Til dere ingeniører!

[xiliita]

I min ville søken på videre studier, har jeg for første gang tenkt på ingeniør. Grunnen til at jeg ikke har tenkt på dette før er fordi jeg ikke har realfagskompetanse, bare vanlig matte fra vgs. Men på universitetet her jeg bor tilbys det en 3-semesterordning for ingeniørutdanninga, med et 7 ukers matte/fysikk-kurs sommeren før man begynner på bacheloren. Så det er jo mulig om man bare går inn for det! Jeg har allikevel noen bekymringer...

Dette 7 ukers-kurset tror jeg kommer til å bli kjempetungt, med 35 timer i uka hele sommeren, og jeg føler allerede at jeg sårt trenger litt ferie... Er det noen som har vært på lignende kurs? Var det like forferdelig som jeg ser for meg? Nå har jeg jo aldri hatt realfag som fysikk og kjemi, så aner ikke om jeg blir å like det. Har relativt god karakter i matte (5 i standpunkt og 6 på skriftlig eksamen), men er redd for at matten her blir mye vanskeligere!

Og til dere som er ingeniører: Hvordan vil du si at utdanningen var? Tungt å komme gjennom? Har hørt at man virkelig må jobbe masse med fagene, og er livredd for å bli demotivert og miste håpet om jeg ikke får til.. Har begynt på en bachelor nå, som jeg føler er feil for meg, så vil ikke feile igjen! Men uansett: Hvordan trives du med å jobbe som ingeniør? Anvender man mye av det man lærte under studiene?

Hadde blitt kjempeglad om noen kunne fortelle litt om enten jobbhverdag eller utdanningen! Det hadde virkelig hjulpet meg:)

[Øs pøs]

Studerer ingeniør nå. Det finnes halvårige og helårige forkurs som jeg heller ville ha satset på enn 7ukers med 35 timer. Det er veldig mye matte på veldig kort tid, og blit lite tid til ferier.

Ingeniørstudiet ellers er veldig arbeidskrevende til tider, men utrolig gøy

[Cata]

Ville nok satset på forkurs over litt lenger tid enn 7 uker. Jeg var også ganske god i matte og tok den veien (for mange år siden riktignok), og jeg kan med hånden på hjertet si at det forkurset var noe av det mest arbeidskrevende jeg noensinne har vært borti. Siden jeg hadde språkfag så måtte jeg ta både matte og fysikk og selv om jeg var bra i matte så syntes jeg fysikk var nokså tungt. Men må tilføye at jeg hadde sannsynligvis lagt meg til elendige lesevaner i løpet av de to årene med språkfag på vgs, så jeg brukte nok noe tid på å "lære å lære" .

Selve ingeniørstudiet var faktisk lettere, for da hadde jeg kommet inn i det å "tenke teknisk" og jeg hadde også kvittet meg med noen uvaner, så selv om det var en del jobb der også og noe stoff var vanskelig så gikk det likevel noenlunde greit å tilegne seg stoffet.

Har senere jobbet som ingeniør og tatt tilleggsutdanning til siv.ing. (før det ble master...) og trives stort sett med arbeidsoppgavene. For min del er det ikke veldig mye av det jeg lærte i utdanningen som er kommet til nytte, jeg har som siv.ing. hatt mye nytte av det jeg lærte mens jeg jobbet som ingeniør. Men dette varierer nok med de forskjellige studieretningene. For min del så kan jeg vel anslå at ca. 25-30% av det jeg jobber med har direkte tilknytning til det jeg lærte under utdanningen.

Men hvis du liker målrettet jobbing og i tillegg trives med å omgås alle slags mennesker så kan jeg absolutt anbefale ingeniøryrket. Det skader jo heller ikke at lønna stort sett er anstendig uansett hvilken studieretning du velger .

[xiliita]

Takk for svar!

Alternativet mitt til 7-ukers forkurs er et ettårig forkurs, men der må jeg i tillegg til matematikk og fysikk ta fag som norsk, engelsk og teknologi og samfunn. Fortsatt 35 timer i uken, bare fordelt over flere fag. Men jeg skulle kanskje tatt meg en tur på universitetet og spurt om det er mulig å få fritak for enkelte fag, så jeg slipper å ta alt "om igjen".

Det er godt å høre at man (iallefall Cata, og forhåpentligvis jeg) kan lære seg å tenke teknisk, for jeg er sikkert og blitt litt slapp i lesinga...

Èn ting til lurer jeg og litt på! Siden man har såpass mye realfag under utdanningen, er disse fagene noe man anvender praktisk i jobben? At man løser oppgaver med matematikk og fysikk? Jeg spør kanskje dumt her, men hadde vært så fint å vite!

