ville selvsagt fortalt ham at du har mer behov for nærhet og kjenne/føle at du blir elsket (ikke bare for sexens skyld).

Siden du nå følelsesmessig er der du er, så er det viktig at du tar dette opp med ham, og si at det er viktig. Viktig for forholdet deres om det skal leve videre. Han må kanskje også åpne seg mer overfor deg og fortelle klart hva han føler.

Det er lurt å ta en evaluering av et forhold i ny og ne, det hjelper dere begge og kan berike livet deres og styrke dere begge i veien videre.

Så min klare anbefaling er at du virkelig snakker med ham om følelser.

Skjønner også at du med dette utgangspunktet har lettere for å "se" andre potensielle partnere -men, gjør opp der du er først og fremst. Det vil være mitt råd.

[Sarafina]

Det var i grunnen dette jeg regnet med. Han er fornøyd og ser ikke engang problemene (dine).

Merkelig hvor like en del mannfolk er, og dermed blir parforholdene de er i veldig like også.

Tror jeg kan si med sikkerhet, at ingenting kommer til å skje uten at du tar initiativet til det. Og dermed blir det vanskeligere for deg også, fordi han ikke vil være med på noen endring. Han har det rett og slett helt greit som han har det nå.

De fleste kvinner i din situasjon avslutter nok forholdet, før eller senere. Stor fordel da at dere ikke har barn i sammen.

Sier du at du vil avslutte og flytte, så kan det jo hende at han våkner, men jeg er veldig i tvil. Bare en måte å finne det ut på i så fall.

Tror ikke jeg skal prøve å gi deg noen flere råd her. Det ovenstående beskriver egentlig hva jeg tenker og tror, men dette dreier seg jo ikke om meg og mitt liv.

Du må gjøre dine valg etter ditt eget hode og ta konsekvensene av dine valg selv.

Lykke til.

Takk skal dere ha, begge to :-) Har prøvd å ta det opp med ham før, men han tar det aldri til seg / lytter ikke. Og nå er det nesten for sent, føler jeg....

Og når jeg møter andre "interessante menn eller potensielle partnere", så virker det som om disse følelsene forsterkes. Denne supre fyren som jeg skriver om, det virket som om han var veldig interessert i meg og mitt. Han lurte på om jeg var singel, hadde barn, hadde hus, om jobben min.. Han sa han hadde lagt merke til meg for mange år tilbake, og virket veldig interessert på et vis. Men så tror jeg han er en veldig ordentlig fyr, og godt er jo det Han spurte jo tidlig om jeg hadde kjæreste, og da var det avklart. Lurer på hva som hadde skjedd om jeg sa jeg var singel...

[Steinar40]

Takk skal dere ha, begge to :-) Har prøvd å ta det opp med ham før, men han tar det aldri til seg / lytter ikke. Og nå er det nesten for sent, føler jeg....

Og når jeg møter andre "interessante menn eller potensielle partnere", så virker det som om disse følelsene forsterkes. Denne supre fyren som jeg skriver om, det virket som om han var veldig interessert i meg og mitt. Han lurte på om jeg var singel, hadde barn, hadde hus, om jobben min.. Han sa han hadde lagt merke til meg for mange år tilbake, og virket veldig interessert på et vis. Men så tror jeg han er en veldig ordentlig fyr, og godt er jo det Han spurte jo tidlig om jeg hadde kjæreste, og da var det avklart. Lurer på hva som hadde skjedd om jeg sa jeg var singel...

Ja, jeg har sett slike forhold før, og det er i hovedsak bare felles mindreårige barn som holder dem i sammen.

[Sarafina]

Ja, jeg har sett slike forhold før, og det er i hovedsak bare felles mindreårige barn som holder dem i sammen.

Noe som kanskje betyr at jeg bør stikke fortest mulig..?

Man lever bare en gang, så jeg er inne på tanken... men dating uten hell, ensomme kvelder og ettroms-leilighet frister bare ikke, når en har fint hus, romslig økonomi og en snill og trofast samboer.. selv om lidenskap og de gode samtalene er lik NULL.

Før syntes jeg det var helt forkastelig, men nå forstår jeg de som blir i forhold til de finner seg noe "bedre" (altså, som passer bedre for dem.) Det kan være skremmende å skulle bli alene (må bare innrømme det, selv nærmer jeg meg 30 og vennene er i full gang med gifteplaner og å få barn. Dette er ikke det tidspunktet i lvet der jeg helst vil være singel). Noen ganger er det vel å treffe noen som skal til for at man tør å ta steget.

SAD BUT TRUE..

[Steinar40]

Noe som kanskje betyr at jeg bør stikke fortest mulig..?

Man lever bare en gang, så jeg er inne på tanken... men dating uten hell, ensomme kvelder og ettroms-leilighet frister bare ikke, når en har fint hus, romslig økonomi og en snill og trofast samboer.. selv om lidenskap og de gode samtalene er lik NULL.

Før syntes jeg det var helt forkastelig, men nå forstår jeg de som blir i forhold til de finner seg noe "bedre" (altså, som passer bedre for dem.) Det kan være skremmende å skulle bli alene (må bare innrømme det, selv nærmer jeg meg 30 og vennene er i full gang med gifteplaner og å få barn. Dette er ikke det tidspunktet i lvet der jeg helst vil være singel). Noen ganger er det vel å treffe noen som skal til for at man tør å ta steget.

SAD BUT TRUE..

Ja, vi lever i en praktisk verden. Det er sant.

