Avlastinigsfamilie

[Gjest AnonymBruker]

Vi har blitt spurt om å være avlastningsfamilie for en gutt på 13år. Vi har ikke svart ja ennå. Dette fordi jeg er usikker på å "passe" en tenåring. Vi har ingen barn selv. Jeg er mest usikker på hva vi kan finne på sammen med gutten, redd for at vi ikke har noe å tilby. Vi skal passe han både på hans hjemsted og her hvor vi bor.

Er det noen her som har vært avlastningsfamilie for en tenåring? Hvordan funket det og hva fant dere på?

[Gjest gjest i dag]

..... Vi har ingen barn selv.

Neivel - det hadde du da tydeligvis hele 5 minutter før du skrev det som er sitert over.

..... Hadde aldri funnet på å gitt dette til jenta mi, og hun er 2 og et halvt.

[Gjest g]

Neivel - det hadde du da tydeligvis hele 5 minutter før du skrev det som er sitert over.

Nå består profilen "anonym bruker" av alle de hundre personene som er registrert med ønsker at innlegget ikk knyttes til profilen. Altså er ikke disse to sitatene fra samme person.

Skivebom fra deg gjest.

[Gjest Gjest]

AnonymBruker kan være hvemsomhelst av alle registrerte brukere, de bare velger å poste innlegg som anonym.

[Gjest AnonymBruker]

Neivel - det hadde du da tydeligvis hele 5 minutter før du skrev det som er sitert over.

TS her!

Vi har ingen barn! Ikke jeg som har skrevet det andre inlegget!

[Siiw]

Jeg synes dere skal prøve jeg?:-)

En ny erfaring og ta med seg videre- og dere må jo spørre gutten om hva han liker å gjøre, om han har noen hobbyer, ovs!!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes dere skal prøve jeg?:-)

En ny erfaring og ta med seg videre- og dere må jo spørre gutten om hva han liker å gjøre, om han har noen hobbyer, ovs!!

Tenker å at det er en nyttig erfaring å ta me seg videre og skulle det ikke fungere så må vi jo ikke fortsette som avlastningsfamilie.

Vet at gutten ikke har mange hobbyer og at det er ønskelig at vi aktiviserer han litt. Der han bor er det ikke mulighet for kino, bowling osv.. Men naturen er rett utfor stuedøra, så håper jo å klare å motivere han til å bli med på tur

[Gjest Gjest]

Forslag til aktiviteter: Skitur, slalom/snowboard, skøyter, sykkeltur, bade, skateboard, fotball, spill, se film, lage mat/bake, hyttetur, tivoli, turer sammen med andre familier med barn på samme alder.

Det viktigste er at han føler trygghet og god stemning. At han føler han er en del av deres familie og at dere viser at dere trives sammen med han.

[Gjest Gjest]

Har denne gutten noe slags problematikk eller en funksjonshemming, siden han trenger avlastning? I såfall bør du skaffe deg mest mulig informasjon om tilstanden hans. Ja, informasjon om gutten bør du uansett få, slik at hans avlastningsopphold blir så bra som mulig for ham.

Uansett, bør du kanskje legge opp en strategi eller plan for hvordan du ville legge opp avlastningsoppholdet hans. Jeg har selv for en del år siden benyttet avlastning til mitt barn pga spesielle behov. Noen av avlasterne som meldte seg, innbilte seg nok at dette kunne bli lettjente penger, noe de fikk erfare at det ikke var. De sluttet en etter en pga manglende kunnskap og tilrettelegging.

Uansett, når man tar på seg en jobb som avlaster, har man et ansvar for å følge opp og tilrettelegge for barnet på en best mulig måte.

[Gjest AnonymBruker]

Forslag til aktiviteter: Skitur, slalom/snowboard, skøyter, sykkeltur, bade, skateboard, fotball, spill, se film, lage mat/bake, hyttetur, tivoli, turer sammen med andre familier med barn på samme alder.

Det viktigste er at han føler trygghet og god stemning. At han føler han er en del av deres familie og at dere viser at dere trives sammen med han.

