Iril skal bli mamma

[Gjest Iril]

Ååååh, det så jeg ikke før du sa det! Betyr det at det bare er tre mndr igjen nå? :dåne:

[Becky1]

Hihi, ja, det gjør vel det

Hvordan føles det? Kort tid igjen. Skjønner du at du faktisk får en baby snart? Jeg klarer ikke å skjønne det helt. Godt jeg har flere måneder på meg, men tror ikke jeg skjønner det før h*n er her.

Endret 15. september 2010 av Becky1

[Gjest Iril]

Åh, det er masse følelser altså.

Mest av alt gleder jeg meg noe helt vannvittig. Gleder meg til å føde, og til å se henne. Til å vise henne frem til familie og venner, og til å se henne vokse.

Også bekymrer jeg meg for alt mulig da. Om valgene vi tar for henne viser seg å være gode valg, og om vi blir gode foreldre. Om jeg klarer å bli den mammaen jeg ønsker å være. Og selvsagt for ting som er utenfor min kontroll; tenk om hun blir syk, eller blir ertet eller det skjer noe annet fælt.

Pga. bekkenet er jeg veldig redd for å gå på overtid, gruer meg til jula om jeg blir gående sånn som dette, da orker jeg ikke feire jul engang. Jordmor sier det er mulig de vil sette meg igang før om det fortsetter sånn som dette, men man vet jo aldri. Skulle ønske noen kunne gi meg et sikkert svar.

Men det er mest positivt nå. Frøkna er aktiv i magen, og jeg nyter virkelig kontakten jeg føler jeg har med henne. Jeg får ofte sånn: "Oj, dette er babyen min!!"-følelse. Det har dukket opp masse følelser i svangerskapet jeg aldri har følt før, og noen av de overrasker meg.

Eneste jeg gruer meg til å fortelle svigerforeldrene mine at vi ikke skal ha barnedåp..

[Gjest ~Milla~]

Er de så opptatt av dåp altså? Vi har bestemt oss for å holde en navnefest for den lille i magen. De fleste på samboerns side er døpt, så der er det vel nærmest blitt en tradisjon, men de er heldigvis åpne for sånt, så navnefest var helt iorden

[O'hara]

Vi skal heller ikke døpe tøtta, men holde en "Velkommen til verden"-fest. Eneste kommentaren svigermor kom med var at ingen av hennes barnebarn kom til å bli døpt (de har 5 fra før)... Altså, ikke i noen vond tone eller noe, bare en betraktning fra hennes side. Tror ikke de bryr seg så veldig, for ingen i min svigerfamilie er innmeldt i statskirken, sett bort fra mannen da (men han skal melde seg ut).

Får håpe bekkenet ditt ikke trøbler alt for mye til for deg om dagen!

Ha en super dag!

[cypress]

Jeg ser heller ikke "poenget" med å døpe, men mannen min vil gjerne det. Jeg prøvde å få han til å fortelle hvorfor han vil det, men det virket som hovedargumentet var at da kunne hun konfirmere seg og få gaver... Det er ikke god nok grunn i mine øyne... Jeg spurte om han hadde tenkt å kjøpe en barnebibel og fortelle henne om Jesus og sånt, men det virket ikks som var planen i det hele tatt. Virket som det bare var pga tradisjon egentlig. Det er sikkert mange som gjør det av den grunn, men jeg klarer som sagt ikke å se greia...

Kan jeg spørre: hvilke grunner har dere som ikke skal døpe til det valget dere har tatt??

[Jesse]

Vi skal heller ikke døpe lillesnuppa. Jeg er ikke døpt selv, så jeg sa til mannen at han fikk velge hva han ville, hvor viktig han føler at den kristne tro er for han (og en dåp er jo faktisk et løfte om å oppdra i kristen tro, og der har ikke jeg mye å stille opp med), så han fant ut at han følte at ikke det var helt riktig, og valgte at vi skulle ha navnefest. Syns nå ofte navnefest er mye finere enn dåp jeg da..

Skal dere ha navnefest, eller skal dere ikke ha noen ting?

Ha en fin dag Iril

[Tusle]

Tåfislukt

[Gjest Iril]

Vi skal heller ikke døpe tøtta, men holde en "Velkommen til verden"-fest.

