Gå til innhold

Bippen`s grotte


bippbipp

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Tenkte jeg skulle ta en liten Madam Felle idag og belære deg litt og reklamere for et godt øl :blunke:

AASS FATØL

Vi var først med fatøl på flaske i Norge. Hensikten var å gjenskape det gammeldagse øl på fat, som ikke ble oppvarmet under prossesen. På den måten bevarer man ølets mange hundre aroma/smakssroffer. Sterilfiltreringen vi nå benytter, gjør holdbarheten like god som pasteurisert øl.

SKÅL! :perebrus::tommelsmil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Her er ejg.

:D Tar en pause fra Kg i disse dager pga dataproblemer.

Regner med å kommer tilbake i slutten av uka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Madam Felle

Hekser

En heks er en person som har fornektet sin gudstro og inngått pakt med djevelen. Det er bare ett lite aber med denne definisjonen – hekser finnes ikke. En del forskere har lagt fram teorier om at heksene var en hemmelig undergrunnsbevegelse, en religiøs sekt, sinnssvake eller narkomane. Den danske hekseforskeren Gustav Henningsen motbeviser imidlertid alle disse teoriene, og konkluderer med at alle de kunster man beskylder heksene for simpelthen er fysisk umulige. Hekseri er derfor en innbilt forbrytelse. Det finnes og det fantes ingen hekser. Hvordan kunne da hekseprosessene finne sted? For å antyde noen svar skal jeg ta utgangspunkt i det samfunnet hekseeprosessene oppstod i.

Epoken er renessansen, tiden er 1400-tallet og stedet er Europa. Verdensdelen er preget av framgang på mange viktige samfunnsområder, men sliter med overbefolkning, fattigdom, pest og krig. Bondekulturen er preget av en magisk livsanskuelse hvor supranormale makter er en del av verdensbildet. Som hjelp for å håndtere onde krefter finnes det trollfolk eller kloke folk som har råd for sykdom, død og uår, men de kan også vende kreftene mot folk. Fra å avfeie folks forestillinger om trollfolk og hekser som syndig overtro, gjør kirken en helomvending i 1484 med pave Innocens VIIIs heksebulle. Noen har hvisket paven i øret at det finnes personer som har fornektet sin Gud for å inngå pakt med djevelen. Frykten for kjettere brer om seg, og man snakker om bål og brann. Kirken formet sitt heksebegrep rundt forestillinger som allerede var kjent: troen på at enkelte mennesker besatt overnaturlige evner og kunne uttrette godt eller ondt. Statistikk viser allikevel at de kloke kom relativt lett fra hekseprosessene. Deres evner var hardt tiltrengt i samfunnet, og folk hadde verken råd eller lyst til å kvitte seg med dem. Attpåtil var en av deres egenskaper at de evnet å avsløre hekser. Hvem var det da som ble anklaget, og ved omtrent halvparten av anklagene henrettet, for hekseri?

Rettsdokumenter viser at de fleste som fikk heksestempelet var gamle, gifte og svært fattige. Rundt 80% var kvinner (og de resterende 20% menn). I et samfunn preget av kampen over knappe goder er de fattiges rop om almisser en byrde. Og i et samfunn hvor alskens ulykker kunne inntreffe tilsynelatende uten naturlig årsaksforklaring, oppstår behovet for syndebukker. Fattigfolk som gikk rundt og tagg, som tilbød sin innflytelse over maktene mot gjenytelser og som i harme over avvisning skrek ut en forbannelse, var nærliggende å skylde på. Når nå geistligheten og domstolene hadde avgjort at hekser fantes, var det både naturlig og beleilig for folk flest å anklage de som levde i samfunnets ytterkant. Når vi kombinerer de økonomisk betingede- og sosiale spenningene i lokalsamfunnet med øvrighetens velsignelse av heksejakt, kan vi lettere forstå utløsningen av trolldomsprosessene. At andelen kvinnelige hekser var så mye høyere enn andelen menn, mener Næss (1984) kan tilskrives kvinnenes sentrale posisjon når det gjelder bruk av ”trolldom”, forbannelser og deres rolle som relasjonsbyggere i lokalsamfunnet. Demonologiens kvinneforakt slik den blant annet kommer til uttrykk i boka Heksehammeren, kan også være en medvirkende årsak.