[Gjest SmallTalk]

Takk for svar!

Alternativet mitt til 7-ukers forkurs er et ettårig forkurs, men der må jeg i tillegg til matematikk og fysikk ta fag som norsk, engelsk og teknologi og samfunn. Fortsatt 35 timer i uken, bare fordelt over flere fag. Men jeg skulle kanskje tatt meg en tur på universitetet og spurt om det er mulig å få fritak for enkelte fag, så jeg slipper å ta alt "om igjen".

Det er godt å høre at man (iallefall Cata, og forhåpentligvis jeg) kan lære seg å tenke teknisk, for jeg er sikkert og blitt litt slapp i lesinga...

Èn ting til lurer jeg og litt på! Siden man har såpass mye realfag under utdanningen, er disse fagene noe man anvender praktisk i jobben? At man løser oppgaver med matematikk og fysikk? Jeg spør kanskje dumt her, men hadde vært så fint å vite!

Dersom du allerede har studiekompetanse, så kan du få fritak for de fagene som ikke omhandler realfag. Sånn er det ihvertfall på høgskolen jeg går på og jeg kjenner flere som har benyttet seg av dette.

Da får du matte, fysikk og kjemi fordelt utover et år og du vil klare å henge bedre med.

[^^Belle^^]

Èn ting til lurer jeg og litt på! Siden man har såpass mye realfag under utdanningen, er disse fagene noe man anvender praktisk i jobben? At man løser oppgaver med matematikk og fysikk? Jeg spør kanskje dumt her, men hadde vært så fint å vite!

Jeg bruker ingenting av det jeg lærte i matematikk på universitetet i arbeidslivet. Men det kommer selvsagt an på hva du velger å jobbe med. Blir du konsulent kommer du nok til å bruke en del av det du lærer i forhold til dersom du blir prosjektingeniør for eksempel.

Den eneste matten jeg bruker til daglig i min jobb er areal- og volumberegninger, koordinater og målestokk. Men dette er jo helt basic greier og noe du bør kunne for i det hele tatt å tenke på å bli ingeniør.

Endret 26. mars 2010 av ^^Belle^^

[Cata]

Den eneste matten jeg bruker til daglig i min jobb er areal- og volumberegninger, koordinater og målestokk. Men dette er jo helt basic greier og noe du bør kunne for i det hele tatt å tenke på å bli ingeniør.

Samme her, bortsett fra at jeg er så "avansert" at jeg i blant må til med litt prosentregning også...

Det er forresten ikke helt sant, jeg har brukt litt numerisk analyse og en sjelden gang en dash termodynamikk også, men det skjer neimen ikke ofte. Uansett - hvor mye man får direkte bruk for matte og fysikk tror jeg avhenger veldig av hva slags jobb man havner i. En venninne av meg har etter en god del år endt som kvalitetssikringsingeniør med mye dokumentstyring. En annen jobber som produktutvikler i en bransje man ikke først og fremst forbinder med ingeniører. For henne er det mye salg og markedsføring som gjelder.

[xiliita]

Dersom du allerede har studiekompetanse, så kan du få fritak for de fagene som ikke omhandler realfag. Sånn er det ihvertfall på høgskolen jeg går på og jeg kjenner flere som har benyttet seg av dette.

Da får du matte, fysikk og kjemi fordelt utover et år og du vil klare å henge bedre med.

Ja, har generell studiekompetanse, mangler bare realfagene. Da skal jeg jammen sjekke om dette gjelder der jeg tenker å søke også! Det hadde gjort det mye mer overkommelig å bare konsentrere seg om de fagene jeg trenger.

[Gjest AnonymBruker]

Noen skoler, deriblant Høyskolen i Sør-Trøndelag, har realfagskurs i matte og fysikk som går over et halvt år. Da får du mer tid til å jobbe med stoffet, samt at du får et halvår til å ta ferie, jobbe eller hva du nå måtte finne på.

Men for all del, det er plenty av folk som går gjennom 3-semestersordningen hvert eneste år, så det skader ikke å prøve. Det er utvilsomt kjekt å spare et helt år.

Går det ikke så kan du jo søke overgang til det ordinære forkurset som gjerne pleier å begynne i august. Du får fritak for de fagene du allerede har.

[xiliita]

Samme her, bortsett fra at jeg er så "avansert" at jeg i blant må til med litt prosentregning også...