Det er det vi skal ha også. Vil ikke blande inne Human Etisk Forbund heller, eller noen andre trossamfunn for den del.

Svigerforeldrene mine er "ordentlig" kristne; de går i kirken med jevne mellomrom, synger "Å, du som metter liten fugl" før middag og leser juleevangeliet før julemiddagen. Også er de medlem i en eller annen forening jeg ikke husker navnet på, så de er veldig aktive i sin tro.

Da vi skulle gifte oss, var det ikke spørsmål om hvor, men "hvilken kirke".

Mitt argument mot dåp er egentlig at når vi først er så heldige å leve i et land med religionsfrihet (i motsetning til f.eks. Afganistan), bør den gjelde for alle, også babyer. Hun skal få velge selv, det mener jeg er en rett alle mennesker burde ha. Så får hun heller døpe seg når hun blir gammel nok til å forstå hva det betyr.

Jeg er heller ikke døpt, men mannen er (selvsagt). Han var litt på at han ville ha dåp for å ikke skuffe foreldrene og litt fordi det er en fin tradisjon, men han mente mine argumenter veier tyngst. Jeg sa først ja til dåp, men jeg kjente at det føles veldig feil, så da måtte jeg bare si det. Heldigvis skjønte han meg, og han er enig i argumentene mine. "Velkommen til verden"-fest kan bli en fin tradisjon det også!

Svigerforeldrene mine blir nok skuffet, spesielt siden jeg først sa ja og vi derfor har sagt at vi skal ha dåp. Men jeg må bare tenke at de har fått velge når det gjelder sine egne barn, og nå må vi velge det som føles rett for våre barn. Jeg føler rett og slett at om jeg skulle melde henne inn i et trossamfunn i tilfelle hun vil konfirmere seg, da måtte jeg meldt henne inn i alle som finnes, for hvorfor er det gitt at hun blir statskirke-troende?

Mannen til søsteren min mener vi er grusomme, for hvis hun vil konfirmere seg i kirken kommer det til å bli for flaut å døpe seg først. Da tenker jeg rett og slett at om det er tilfelle, er kanskje ikke grunnen til at hun vil konfirmere seg helt "riktig", så da får det være hennes problem.. (Da jeg sa det sa svogeren min at jeg er slem mamma..)

[O'hara]

Slem mamma du liksom!!

Jeg tenker i samme baner som deg, det er feil for meg å bestemme over tøtta. Hun vil jo bli et selvstendig individ som må få bestemme selv.

Og om hun er klar nok for å konfirmere seg når den dagen kommer, så vil hun heller ikke ha noen problemer med å døpe seg da, vil nå jeg tro.

[Gjest ~Milla~]

Hmm... vet ikke om vi skal ha noe med humanetisk forbund å gjøre, jeg skrev bare navnefest fordi det var det jeg hadde når jeg var liten. Rettere sagt, de kalte det for det, men det var uten noe humanetisk greier

Jajja, vi får se når den tid kommer, en fest blir det uansett for den lille

[Becky1]

Jeg er ikke døpt. Begge søsknene mine ble døpt før konfirmasjonen (fordi "alle andre" konformerte seg kristlig"). Tror de egentlig synes det var litt kult å bli døpt som ungdommer. Det var flere som gjorde det samttidig. De meldte seg ut raskt etterpå. Søsteren min angret veldig etterpå, nettopp fordi det føltes helt feil.

Vi skal ikke døpe vår lille, nettopp av de samme grunnene du argumenterer for. Svogeren din og hans foreldre tror muligens at datteren din kommer til varmere strøk om hun ikke døpes. Kanskje er det med bakgrunn i det de mener dette så sterkt. De ønsker det beste for datteren din. men så er det dette med respekt da... :dåne: . Tror jeg ville tatt det opp med svogeren din at du faktisk ikke aksepterer at han snakker sånn til deg. Sånne ting kan gnage og irritere lenge. Tror du ikke det kommer noen vei,klarer du kanskje å le av det etterhvert? Det er jo han som er dum, og det vet du godt!