Et av de mest myteomspunnede innslag i heksetroen er heksesabbaten; den store rituelle fråtsefesten hvor heksene slenger seg på sopelimen og flyr avsted for å blant annet ha seksuell omgang med djevelen. Flere høye fjell er angitt som lokalisering for heksesabbater, for eksempel Blokksberg i Tyskland og Hornelen i Nordfjord. Heksesabbaten framtrer som et antisamfunn; en opp-ned verden hvor alle verdier får motsatt fortegn. Heksene representerer alle de følelser og drifter som samfunnet har bannlyst. Slik har det seg at hekser i de fleste samfunn er misunnelige, begår blodskam, spiser lik og dreper venner og slektninger av ren ondskap. Forestillingene om heksene fungerer slik som en opprettholder av samfunnets normer. Folk vil bestrebe seg på å oppføre seg slik at de ikke blir stemplet som heks.

På 1500-tallet kom reformasjonen, og i Norge ble det gamle norske presteskapet erstattet med lutheranere forankret i den demonologiske lære. Reformasjonen forsterket intoleransen og voktingen av troens renhet, og mistanker om hekseri ble slått hardt ned på. Norge var i union med Danmark i denne perioden og sorterte under dansk lovgivning. Christian 2s (konge 1513-23) geistlige lov påbød øvrigheten særlig på skjærtorsdag og valborgsnatt (typiske heksesabbatdager) å passe på alle som var mistenkt for trolldom. Så sent som i Christian 5s lov av 1687 heter det at enhver trollmann eller trollkvinne som beviselig ”have forsvoret Gud og sin hellige Daab og Kristendom, og hengivet sig til Diævelen, den bør levendis at kastis paa Ilden og opbrændis.” Formelt stod denne paragrafen ved makt fram til 1866! De siste heksebål brant på 1700-tallet, og i alt ble 227 personer henrettet for trolldom her i landet.

Med jevne mellomrom står kvinner fram i KK eller andre ukeblader og erklærer seg som heks. Eller det er reportasjer med dunkle fotografier som skal forestille moderne heksesabbater. Dagens feministiske heksekulter innen alternativbevegelsen er muligens basert på en slags forestilling om hekserianklagede som unge, sterke, seksuelt bevisste urkvinner. Som vi har sett er historiens og tradisjonens ”heks” av en ganske annen sort.

Hvis tilgangen på kloke folk er heller liten i ditt nabolag, så finnes det allikevel råd for hvordan gjenkjenne en heks. Gå ut en torsdagsnatt før solen står opp og skjær i djevelens navn hodet av en kullsort hane eller høne, grav så ut øynene på den slik at den får et hull tvers gjennom hodet, salt og tørk den godt og bær dette hodet på deg i hemmelighet en stund. Så går du opp i kirketårnet midnatt skjærtorsdag eller en annen heksedag, og kikker ned på kirkegården gjennom hullet i hanehodet. Da vil du få se heksene etter som de kommer inn. Vær forberedt på å få øye på både naboen og tante Thea – hekser finnes overalt…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var faktisk ganske interessant lesning, Madam! :ler: Spesielt hekseprosessene, det er nemlig et fenomen jeg har hatt vanskelig for å forstå.

*håper bippen får fikset dataproblemene sine* :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. :o

Det finnes kansje en liten heks i oss alle selv om vi ikke lengre går med tørkede hønsehoder i en snor rundt halsen.

Madam Felle er en flott og festlig dame, men jeg vet om en annen madam som også kan sine saker. Nemlig madam Mim i Donald Duck. Hva den jenta ikke kan, er ikke verdt å kunne! :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

  • 3 uker senere...
Annonse
  • 3 uker senere...
  • 4 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...