Mange gode forslag her

Har denne gutten noe slags problematikk eller en funksjonshemming, siden han trenger avlastning? I såfall bør du skaffe deg mest mulig informasjon om tilstanden hans. Ja, informasjon om gutten bør du uansett få, slik at hans avlastningsopphold blir så bra som mulig for ham.

Uansett, bør du kanskje legge opp en strategi eller plan for hvordan du ville legge opp avlastningsoppholdet hans. Jeg har selv for en del år siden benyttet avlastning til mitt barn pga spesielle behov. Noen av avlasterne som meldte seg, innbilte seg nok at dette kunne bli lettjente penger, noe de fikk erfare at det ikke var. De sluttet en etter en pga manglende kunnskap og tilrettelegging.

Uansett, når man tar på seg en jobb som avlaster, har man et ansvar for å følge opp og tilrettelegge for barnet på en best mulig måte.

Ja har en diagnose, men ikke noe alvorlig. Han fungere helt fint i hverdagen, medisinene regulerer dette helt fint. Ønsker ikke å skrive noe her om diagnosen. Men ja det er nok viktig å kunne endel om diagnosen.

Tenker også at trygghet og at det blir positivt for ham er viktig. Vi skal møte moren i påsken og da får vi svar på noe av det vi lurer på. Jeg tenker at vi kan jo slutte viss det ikke fungerer, men ønsker ikke å gi opp. Syns det er trasig at det hele tiden skal bli intodusert nye omsorgspersoner for gutten hele tiden.

[Gjest AnonymBruker]

Dere som har vært avlastningsfamilier, hva fungerte og hva fungerte ikke?

[Gjest AnonymBruker]

Tenker å at det er en nyttig erfaring å ta me seg videre og skulle det ikke fungere så må vi jo ikke fortsette som avlastningsfamilie.

Det er sant det du skriver her, men en litt farlig tanke å gå inn i dette med. Hvis det skulle gå fullstendig på skjeiva mellom dere og gutten og dere ikke klarer å bygge opp et godt forhold over tid er det kanskje best for han også om man avbryter ordningen. Men i utgangspunktet bør man være innstilt på å gjøre alt for at det skal funke og at man ikke skal gi opp selv om det blir tøft. Det er lett å tenke at man er jo "bare" en avlastningsfamilie, så da er man ikke så viktige i guttens liv. Og det er jo sant hvis man sammenligner med viktigheten av guttens biologiske familie eller fosterfamilie.

Men det vil likevel kunne være svært alvorlig for gutten å oppleve at en avlastningsfamilie ikke orker å ha han lenger. Det kan føles som et enormt svik og han kan bære det med seg i årevis. Så dere bør ikke gå inn i dette før dere er sikre på at dere vil satse hardt på å få alt til å fungere, at dere er innstilt på å takle vanskeligheter osv.

Uansett hva dere velger: Lykke til!

[Gjest AnonymBruker]

Det er sant det du skriver her, men en litt farlig tanke å gå inn i dette med. Hvis det skulle gå fullstendig på skjeiva mellom dere og gutten og dere ikke klarer å bygge opp et godt forhold over tid er det kanskje best for han også om man avbryter ordningen. Men i utgangspunktet bør man være innstilt på å gjøre alt for at det skal funke og at man ikke skal gi opp selv om det blir tøft. Det er lett å tenke at man er jo "bare" en avlastningsfamilie, så da er man ikke så viktige i guttens liv. Og det er jo sant hvis man sammenligner med viktigheten av guttens biologiske familie eller fosterfamilie.

Men det vil likevel kunne være svært alvorlig for gutten å oppleve at en avlastningsfamilie ikke orker å ha han lenger. Det kan føles som et enormt svik og han kan bære det med seg i årevis. Så dere bør ikke gå inn i dette før dere er sikre på at dere vil satse hardt på å få alt til å fungere, at dere er innstilt på å takle vanskeligheter osv.

Uansett hva dere velger: Lykke til!

Skriver lenger opp at man gi opp, men at det er ikke noe vi ønske viss vi sier ja. Trasig for gutten om vi plutselig slutter. Vet også at det ikke er så enkelt og finne avlastningsfamilie. Jeg er vel litt for å si ja, så får se hva mannen lander på.