[DDuck]

Vi skal døpe i kirken... Ikke for at vi er personlig kristne eller noe, men for at vi syns det er en fin tradisjon og handling

Så får hun valget selv senere om hun vil melde seg ut av statskirken eller fortsatt være der

Denne problemstillingen kan vi jo lett snu over på "hvorfor gifter dere dere i kirken?" for de som har gjort det...

[Gjest Iril]

Svogeren din og hans foreldre tror muligens at datteren din kommer til varmere strøk om hun ikke døpes.

Svogeren (og søsteren) min har døpt ungene sine bare pga. tradisjon. Om svigerforeldrene mine skulle i fult alvor mene at ungen min kommer til helvete fordi hun ikke er døpt, kjenner jeg at jeg mister all respekt for dem. Det er en helt grotesk tankegang at en god Gud skal sende et uskyldig menneske til helvete på grunn av valg andre har tatt.

Denne problemstillingen kan vi jo lett snu over på "hvorfor gifter dere dere i kirken?" for de som har gjort det...

Nesh, kan ikke sammenliknes litt engang. Å gifte meg i kirken er et valg jeg tar på vegne av meg selv, ikke på vegne av noen andre. Vi giftet oss i kirken fordi mannen min tror, og når han ville det, synes jeg det var ok å gifte meg der foreldrene mine er gravlagt. Hadde jeg ikke brydd meg om mannens tro, hadde vi giftet oss på tinghuset.

Jeg har full respekt for de som velger å døpe ungene sine, men jeg innrømmer at jeg har problemer med å forstå tradisjon-grunnen og når de sier det er en "fin handling" lurer jeg på om de egentlig har satt seg inn i hva som skjer, sånn rituelt sett. Men dette er en farlig debatt å ta, vet jeg, og jeg er redd for å tråkke folk på tærne.

[DDuck]

Ja det er en farlig debatt Så jeg skal ikke gå lengre med den...

Men jeg mener at hvis man argumenterer for at man ikke er kristen og ikke vil oppdra barna i kristen tro,hvorfor går man til kirken selv da for å inngå ekteskap? Sånn når man faktisk ikke er personlig kristen?

Det var bare det jeg mente

[Gjest Iril]

Ja, jeg skjønner godt spørsmålet ditt og lurer på det samme selv. Hadde ingen av oss vært kristne, hadde det vært like sannsynlig at vi giftet oss i en moské som i kirken.

[DDuck]

Personlig er jeg ikke sånn kristen at jeg tror på Gud, men jeg tror at mye av historiene i bibelen er ting som har skjedd (ikke alt dette overnaturlige da...) Men så jeg er sånn halv-kristen tror jeg? :klø:

Tror ikke på mirakler eller at man kan trylle, men tror på den vanlige mannen som er hardt arbeidende, rettferdighet og sånt Samt at jeg må innrømme at den mørkere og mystiske siden av bibelen fasinerer meg veldig...

[Småkjekset]

Den øvrige familien har jo ikek noe med hvordan dere veldger å gjennomføre en dåp/navnefest/velkommen til verden fest, for det er jo dere som foreldre som skal oppdra barnet deres, ikke alle andre. Så ved å gjøre det slik som dere tenker å gjøre vil jeg si er et veldig godt forslag med tanke på at en vet jo ikke hvordan barnet deres kommer til å tro på etter hvert som hun vokser opp, og da har dere "gitt" henne fritt spillerom og valgmulighet til å selv velge hva hun vil tro på

Og at svogeren din kom med den kommentaren som han gjorde til deg gjør meg skikkelig sint Hvordan i alle dager kan man få seg til å si det til noen som helst??!

[Gjest Iril]

Svogeren min er litt rar, ja. Jeg gidder ikke bry meg, men han sier mye snåle greier av og til.

Jeg tror nok svigerforeldrene mine tar dette pent, det kan nok bare være at jeg krisemaksimerer. Som vanlig får jeg dårlig samvittighet når jeg skuffer folk, men jeg må nok bare lære meg å overse den også!

[Gjest Iril]

Jippii, helg og 27 uker! Fredagene ble enda bedre etter at vi begynte å "bytte uke" da!

Håper dere får en superfin helg alle sammen!