Det er forresten ikke helt sant, jeg har brukt litt numerisk analyse og en sjelden gang en dash termodynamikk også, men det skjer neimen ikke ofte. Uansett - hvor mye man får direkte bruk for matte og fysikk tror jeg avhenger veldig av hva slags jobb man havner i. En venninne av meg har etter en god del år endt som kvalitetssikringsingeniør med mye dokumentstyring. En annen jobber som produktutvikler i en bransje man ikke først og fremst forbinder med ingeniører. For henne er det mye salg og markedsføring som gjelder.

Det virker som man kan gjøre så mye med en ingeniørutdannelse, og det er jo forsåvidt kjempebra, men det skremmer meg litt også... Er så redd for å "tvile på egen kompetanse" i forhold til utlyst stilling når jeg først skal begynne å søke på jobb, men dette er vel et syn som forhåpentligvis vil endre seg utover i utdanninga. Man må jo starte en plass uansett:)

[xiliita]

Noen skoler, deriblant Høyskolen i Sør-Trøndelag, har realfagskurs i matte og fysikk som går over et halvt år. Da får du mer tid til å jobbe med stoffet, samt at du får et halvår til å ta ferie, jobbe eller hva du nå måtte finne på.

Men for all del, det er plenty av folk som går gjennom 3-semestersordningen hvert eneste år, så det skader ikke å prøve. Det er utvilsomt kjekt å spare et helt år.

Går det ikke så kan du jo søke overgang til det ordinære forkurset som gjerne pleier å begynne i august. Du får fritak for de fagene du allerede har.

Har lest om dette halvårige kurset på HiSt, og skulle bare ønske de hadde den samme ordningen på mitt studiested! Hadde vært kjekt å fått gjort det unna litt fortere, men jeg har da forsåvidt ikke dårlig tid heller siden jeg ikke har rukket å fylle 20 ennå. Heller vel litt mer mot forkurset som går over et helt år (særlig om jeg slipper norsk og engelskfagene) heller enn sommerkurset, det kan kanskje bli for intenst.

[Yuri-G]

I min ville søken på videre studier, har jeg for første gang tenkt på ingeniør. Grunnen til at jeg ikke har tenkt på dette før er fordi jeg ikke har realfagskompetanse, bare vanlig matte fra vgs. Men på universitetet her jeg bor tilbys det en 3-semesterordning for ingeniørutdanninga, med et 7 ukers matte/fysikk-kurs sommeren før man begynner på bacheloren. Så det er jo mulig om man bare går inn for det! Jeg har allikevel noen bekymringer...

Dette 7 ukers-kurset tror jeg kommer til å bli kjempetungt, med 35 timer i uka hele sommeren, og jeg føler allerede at jeg sårt trenger litt ferie... Er det noen som har vært på lignende kurs? Var det like forferdelig som jeg ser for meg? Nå har jeg jo aldri hatt realfag som fysikk og kjemi, så aner ikke om jeg blir å like det. Har relativt god karakter i matte (5 i standpunkt og 6 på skriftlig eksamen), men er redd for at matten her blir mye vanskeligere!

Og til dere som er ingeniører: Hvordan vil du si at utdanningen var? Tungt å komme gjennom? Har hørt at man virkelig må jobbe masse med fagene, og er livredd for å bli demotivert og miste håpet om jeg ikke får til.. Har begynt på en bachelor nå, som jeg føler er feil for meg, så vil ikke feile igjen! Men uansett: Hvordan trives du med å jobbe som ingeniør? Anvender man mye av det man lærte under studiene?

Hadde blitt kjempeglad om noen kunne fortelle litt om enten jobbhverdag eller utdanningen! Det hadde virkelig hjulpet meg:)

Jeg er utdannet ingeniør. Hadde jeg skulle valgt om igjen så hadde det nok blitt ingeniør igjen Jeg tror ikke selve utdannelsen er avskrekkende vanskelig, spesiellt ikke for de som er flinke i matte så jeg tror nok du klarer det fint. Bachelor/master er vel krevende i den forstand at det krever fokus og at man prøver å holde seg ajour gjennom semesteret, selv om det av og til måtte et skippertak eller to til før eksamen. Litt festing blir det jo selv om en er student

Ingeniørutdannelsen gir både bredde i teknikk, fysikk og matematikk, og fordypling i fagfeltet ditt. Hvor stor nytte du har direkte av utdannelsen i en framtidig jobb kan nok variere, men jeg vil tro at fordypningsfagene er de viktigste her. Du har også på en måte bevist at du kan tilegne deg variert kunnskap av en viss kompleksitet overfor en potensiell arbeidsgiver.

Jeg jobber som systemutvikler og programmerer. Vi prøver å beskrive prosesser i naturen ved hjelp av matematiske ligninger, for så å programmere disse. Det er spennende og interessant, men krever en del jobbing utover normal arbeidstid og noen helger. Trives både med jobben og kollegaene.