Cannavaro var inne på det samme, og jeg tror at hovedproblemet dere har ligger i manglende/dårlig kommunikasjon. Spørsmålet er bare om det går an å få den til å bli bedre. Det er ikke alle mennesker det er lett å kommunisere med. Og hvis du allerede har prøvd å få det til over lengre tid, uten resultat, så begynner det nok å se mørkt ut, tenker jeg.

Tror du rett og slett bør sette deg ned og finne ut av hva du vil selv. Og så bestemme deg for det.

Hvis du da vil avslutte forholdet, så må du jo ikke gjøre det med en gang. Jeg ser poenget ditt med at det er lettere å gå når du har et bra alternativ. Men det å gå bak ryggen på folk er aldri positivt. Og det ender dessverre fort opp med utroskap. Ikke er det sikkert at det blir noe ut av det heller. Nei, livet er ikke lett.

Jeg mener da altså at du må bestemme deg for hva DU vil. Får du ikke kommunikasjonen og forholdet til å fungere tilfredsstillende, og du dermed bestemmer deg for at du vil avslutte forholdet ved leilighet, så er det jo da helt opp til deg å finne den beste veien videre i livet ditt - uavhengig av din nåværende samboer.

[Sarafina]

Ja, vi lever i en praktisk verden. Det er sant.

Cannavaro var inne på det samme, og jeg tror at hovedproblemet dere har ligger i manglende/dårlig kommunikasjon. Spørsmålet er bare om det går an å få den til å bli bedre. Det er ikke alle mennesker det er lett å kommunisere med. Og hvis du allerede har prøvd å få det til over lengre tid, uten resultat, så begynner det nok å se mørkt ut, tenker jeg.

Tror du rett og slett bør sette deg ned og finne ut av hva du vil selv. Og så bestemme deg for det.

Hvis du da vil avslutte forholdet, så må du jo ikke gjøre det med en gang. Jeg ser poenget ditt med at det er lettere å gå når du har et bra alternativ. Men det å gå bak ryggen på folk er aldri positivt. Og det ender dessverre fort opp med utroskap. Ikke er det sikkert at det blir noe ut av det heller. Nei, livet er ikke lett.

Jeg mener da altså at du må bestemme deg for hva DU vil. Får du ikke kommunikasjonen og forholdet til å fungere tilfredsstillende, og du dermed bestemmer deg for at du vil avslutte forholdet ved leilighet, så er det jo da helt opp til deg å finne den beste veien videre i livet ditt - uavhengig av din nåværende samboer.

Synes du kommer med innsiktsfulle svar jeg, Steinar :-) Takk for det!

Hmm, så var det dette med et bra alternativ da. Vet ikke om jeg har det, vet ikke engang om fyren hadde vært interessert om jeg var singel. Eller: det virket sånn, de gangene vi har møttes på fest. Men denne gangen ble jeg så full, så er slett ikke sikkert at jeg gjorde noe godt inntrykk nå.

Må innrømme at hadde denne fyren kontaktet meg og vært interessert, er det godt mulig jeg hadde møtt ham... men jeg finner vel aldri ut av hva han synes om meg.. Derfor er det så utrolig kjedelig at jeg ble så full den kvelden - jeg kunne brukt kvelden bedre og blitt kjent med fyren og snakket mer med ham, det er jo helt uskyldig - og bedre enn å ta kontakt i ettertid. Faen at jeg spolerte den sjansen!

[:-) anna]

Hva ville du gjort om du fikk vite at denne fyren du drømmer om er dødsforelska i noen andre, evt har blitt sammen med noen andre? Ville du ha blitt i det forholdet du er i nå, eller ville du gått uansett?

Om du er misfornøyd med det forholdet du er i, er det bedre å ta tak i det nå, enn å la årene gå, og så sitte der "bitter over at du kasta bort ungdommen din på være i et dårlig forhold" om ti år. Ønsker du barn etterhvert bør du vurdere nå om du ønsker det med kjæresten din eller ikke. Om svaret er ikke, så bør du slå opp.

[Sarafina]

Det er et godt spørsmål, Anna. I løpet av de fem årene jeg har vært med samboeren, har det dukket opp noen "interessante karer" en gang iblant. Dette er ikke første gangen jeg har fattet littegrann interesse for noen andre, men jeg har aldri gjort noe med det da..

Når dette har hendt mer enn en gang, er vel det et tegn på at vi kanskje ikke burde være sammen...? Eller er det slik at man alltid blir litt fascinert av andre når man er i langvarig forhold?

[Daiquiry]

Jeg er ett av de "likene" Steinar snakker om. Jeg trodde jeg hadde funnet mannen i mitt liv, vi har ett barn sammen og 5 tilsammen, bryllupet var booket og alt var klart. Så traff han en som han "klaffet" med en gang med, og nå er jeg singel, han er sammen med henne, og det sitter igjen 5 barn og 1 voksen som ikke skjønner så veldig mye. Han kom med en haug med unnskyldninger for å gå, og sa at det letteste hadde vært å blitt i forholdet, for han hadde det jo bra...Jeg fikk vite om damen i ettertid....

Så vær så snill, spill med åpne kort med engang, vær ærlig mot samboeren din. Ikke gå bak ryggen hans i det hele tatt, ikke chatt, ikke send meldinger, INGENTING. Gjør deg helt ferdig med samboeren din. Og hvis denne nye fyren virkelig er interessert, så venter han. Dette vil faktisk gjøre et mye bedre inntrykk på ham også, tror jeg.

Jeg unner ingen det jeg har vært igjennom, så tenk deg nøye om....