Lykke til, tror helt sikkert du klarer det

[Cata]

Det virker som man kan gjøre så mye med en ingeniørutdannelse, og det er jo forsåvidt kjempebra, men det skremmer meg litt også... Er så redd for å "tvile på egen kompetanse" i forhold til utlyst stilling når jeg først skal begynne å søke på jobb, men dette er vel et syn som forhåpentligvis vil endre seg utover i utdanninga. Man må jo starte en plass uansett:)

"Alle" tviler på egen kompetanse når de er nyutdannet (eller i allfall gjorde jeg og mange av mine venner det), men arbeidsgiver vet jo også at du er "fersking" så som regel får man enten opplæring på stedet man blir ansatt, eller man får en grei tabbekvote i starten. En arbeidsgiver som tror du kan alt med det samme du kommer fra skolebenken er ingen fornuftig arbeidsgiver. (Men klart, tabbene bør jo bli færre etterhvert som du blir kjent med jobb og oppgaver.)

[Gjest AnonymBruker]

Jeg gikk TRESS sommeren 2005, og jeg synes ikke det var så vanskelig som mange skulle ha det til. Det krever imidlertid at du møter på forelesningene og jobber jevnt og trutt gjennom hele kurset. Vi var vel en 60 stykker som startet på kurset, men det var sjelden at det var mer enn 20 stykker på forelesningene. Det var stort sett de som var fraværende som strøk...

[xiliita]

Tusen takk for så mange flotte svar og erfaringer! Av det dere forteller, så har jeg ikke mindre lyst til å bli ingeniør nå. Må bare gå inn for det, å finne igjen motivasjonen min, som jeg sakte men sikkert har mistet dette året på mitt feile valg.. Men kjenner jeg er litt gira nå igjen:)

Om flere har lyst å dele erfaringer, blir jeg kjempeglad!

[xiliita]

*Dytter litt*

Av nysjerrighet: Hva kan en forvente å tjene som ingeniør? Startlønn? Er det muligheter for å kunne "jobbe seg oppover", uten master? Selvom jeg ikke utelukker master heller:)

[Gjest SmallTalk]

*Dytter litt*

Av nysjerrighet: Hva kan en forvente å tjene som ingeniør? Startlønn? Er det muligheter for å kunne "jobbe seg oppover", uten master? Selvom jeg ikke utelukker master heller:)

Startlønn kommer helt an på bedrift, sektor og hva slags ingeniør du er. Alt fra 320.000 til 400.000 er vanlig (Veit om folk som har begynt på 700.000 i året, men dette er personer med kunnskaper langt utover normalen og det er veldig langt ifra normal begynnerlønn). Lønna avhenger også av hvor i landet man bor. Og ja, det er mulighet for å jobbe seg oppover uten master.

Jeg personlig ville ikke godtatt en begynnerlønn på under 370.000 i året, men det er fordi jeg veit at startlønna i de bedriftene jeg satser på jobb i var på 360.000 våren 2008.

[Yuri-G]

Du kan jobbe deg oppover uten master også. Jeg har også sett bachelorer som har tjent mer enn de med master, men det har vært personer som har hatt spesialkompetanse som bedriften ikke ville miste. Jeg har også vært borti bachelorer som har vært sjefer for folk med master, så dersom du har lederegenskaper som bedriften verdsetter så er det også mulig.

Det går jo også an å ta bachelor først, jobbe noen år og så vurdre om du skal ta videreutdannelse til master.

[Gjest brutal_mann]

Om du vil dette så får du det til. det handler om hvor mye det betyr for deg rett og slett. altså, du må gjøre det fordi du vil, da går det. det er verre om du gjør noe fordi du føler du må, da dreper du deg selv.

[xiliita]

Om du vil dette så får du det til. det handler om hvor mye det betyr for deg rett og slett. altså, du må gjøre det fordi du vil, da går det. det er verre om du gjør noe fordi du føler du må, da dreper du deg selv.

Må ærlig innrømme at selvom jeg har lyst, og vil, så er det ikke noe jeg i dag "brenner for", selvom det for all del høres veldig interessant ut! Og jeg er noe betenkt over mekanikkfag og alt det tekniske, som jeg har liten erfaring med tidligere.. Emnefagene er helt klart det jeg ser mest frem til! Jeg har vel bare mistet litt troen på meg selv med ett feilvalg av studie tidligere, og jeg vet hvor mye dette har brutt meg ned.

Men jeg ønsker en stødig utdannelse, og jeg ønsker å bli flink til det jeg skal drive med!